SFX

Nå flisespikker jeg, men en god hund skal ikke bli champion - den skal ha en good eller very good. En champion skal være en utmerket representant for rasen. Og jeg mener fremdeles at det ikke bare handler om å reise nok eller å ha muligheten - for tallrike raser handler det om marginer en selv ikke kan kontrollere eller påvirke, altså er det ikke noe en har mulighet til selv. En kan gjøre sitt beste ved å stille hunden i toppkondisjon, reise på 11 NKK-utstillinger i året, gå på handlerkurs og pelsstellkurs, og bruke alle pengene sine på dette. Championatet kan fremdeles være umulig å oppdrive, selv om hunden er av CK-kvalitet for samtlige dommere.

Nå blir dette noe OT for diskusjonen, men jeg er grunnleggende uenig i at titlene kommer på ei fjøl bare en stiller lenge nok med en slik hund. Når det er 20-30 åpen klasse-hunder som konkurrerer om storcertet, og det hvert år kommer til nye lovende juniorer, samt utenlandske championer som også vil ha certet - da handler det om mer enn å stille mange nok ganger. Det er veldig mange bernere - for å bruke egen rase, siden den er tallrik på utstillinger - som har både 10 og 15 småcert, som er "overalt" på NKKs utstillinger, men likevel ikke har marginene på sin side. Hunden skal ha nok pels, rett dommer, rett konkurranse, god dagsform, også videre. Jeg vet om mange bernere som er utmerkede hunder og hadde fortjent tittelen, men konkurransen er for stor. Da handler det ikke bare om kvaliteter, men om flaks. Mens på mange andre raser får en tittelen om hunden har CK-kvalitet, fordi konkurransen er så liten. Dette gjelder for mange raser, for eksempel flat coated retriever, staffordshire bull terrier, chihuahua, golden retriever og shetland sheepdog.

Jeg er ingen veterinær, men om min hund kastet opp og hadde diaré uten at jeg så andre symptom og visste hun ikke hadde fått i seg noe, hadde jeg fastet henne og sett an. Sånt skjer. Vi kan få diaré av og til vi også, uten at vi må på legevakta. Men du ser hunden og kjenner den

Når hundene her har diaré, faster jeg de i ett døgn hvis de er voksne og ellers friske. Deretter får de fiskeboller og kokt ris i et døgn. Innen de 48 timene har gått, har magen stabilisert seg her, og jeg går tilbake til vanlig fôr. Jeg pleier også å gi zoolac, om de har mye diaré. Er det mye blod? Og er det rødt og friskt på farge? Hvis det er rødt og lite, er det i så fall mest sannsynlig bare en liten rift og irritasjon i endetarmsåpningen.

"Man" bruker jeg aldri, med mindre jeg snakker om hester og deres hårprydnad

Jeg kom på et tillegg, ut fra min erfaring som ringsekretær: Det virker dessverre som om mange dommere aksepterer mer "drittoppførsel" fra miniatyrhunder enn de store rasene. Det er selvfølgelig lettere å håndtere en hannhundaggressiv chihuahua enn tilsvarende rottweiler, på grunn av den fysiske forskjellen. Men etter min mening burde det være like uønsket atferd hos begge to og bli slått like hardt ned på. Jeg har sett dommere humre over hunder som knurrer på bordet, fordi det er "futt i den lille dotten" - hadde min berner stått og knurret på bakken hadde de neppe humret og glist. Så er det også snakk om kulturforskjeller her - vi stiller for dommere fra hele verden, og det er ulike måter i ha hund på. I mange østeuropeiske land er en vant til et krassere gemytt på hundene, og hundene har ikke den samme familiehund i sofa'n-posisjonen som de har i Norge. Dermed er det heller ikke "behov" for like omgjengelige og menneske-elskende hunder som vi trenger her i Norge. Jeg ser for eksempel ofte at østeuropeiske dommere spør alle hundene de har i ringen om de kan ta på hunden, og de ber eier vise tennene selv - fordi det i deres hjemland ikke er en selvfølge at de kan ta på hunden eller beholde alle fingrene etterpå. Dermed vil de jo heller ikke slå ned på ting vi ikke liker, eller få "framprovosert" uønsket oppførsel. Jeg har for eksempel som utstiller opplevd at en østeuropeer ikke tok på en eneste berner, h*n spurte alle hannhundeiere om hunden hadde to testikler, og han sto to meter unna og myste mens vi brettet opp lepper for å vise tenner og bitt. Og jeg holdt på å bli slått av en regelrett feit tispe, fordi dommer var så imponert over hundens bredde og masse i så ung alder. Men så løp vi en runde til og rygglinjen til tjukka holdt ikke, dermed vant vi klassen i stedet. Og jeg er som regel en god taper, men det er frustrerende med en dommer som ikke tør å ta på hundene, og tror fett er masse og substans. Og tispas eier sa uoppfordret til meg at det ville vært helt feil og at det var nesten flaut å stille en så feit fôrhund. Men det er en del av gamet, og ulike dommere har ulike bidrag til en helhetlig bedømmelse av hunden. Denne dommeren var for eksempel veldig, veldig opptatt av bevegelser, og vi løp veldig mye. Så en hund som bare tåler en runde, ville falle gjennom og plasseres lenger ned.

