SFX

Mais oui!

C'est pas les femelles Jeanette ou Siri ou Caroline.

Så vidt jeg vet har verken Siri eller Line hatt noen puppeglipp - det er i hvert fall ikke de jeg tenker på. Om jeg husker rett, var det i æresrunden i en BIS-finalen.

Det var ikke bar overkropp med overlegg, for å si det slik. Litt mer á la Janet Jackson, mener jeg å huske.

OK, jeg har'n, Lill! Hvilken Sonis har løpt i den store ringen med puppen bar?

Hvis du er ute etter sonisene, er det meg og Toril. Dine foreldre har også en halvsøster, så mulig du vil være med i svaret. Monab88 eier mora til en halvbror, men er ikke eier selv av hunden, altså regner jeg ikke henne med.

Djervekvinnen.

Jeg lar Marie få det poenget, når folk er så teite å gi fra seg halve fasiten kan de bare ha det så godt

Hvilke tre soniser (om ikke flere) har også sin datter som bruker på Sonen?

Tuppetroll!

Sukk... I can seeee you!

Lørdag.

Skikkelig traumatiserende, det ser en bare på antall utstillingsringer jeg har vegret meg for å entre etter det... Dog er jeg glad jeg hadde tights under den dagen. Det finnes ingen bilder. Og skjørtet er kastet.

Jeg har ikke sett BIR-tispa på video, bare studert bilder, og hun fremstår for meg som en feminin, godt konstruert, passe kraftig tispe som var godt utviklet i tidlig alder - jeg er spent på å se henne igjen om to år. Det er overhode ikke alt fra Belgia/Nederland som er bra - og vi har vel i grunnen ikke hatt så mange importer til Norge fra de JEG definerer som toppoppdretterne der - ingen fra Rijkenspark, to fra Stokerybos, ingen fra Weyenberg (om hukommelsen min står meg bi), også videre. Etter hva jeg forstår er det ikke bare-bare å få noe derfra heller Det er ikke alle hodene på de linjene jeg er like begeistret for, jeg kunne tenkt meg litt mer - men når jeg ser hva slags avlsmateriale jeg selv sitter med per i dag, tror jeg de linjene kunne vært en ypperlig match mot X'en for å få litt moderert det hun har litt ekstremt. Så er det jo også Weyenberg bak faren til Foenix. Jeg drar gjerne på en spesial i Belgia/Nederland for å se mer av hva de har, utover topphundene jeg har sett på storutstillingene de siste ti årene. Men når de år etter år kan komme med nye championer og tittelvinnere som gir meg gåsehud, sier det meg noe om at kvaliteten deres er høy, selv om de selvfølgelig har laget mindre pene hunder også. Når det er sagt, ser jeg flere østeuropeiske oppdrettere som up'n coming, så jeg prøver å spre kikkerten min utover mer av horisonten. I så måte skal WDS bli interessant, med sin relativt sentrale geografiske plassering og enkle tilgang for både øst og vest. Men dette ble vel både super-OT og innmari internt...

Jeg er imponert over tispa - hun er 20-21 måneder, ut fra hva jeg kan finne, og det skal litt til å være både ung OG tispe, når en da kan hevde seg blant alle påmeldte. Jeg finner ingen stamtavle på henne, og var nysgjerrig, for de gangene jeg har vært på Crufts har jeg egentlig aldri festet meg ved noen britiske hunder, men likt importene og de utenlandske som stiller. Så det er vel neppe så overraskende at hennes far er belgisk - fra samme oppdretter som ble BIM, og den oppdretteren er vel kanskje det mest meritterte vi har i Europa - de har stjerne etter stjerne etter stjerne, og jeg har siklet på deres hunder siden jeg første gang så noen derfra på verdensvinneren i Amsterdam i 2002. Jeg har sett så mange hunder fra dem, og de er så forbanna bra alle sammen at en kan bare bøye seg i støvet over hva de får til.

