SFX

Excellent og nummer to i klassen av tre - da er jeg fornøyd, jeg. Jeg vet at Foenix aldri blir den barnestjernen som mora var, hun er en slow riser, så noen hadde sikkert holdt henne i skapet et par år. Men jeg er gammel nok til å gjøre som jeg vil. Flott kritikk på snuppa, og hun som slo oss er ei lekker tispe. De møtes stadig vekk, og jeg tror vi har greid å slå henne bare en gang, men hun er pen, og jeg kan godt bli slått av penere hunder. Kritikken var knall, hunden løp bra, men hun begynner å bli litt trassig når jeg skal stille henne opp ("klare selv"-takter), så jeg tenker vi skal jobbe litt med det igjen, og pirke litt på fristillingen hennes.

De har ofte seeen påmeldingsfrist på denne, opp mot ti dager før, mener jeg å huske. Så fristen i NKKs terminliste er nok mest villedende.

Gratulerer med den store dagen, og lykke til på ferden videre sammen i livet!

Jeg sitter på laptop med gammel windows-pakke. Jeg har enda ikke opplevd at jeg selv skriver med rare tegn (i den grad jeg går tilbake og leser egne innlegg...), men jeg kan se det i noen innlegg, deretter er det normalt i noen innlegg, også kommer alle rare tegnene i noen innlegg igjen.

Jeg har kommet godt i gang med julegavene - men jeg holder meg unna julestemningen til høsten er over. Halvparten av gavene skal til familie på Vestlandet, så vi pleier å utveksle gaver i forbindelse med når vi treffes, framfor å sende i posten. Da sparer vi dyr porto og kan stå friere til å kjøpe ting som ikke tåler forsendelse. Min tante er like utstillingsgal som meg, så vi samkjører terminlister og ser når vi skal på samme sted, og om noen har bursdag eller det nærmer seg jul rundt da. Så det meste av gaver for i år til den delen av familien er ferdig. Det gjenstår to, som trolig blir overlevert til Lillestrøm, men det er litt usikkert om hun kommer dit enda. Så da avventer jeg å handle til jeg vet om det må sendes eller ei. Søster og samboer fikk et svinaktig dyrt maleri i fjor, med beskjed om at det er gave for de neste fem årene, så der skal jeg bare finne en liten symbolsk ting. Søster får 15 muffinsformer i silikon kjøpt til en femtilapp på eBay, og samboeren kan jeg gruble på et par måneder til. Mamma og samboer ønsker seg et bilde av meg, da det bildet de har av meg er med meg og eksen, og det er litt kleint, så da skal jeg få tatt kopi av dette, etter mammas request: Jeg er ikke superhappy med det selv, det må gå an å finne mer flatterende bilder av meg, men jeg kan være enig i at eksen ikke behøver henge på stueveggen hennes lenger heller. Foenix og Hudson ser passe søte ut på bildet, i det minste. Hun har bursdag i romjula, så mulig dette blir bursdagsgave, og jeg tenker at søster og jeg gå sammen om en kurv med all verdens koseluksusting til mamma og samboer for julegave. De liker å kose seg med god vin og mat, så da går det an å gi sånt. Pappa... Det er to måneder til jul, og han pleier å ha ønskeliste om han blir pushet litt, for det holder jo med snille barn, ikke sant? Så er det to tantebarn. Den på da fire måneder skal sikkert få klær i størrelse 6-8 måneder, så hun har noe å gro inn i. Og 11-åringen har superdilla på lego og bøker, så der er det bare budsjettet som setter grenser. Jeg selv har en pinlig lang ønskeliste, for selv om jeg har bikket noen tiår har jeg slettes ikke alt jeg trenger. Så jeg ønsker meg ting som malingsspann, gardinstenger, vitrineskap fra IKEA, skoskap, gjerde, putekasse, gavekort i egnede oppussingsforretninger, forbruksting som toalettsaker og lys, og koseting som bøker, CD'er og DVD'er.

Oooh, FerroFauna fra Ungarn så ut til å ha stæsj jeg kan like!