Ja, hunder med dårlig gemytt kan gjøre det bra på utstilling. Noen hunder er dopet, det kan vi dessverre ikke se bort fra at forekommer. Noen hunder er så trent på situasjonen, at de håndterer dommers eksaminasjon. Noen hunder er eid av folk som er flink til å plukke de rette dommerne og utstillingene, slik at det blir en minst mulig belastning - og dermed minst mulig reaksjon - for hunden. For eksempel vet jeg om hunder som ikke stilles for mannlige dommere, og jeg vet om hunder du aldri vil få se i en utstillingshall. Noen dommere legger ikke nok vekt på gemytt. Så har vi også det evigvarende dilemmaet om definisjon av "godt gemytt". Det er hunder jeg ikke liker oppførselen til i ringen, men som andre mener er helt greit og akseptabelt. Hvem skal ha definisjonsmakten? Det er også en kjensgjerning at hunder har dagsformer, slik at én utstilling ikke behøver å være representativ for den hundens oppførsel. Jeg personlig "tilgir" av og til unge hunder som viser noe usikkerhet, om de ikke er utstillingsvant og i rett alder. Men det kommer helt an på hvor sterk reaksjon de har og om det gjentar seg over tid, da snakker vi om et mønster jeg ikke liker. Jeg har også sett voksne hunder trekke seg for en dommer, uten at jeg har sett de gjøre det før. Kanskje hadde dommeren for sterkt etterbarberingsvann? Kanskje likte de ikke dommeren med mørke solbriller, stor sydvest og regnponcho som kom busende på for å sjekke tenner? Noen hunder vises av nervøs handler, og det påvirker hunden. Også videre. Det kan være legitime grunner til at en hund viser uønsket gemytt i ringen. For meg er den store skillelinjen om det skjer en gang eller hver gang. Og til det siste spørsmålet: Nei, en champion trenger overhode ikke å være en god avlshund, verken for det mentale, helsemessig, for eksteriøret eller bruksegenskaper.

Det er jo ingen fasit, og jeg tror det viktigste er at en skriver på en måte en selv føler seg komfortabel med - det er for eksempel mange som burde droppet engelsk versjon av hjemmesiden, fordi de overhode ikke klarer å formulere seg på noe høyere nivå enn fjerdeklasseengelsk, og det virker i hvert fall mer umodent og useriøst enn noe annet... Både Kensington Gate og jeg har åpenbart yrkesmessig bakgrunn som gjør at det for oss faller seg mer naturlig å bruke "vi" enn "jeg". Som journalist skal en ikke synes i sine tekster, det har jeg fått prentet inn siden ungdomsskolen da jeg begynte å jobbe. Og da jeg senere ble akademisk belastet, er "jeg" også et fy-ord i slike tekster. Det er bedre å si "Vi ser her at Platon dermed introduserte en alternativ verdensanskuelse som ikke bare påvirket samtiden, men som også har hatt betydning for senere vestlig tankegang" enn at "Jeg påstår derfor at Platon totalt endret hvordan jeg fatter verden". Men som sagt, smak og behag - jeg reagerer ikke når noen skriver "jeg", men jeg kan reagere på hjemmesider som er pepret med andre forfatteres tekster, hvor kennelinnehaveren virker usynlig eller uten egne meninger. Jeg kan reagere på hjemmesider hvor en forsøker å bruke et språk (enten et utenlandsk språk eller en norsk sjargong) en ikke behersker. Og jeg kan løfte litt på øyebrynene av hjemmesider hvor det er bikkja som "skriver" at den har hatt sex med en deilig danske og håper på bebiser i påska. Men jeg reagerer alltid når noen snakker om sexreiser i stedet for parringsferd, at hundene hadde sex framfor parring, etc. Det er for meg fullstendig feil, og ikke minst en ubehagelig assosiasjon.

Oj, tusen takk for lenker, de var jo tøffe! Jeg er en sucker for sånt, jeg kjenner at dette må på ønskelista til jul Uff, jeg har vært ekkelt sløv med kamera i det siste, det sitter en i Australia og drømmer om nye bilder av Ringgi også... Jeg må få gjort noe med det.

