QUEST

14 timer siden, Rocket skrev:

Kan ikke uttale meg om resten, men akkurat fôrsalg og råd hadde jeg ikke tatt for 100% god fisk fra veterinær. Som nevnt over så er det en uhyre liten del av utdanningen deres. 
Har selv diskutert dette med min veterinær på gamle hunden, de ville ha ham over på fôr for ledd.(Hills? Specific? RC? Husker ikke.) Jeg spurte hvorfor når han fikk alle mulige tilskudd for nettopp ledd? Nei da var det bare at det var best sånn, og det hadde gode verdier av glucosamin etc. Når jeg da poengtere at tørrfôret jeg ga hadde mer av dette enn leddfôret, selv når han kun fikk 50% tørt og resten rått, og at jeg i tillegg ga tilskudd av MSM/Kondriotin/grønnleppemusling/olje etc så ble det endelig stille. For mer enn det kunne faktisk ikke veterinær i mitt tilfelle, jeg var mer enn åpen til å lære hvorfor hun mente jeg skulle bytte, men hun hadde rett og slett ikke bedre argument enn "fôrprodusent vet best". Jeg ble ikke en gang spurt hva jeg ga i utgangspunktet før de ville ha meg over på dette leddfôret. ?‍♀️

Det er ikke helt uvanlig at ansatte på veterinærklinikker blir tilbudt kurs om foring fra ‘deres’ forprodusenter. Helt nøytrale kurs selvsagt..?

Absolutt et ( eller i realiteten flere) interessant tema å diskutere men hvis du ønsker deg en het debatt er du nok litt sent ute..? Nesten alle som det var litt futt i på diskusjonsfronten, er nå borte fra sonen. 
 

Jeg skal absolutt være enig at det er stort behov for en forandring , både på det ene og det andre feltet, når det kommer til hund . Hvis man skal ta de rasene som uten tvil er vandrende dyreplageri, så må det vel et sterkt lovverk til og ikke minst vilje til å utøve en slik lov. På det punktet er jeg dessverre ikke særlig optimistisk, det er bare å se hva man kommer unna med av grovt dyreplageri eller rettere sagt tortur. Saken som ble rullet opp for en tid tilbake siden , der man bedrev  organisert tortur av seksuell karakter, endte jo med bøter. Når man kan torture dyr over år og så få en liten dask på lanken, så ser man jo hvor totalt rettsløse dyr er og hvilket syn rettsapparatet har på den slags forbrytelser. 
 

Jeg ser ikke for meg at oppdrettere som produserer vandrende misfoster, ville ha så meget å bekymre seg for, OM det skulle komme et forbud mot avl på slike dyr. 
 

Nå skal det sies at jeg nok ikke er NKK’s største fan og jeg mener fortsatt at det kunne hatt en viss signaleffekt om man satte strengere krav til hva slags hunder man registrerte og lot delta på sine arrangementer. Så lenge man godtar at sterkt deformerte hunder registreres og stilles ut, så godkjenner man også , om en motvillig muligens, det som bedrives av avl. 
Men..som kjent  , markedet har stor makt og så lenge det finnes kjøpere i søkk og kav til alle disse deformerte hundene og som attpåtil er villige til å betale grisedyrt for dem, så er det er jeg redd vi kommer til å se slike dyr en god stund til..I alle fall så lenge det er in og trendy med deformerte hunder. 
 

Jeg er ingen stor fan av såkalte ‘influencere’ heller, tvert om men faktum er at de har STOR påvirkningskraft. Hvis man hadde fått en eller flere av disse mer kjente på trua til å ta opp temaet og fordømme oppdrett og kjøp av deformerte hunder, ser jeg ikke bort fra at det ville hatt en signifikant effekt.

Det er faktisk så enkelt at finnes det ikke kjøpere til et produkt , så er det ingen vits i å produsere det heller.

Jeg er ikke den riktige å spørre, da jeg ikke driver med tjenestehunder. Det er nok andre her som kan gi mer interessant tilbakemelding på disse skjemaene enn jeg ?

