-
Innholdsteller
8,627 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
65
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av SFX
-
Det er flere utstillinger i år jeg har meldt på, hvor X'en ikke har stilt/ikke vil bli stilt - og jeg dermed ble/blir hjemme. Av og til har en også meldt på flere hunder, så en drar med de som er i kondisjon, men lar den andre bli hjemme. Så er det slik med min tispe, og sikkert også Talli og andre tisper som mister veldig mye pels, at de ikke får den kritikken de fortjener. Jeg forsøkte å stille X'en med dårlig pels på norsk vinner for to år siden, i den innbitte jakten på storcertet. Jeg fikk kritikk på at hun var altfor høy og altfor smal. Med pels ville hun gitt et helt annet inntrykk - proporsjonene blir så feil, og det kan være vanskelig å se for seg hvordan hunden ville vært om pelsen var der.
-
Jeg aner ikke hvor mange kritikker jeg har lest, hvor hundens eier ikke skjønner hvorfor de får very good eller good, fordi det ikke er noen feil nevnt i kritikken. Men så ser en på nyansene i dommers språk, og ser at alt er godt, tilstrekkelig, akseptabelt - framfor utmerket, meget godt, upåklagelig. Sånn får en fram fargene i premieskalaen, tenker jeg. Det er jeg enig i - om en hund er god, har den trolig en genetisk bagasje med seg som har gjort den god, og denne bagasjen tar den med seg videre. Men så finnes det også udde stjerner i ellers crappy kull. Jeg vil heller bruke en hannhund fra et kull på fem hvor alle har fått excellent eller CK, enn å bruke den ene multichampionen fra et kull på fem hvor en aldri har sett de fire andre fordi de ikke er noe å stille. Det optimale hadde selvfølgelig vært å bruke en hund med godt hode mot en hund med godt hode. Men det optimale og det reelle er sjelden det samme...
-
Det er et veldig godt poeng! Ingen kan alt om sine hunder, og det er fort for lett å bortforklare med at dommer ikke er vant til typen, konkurransen var for stor, dommeren kan ikke rasen godt nok, blablabla. Men så er det igjen en stor forskjell på en god utstillingshund og en god avlshund. Min tispe er for eksempel mer ekstrem i type, og har av noen dommere fått kritikk for å være for maskulin i hode. Men rasespesialister har også sagt til meg at de gjerne skulle hatt henne som avlstispe, da hun trolig vil gi gode hoder videre - hun vil forhåpentligvis gi videre en mer moderat versjon av sitt hode, med mindre jeg bruker en hannhund med tilsvarende ekstremt hode (og det gjør jeg jo selvfølgelig ikke). Og i og med at jeg synes mange tisper hos oss har for dårlige hoder, verdsetter jeg at min tispe bikker litt over på andre siden igjen i forhold til avl. Og mange dommere har også valgt å verdsette hennes hode fordi det er så mange dårlige hoder. Men det er smak og behag, det vet jeg veldig godt. Så får tiden vise om hun faktisk er en god avlshund, litt tidlig å si enda Men etter å ha stilt henne 50-60 ganger for all verdens dommere kan jeg jo dra noen konklusjoner og avle deretter. Om dog alle 60 kritikkene hadde gitt henne blått med beskjed om et fryktelig utypisk hode hadde saken derimot vært noe annet.
-
Det er mange ganger i løpet av et år at jeg stiller for dommere jeg ikke aner hva vil ha også - jeg kjenner i hvert fall ikke alle dommere. En kan google de og se hva de satte opp i Sverige i 2005, men når alt kommer til alt er det umulig å spå. En vet ikke hvem andre som er der av konkurrenter, og en vet ikke hva slags dagsform hunden har - eller dommeren. Jeg har meldt på for dommere hvor jeg har hatt en forventning om å gjøre det bra, og det har stemt - og det har hendt at det har gått "dårlig" av ulike grunner. Jeg kan godt melde på for dommere jeg ikke vet noe om, om det ellers er en utstilling jeg vil på og hunden er i ok tilstand. Til helga stiller jeg valpene for to svenske dommere jeg ikke har noen formening om hva vil ha, så jeg er i hvert fall ikke av de som kun og utelukkende safer med kjente dommere. Men å melde på X'en for den dommeren som på et valpeshow ville gi henne null, nei, det gidder jeg ikke om dommeren er her igjen. For meg er ikke det feigt. Jeg vet jo hva dommer trakk for da, det har ikke endret seg - og enda viktigere, jeg tar hensyn til den feilen i avlsarbeidet mitt. Og for at ikke folk skal tro X'en var aggressiv som valp: Dommer ville trekke så hardt på at hun er litt lyst tegnet i masken sin, men endte opp med å gi henne BIM-rosetten etter at ringsekretær fortalte hvor uoffisielt valpeshow er i Norge (vi var eneste tispevalp). Men i og med at vi ikke melder på fordi vi vet hva slags hund vi har, er jo det også en bevissthet vi kan ta med oss inn i avlsarbeidet vårt. Om vi har nådd det punkt at vi er kresne på dommere fordi vi vet hva slags hund vi har, da kan vi antagelig gjøre noen reflekterte vurderinger før parring også. Også tror jeg at flere av oss her på sonen - i hvert fall av oss som snakker høyt - er over gjennomsnittlig opptatt av utstilling og slikt. Jeg tror majoriteten av de som melder på på utstilling knapt sjekker dommerlista. Hvor ofte leser en ikke her på sonen eller snakker med folk på utstilling som når PM kommer sier ups, skal han dømme? Han har jo gitt hunden min blått før.