Er det så viktig om oppdretter er single eller feirer sølvbryllup da? "Vi" er en mer formell måte å skrive på, mens "jeg" virker både mer uprofesjonelt, intimt, personlig og nærgående. "Vi" er en måte å skape litt distanse (det er forskjell på en blogg om hverdagen og en hjemmeside som promoterer oppdrettet, altså vil en ikke være bestis med alle som er innom hjemmesiden), og det er en mer høytidelig formulering. Jeg bruker mye "vi" på hjemmesiden, og selv om det har vært et samlivsbrudd etter at hjemmesiden ble lansert, mener jeg at det er greit å opprettholde "vi". Selv om det kun er mitt navn som står som oppdretter på stamtavla, og selv om det er jeg som tar ansvar for det jeg gjør, er en likevel som oppdretter sjelden alene om det en gjør. En har nettverk en lærer av, diskuterer med, utveksler erfaringer, lufter ideer og får innspill fra. En kan ikke drive et godt oppdrett isolert fra alle andre, det må skje gjennom kollektivt samarbeid. I mitt tilfelle har jeg for eksempel overtatt kennelnavnet etter mine foreldre, og selv om de ikke lenger er aktive i rasemiljøet, er de viktige aktører for meg - både som heiagjeng for mine drømmer, som kompetanse- og erfaringsbank gjennom de kullene de selv har hatt, som praktisk hjelp til hundepass, som sparringspartner når en trenger innspill fra noen som ikke kjenner rasen i dag og dermed er helt objektive, også videre. Jeg har en oppdretter jeg lærer av. Jeg har venner i rasen jeg diskuterer med og kaster tankeball med. Jeg har venner i andre raser som gir andre innfallsvinkler for meg. Jeg har venner uten hund som stiller de naive og tabula rasa-pregede spørsmålene en trenger for å komme ned på jorda igjen. Også videre. Jeg kunne laget en lang "takkeliste" om det var en Oscarutdeling for hundeoppdrett, og derfor føles det mest riktig å si "vi" og ikke jeg. Jeg kan ikke ta all æren for det jeg har fått til og det jeg gjør. Men jeg må få understreke at når alt kommer til alt, så er det jeg som tar siste ord og må tå ansvar for det jeg gjør og ikke gjør. Så, jeg bruker "vi" fordi jeg ønsker å ha litt privatdistanse til alle som er innom, det gir det språket jeg ønsker å ha på hjemmesiden, og fordi det føles feil å si at dette er meg og mitt og utelukkende meg og mitt.

Jeg er stabilt ustabil, så ingen fare

Jo. Men ting skjedde.

Gratulerer med flotte prestasjoner! Høres og ser ut som en trivelig dag.

Åh, jeg tror søteste Foenix hadde kledd sånn gammeldags skinnhjelm med digre briller!

Nei, vi kan da ikke sykle med valp på asfalt!

Skal vi kjøre sammen og spare bensin?

Vi har fått bra X'en-dommere, så jeg antar hun kommer til å være naken da, bare på trass Ikke noe problem, mulig vi innfører trofast kunderabatt etter hvert også. Klippekort eller noe.

Ikke noe problem, jeg får stadig konvolutter i postkassa som tilbyr forbrukslån.

For de som ikke har sett det, er terminlista for 2012 i LP, AG og eksteriør klar. Det er også lagt ut dommerlister for NKK Bø, NKK Harstad og NKK Hordaland nå.

Det er lett å bli imponert av en meget lovende junior, og en "tilgir" mer enn på en hund som burde være ferdig. Så må en jo også huske at åpen klasse er et eneste stort oppsamlingsheat - det er som regel mange i den klassen som slettes ikke har vinnerkvaliteter, som aldri vil bli champion og som er på evig certjakt. Mens nye vinnerpotensialer kommer det jo stadig vekk.

Det synes jeg er fryktelig leit - de har hatt velorganiserte og fine valpeshow, trolig tjent godt på det da det ikke er så mange andre valpeshow i området i det tidsrommet, og jeg gledet meg til å delta der.

Jeg tenker også Folkemuseet, eventuelt Maihaugen i Lillehammer, om det å ha med valpen er et ønske.

Gratulerer så mye, Marie og Ellie!

Jeg tyder dette som Vakkert hode og uttrykk, god over- og underlinje, beveger seg ganske bra bak og stabilt framme. Gode vinkler foran og bak, god beinstamme, godt pigmentert, god brystvidde. Altså at hunden beveger seg bedre framme enn bak.

X'en skal nok få en Ikke Møtt i eksteriørringen grunnet uanstendig kledsel, men det finnes jo flere ringer og andre sjanser... Søndag er jeg ringsekretær, så det blir full hundehelg.