Men av nysgjerrighet; Jeg kan forstå fascinasjonen for en del av de oppgitte egenskapene i rasen men det er jo en viss risiko for at man får litt ‘mer på kjøpet’ enn man kanskje ønsker og håper på? Det er jo en rase med et visst alvor bak, ikke minst med tanke på vekten. 
Selv med det beste utgangspunkt kan man jo ende opp med en stor, sterk og ‘uhåndterlig’ hund når det kommer til andre hunder og det er i alle fall etter mitt syn noe som legger store begrensninger på hundeholdet, både for hund og eier. Ikke minst tilfører det en stressfaktor som ødelegger mye av gleden med hund. 
 

Bare det å holde igjen ( i bånd) en såpass tung hund som utagerer krever jo en viss styrke og tyngde.

Da jeg var barn i småskolealder hadde vi en slik hund, dog mye mindre, som med glede gikk på fremmede hunder. Turgåing var et stressmoment, i alle fall i bebygd område, da man alltid måtte være føre var og speide rundt  etter mulige ‘mål’.  Fantastisk hund på andre områder men erfaringen satt grundig i. Jeg har stort sett holdt meg unna ‘tvilsomme’ raser og mix’er, da turgåing skal være avslappende , ikke en konkurranse om hvem som ser andre hunder først..?

21 timer siden, gaphiko skrev:

Her er linken til annonsen:

https://www.finn.no/191767780

 

Det er ganske mange som har lagt den til som favoritt, som er litt skremmende nå når du sier det. Men de bor nærme Oslo-området, så vi kommer ikke til å leie den ut uansett 

Takk ? 

Ja..det var jo en ny måte å tjene penger på hund må jeg si..?

Hva er det slags folk som leier ut hunden sin til random folk i noen dager av gangen? Ingen hund har godt av noe slikt , uansett hvor ‘glad i folk’ den måtte være. Får endelig håpe denne inntjeningsmåten ikke brer om seg.

32 minutter siden, gaphiko skrev:

Takk for tips! Vi fant også en annonse på finn der man kan leie/passe på en hund i 1 uke, for å se om å eie hund generelt er noe som kan passe for oss. 

Har du link til denne annonsen? At noen leier ut en eller flere hunder der for en uke , reiser spørsmål..og røde flagg.  Selv om dette skulle være ‘uskyldig’, hunder er ikke vandrepokaler som man prøver en uke og leverer tilbake, for så nestemann på lista skal prøve. Ingen seriøse folk driver på på den måten. 

Hei og velkommen hit ? Når det gjelder selve hentingen; jeg ville IKKE gitt hvalpen reisesyketablett. Var med og hentet en valp en gang der oppdretter hadde gitt hvalpen tablett, sånn i fall den ble dårlig. Dårlig var den for så vidt, den var sløv og sjanglet rundt , stygt å se på og neppe godt for hvalpen. 
Tenker også at en slik opplevelse kan virke mot sin hensikt, hvis hvalpen forbinder biltur med å være dårlig, så er det neppe noen god erfaring og man risikerer at den forbinder biltur=dårlig. 
 

Så lenge hvalpen sover er det ingen grunn til å stoppe, da er det bare å kjøre. Ta med vann som dere kan gi den underveis. Vet ikke hvor mange timer turen tar? 
 

Ved stopping ,pass på at dere ikke stopper for nært trafikk og ha BÅND på hvalpen. Blir hvalpen skremt av ett eller annet , kan man risikere at den løper avgårde og det ville jo være trist. 
 

Ellers er detbare å spørre i vei, det er ikke så enkelt å ramse opp masse råd, hvis man ikke har noe konkret å forholde seg til. 
Masse lykke til med hvalpen ?

19 timer siden, Maskot skrev:

Jeg vil jo tro at forfedre med KORAD gir et godt utgangspunkt for å jobbe seg gjennom evt. angrep i valpeperioden. Det skal tilsvare en funksjonsanalyse+ om jeg ikke tar feil. Jeg har ihvertfall lært at jeg må ta det heeelt kult om det skjer. No biggie, bare en svært sjelden dust vi ikke gidder bryr oss om. Alle de andre hundene vi omgås er jo kule. Når russeren kommer til pubertet er den blitt såpass stor at de fleste løshunder nok vil droppe overfallsangrep. 

