SFX

Og jeg som trodde jeg kunne få begge deler, shoot... For øvrig vil neppe en hund som slenges framover som en rikosjett fordi buret bryter sammen være særlig trygg for sjåfør og passasjer(er).

Jeg har ingen gode anbefalinger på burtype, da jeg selv har så store hunder at jeg fikk mine spesiallaget - men jeg vil tipse deg om å se etter brukte bilbur på finn.no - så kanskje du ikke må gå et halvt år med dårlig sikret hund. De selges ofte til billig penge, og en DP bør jo gå inn i de fleste bur. Men klapp sammen-bur er fyfy, da de kan skade hunden mer enn om den er løs i bagasjerommet ved en kollisjon.

Dommer er pålagt å skrive en kritikk på alt som kan bedømmes - selv en redd hund dommer ikke får tatt på og som bare galloperer skal det kunne skrives noen setninger om.

Jeg bare lurte, for jeg kan bare huske å ha sett ensfargede hundemager - men så er jeg jo ikke vant til raser med det fargespekteret og "mønsteret" som Tíbra har - så det ble en fascinerende detalj

Gratulerer så mye! Men du, har Tíbra en farget flekk på magen, eller er det noe annet?

Tispecertet i vår rase gikk til en veteran! Det er aldri for sent

Hva som er vanlig? Jeg hører folk sverge til én parring, en parring hver dag så lenge hundene vil, parring morgen og kveld en dag, parring morgen og kveld så lenge hundene vil, parring annen hver dag, noen avskyr parring og vil kun inseminere, noen vil ikke parre flere enn tre dager på rad, noen stoler helt og holdent på progesteronprøve, noen stoler kun på hannhunden - også videre. Noen "normal" vil ikke jeg peile ut, i hvert fall. Nå har jeg bare hatt et kull (men to kullforsøk), og da lot vi tispe og hannhund parre så lenge begge var interessert. Det ble fire parringer på fire dager. På den siste parringen var tispa litt mindre villig, så da lot vi det være med det. Jeg vil ikke se tispa gå tom og lure på om jeg kunne gjort mer, så per i dag ville jeg latt de holde på så lenge de vil.

I mitt hode er det nicket hennes, men når jeg nå sjekker er det jo "bare" Kensington Gate. Hmm... Jaja, noen bloopers er lov på natta. Og takk for skryt folkens, dere er søte og lette å glede

By request...