-
Nettopp fordi dommere gjør ulike vurderinger, er det viktig med flere utstillingsresultat. Ett eneste utstillingsresultat er for meg ganske uinteressant, uansett om hunden får cert eller null. Men om en hund er stilt fem ganger med excellent, så er det en jevnt god hund som står seg i ulike former for konkurranse, trolig også over tid. Det er viktig å få hunder bedømt, så en vet hva deres foreldre og forfedre gir. Og om en hund bare gir valper som får dårlig premiering, så er det ingen god avlshund. I det minste var ikke kombinasjonen noe god. Her er en lettfattelig artikkel jeg har skrevet om hvorfor jeg mener utstilling er nyttig, men den mangler flere argument og de dype diskusjonene. Så se på den som en intro til mitt ståsted i en diskusjon som dette.
-
Så lenge hunden ikke har aktivitetsforbud og trives i ringen, ser jeg ingen grunn til å la være å stille en hund hvis eier har lyst. Alle hunder har feil, og eiere legger ambisjonslista forskjellig. Det viser jo denne diskusjonen tydelig. Noen vil mene det er bortkastede penger å stille en hund som ikke får mer enn good på utstilling, men noen synes det er bortkastede penger å stille en champion, og noen synes det er bortkastede penger å bli hjemme med en påmeldt hund som er blottet for pels. I motsetning til Crufts, så er det ingen kvalifisering eller kvalitetskrav for å få stille på utstilling i Norge. Edit: Selvfølgelig. Men en tispe som har fått 30 avkom har trolig hatt så mange kull at hun uansett ikke skal brukes mer i avl i henhold til NKKs etiske retningslinjer.
-
Strengt tatt kan ikke et utstillingsresultat si noe om hva et enkeltindivid kan produsere - det er mang en champion som aldri har klart å gi noen bra avkom. En hund som er utstilt et antall ganger får en et inntrykk av hvor ligger på kvalitetsskalaen, og en kan lese kritikkene for å se hvilke feil som går igjen. Men det hunden er genetisk disponert for å gi videre er ikke nødvendigvis det den selv framstår som. Klønete forklart, men det er forskjell på fenotype (den konkrete hunden du ser foran deg) og genotype (den genetiske arvemassen som hunden har i sædcellene/eggcellene). Genotypen er en kombinasjon av mors og fars linjer, og en må derfor se på mest mulig slektninger for å få et mest mulig helhetlig bilde av linjene. Om en har for eksempel et kull som er veldig, veldig jevnt kan en håpe at dyr derfra vil videreføre seg selv. Mens om et kull er mer heterogent, vil det kunne være mer vilkårlig hva som kommer fram. Konkret eksempel: Jeg brukte en hannhund som er lyst tegnet på en tispe som er litt for lyst tegnet, og fikk nesten helt korrekte tegninger. En mørkt tegnet bror av denne hannhunden ble parret med en mørk tispe, og likevel kom det ut en valp med nesten helt hvitt hode. Det er ikke bare det en ser som er det som kan bli gitt videre. I vår raseklubb setter vi for eksempel avlsstopp på dyr etter 30 avkom, for å få tid til å avkomstgranske disse og sørge for at en hannhund ikke kan brukes vilt før en oppdager at han kanskje gir noe meget negativt videre. Er avkommene gode, får hannen brukes videre.