Hva hormontroll angår, så antar jeg at det bare er traumene mine som gjør meg bekymret. Kan egentlig vanskelig se for meg at noen oppdrettere med et snev av kunnskap og fornuft har avlet på hormontroll innen en rase med mye vokt og alvor, hvor hannene blir mellom 50 og 65 kg. Det virker usannsynlig. 

Mulig det men jeg ville ikke tatt det som noen garanti.

Hvis du nå skulle greie å ta ‘det helt kuli’ hvis hvalpen blir angrepet av en annen hund, så kan det jo også tenkes at hvalpen lærer at det er ikke mye hjelp i deg og at han må stole på seg selv. Resultat; 50+ kilo stor hund som har skjønt at nå er jeg stor, angrep er beste forsvar!  Kjedelig situasjon for både deg og møtende hunder.

Jeg kan ikke uttale meg om oppdrettere jeg ikke kjenner til i det hele tatt men sånn på generell basis; det er veldig mye rart oppdrettere kan finne ‘gode’ forklaringer på , når det gjelder å bruke hunder i avl..

TS; Jeg vet ikke mer om denne saken enn det jeg har lest i tråden. Det kan være at alt du sier stemmer men som en annen nevnte , vi har hørt bare en side av saken.  Når det kommer til veterinærer , det er dessverre ikke slik at alle utelukkende har dyrets beste i tankene, muligheten for inntjening motiverer nok en del av diverse anbefalinger, enten det gjelder for eller behandlinger.. Det er heller ikke slik at alle veterinærer har spesielt mye kunnskap om hund utover ren behandling. Mao kan de være rimelig blanke når det kommer til foring og adferd f.eks. 
 

Du går ganske hardt ut mot eier av hunden. Har du tenkt på at hun kan lese alt du skriver her? I så fall vil jeg tro at hun ikke blir noe mer velvillig innstilt til eventuell overtagelse av hunden. 

36 minutter siden, Rufs skrev:

Jeg syns min hund går pent (nok) i bånd på tur. Mange er nok ikke enig i det. Han går stort sett foran til venstre for meg. Ikke ved siden av meg. Der liker han å gå og det syns jeg er helt grei. Han drar ikke mye i båndet. Når vi passerer andre hunder går han mer «fot». Da må han være mer under kontroll. Men min hund er heldigvis ikke så stor og sterk at jeg kan miste kontrollen på han ?

Men jeg syns det blir mer og mer kontroll av hundene våre. Ikke bare på trening, men også på turer:

- Hundene skal ikke snuse/lukte 

- de skal gå pent i bånd

- de skal aldri hilse på andre hunder. Selv om dette kan være den største gleden på turen for enkelte hunder.

- De får ikke tisse når og hvor de ønsker det

Turer blir akkurat som menneskene vil ha det, men til hvilke pris for en hund? Resten av døgnet ligger den stort sett i ro (for den skal være usynlig inne i huset), mens den venter på neste tur, hvor den igjen ikke får være hund. ?

Jeg føler at når man leser alle disse strenge tipsene på nettet, så er det så mye «dette må aldri la hunden få lov til, for da blir det et kjempeproblem!» Uansett hund, det er liksom likt for alle hunder. 

Kanskje hunder til eiere som ikke tar seg tid til å lese alle disse «dette må du ikke la hunden få gjøre»-tipsene, får lykkeligere hunder? Det tror jeg!

 

Som jeg skulle skrevet det selv! ? Det fokuseres omtrent bare på alt hunder ikke skal gjøre/få lov til og altfor lite på hva hunder faktisk bør få gjøre/oppleve! 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

I det siste har jeg begynt å lure litt på hvorfor man er så opptatt av at hunden skal lære å gå pent i bånd. Hvor og hvorfor ønsker man dette? For meg er "gå pent i bånd" synonymt med lineføring, og det er jeg utelukkende interessert i på trening/konkurranse. På tur vil jeg at hunden skal trekke, med unntak av passeringer, men "passere med kontakt" ser jeg på som en annen øvelse enn "gå pent i bånd".