Mitt kennelnavn ble opprettet i 1985, fire år etter at jeg ble opp(d)rettet, og symboliserer mye av min oppvekst og innlemmelse i hunderiet - for det var mine foreldre som startet det hele, med sitt oppdrett og har gjort meg så hektet som jeg er. De hadde sitt siste valpekull i 1998, og da de gikk fra hverandre i 2006 var overføringen av kennelnavnet til mitt navn en del av "bo-oppgjøret" - jeg har aldri sett for meg annet enn å gå inn i deres kennelnavn, så å overta det når ingen av dem lenger så bruk for det var den største selvfølge for meg - dog ikke ikke gjennomtenkt. Jeg tenkte i flere år før dette på hva slags kennelnavn jeg kunne tenke meg, og det nærmeste jeg fant en aktuell kandidat ble forkastet av ulike grunner. Det var bare ett kennelnavn for meg. Så, nå er jeg innehaver av kennel Latruda. Vår families første berner het Laika, og hun hadde sitt og familiens første valpekull i 1985. Fra det kullet beholdt familien to tispevalper - Trulte og Dark Lady (Darkie blant venner). Ut av de tre navnene ble dermed navnet LATRUDA konstruert - så valpene ble altså ikke registrert før etter at kennelnavnet ble godkjent, for på stamtavla het de Latruda's Trulte og Latruda's Dark Lady. Selv om den første Latrudalinjen for lengst har dødd ut, føltes det riktig å bruke det videre - det er veldig få som vet at det henspiller på vår første bernertrio, og uansett er navnet et symbol for alt som er berner ved meg. I 2007, året etter at jeg ble kennelnavninnehaver, kjøpte jeg min første egne tispe, og i 2011 fikk hun sitt første kull. Hennes datter som jeg beholdt heter da også Latrudas Foenix From the Ashes - kennel Latruda gjenoppsto, nesten 13 år etter sitt siste valpekull. Jeg håper det ikke tar 13 år før G-kullet... Den eneste endringen jeg har gjort, som den meget observante og nitide kan se, er at jeg har fjernet apostrofen. Det var så vidt jeg vet korrekt norsk da kennelnavnet ble opprettet, men det er det ikke i dag. Derfor valgte jeg å fjerne den, samt at det ga meg et ekstra tegn å gå på, da jeg har en tendens til å like lange navn og trenger mine ledige tegn... Jeg liker Latruda, fordi det fungerer både på norsk og engelsk, det er ikke knyttet til rase (om jeg skulle gå fra min barndomsrase og bytte til kleiner münsterländer eller pekingeser en dag), det er ikke knyttet til bosted (gudene vet hvor mange ganger jeg skal flytte i mitt liv - "mange", ser ut til å være en god spådom), det er ikke knyttet til mitt etternavn (om jeg mot enhver formodning en dag skulle finne meg selv med annet navn), det er ikke eksplisitt knyttet til en stammor som ikke finnes i mine linjer, det er kort og enkelt, og ligner ikke på NOE. Vel, der tar jeg feil, for selv om jeg ikke finner noen assosiasjoner i det navnet og får opp veldig få treff på google utover det som faktisk ER knyttet til kennelen, så var det en gang noen som trodde vi hadde kennelnavnet Latrine, og syntes det var gross. Men dem om det. Uten å tenke meg om kan jeg komme på fire-fem andre berneroppdrettere (og andre med andre raser) som har gjort det samme - satt sammen kennelnavn ut fra et par av hundenes navn. Men disse gjorde det etter at vi gjorde det. Og som en søt kuriositet, kan jeg jo nevne at en hannvalp fra kullet i fjor heter Miko til hverdags (Latrudas Fingers Crossed på stamtavla, som en del av faith and superstition-temaet jeg kjørte), og det er satt sammen av forbokstavene til de fire familiemedlemmene. Hvilket jeg synes er absolutely adorable, og sier litt om hva slags familiemedlem de ønsket at han skulle bli. Edit: Og i banneret ser dere logoen min, og bildet som utgjør LATRUDA er da åpenbart av våre tre første bernere - fra venstre til høyre Trulte, Darkie og Laika. Til høyre Even (fra mine foreldres siste kull) og X'en (min forhåpentligvise stamtispe), som jeg så sårt håpte skulle være foreldre til mitt første valpekull, men Even var steril innen jeg kunne bruke ham.

Hvor mange ressurser som skal brukes? Jeg vil ikke være den som setter en økonomisk begrensning på det å få sunnere hunder. Hvis en først skal gjøre en innsats, får en gjøre det ordentlig. Nå blir det jo ikke nødvendigvis offentliggjort hvorfor en hund ble diskvalifisert heller, bare spekulasjoner - og hvordan skal en forbedre en rase og gjøre endringer i avlsprioriteringene basert på spekulasjoner? Nei, om en faktisk vil oppnå noe, får en faktisk gjøre det som kreves. Jeg har stilt på flere svenske utstillinger, hvor en veterinær går gjennom hunden oppå ei rampe for å få den i undersøkelseshøyde - da har de sett på øyne, ører, slimhinner, nese, sett i pelsen etter utøy, håndtert hunden litt og sjekket vaksinasjonskortet. Nei, det er ingen grundig undersøkelse - men de ville oppdaget noen av de tingene som disse hundene skal ha blitt diskvalifisert for.