Bussen gynger urovekkende som en reaksjon på det samlede, spontane hoppet som en samlet Sonengjeng gjør når Pinocchionesa løsner med en intens schwuppe-lyd - som lyden av en grand danois som streber seg gjennom tung gjørme og løfter de lange beina opp med schwupp-schwupp-schwupp. Raksha og Margrete holder rundt hverandre og gjemmer øynene bak den andres hår. 2ne er for en gangs skyld målløs. "Lavkarbo!" utbryter Line og Lill, men ingen vet hvorfor. Djervekvinnen utbryter lettet "ingen dobbeltpostbug!", og er takknemlig for at hun kan logge inn på sonen uten å frykte en dullion moderatorplikter å ta seg av. JeanetteH rynker panna, klarer ikke helt å plassere synet hun har foran seg. SFX står tvekroket og råflirer, støttet av Gråtass som har litt mer sjøbein, men ler like hjertelig. Ganzie er ikke mer forvirret enn at hun får tatt en del bilder av alle de ulike ansiktsuttrykkene. Belgerpia har latt hånden med pinnochiomaska falle ned langs kroppen, skakker på hodet og ser nysgjerrig på personen hun har avdekket. I bakgrunnen hopper SoppenCamilla hjertelig og fniser mens hun utbryter "aprilsnarr! Jeg vet vel ingenting om noen russisk mafia!" OlavEmil er den første som faktisk sier noe fornuftig, og snur seg mot sin forhenværende doppelganger, rekker fram høyrehånda, og presenterer seg. "Eg heiter for OlavEmil", sier han med et intens blikk som uten ord tydelig forklarer at jenta hans speilbilde nå er gjort om til ikke har noen annen utvei enn å forklare seg. Jenta rekker ut sin høyre arm mot OlavEmil, smiler lurt og blunker lekent til ham. "KensingtonGateCollies", svarer hun. Med de ordene snapper Lill ut av sin karbotranse, og det er som om hun ser på den nye passasjeren for første gang, før hun hviner begeistret og hiver seg i armene på jenta. Flere andre av sonisene ler lettet, og ønsker KensingtonGateCollies velkommen, mens de lett mobbende og lett påpekende spør om hun ikke har et litt kortere nick de kan bruke for henne. Noen av sonisene henger ikke helt med, de drar ikke kjensel på nicket, og vet ikke helt om dette er et sonenmedlem, eller en Canisblindpassasjer. KensingtonGateCollies er både oppvakt og nøktern, så hun forklarer kjapt hvorfor hun ble med på turen på denne måten. "Jeg har blitt hektet på sonen - jeg har forsøkt å holde meg unna, men jeg må inn for å lese og skrive, og trenger en daglig dose sone. Men det er ikke alltid like lett å bli en del av kjernen og SGT'er", sier hun, smiler, blunker og viser at hun både fleiper og er litt seriøs. "OlavEmil er så populær blant dere - stakkars fyren, dere hiver dere jo over alt testosteron som måtte svinse innom sonen. Men når han har vært borte en stund blir han etterlyst. Så jeg ville bare kjenne litt på hvordan det var å være så ønsket på sonen. Dessuten, jeg har vært i Russland før for å få tatovering, og nå som jeg spiller bass i et rockeband trengte jeg å få mer farge på kroppen. Så da slo jeg to fluer i samme smekk", sier hun enkelt. JeanetteH, som nå har kjent igjen sin nabo fra gamle dager, er i fyr og flamme, og ber om å få se den nye tatoveringen. De vrir og vrenger på kroppene sine for å sammenligne fargene de har fått permanent tegnet på kroppens baksider. Gjengen begynner å samle seg, fordeler seg på setene, og spiser lavkarbolunsjen Line har mikset i tumultene. Alle ser på hverandre for å se om noen tar ansvar for å få gjengen videre på sin ferd, og i det LolaPagola skal til å påpeke at det vel bare er å kjøre videre sørover mot Budapest, hører de ulet igjen. Et langtrukkent, sårt og intenst ul kan høres over skravlingen, som sakte stilner mens alle forsøker å avsløre retningen for lyden. Lyden blir mer og mer intens, men ingen