Ja hva betyr nå egentlig ‘pent i bånd’ da? For noen ‘ved fot’ vil jeg tro og for andre med mer eller mindre slakt bånd. For egen  del ikke noe jeg bryr meg om eller har trent på overhodet men de fleste går/ har gått i stort sett slakt bånd av seg selv mens noen få drar på uansett om dette medfører ubehag ( minsket lufttilførsel/ hosting og harking) .

1 time siden, Maskot skrev:

Det er nettopp det at de virker veldig sterke mentalt som tiltrekker meg. Inntrykket jeg har fått er veldig høyt mot og en sjeldent laid back attitude — trygge på sin egen maskulinitet. Videoer fra en russisk IGP3-konkurranse med bare BRT’er viser flotte hunder som kun er fokusert på fører, eller slapper av og ikke bryr seg om noenting mens de venter på tur, og som avreagerer aldeles nydelig på banen. Samtidig

Som sagt min ‘erfaring med rasen er svært overfladisk, så jeg skal ikke hevde noe men selv om normen skulle være mentalt sterke individer ( jeg mistenker at de mindre heldige i så måte ikke vises frem) så løper man jo likevel risiko for å ende opp med et mindre heldig individ i så måte.

1 time siden, Maskot skrev:

 

Fokuset på nesekontroll kommer av dårlig erfaring med en tidligere hannhund. Russerne skal være mye bedre på det området, men hjernen min er fortsatt preget av alle de situasjonene hvor jeg mistet all kontakt med et hormonmonster som ble døv og blind og glemte ALT den hadde lært i en halvtime etter å ha fått i seg dopet, så jeg vil forebygge så godt jeg kan ved å la snusing på tisseflekker være mammas avknapp fra starten av.

Hanhunder kan være svært forskjellige i så måte og som Tyttebæra tenker jeg at man ikke burde avle på hormonbombene, av flere årsaker.  Jeg hadde tidligere både komplette hanhunder og tisper( anbefales ikke) . De mest fornuftige hanhundene brydde seg lite om tispene annet enn i stådagene men jeg har også hatt hannhund som var totalt bortreist. Dette var en hund som ellers var var for kommandoer, det var nok med en endring i stemmen. Jeg satt i sofa med hunden ved siden av men jeg kunne like godt vært luft, ingenting gikk inn. Det var total blokkering.  
Tenker også at det kanskje hadde vært en ide med tispe hvis du bekymrer deg for å ende opp med en ‘hodeløs’ hanhund?
 

Når det gjelder uforutsette møter med angripende hunder; jeg tror det er vanskelig å forberede seg på noe sånt, annet enn å unngå steder der man antar/ vet om tvilsomme hunder. 
Det er jo sjelden at man ser en løs , angipende hund på god avstand?  Størrelsen på egen hund versus ‘motstander’ er av betydning tenker jeg. Frykter man for egen hunds liv og helse gjør man det man må, pedagogisk eller ei..

Tanken om å dempe en angripende hund er jo for så vidt ikke dum men hva om angriperen gir beng i dempende signaler? Slikt vet man jo sjeldent på forhånd og som oftest har man svært kort tid på å vurdere situasjonen også. 

12 minutter siden, Ekko skrev:

Der er en del interne konflikter, personlige, inad i NKK. I de store og sterke organisasjonene underlagt NKK. Og dette er del av årsaken. Men ingen vil ha det opp på bordet eller vedkjenne seg hvor problemene egentlig ligger. 
 

Helt nye kluter bør inn. Noen som ikke har del av "gammel historie", eller har personlige agendaer. Som så altfor mange har i dette systemet. 

Takk  

Intet nytt under solen med andre ord.

Har hunden blitt sjekket for Demodex?