-
Det er ingenting som er dårlig gjort mot rasen - det er viktig å få fram mangfoldet, og det er viktig å vite hva som er eksteriøre utfordringer på ulike linjer og i rasen (men nedrøytet pels er ingen utfordring). Utstilling er ingen avlsklarering, men en vurdering av avlsarbeidet som er gjort. Derfor er det ikke utstilling alene som avgjør om en hund skal avles på. Jeg vil se søsken og slektninger av hannhunder jeg vurderer selv om de ikke skal brukes i avl, nettopp for å se bredden og homogeniteten i kullet. Det er ingen hund som er 100 prosent rasetypisk Men altså, noen stiller på utstilling ene og alene fordi de synes det er morsomt, og melder på der de vil når de vil. Personlig har jeg et annet fokus, og melder på ut fra det. På en utstilling kan det være påmeldt tusen hunder, og disse er selvfølgelig ikke BIS-kandidater alle sammen. Det er mange ulike motivasjoner for å stille. Derfor blir det umulig å si hva som er rett å gjøre i en situasjon. Edit: Vesensforskjellen er at jeg også synes at mine hunder er verdens beste og at ingen kan fortelle meg noe som gjør at de mister sin udiskutable verdi som familiehunder for meg. Men i det øyeblikket jeg skal vurdere de som avlsdyr, trenger jeg mer objektive verktøy enn bare hva JEG synes om dem. De har en grunn til å bli bedømt, fordi de er resultat av avl. Det er en viktig forskjell på å bli bedømt som et resultat av avl og å bli bedømt som potensielt avlsdyr.
-
Så fine bilder av en herlig springer - jeg har blitt svak for rasen etter å ha blitt kjent med Anette her inne sine, gøy å se flere!
-
Ok, jeg så for meg at det skulle være et fellesbord alle bidro til, og da liver frukt opp blant alt det andre Men om bare du skal spise det, er det jo greit å like det.
-
Men jeg foreslo druer som en snacks, for meg er snacks kosemat og druer er noe jeg koser meg med når jeg er lei sjokolade og salt, men snacks var kanskje definert annerledes i din kontekst.
-
Frukt? Et beger steinfrie druer er jo kjempegodt, synes jeg, og noen ganger er det godt med noe litt friskere oppi all sjokolade og salt. Edit: Og der fikk jeg flashback til en fest jeg var på, hvor jeg trodde det sto en diger bolle med popcorn på bordet, også var det blomkålbuketter
-
Men hælledussen så søte da!
-
Når jeg er på utstilling, er det ikke bare dommeren jeg viser fram min(e) hund(er) fram for. Som oppdretter og tidligere hannhundeier er jeg faktisk opptatt av hva andre synes om mine avlsdyr og avlsresultat, ja - både helse, mentalitet og eksteriør. Jeg ønsker meg et godt rykte som oppdretter. Jeg kan godt stille en hund på utstilling selv om dommer ikke vil sette opp hunden om det er viktig for meg at de ringside ser hunden - for eksempel å synliggjøre en potensiell avlshannhund for et stort publikum. Men da skal hunden være i god pelskondisjon og være noe å vise fram. Jeg tenker også på resultatoversikten på DogWeb - om en voksen hund som bør være ferdig utviklet får blått på blått på blått ser det faktisk stygt ut for de som ikke var på utstillingen og vet - og HUSKER - at hunden var totalt nedrøytet. Dette handler ikke om redsel, dette handler faktisk om konkurranseånd og strategi i mine øyne. Men jeg forventer eller forlanger ikke at alle skal ha samme strategi
-
Det er urettferdig mot hunden - ikke fordi de bryr seg, men fordi folk får feil inntrykk av hunden. En kan si hva en vil om at folk vet at pels kommer og går, men likevel er vi mennesker så enkelt skrudd sammen at om en hund har fått blått de fem siste gangene, så husker folk at det er den bikkja som aldri får noe mer enn blått - selv om den fikk rødt eller CK eller bedre for et halvt år siden. Det er dårlig gjort overfor en pen hund å stille den når den ikke ser ut, slik at folk husker hunden som en middelmådig hund. Folk lever i nuet - de husker ikke hvem som vant for to måneder siden og de tenker ikke på hvem som kan vinne om tre måneder. De husker det som skjedde her og nå.