klarer å se noe i den russiske tåken. Brått skvetter hele bussen til - lyden av et bløtt smell i frontruta kvepper flesteparten, og resten skvetter når bussjåføren et halvt sekund etterpå i forfjamselsen ramler og faller over hornet på bussen. Ulet har gitt seg, og bærten forsvinner også etter hvert som bussjåføren får samlet seg. "Hva ****..." mumler flere, uten å røre seg. JeanetteH sukker oppgitt. "Vel, jeg er vant til å legge ut feltsøk, så jeg klarer vel å sjekke hva som fløy inn i frontruta vår også", sier hun og får sjåføren til å låse opp dørene igjen. Siri blir med - feltsøk er tross alt en hatøvelse for Willy, så dette kan hun, dessverre. Jentene blir ikke lenge borte, før de kommer gående inn igjen med en todimensjonell fugl av noe slag. Den dirrer, og de kan høre et svakt ul syde ut fra det de antar ville vært et nebb. Fuglen er farget som regnbuen, samtidig som den framstår som grå og i sort/hvitt. Den glitrer og skinner, samtidig som den virker støvete og skitten. Ingen klarer helt å forstå hva dette er - noe bra, noe dårlig? JeanetteH lukter på den uten å bli klokere, og Siri studerer den - men hun kjenner det igjen som noe av det hun har bygget viltoverganger for noen gang. Det er Djervekvinnen som avslører mysteriet for dem. "Det der er jo en PM", sier hun oppgitt - samtlige ombord i denne bussen har da vel opplevd å motta PM før? Flokken av forvirrede øyne hun møtes med avslører at de ikke tar PM'en like selvfølgelig som hun gjør. Hun sukker oppgitt, før hun forklarer, etter å mumle noen ord om østlendinger. "Det der er hvordan PM'er ser ut når de fjernes ut fra sonen og nettet. Noen har tydeligvis vært veldig ivrig på å nå ut med et budskap og hatt kunnskap om hvordan en får sendt ting i lufta. Så nå har dere fått en PM. Skal ingen lese den?" Jeanette, som fremdeles holder forsiktig i PM'en, vrir og vender på PM'en for å finne noe tekst, men det er ikke før hun tilfeldigvis kommer bort i en vinge hvor det står F5 at en pergamentrull åpenbarer seg ut av det tidliere antatte nebbet. Samtidig stilner den svake ulelyden. Siri tar tak i rullen, åpner den og leser høyt. "Hundesonen!" starter hun. "Jeg fikk en unik mulighet til å sette meg bak spakene, så jeg har fått chartret et fly gjennom mine kontakter. Det har avgang fra TRF (flyplassen på Torp, for de som ikke skjønte det) tirsdag klokken 1700, og ankomst POZ (Poznan, Polen) 2100 lokal tid. Jeg har sendt ut e-tickets til alle aktuelle kandidater, og tar med de fra sonen som ikke fikk være med i deres eksklusive gjeng, men som likevel vil være med på dette eventyret. Jeg drar hjem igjen med en gang for å gå en tur på fjellet med samboeren min og hunden, men jeg kan ikke takke nei til en pilotmulighet". Siri ser på alle sammen, før hun avslutter at det er signert Kangerlussuaq. "Så da bør vi også være i Polen tirsdag kveld", konkluderer JeanetteH. Som om det var en innlært øvelse, snur hele gjengen seg mot sjåførplassen, og utbryter i et livlig kor: "Mot Poznan!" Bussjåføren snur seg mot gjengen, helt uttrykksløs i fjeset - han er tross alt betalt for å være en bussjåfør med godt humør, men noen ting er det vanskelig å ta med godt humør. "Dere vet, det å finne et høl i Polen ville vært mye lettere om vi ikke hadde kvittet oss med GPS'en min", sier han i en behersket og nesten rolig stemme. Likevel vrir han nøkkelen om i tenningen, setter bussen i første gir, og kjører sakte ut av veiskuldra de har okkupert de siste timene. Jentene fniser frydefullt, spent på eventyret som venter dem, mens Olav Emil går kjapt fram til sjåføren for å diskutere veivalg, rute, fartsgrenser og bestikkelser av grensepolitiet de uten tvil vil møte på deres ferd.