X'en tok nordisk juniorvinnertittel i Herning i 2008, og jeg mener at det da holdt å vinne klassen med excellent. For han som vant juniorhannhund fikk kun very good, så jeg mener jeg sjekket om han fikk tittelen - hvilket han ikke fikk. X'en fikk dog også CK, men jeg tror ikke det var avgjørende. Men det kan jo være nytt av året - jeg har ikke sett veterantitler på nordisk vinner før heller. På en måte er det jo greit at en setter krav til kvalitet for å få tittel, på den annen side er det junior og veteran - ikke BIR og BIM. Så kanskje excellent kunne vært nok. Før måtte du ha HP, men excellent er jo en slags HP i dag.

Eller ta fra ham visakortet, og begynne gi ham lommepenger til drivstoff og lunsj?

Mannfolk! Eksen min gjorde også det en del - kjøpte de geniale gavetankene mine i oktober og november. De skulle hatt shoppingforbud etter St. Hans, eller noe.

Er det jeg som husker feil, eller holdt det med excellent for å få junior- og veterantitlene før? Jeg mener det i hvert fall var slik i 2008 da X'en tok sine titler. Mens nå krever de CK.

Og der var de hysteriske dager med ni og ti påmeldte bernere over, ja. Og 2/3 av de påmeldte er tisper, skal jeg tolke Foenix' startnummer rett. Hvorfor har ikke jeg hannhund?

Jeg er hyppig benyttet ringsekretær, og opplever dette av og til. Jeg sier fra til dommer at dette er ikke tilsvarende det du gjorde i stad, og de har alltid en forklaring - hunden beveger seg bedre/dårligere, rygglinjen holdt ikke lenger, en oppdaget noe en ikke så med en gang, osv. I sommer så jeg en hund bli nummer fire i åpen klasse, og den endte opp med certet. Surt for klassevinneren som trodde de hadde en sjanse på cert (ingen junior eller unghund fikk CK, om jeg husker rett), og det ble en del commotion i ringen, men dommer sto på sitt. Nummer fire løp vesentlig bedre da, med en annen handler enn i klassen. Jeg har også opplevd på egen hund på en spesial, at det skulle kåres beste unghund på slutten av dagen. Vår tispe vant unghund med HP, og skulle møte hannhunden som vant med CK. Alle forventet selvfølgelig at hannhunden skulle slå oss, men vi vant - og dommer beklaget at h*n åpenbart var blitt strengere i bedømmelsen i løpet av en lang utstillingsdag (over 80 påmeldt i rasen), og ga oss en CK der og da. Dessverre var vinnerklassen og BTK allerede avholdt, så vi vet jo ikke om vi mistet noe mer - men antagelig ikke, siden dommer forhåpentligvis var streng med flere enn oss.

Aya, faren til samboeren til søstra mi (true story...) er meget friluftslivinteressert, og i fjor til jul fikk han et videokamera som filmer om natta - og om jeg forsto det rett så har det bevegelsessensor. Altså kunne mannen montere det for eksempel til et tre der han tror det er mye aktivitet om natta, og få film av det som skjedde, uten å være der og skremme bort dyra. Han hadde noen tanker om å få filmet ulv også, tror jeg. Og apropos ulv, så har jeg hørt om de som tilbyr ulvesafari - kan det være noe? Friluftsfolk er vel enten meget FOR eller meget IMOT ulv, men tur til Langedrag eller Kolmar i Sverige, kan det være noe? Foredrag med Runar Næss?

Jeg sender deg en PM.

Jeg vet om norske dommere som har fått "permisjon" fra sin gjerning for en begrenset periode på grunn av innkomne klager, så det har i hvert fall en hensikt. Jeg vet også at det har blitt videresendt klager fra norske arrangører til utenlandske kennelklubber på deres dommere. Så det har en hensikt å si fra. En dommer blir ikke fratatt autorisasjonen etter én klage, men det samles opp og lages en sak som det følges med på, vil jeg tro.

Djeezes, yes, do something about it! Det dukker opp helt randomly her, uavhengig av bruker og tråd, og det varierer om det blir ordinære bokstaver eller tegnhelvete i en og samme tråd også.

Svigermor har/hadde (jeg vet faktisk ikke om den siste lever enda, jeg har dessverre ikke hatt kontakt med henne etter at det ble slutt. Kanskje du vet det, siden det er snakk om en Patshabel?) en av hver, og det var drastisk forskjell på deres pelser. Onlys pels virket så annerledes enn Ozzie sin på bildene, men det er kanskje kjønnsforskjeller som spiller inn?