-
Om du leser noen svar en gang til, vil du se at det ikke er det å få blått som er poenget her - for mange av oss er poenget at vi ikke synes det er rettferdig mot hunden å stille den i dårlig kondisjon, vi synes ikke det er noe gøy å starte konkurransen med minuspoeng. Folk har ulike grader av konkurranseinstinkt, og du må også huske på at det er forskjell på nedrøytede hunder. Vi har hatt tisper som ikke virket særlig nedrøytet, som kunne stilles hele året. Nå har jeg en tispe som i nedrøytet tilstand ser mer ut som en rottweiler i pelsen enn en berner. Det er rett og slett ut fra mine ambisjoner null hensikt å stille henne. For meg er det å bli hjemme med en hund som ikke er i utstillingskondisjon det samme som å ikke melde på for en dommer som ikke liker min type hund. Det er for meg ikke vits i å melde på en hund når jeg vet at dommeren ikke liker hennes type eller trekker stort for hennes feil. Bortkastet tid, rett og slett. Nå har også jeg en rase med stor konkurranse - både i at det er mange påmeldte og at det er mange gode bernere påmeldt. Jeg aner ikke hvilken rase du har og hvor mange som er påmeldt, men når en på NKK-utstillinger kan ha 20-30 påmeldte i hundens klasse (ikke rase) sier det seg selv at pelskondisjon er en av forutsetningene for å kunne hevde seg. Minst 15 av de andre i klassen vil til enhver tid være i perfekt pelskondisjon. Jeg kan godt dra på utstilling uten hund for å være sosial, men om jeg går inn i ringen er det for å gjøre en god figur - og det gjør jeg ikke med en nakenberner. Jeg sliter litt med å forstå hvorfor folk synes det er så uforståelig, og det burde vel være opp til hver enkelt hva en gjør og ikke gjør? Edit: Og for the record kan jeg nevne at jeg har stilt henne et par ganger uten pels likevel, og selv om jeg fikk CK føltes det ikke moro å gå i ringen med henne.
-
En har i maaaaange år fått tilbakebetalt påmeldingsavgiften for syk hund om en har hatt veterinærattest, det er helt nylig at en ikke lenger får tilbake pengene ved sykdom. Ved attest har det aldri vært noe problem, verken for utstiller eller arrangør. Røyting er ikke en sykdom.
-
Unntaket er de utstillingene som setter opp reservedommer - om det er annen dommer enn reservedommer som settes opp, kan en derimot få pengene tilbake. Før var det sagt at en måtte si fra før rasebedømmelsen begynte slik at en kunne levere inn startnummer og ikke ha tilgang til ringen. Men nå kan jo alle printe ti startnummer hver.
-
Ja, jeg har forsøkt B12-sprøyte etter modellen som Monab88 (eller rettere sagt hennes oppdretter) skisserte - og jeg så ingen som helst forandring i hundens pelsmengde og -kvalitet i løpet av den tiden, og det skjedde ikke noe drastisk etterpå heller. Jeg tok disse sprøytene før Norsk Vinner da hun var helt nedrøytet, og da jeg stilte henne på My Dog i januar nesten to måneder etterpå var hun fremdeles dårlig pelset/ikke kommet opp igjen. Mens på NKK Bø i februar var hun i full pels igjen. Men nå skal det også legges til at denne hunden blir uanstendig naken hver bidige gang (hun ser ut som om hun har hatt valper hver eneste gang), og alltid har brukt tre måneder fra hun starter å røyte til pelsen er på plass igjen. Hunder er forskjellig, inkludert røyting og pelskvalitet/-kvantitet. Det jeg har gjort denne gangen, er at hun får ølgjær, lakseolje og et rått egg over frokosten sin hver bidige dag (med noen hederlige unntak), og det har jeg nå gjort under det meste av røytetiden. Bank i bordet, men foreløpig er hun i hvert fall sort og skinnende i det lille som er igjen av dekkhår her nå. Vanligvis er hun særdeles grå, stivbustet og flassete en god stund. Jeg tror også at hun nå er på vei opp igjen, og altså er ferdig med røytingen og ikke fikk dette dødgråde flassete stadiet denne gangen. Så det er litt ironisk om det stemmer, for da har hun hittil sett verst ut i røytingen når hun ikke har hatt valper, og ser bedre ut nå som hun har hatt valper. Men jeg kan ta feil og at hun ikke er på vei ned, JeanetteH ble vel lurt av Talli som så ut til å være ferdig med røytingen, hun meldte på utstillinger, også røytet bikkja ned enda mer. Jeg husker ikke hva sprøytene kostet, men det ble over tusen kroner for alle sammen, og jeg får mye lakseolje, ølgjær og egg til de pengene, og hittil ser de ut til å ha fungert bedre - om det er noen sammenheng. Men min australske valpekjøper hadde fått tips om noe pelstilskudd som skulle gi bedre pelskvalitet, så hun skulle sjekke det ut når hun kom hjem igjen. Noen venner av henne var i ferd med å teste det ut nå. Men det er en kur som en må benytte hele hundens liv, og det tar seks måneder før en ser resultatet, om jeg forsto henne rett. Så det er ingen quick fix. Det lureste er nok å kjøpe seg chinese crested, eller akseptere at pels kommer og går.