Typisk at jeg klarer å plukke ut to stafettpinnearvtagere som er borte i helga... Og SFX har holdt Politiskolenfilmene nært og kjært til sitt hjerte i mange, mange år

...allerede inkludert i gjengen. Så her sto de, to gjenger og to Olav Emil'er. Gjengen skulle uten tvil konsolideres for å reise videre sammen til Budapest, men alle visste at det var strengt forbudt å operere med flere nick, og det var også restriksjoner på å ha for like nick. To Olav Emil'er var helt klart i strid med Hundesonens regelverk, på den ene eller den andre måten. Fra et sete midt i bussen kom et misfornøyd grynt - det var SoppenCamilla, som de hadde plukket opp et sted mellom Finland og Russland, siden hun var tilbake hos sin baltiske lege for rutinekontroll. Hun hadde fått beskjed om å sove ut og la kroppen hvile etter et hasardiøst treningsregime som hadde gått for langt - barbakkridning på hest var rett og slett ikke å anbefale. Og nå ble hun avbrutt i søvnen, uten å skjønne hva tumultene var for noe. Mens Soppen hadde fått stablet seg på beina, var alle sammen kommet seg inn på bussen og hadde slått seg ned i ulike seter. Siri og 2ne stirret skeptisk fra den ene Olav til den andre Emil, og forsøkte å skjønne hva dette var. "Keanue Reeves..." hvisker plutselig SFX hest, og den eneste som hører henne er hennes gode nabo. JeanetteH har sansen for kjekke mannfolk, men hun skjønner med en gang at det ikke er maskulin estetikk som oppsluker naboens hode akkurat nå. Smidig og diskret som en sniper i Kosovo lirker hun seg fram til bussjåføren, og får lukket - og låst - alle dørene. Det er mye mulig de ikke trenger å kjøre idiot og bryte russiske fartsgrenser, men det er et mysterium ombord på denne bussen, og ingen får komme ut før det er oppklart. TonjeM og Margrete stønner når de oppdager hva som har skjedd, for de kunne virkelig, virkelig trenge en røyk akkurat nå. Tulip er handlekraften selv, og får geleidet en OlavEmil til setet tvers over for den andre Olav Emil. Sonenjentene titter på den ene og den andre, fram og tilbake. Hva er dette for noe? Synnøve begynner å snakke om Twilight og parallelle dimensjoner, Ganzie lurer på om det kan være snakk om polyjuice, mens Djervekvinnen forsøker å få tak i Espen for å sjekke om det er noen bugs på Sonen som fører til dobbeltposter som dette. SoppenCamilla har endelig fått i seg litt mat, og er nå klar nok i hodet til å skjønne hva som har skjedd. Hun åpner munnen som for å si noe, men venter litt. Lill ser at hun holder tilbake, og smiler oppmuntrende. "Har du kjøpt noe nytt på eBay?" spør hun og blunker lurt til Soppen for å få henne til å slappe av. Soppen svelger tungt, før hun lukker munnen, åpner munnen, puster tungt som for å sjekke om hun har oksygen nok, nynner svakt på noen vilkårlige toner som for å varme opp stemmebåndene, før hun tar et lite steg bak ut av sirkelen som omkranser Olav Emil 1 og 2. De andre på bussen ser bevegelse i øyekroken, og snur seg mot Soppen, uten å fjerne all oppmerksomhet fra de to mennene ombord, fullstendig sikre i sin mistanke om at dette er to personer de ikke kan stole på akkurat nå. "En av dem må åpenbart være en fake", konstaterer SoppenCamilla matter-of-factly, og trekker pusten for å komme med nye Soppens Visdomsord. "Alle vet at den russiske mafiaen gjør ting som ikke tåler dagens lys, og etter å ha gått til baltisk lege nå i et år vet jeg mer enn jeg liker å vite om mafiaen. Dere aner ikke hva slags talent de har." Soppen virker litt redd, men holder ryggen rak og titter trygt på sine gode sonenvenner. "Har dere sett Politiskolen?" spør hun plutselig. "Ja, for den er det jo bare 14 deler av, så saklig at vi skjønner hva du prater om nå," parerer 2ne, med et lite glimt i øyet. Soppen sukker oppgitt, frustrert over å bli avbrutt, men forsøker å oppklare. "Har dere sett den hvor det er to identiske borgermestere, og de må bruke et knep for å avsløre hvem som er original og hvem som er skurken?" Noen av sonisene er mer oppdatert på sin mer eller mindre flaue Politiskolekunnskap, og nikker gjenkjennende. "Russiske kirurger er i stand til å kopiere fjes og sette de på andre personer", forklarer Soppen. Det blir helt stille på bussen, men Tulip og JeanetteH går nærmere OlavEmil og Olav Emil for å forhindre at de skal flytte seg. "Face/off, gummifjes, jeg vet ikke hvordan de gjør det, men en kan feste andres fjes over sitt eget. Men akkurat som i Politiskolen, er fjeset løst rundt nesa, så ved å dra i nesa kan en finne ut om fjeset sitter fast eller går av..." Tausheten er overdøvende, ikke en gang LolaPagolas undulater har noe å si lenger. "Så...", begynner Raksha, mens hun står litt gjemt bak Margrete, som også forsøker å gjemme seg bak Raksha. "Men herregud", mumler Belgerpia og himler med øynene mot 2ne. De rister begge oppgitt på hodene sine over disse tafatte sonisene som bare går rundt grøten, og strener bort til hver sin Olav og Emil. De griper hver sin nese og begynner å dra. 2ne har fingrene rundt Olav Emil den venstre, og bortsett fra noen nesehår som lugges ut, skjer det ingenting. Mens hos Belgerpia på den høyre mannen skjer det noe, og nesa blir lengre og lengre... En blanding av kvalte skrik, kraftige innpust, høylydte gulp og frustrerte stønn fyller bussen. Jo lengre nesa blir, jo mer høylydt blir uroen i bussen. Alles øyne er rettet mot Pinocchionesa... ** Jeg utfordrer 2ne til å skrive videre, eventuelt Line.