Grattis med ditt første valpekull! Jeg glemmer alltid hvor mye de endrer farge fra fødsel til voksen... Har Ånly irsk eller amerikansk pels? Og når kan du se hva slags pels valpene får? Faren så veldig amerikansk ut, stemmer det? Forhenværende Svigermor hadde to slektninger av Ånly, så wheaten har alltid vært litt i radaren min på grunn av det.

Jeg biter sjelden Helgebesøket gjorde storeslem i dag, med to BIR, en BIR veteran, en BIM - og en valp som oppførte seg som om underlaget i ringen var trampoline, så han ble sist i klassen med beskjed om at han var en naughty puppy fra en flirende dommer. Vi var lei, lei, lei og ferdig i ringene rundt 12, så vi droppet alt av finaler, ringte Dolly og dro hjem. Fantastiske rosetter i dag (og bedritne premier i sammenligning, spør du meg...) - og selvfølgelig kåret de BIR og BIM junior med egne lekre rosetter i dag, mens jeg stilte junior i går...

Da jeg hadde valper i fjor, var Foenix den som begynte å gå sist, og som slet mest med å komme seg opp på beina - hun crawlet rundt på bollefleskmagen sin i lang tid, mens gutta kom seg opp og spant rundt. Hun har i dag meget gode bevegelser - og god klarning mellom bakke og mage Det er heller ikke noe å si på om de valpene du så på beveger seg dårligere på glatte underlag. Men - selv om hun slet med å stable beina innunder seg til å begynne med, var hun likevel den som var enklest å stille opp i samme alder (og vel på samtlige ukesbilder etter det, om jeg ikke husker feil) - om en holdt henne oppe i kroppen så en jo hvor hun ønsket å sette ned beina sine når de ikke var for tunge å stå på.

Fire ukers gamle valper kan jo ha så diger bollemage at den tar nedi gulvet, og de går ut i spagaten fordi de ikke klarer å holde sin egen vekt oppe... Fra seks uker ville jeg virkelig begynt å vurdere slike ting - men en kan merke det tidligere også. Når vi sier stå stødig på beina handler det ikke om muskelkraften til å holde kroppsvekten oppe, men om de plasserer beina godt i sine respektive hjørner på egenhånd, eller om en må bruke mye tid og pøt på å sette beina dit de skal være - og om de holder posisjonen, eller foretrekker å stille seg selv naturlig opp mer understilt, fransk, kuhaset, osv. Du vil trolig merke stor forskjell på bare en uke i forhold til hvor mye de er i stand til å ta seg fram og holde seg oppe - og dermed kan en lettere vurdere hvor de foretrekker å ha beina sine.

Gratulerer med fersk champion, lekker SH-valp som jeg siklet på utenfor store ringen, og til alle andre som er fornøyd! For å dra ned snittresultatet blant sonens hunder, fikk vi very good og klasseseier i stooooor konkurranse mot oss selv (noe som er meget uvant, vi pleier å være 30-40 bernere i Letohallen, ikke ti). Men jeg klager overhodet ikke over resultatet, for kritikken er en sufficient verdig. Korrekt bitt og korrekt haleføring, men ALT - og da mener jeg ALT - i mellom ytterendene hennes var bare feil, feil, feil i dag. Høydepunktet var vel "poor puppy head", den skal jeg tygge lenge på, kjenner jeg. Jeg stilte for øvrig en 15 måneder gammel junior - ikke et syv måneder gammelt skrangleverk...

11 og 10 juniortisper... Jaja, jeg ANER ikke hva dommerne vil ha, har aldri sett de dømme berner før, så dette tar vi som en tur, og håper å få hamstret favorittsjokoladen i taxfree'en som primærmål for helga. Dumme Norge som ikke selger favoritten min. Er ikke rart jeg må stille en del i utlandet da???