Hvis en faktisk ønsker å sette fokus på noe og ha et satsningsområde, så får en bare grave fram de pengene og ressursene som trengs. Når en klarer veterinærkontroll på svenske utstillinger, bør en klare en sjekk av 15 utvalgte raser, som neppe blir mange tusen hunder til sammen. En kan for eksempel starte deres raseringer en time senere, og begynne veterinærgranskning når dørene åpner et par timer før ordinær bedømmelsesstart - disse rasene må da møte opp tidligere enn vanlig, på samme måte som at noen raser i Danmark må møte opp et kvarter før rasebedømmelsen for skuddtest før de eventuelt får lov til å bli bedømt eller at noen raser i Norge må møte opp et kvarter før om de trenger kommisjonsmåling. En kan gjøre veterinærtesten paralelt med rasebedømmelsen - at veterinær går gjennom en klasse før dommer får bedømme de som går gjennom, slik at de jobber paralelt, veterinær en klasse foran dommer, i hver sin ring. En kan ha et veterinærkontor i messeområdet som er åpent alle fire dagene, slik at de som er i området dagen før bedømmelsen kan komme inn for veterinærsjekken og få et sertifikat som gjør at de får lov til å entre bedømmelsesringen dagen etter - jeg vil tro at det veterinær ser etter som diskvalifiserende element ikke er noe som endrer seg drastisk på 24 timer. Og jeg vil tro at det uansett er veterinær på området de fire dagene, med så mye hunder på plass. Det britiske utstillingssystemet er annerledes enn det norske, så de har ingen BHK og BTK som vi kjenner - de kårer vinner og reservevinner i hvert kjønn. De fire burde vært et minimum å sjekke, men jeg mener at alle i rasen burde vært gått gjennom. Det er for øvrig normalt at en hund er meldt på i flere klasser, blandt de yngre som ikke er legitimert for open class enda, slik at antall startnummer er høyere enn antall påmeldte individ.

Først av alt vil jeg si at jeg synes ikke det har noe for seg å nevne enkelteksempler - dette er ikke et individbasert problem, altså er det ikke noe poeng i å flagge ut noen få. Ja, syke hunder brukes i avl. Nei, jeg tror ikke det er en majoritet av oppdretterne som prioriterer store utstillingsresultat over helse - både fordi jeg har tro på at mange oppdrettere er seriøse, og fordi den kyniske delen av meg vet at fåtallet oppdrettere HAR så gjeve stjerner å benytte seg av i avlsarbeidet sitt. Stjerner kommer i fåtall, det er det som gjør dem til stjerner. Det er sant - men det var som sagt ment som et eksempel på at kennelklubbers hensikter ikke alltid blir som forventet. Har det? Har helsefokuset vært uttalt så offentlig som det har vært de siste årene? Nå har jeg en kortere hundehistorie enn du og andre her, men jeg har likevel en ganske lang hundehistorie, og det er først de siste årene jeg har sett et så stort fokus på helse og sunnhet. Jeg tror fremdeles at det er viktig med samarbeid og kommunikasjon, det nytter ikke å tvinge oppdrettere til å gjøre grep om de ikke skjønner hvorfor - det må holdningsendringer til også. Det sier jeg også fordi vi snakker om sunnhetsaspekt som det er vanskelig å få et sertifikat eller attest på, det er vanskelig å få en fridiagnose på snutepartilengde eller rynkemengde i hodepartiet. Og - om det skulle være nødvendig å understreke - dette er noe som må gjøres og ses i et internasjonalt perspektiv, selvfølgelig. Jeg er spent på om FCI vil følge opp det den utenforstående britiske kennelklubben nå har gjort. Vil vi se lignende tiltak iverksatt på verdensvinneren i Salzburg i mai? Vil de i så fall gjøre det på en mer gjennomtenkt og helhetlig måte? Jeg ser potensialet til mange spennende diskusjoner ut fra de handlingene som har skjedd i lille Birmingham disse to døgnene i et internasjonalt hundekollektiv - men jeg synes fremdeles det er en skam at tre enkelthunder måtte henges ut på den måten.