Misforstå meg rett, men jeg føler for å sette ting litt inn i kontekst. Slik jeg kjenner britisk hundehold, er det å gå tur med hunden overhode ikke like vanlig som det er for oss i Norge. Norge er en turnasjon - vi går tur hver søndag i regnet for å finne et sted vi kan snu og gå hjem igjen. I England er det mye mer parkaktivitet enn skogsklatring, forbeholdt dagene med sol og vakkert vær. Et godt eksempel på dette er hvordan det på Crufts de siste årene har blitt demonstrert og senere arrangert konkurranser i en "helt ny hundesport" som basically er å jogge med hunden. Det har vært fokus på utstyr en trenger (riktig løpesko, seler, løpeliner, potefett, whatnots), og det har vært arrangert freaking kurs for å lære britene å jogge med hundene sine. Noen som har sett slike kurs i Norge? Jeg heier ikke England for dette, men vi må likevel se litt kontekst her. En norsk BIS-vinner ville fått mye mer reaksjon for å si dette i Norge, enn denne briten får i England. Det er ikke like absurd for et britisk hundehold som det er for oss.

Puppy Mill, så herlig kennelnavn! Valper er skikkelig søte, så jeg liker at du brukte Puppy i kennelnavnet ditt.

Takk for svar, selv om du ikke svarte på det jeg spør om. Og kanskje kan ingen svare heller - for det er umulig å vite hvor grensene skal settes, hvor skillene går. Jeg har for eksempel tenkt mye på det faktum at st. bernhardshunden var på denne sjekklista. Jeg har ikke sett noen begrunnelse, så jeg må jo da bare spekulere - er det øynene som er problemet? Jeg har blitt fortalt at rasen tidvis sliter med små tenner og bitt, og at hjørnetenner som treffer gummene har vært oppdaget - var det derfor? Er det for mye lepper? Er det fordi rasen blir for tung? Er det mye dårlige vinkler og dermed usunne bevegelser? Hva la rasen på bordet? At jeg tenker på dette, er fordi jeg selv har en rase hvor enkelte har for mye lepper og for tunge øyne, hvor vi har stor variasjon i størrelse og noen er altfor tunge for hva rasen bør være. Så hvor går grensene, og når vil jeg se min egen rase på den lista, og vil vi få et varsel, eller vil en bare bli våknet av et sjokk om at BIR-hunden ikke fikk gå i gruppa og screw you, nå er dere dømt for å ha et seriøst alvorlig problem i rasen?

Men det er ikke CACIB-utstilling, dette.

Kan du definere eller eksemplifisere bedre hva du mener med urhunden? For med over 400 internasjonalt anerkjente raser, er det et ganske så stort spekter fra chihuahua til irsk ulvehund, så jeg vil tro det er flere enn de 15 rasene som ble sjekket på Crufts som avviker fra urhunden - om de ulike rasene avviker "noe" eller "inni granskauen" fra urhunden kan jo også diskuteres.

Har ikke de eldste fått sin første løpetid enda?

Om det er tatt keisersnitt, vil du se et tydelig arr på magen mellom jurene Det er greit å være obs på infeksjonsfare - derav feber, men om du ikke har reagert på et stort sår langs magen, var det nok normal fødsel.

Har du ikke kennelnavn? Er ikke det litt useriøst? Ellers ville jeg ikke bekymret meg så mye for at det er fire tette kull - det er jo lov til å parre to ganger etter hverandre om det er små kull, og dette er jo veldig små kull, så fire på rappen er vel ikke noe verre enn et stort kull med åtte valper???

Ble valpene tatt med keisersnitt? Har du tatt temp'en på henne?

Jeg ville spurt arrangør om å få pengene tilbake og kansellert påmeldingen da du ikke var oppdatert på dommerbyttet - og dette sier jeg som meg, og ikke tilknyttet arrangør.

Hvis det står to datoer, er rasene fordelt på to dager, og du må se i utstillingsannonsen for å vite hvilken dag din rase blir bedømt. En arrangør får ikke lov til å arrangere to utstillinger på en helg, så om det er to utstillinger på en helg er det også to arrangører - for eksempel to raseklubber, to lokale hundeklubber, eller en raseklubb og en underavdeling.

Jeg har personlig aldri sagt til noen at de skal kjøpe NKK-registrert hund fordi de VET hva de får - men jeg oppfordrer til å velge NKK-registrert valp fordi en dermed på FORHÅND har mulighet til å sjekke visse helsefakta og familieforhold på DogWeb. Dermed kan valpekjøper ta et bevisst valg, om de ønsker. Dette har variert - på en utstilling gikk jeg først inn med en hund, før jeg hentet den neste i bilen - og ble da geleidet forbi veterinærsjekken med beskjed om at jeg jo nettopp hadde kommet inn. Mens på en annen virket det som om absolutt alle hunder ble sjekket gjennom dagen.