58 minutter siden, Maskot skrev:

Jeg trener med positiv forsterkning og negativ straff. I totale krisesituasjoner kan jeg finne på å brøle nei eller fysisk trekke hunden unna om jeg kan, men det er brannslukking forbeholdt farlige situasjoner. Å være verdens aller kuleste og kilden til bare godt er veldig viktig for meg. Å være sint eller kjip påvirker forholdet negativt. Laber belønning (én tørrforbit) ved dårlig utført, uteblivelse av belønning og synlig skuffelse ved ikke utført, og sosial avvisning ved uakseptabel adferd er de straffene jeg har i verktøykassen som fungerte utmerket på forrige hund. 
 

Planen er å komplett ignorere valpens sniffing i tiss, og ikke belønne den når den går videre fra flekken heller, for den skal ikke forbinde tissesniffing med belønning i det hele tatt. Det blir derimot full fest når den bare ignorerer tisseflekker. På asfaltturer har jeg tenkt å trene hver eneste meter uansett, så jeg håper jeg bare klarer være kul nok til at fokuset ligger på meg og ikke på å lese avisen. Terrengturer vil gå utenfor stiene, da terrengturer er til for å bygge muskulatur, balanse og smidighet, ikke tusle på en flat sti, og det er forhåpentligvis mindre å lukte på. 
 

Jeg vet det for den gjennomsnittelige hundeeier fortoner seg som grov dyremishandling å ikke la hunden sniffe som den vil, men jeg har ambisjoner utover familiehund og turkamerat, samt at en hund på 50-60 kilo med sterkt «vokt» er en hund jeg helst vil ha edru på tur. Ta polititjenestehunder f.eks. Er det dyremishandling å oppdra (v/positiv forsterkning/negativ straff) en politihund til at sniffing er business, not pleasure? En hund i tjeneste kan jo ikke ruse seg på løpetiss, så en må jo faktisk trene den til å ha selvkontroll på nesegrevet.  

Problemet med å svare på innlegg på diverse fora er selvsagt at man må forholde seg til det som er skrevet ( og som kan misoppfattes). Selvsagt kunne man stilt oppfølgingspørsmål før man ga seg til å svare men undertegnede er stort sett for lat til det.

Jeg antar jeg fremstår som tidenes ‘pølsetante’ i mitt innlegg, som mener at både  barn og dyr får irreversible skader på kropp og sinn av ‘nei’ og korreksjoner av noe som helst slag. Hvilket er langt  fra realiteten. 
 

Derimot tror jeg på å ha færrest mulig ‘regler og påbud’ av både hensyn til meg( som har inderlig aversjon mot regelryttere) men først og fremst hundene. Hundene har jeg jo skaffet for egen del men de er levende vesener med både grunnleggende og personlige behov og ønsker.  Det vil altså ikke si at mine hunder lever uten noen som helst regler og gjør akkurat som de vil, hele tiden.
Jeg har dog ikke noe ønske eller behov for gjennom’regulerte roboter som ikke kan gjøre noe som helst uten min tillatelse først.  Eiere som stolt går ‘tur’ med hunden klistret til kneet uansett hvor langt de går , gjerne mens dyret stadig kikker opp på eieren og nervøst slikker seg om munnen eller de som har så ‘god’ kontroll på sin korthårede hund at de dekker den i 20 minus.. riktignok rister bikkja som et aspeløv men dekker gjør den!  Slike ‘førere’ skal jeg unnlate å si min oppriktige mening om her..

Den planlagte treningen du skisserer ovenfor ( og nedenfor) fungerer sikkert på førerorienterte raser men prøv det samme på selvstendige raser som ikke tenker at eieren er verdens midtpunkt ?

Jeg mener ikke at det er ‘grovt dyreplageri’ for å sitere deg å ikke la hunden sniffe som den vil på trening f.eks men som jeg oppfattet det så forventet/ønsket du en hund som aldri skulle utføre naturlig adferd uten din tillatelse først. Det er en vesenforskjell.

Jeg håper da inderlig at det er forskjell på ‘jobb og fritid’ for politihunder også.. Mao at de kan være ‘bare’ hund med drifter og behov utenom aktiv tjeneste. Hunder bør og skal ha egenverdi som individer, de er ikke bare redskaper. 