Selvfølgelig - endringer i rutiner og prosedyrer kan alltid foretas, men per i dag er det i Norge opp til raseklubben om de ønsker krav til kjent status for å få registrert valper. Jeg brukte dette primært som et eksempel på at selv om en kennelklubb setter krav, kan det finnes smutthull og oppdrettere kan gjøre motreaksjon - derfor er jeg en større tilhenger av kommunikasjon og samarbeid enn av tunge restriksjoner dyttet nedover ørene på folk. Oppdrettere er mennesker, og per i dag er det bare om å gjøre ikke å bli BIR på Crufts, utover det går en fri og kan fremdeles oppnå heder og ære i ringen. Jeg vet ikke hvor mye dette vil spore til endring, og jeg vet ikke hvordan en skal få til store endringen heller, så lenge det ikke er understreket hvilke hunder som er ansett som korrekte. Dette handler jo heller ikke om helsetester alene - som det står i bloggen om den clumberen, er den fri på flere helsetester.

Jeg hadde hatt større tiltro til at den britiske kennelklubben hadde dette som en satsningssak, og ikke bare en symbolsk handling, hvis veterinærsjekk ble utført på samtlige påmeldte hunder i de utvalgte rasene før rasebedømmelsen tar til. Hvis en ønsker å sette fokus på hva som er sunne og hva som er usunne representanter for rasen, holder det ikke å ta tak i BIR-vinneren - det er flere enn den hunden som kan og vil bli brukt i avl. Selvfølgelig gir det sterk symboleffekt at hunden ikke får være med i gruppefinalen - men det ville vært vel så viktig at en på internasjonalt kringkastet gruppefinale da sender inn hunder i de rasene som en mener er forbilledlige, så hele verden kan få se hva en ønsker seg som ideal. Som Susanne påpeker, fikk hundene beholde sine CC. Om en hund i Norge blir diskvalifisert i ettertid, mister den sine resultat og de som ble plassert etter den rykker opp - de deler jo for guds skyld ut res-CC i England, så det ville vært enkel logikk å avgjøre hvem som skulle få overta hederen og æren, og foreta en ny BIR-finale. Det er henimot en hån å diskvalifisere en hund fra bare noen av resultatene den oppnådde. Jeg tar som en selvfølge at dommerne på disse rasene på forhånd er orientert om hva som vil følge etter rasebedømmelsen, og dermed kunne være ekstra strenge og grundige på det området når de tok sine vurderinger - som Susanne, får jeg en følelse av at dette er mest symbolsk og at det er hipp som happ hvem som ble satt opp. For ettertiden tror jeg også at raseentusiaster lettere vil huske navnet på ikke-BIR-hunden enn navnet på dommeren, og det gir meg sympati med oppdretter framfor dommer - jeg får en følelse av at de har blitt ofret på symbolikkens alter, fordi vi ikke vet noe om status for øvrige påmeldte hunder. Det ville vært en sterk symbolikk om for eksempel 15 pekingesere ble nektet adgang til raseringen, og det ville ikke blitt en byrde å bære for en enkelt oppdretter/eier/handler. Jeg synes dette er gjort urettferdig. De tre oppdretterne av de tre hundene som - så langt - er diskvalifisert vil ikke alene kunne gjøre noen forskjell for å endre sine respektive raser, uansett om de som en konsekvens av dette endrer sitt oppdrett eller ender sitt oppdrett. Dette må hele rasemiljøet være med på, og derfor er det for meg uforståelig at ikke hele rasen blir gransket i en slik setting. Det er vanskelig å få til endringer på en rase, og det krever mer enn en generasjon. Det er et trekantdrama som krever samarbeid, respekt, kunnskap og tålmodighet - dommerstand, kennelklubb og oppdrettere må kommunisere. I Norge ble det innført avlssperre på valper født etter foreldre med E på hoftene for noen år siden, for å få sunnere helse på en del tyngre raser. Konsekvensen ble at flere sluttet å HD-røntge sine hunder for å få registrert avkommene på vanlig vis.

Coton de tulear er en rase som IKKE skal ha rett overlinje - den er på et tidspunkt blandet med bedlington terrier, og skal altså ha en buet overlinje.

Gratulerer med Imre!

Det må dog være forbanna bittert at en ikke har en runner up som kan ta BIR-posisjonen - kanskje skulle sjekken vært foretatt i god tid før gruppa så en kunne kåre en ny BIR, eller at helsesjekken ble foretatt før rasen i det hele tatt ble bedømt? Jeg antar veterinærsjekken ikke er for å sjekke om de tåler utstillingsdagen, og at det som diskvalifiserer hunden vil være en issue på morgenen også. Jeg ville i hvert fall vært skuffa om jeg mottok res-CC eller BOS bak en hund som ble diska, uten at det fikk positive følger for meg.

Tusen takk for alle søte tilbakemeldinger!