Arrangørene snakker vel ikke sammen? Men om jeg ikke husker feil, har i hvert fall den ene dobbeltutstillingen blitt flyttet til neste år, var den i mars da, mon tro? Jeg får ikke opp terminlista nå, men det var i hvert fall rokkert litt slik at det ikke er fire utstillingshelger i oktober i 2013, og det er mer utstillinger januar-mars i 2013 enn det var i 2012. Vi hadde 14 bernere første helga i oktober, det er ti i morgen (søndag vet jeg ikke) - og vi har lett ligget på 30-40 bernere i Letohallen. Det har blitt romslig i hallen, i det minste - med større ringer og mer boltreplass rundt.

Det er nok lettere for oppdretter å velge rett valp, enn for en valpekjøper - fordi oppdretter ser valpene mye mer. I tillegg har oppdretter lang erfaring i å se valpene utvikle seg og vite hvordan this and that i valpekassa kan bli som voksne - kombinert med at de gjerne kjenner tispelinjene sine og vet hva slags utgangspunkt gir hvilket sluttresultat. Det handler ikke bare om hvem som er fotogene, men hvem som har IT-faktoren. Mange oppdrettere snakker om magefølelse, som om det handler om vilkårlig flaks - men jeg mener det handler om et godt og trenet øye kombinert med en valp som skiller seg ut. Et eksempel er sist gang vi kjøpte valp fra en annen oppdretter. Da endte vi opp med å kjøpe TO tispevalper, fordi vi som skulle foreta valget var splittet i hvilken vi foretrakk. Den ene var meget korrekt, sto godt på sine bein, sto med tålmodighet og samarbeidsvilje, hadde masse flotte detaljer, og egentlig ikke noe å utsette på. Den andre var ikke like grov i beinstammen, var litt lengre, var hakket mer langbeint, og hadde en underlig tegning vi var litt usikker på. Men mens vi satt i hagen og spiste kake, løpte valpene løs rundt oss. Den første var en greit sak, verken unormalt aktiv eller passiv. Noen kaniner hoppet rundt i en innhegning, og den andre valpen oppdaget disse, stilte seg opp for å se på dette rare, og sugde simpelthen til seg blikkene våre med hvordan hun viste seg fram. Hun var så stram og lekker, og slik ble hun med hjem også, selv om hun var rangert som dårligere enn den første valpen. Den første valpen endte opp som norsk og svensk utstillingschampion (allergiske reaksjoner mot vaksine gjorde at vi ikke turte rabiesvaksinere henne, så flere titler ble ikke mulig), og hun var hele sin utstillingskarriere blant de ti mestvinnende bernertispene i landet. Men hun var aldri nummer en, fordi hun manglet sprut og show i ringen. Hun var pen, og tok 11 cert før hun ble champion ASAP etter fylte to år, og var en gjenganger i BTK. Men hun hadde ikke attituden til å feie all konkurranse av banen. Den andre ble aldri champion, selv om hun fikk en fire-fem småcert. Men hun slo sin søster flere ganger, fordi hun hadde bedre bevegelser (en lengre kropp løper gjerne bedre, selv om vi ikke vil ha de for lange - et evig dilemma), og fordi hun elsket å være i ringen og virkelig viste seg fram. Eksteriørt holdt ikke hun til noe championat, men når hun slo sin vakre søster var det på IT-faktoren. Hadde en fått kombinert de to... Så er det også forskjell på rasene - noen raser er mye mer "ferdige" i valpekassa, og dermed er ikke sjansespillet like stort. En berner endrer seg drastisk, og er gjerne innom et par mindre flatterende faser før den er endelig ferdig også. Som Synnøve sier, er det alltid en fordel med en valp som selv vet hvor beina skal stå. Det så jeg godt på kullet jeg hadde i fjor - det var stor forskjell på hvor mye pøting og tid vi trengte for å få tatt oppstillingsbilder av de to hannhundene, og de er også veldig forskjellige i dag. Den ene står og står og står - mens den andre må du "slåss" mer med, og stiller seg gjerne dårlig selv. Jeg vet ikke om det er interessant hva jeg konkret ser etter på en berner sennenhundvalp, da det kan være helt andre ting du trenger for en portugisisk vannhund. Et godt tips kan være å studere bilder av samme hund i ulike aldre, for å se endringer og hva som går igjen - og gjøre det på flest mulig hunder. Det beste er selvfølgelig å se de live, men bilder av hunder som nå er voksne er en raskere løsning.