35 minutter siden, Maskot skrev:

Som i: jeg kommer til å bli dørgende kjedelig om valpen sniffer på tisseflekker. Stoppe, fullstendig ignorere, og la den innse at tissesniffing er mammas avknapp. All moro opphører og vi går ikke videre før tisseflekken er teit. Det er SÅ viktig for meg å få det under kontroll fordi forrige blokkerte fullstendig og gikk i full mongomodus av det. Enset ikke at jeg eksisterte og ble uimottakelig for noe som helst. Eneste som stod i hodet på ham var å finne tispa og banke de andre hannhundene. Sånn vil jeg ikke ha det med en på 50-60 kg. 

Hvis du får en RST med de egenskapene rasen  oppgis å ha, får du ( og kanskje ikke minst omgivelsene) håpe på at dette er et mentalt sterkt individ.. En stor, veik hund med slike egenskaper er vel oppskriften på nabolagets mareritt.

43 minutter siden, Maskot skrev:

Fordi rusa hannhund som blokkerer er det nest verste jeg vet (etter rusa hannhund som aggressivt utagerer), så ser for meg å gjøre forebyggende arbeid så godt jeg kan, med trening rundt løpetissflekker helt fra starten og innlæring av å egentlig ikke lukte borti noe som helst uten å få beskjed først, d.v.s. aldri nesa i bakken utenom nesearbeid, som jeg vil gi daglig. Hypotesen min er at dette vil hjelpe mot tisseflekkrus når puberteten kommer. Er det et for hårete og urealistisk mål å få til en voksen hannhund som ikke sniffer tisseflekker?

Min erfaring med RST er basert på å ha sett noen få individer og det jeg har lest om rasen, så jeg hopper glatt over rasespørsmålene.

Derimot vil jeg kommentere den siterte biten. Det er mulig jeg misoppfatter det du skriver men for meg later det til at du vil ha en levende ‘maskin’. D.v.s . En hund som ikke skal få lov til å være hund og utfolde naturlig adferd, som f.eks å bruka nesa  uten din tillatelse først. En slik tilværelse synes svært fattig og kontrollert, der man anser hunden som et redskap som kun skal gjøre som den får beskjed om og intet annet. Jeg hadde håpet at denslags ‘Prøysserdisiplin’ var på vei ut. 
 

Hvorvidt det er urealistisk eller ikke, ( hanhund som ignorer tiss)  man kan banke lydighet inn i både barn og hund , hvis man så ønsker og ignorerer etiske betenkeligheter.  ‘Banke’ er her ikke ment bare bokstavelig det er mange måter å regulere uønsket adferd på, som helt klart ikke er innenfor god dyrevelferd. 

11 timer siden, Ekko skrev:

Til 700 kr. 
https://www.nkk.no/rs-2020/informasjon-fra-hovedstyret-om-forslag-til-grunnkontingent-for-2021-article179316-1382.html

10 timer siden, maysofie skrev:

Ekko og maysofie; takk  

Det kunne vært interessant å vite hvor mange medlemmer det er i NKK direkte eller indirekte( medlem gjennom lokal/raseklubb) som er aktive ( utstilling, oppdrett, lydighet, diverse prøver o.s.v) og hvor mange inaktive medlemmer ( som ‘bare’ har hund uten å delta på arrangementer som krever medlemskap) det er? 
 

Med tanke på hva det koster pr.deltagelse , enten det dreier seg om utstilling eller andre aktiviteter, tenker jeg at 700;- pr.år utgjør ganske lite i den store potten. 
 

Noen som vet hvorfor forslaget om forhøyet kontigent ble nedstemt? Fryktet man at økningen ville gi færre medlemmer hos lokale/raseklubber eller var det andre årsaker? 

Jeg kan forstå ønsket om hund med med 4 hundeallergikere i familien tror jeg dessverre at dette er en dårlig ide. Jeg ville ikke anbefalt hund til noen med hundeallergi om det så bare var en person . 
 

Allergener finnes ikke bare i pelsen men i flass, spytt og urin og vil således være svært  vanskelige å unngå. I alle fall hvis man skal ha et tilnærmet normalt hundehold. Allergifrie raser finnes ikke derimot ser det ut til at enkelte raser/individer kan gi mindre utslag. Men dette kan variere fra person til person, så selv om ‘Anne’ tåler rase eller individ  NN, så betyr det ikke nødvendigvis at ‘Ola’ gjør det. 
 