-
Jeg har chip på begge to, og det er det. Jeg personlig har ikke sett behovet for noe mer for mine hunder per i dag.
-
Du får klippe og lime litt pene SFX-hoder på dette bildet
-
Det er sannelig ikke rart at kennel Latruda består av gærnere, når oppdretteren ser så sanset og åndsnærværende ut også... Var det virkelig det beste bildet?
-
Gratulerer så mye til alle som er fornøyd med helga, mange herlige resultat her! Vi var publikummere i dag, veldig snålt å være på utstilling uten å stille hund, uten å være ringsekretær, og med så få påmeldte bernere at en har plenty av tid til å tasse rundt og snakke med kjentfolk. Dog ikke så mye kjentfolk å skravle med, det var en veldig liten utstilling i helga. Veldig sært å ha så god plass rundt ringen og på parkeringsplassen
-
Men Hapzen kan vel ikke ta hensyn til dine ambisjoner når Hapzen skal vurdere om hunden skal meldes på eller ei? Poenget mitt var som sagt at om det er treningen som er målet, spiller ikke resultatet noen rolle. Og det er ikke flaut eller noen skam i å få en very good. At enkelte folk er bortskjemt og surmuler over det, er en helt annen sak.
-
Jeg har sluttet å stille X'en når hun er helt nedrøytet, for det er rett og slett ingen vits i det. Jeg er ikke redd for å få en very good eller good, og har min andel av blåsløyfer, men jeg synes det er urettferdig mot en pen hund å vise henne i så dårlig kondisjon - og i vår rase er det så stor konkurranse at pels ikke er valgfritt - i hvert fall ikke på en hund som endrer type og helhetsinntrykk så drastisk som for eksempel Talli og X'en gjør. Vi har hatt andre tisper vi kunne stille hele året fordi de ikke mistet like mye pels og hadde en annen type kropp som gjorde at forskjellen ble mindre. Men i X'ens tilfelle, trenger hun pelsen sin. Og det er ikke noe gøy å konkurrere når en starter med et handicap. Det er som å starte i LP med minuspoeng eller i agility med tidsfeil, for meg personlig. Jeg synes det blir heller flåsete å si at det er bortkastede penger ut av vinduet å melde på og deretter bli hjemme - du får ikke tilbake pengene selv om hunden blir BIS, så om en ikke har råd til å melde på og bli hjemme, har en faktisk ikke råd til å melde på i noen som helst form. X'en har hittil i år hatt tre ikke møtt, og hun vil få flere. NKK Kristiansand var fordi jeg ville ha mulighet til å stille henne om løpetid ikke kom til forventet tid, da jeg ikke ville stille henne nyparret i år. NKK Drammen fordi jeg ville ha mulighet til å stille henne om hun ikke ble drektig, da dette ikke var avklart på påmeldingstidspunktet. NKK Hamar fordi jeg ville ha mulighet til å stille i fall pelsen kom tilstrekkelig opp, men nå som hun har hatt valper tar det tilsynelatende lengre tid enn før. Jeg liker å helgardere, og det er flere utstillinger hun er påmeldt til fordi jeg hadde et ønske om å stille henne, men var usikker på om hun ville være i pels. To ganger Herning er en slik utstilling, og jeg ser nå at pelsen ikke kom i tide. Så får vi se om det blir flere ikke møtt framover, men jeg synes det bør være MIN avgjørelse om det er å kaste bort pengene eller ei. Jeg har faktisk meldt på og stilt på flere utstillinger hvor jeg regner med å få blått (for eksempel NKK-utstillinger på storcertjakt), så jeg er ikke redd for resulatene. Men jeg vil gi hunden en fair sjanse og stille i optimal pels. Jeg har også et par ikke møtt for andre ting - for eksempel da jeg brakk halebeinet mitt eller X'en fikk en strekk utenfor ringen ti minutter før hun skulle inn. Jeg har vært heldig og kunne delta på de fleste utstillinger hittil, og hun har hatt forutsigbare pelsrutiner hittil, så jeg har visst når hun har pels. Men i år med valpekull er litt annerledes, og da helgarderer jeg meg ved å melde på med forventning om at nok trolig må la henne bli hjemme. Valpeshow, derimot, stiller jeg uansett hvordan valpen ser ut, jeg er ikke redd for å vise en valp i vekst. Det er mange nok der som blir hjemme om valpen er litt langbein eller skeiv, men jeg tar ikke valpeshow såpass høytidelig. For voksne eksteriørkonkurranser, derimot, synes jeg ting er någet annerledes, for meg og den hunden jeg har nå.