Røytefri rase er altså ingen garanti for allergivennlighet . Forøvrig kan man regne alle røytefrie raser som arbeidskrevende når det kommer til pelsstell med mindre man bare elsker å holde på med hår..

Flere som har allergi reagerer mer på hvalper enn voksne hunder, noe som også kan være  greit å ha i minnet.

En hund skal være  en del av familien og få kos og nærhet. Hvordan blir det hvis det viser seg at en eller flere av familiemedlemmene reagerer og man har hatt hunden en stund? Det er kanskje fristende å ville beholde hunden men prøve å begrense kontakt/tilstedeværelse mest mulig, for å muliggjøre dette. Det vil være dårlig dyrevelferd  og bare medføre stress for familien. 
 

Når det gjelder aktivitet/turer syns jeg skissert tidsbruk virker knapp. Hund uansett størrelse burde få minst en times tur, pluss lufteturer. Ikke bare når man en gang i mellom drar på tur men på daglig basis. 
 

Å ha hunden løs i en hage med åpning nært inntil en vei, høres ut som oppskriften på kort levetid. Med mindre man bor avsides til, bør hagen absolutt være inngjerdet. 

https://www.naaf.no/aktuelt2/finnes-allergivennlige-hunder/

https://www.vi.no/familie/dette-ma-du-passe-pa-hvis-katten-eller-hunden-skal-spise-vegetarmat/71004257

4 timer siden, simira skrev:

Jeg ser ikke problemet. Jeg driver med slektsforskning, og det er mye morsomme navn å finne bakover i tid også. I tillegg til overlappingen av kulturer som vi har i vår tid og ikke minst fokus på identitet og kjønnskategorier så kan det jo bli mye "rart". Så lenge navnet ikke er til skade for ungen tenker jeg det må være helt greit. Unngå Quisling, liksom.

Muligens fordi jeg også driver med rollespill, men jeg synes ikke de fleste av navnene oppgitt i artikkelen var spesielt rare.

Jeg må nok innrømme at slike navn gir meg assosiasjoner til rosabloggere og white trash..? Navnet skjemmer ingen heter det visstnok men det er ikke til å komme bort fra at visse navn eller skal man si typer navn ikke er til fordel for bæreren. Interessant nok knyttes f.eks visse navn til folk med ‘godt’ kjennskap til politiet. 
 

Helt OT ; slektsforskning høres jo for så vidt interessant ut men egen interesse har strandet på det faktum at det antas at ca 10 %  av alle barn har feil oppgitt far på fødselsattesten. Akkurat det må jo være litt demoraliserende så og si, skal man drive med slektsforskning? 

https://www.nrk.no/trondelag/foreldre-gir-barna-sine-oppdiktede-navn---navneforsker-mener-de-har-sett-for-mye-game-of-thrones-1.15427987
 

?

Jeg mistenker at det er mange historier der ute, som aldri kommer frem og som burde vært reagert på ( det kan man jo se på bare de så langt få innleggene i denne tråden). Jeg tror veterinærer i mange tilfeller slipper for billig unna, av flere grunner. Dels fordi eier ikke vet bedre eller takker ja til behandlinger som helt klart er tvilsomme rent etisk  men eier ønsker å gjøre hva som helst for å holde dyret i live, om så for bare kort tid.
 

 Men  kanskje ikke minst fordi ikke alle dyreeiere har 10 dyrleger å velge mellom, innen rimelig avstand. Dyreeiere står derved  i et skjevt avhengighetsforhold til ‘sin(e)’ veterinær(er) og derfor  ‘tør’ nok mange ikke å si ifra om man opplever ting som helt klart ikke er riktig og/eller forsvarlig. 

Så både unødvendig/overbehandling og direkte feilbehandling går nok i mange tilfeller upåaktet hen.

Når dyrleger i tillegg kan ta hva de vil i honorar, mener jeg at det er på tide at de blir stilt noe mer til ansvar også. 
 

Selvsagt er dyrleger mennesker de også og de kan gjøre feil men jeg tenker at er du dyrlege har du et større ansvar for å være aktpågivende enn i mange andre yrker.  Hvis han i kassa på Rema slår inn to poser gulrøtter istedenfor en, er det ingen krise, glemmer veterinæren ‘halve operasjonsstuen’ inni hunden etter en operasjon får det helt andre følger..

Jeg kan jo legge til at jeg er en av de som ikke ‘tør’ å legge ut de mest graverende tilfellene, jeg personlig har opplevd. Det er rimelig stor sjanse for at jeg blir gjenkjent av ‘mine’ veterinærer , da sakene nok ikke er dagligdagse( får man virkelig håpe..) og jeg er slett ikke sikker på at det vil gavne meg eller dyrene at veterinærene kjenner seg igjen..

Av ‘smårusk’ kan jeg jo fortelle at jeg akkurat som Wilhelmina har opplevd å få satt en  hund på hjertemedisin, som det viste seg slett ikke behøvde det.

 Tanntrekkinger jeg har satt spørsmålstegn ved.

 Hund som ved feiltagelse spiste medisin ( en tablett) en annen hund skulle hatt ( hund i omgangskretsen) . Eier måtte absolutt komme til dyrlege , fikk flytende kull( som eier hadde hjemme også) og fikk brekkmiddel som ikke ga noen virkning. Eier fikk betale en pen sum for det som viste seg å være helt unødvendig, da en tablett av denne medisinen ikke ville ha noen skadelig effekt på en annen hund. ( Dette ble undersøkt i ettertid) 

valp som hadde en skjev melketann. Denne måtte i følge veterinær absolutt trekkes, da den ikke kom til å falle ut av seg selv og den permanente tannen  måtte opereres ut, da den kom til å vokse opp i ganen på hunden og forårsake store smerter og spiseproblemer. Vel..melketannen falt ut, helt av seg selv og ny tann ble riktignok litt skjev men forårsaket hverken sår i ganen eller spiseproblemer.

Slike opplevelser ( og ikke minst de av mer alvorlig karakter) er svært uheldige da de medfører tvil om veterinærenes kompetanse og motiver for behandling. Noe som til syvende og sist kan gå ut over virkelig behandlingstrengende dyr.

https://vethelpdirect.com/vetblog/2018/05/18/dogs-really-nervous-neutering-need-sort-hrt/

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201702/are-there-behavior-changes-when-dogs-are-spayed-or-neutered

https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201805/neutering-causes-behavior-problems-in-male-dogs

Kastrering er ingen quick fix for diverse adferd’problemer’, tvert om kan det forverre adferden.  Så ja, det er ikke uvanlig med endring i adferd etter kastrering.  Hunden bør være rimelig mentalt stabil, før man kastrerer, ellers risikerer man å ende opp med større problemer etter kastrering. En usikker hund ( og mye som forklares med ‘dominans’ er i realiteten usikkerhet) blir ikke bedre etter at man har kastrert, oftest tvert om. 

Hvis hunden allerede har vært gjennom to kjemiske kastreringer før den kirurgiske må den vel ha vært temmelig ung ved første kjemiske kastrering? Jeg undres over hvem som anbefalte en slik ‘behandling’? 

Jeg er slett ikke uenig selv og jeg tenker det er en interessant diskusjon. Samtidig er det ikke helt enkelt ( etter mitt syn) å sette en klar grense mellom hva som er innenfor og ikke. 
 

Jeg vil tro at folk som har hatt hund eller andre dyr for den del i noen år, antagelig har vært endel i kontakt med ulike veterinærer. Erfaringen er at enkelte veterinærer er relativt ivrige på å foreslå/ anbefale både diverse tester og behandlinger som  i en del tilfeller nok gavner veterinærens inntjening mer enn dyrets velbefinnende..

https://www.nrk.no/innlandet/lege_-hans-johan-breidablik_-mener-medisinsk-overbehandling-har-flytta-seg-fra-mennesker-til-d-1.15397506