SFX

11 og 10 juniortisper... Jaja, jeg ANER ikke hva dommerne vil ha, har aldri sett de dømme berner før, så dette tar vi som en tur, og håper å få hamstret favorittsjokoladen i taxfree'en som primærmål for helga. Dumme Norge som ikke selger favoritten min. Er ikke rart jeg må stille en del i utlandet da???

Arrangørene snakker vel ikke sammen? Men om jeg ikke husker feil, har i hvert fall den ene dobbeltutstillingen blitt flyttet til neste år, var den i mars da, mon tro? Jeg får ikke opp terminlista nå, men det var i hvert fall rokkert litt slik at det ikke er fire utstillingshelger i oktober i 2013, og det er mer utstillinger januar-mars i 2013 enn det var i 2012. Vi hadde 14 bernere første helga i oktober, det er ti i morgen (søndag vet jeg ikke) - og vi har lett ligget på 30-40 bernere i Letohallen. Det har blitt romslig i hallen, i det minste - med større ringer og mer boltreplass rundt.

Det er nok lettere for oppdretter å velge rett valp, enn for en valpekjøper - fordi oppdretter ser valpene mye mer. I tillegg har oppdretter lang erfaring i å se valpene utvikle seg og vite hvordan this and that i valpekassa kan bli som voksne - kombinert med at de gjerne kjenner tispelinjene sine og vet hva slags utgangspunkt gir hvilket sluttresultat. Det handler ikke bare om hvem som er fotogene, men hvem som har IT-faktoren. Mange oppdrettere snakker om magefølelse, som om det handler om vilkårlig flaks - men jeg mener det handler om et godt og trenet øye kombinert med en valp som skiller seg ut. Et eksempel er sist gang vi kjøpte valp fra en annen oppdretter. Da endte vi opp med å kjøpe TO tispevalper, fordi vi som skulle foreta valget var splittet i hvilken vi foretrakk. Den ene var meget korrekt, sto godt på sine bein, sto med tålmodighet og samarbeidsvilje, hadde masse flotte detaljer, og egentlig ikke noe å utsette på. Den andre var ikke like grov i beinstammen, var litt lengre, var hakket mer langbeint, og hadde en underlig tegning vi var litt usikker på. Men mens vi satt i hagen og spiste kake, løpte valpene løs rundt oss. Den første var en greit sak, verken unormalt aktiv eller passiv. Noen kaniner hoppet rundt i en innhegning, og den andre valpen oppdaget disse, stilte seg opp for å se på dette rare, og sugde simpelthen til seg blikkene våre med hvordan hun viste seg fram. Hun var så stram og lekker, og slik ble hun med hjem også, selv om hun var rangert som dårligere enn den første valpen. Den første valpen endte opp som norsk og svensk utstillingschampion (allergiske reaksjoner mot vaksine gjorde at vi ikke turte rabiesvaksinere henne, så flere titler ble ikke mulig), og hun var hele sin utstillingskarriere blant de ti mestvinnende bernertispene i landet. Men hun var aldri nummer en, fordi hun manglet sprut og show i ringen. Hun var pen, og tok 11 cert før hun ble champion ASAP etter fylte to år, og var en gjenganger i BTK. Men hun hadde ikke attituden til å feie all konkurranse av banen. Den andre ble aldri champion, selv om hun fikk en fire-fem småcert. Men hun slo sin søster flere ganger, fordi hun hadde bedre bevegelser (en lengre kropp løper gjerne bedre, selv om vi ikke vil ha de for lange - et evig dilemma), og fordi hun elsket å være i ringen og virkelig viste seg fram. Eksteriørt holdt ikke hun til noe championat, men når hun slo sin vakre søster var det på IT-faktoren. Hadde en fått kombinert de to... Så er det også forskjell på rasene - noen raser er mye mer "ferdige" i valpekassa, og dermed er ikke sjansespillet like stort. En berner endrer seg drastisk, og er gjerne innom et par mindre flatterende faser før den er endelig ferdig også. Som Synnøve sier, er det alltid en fordel med en valp som selv vet hvor beina skal stå. Det så jeg godt på kullet jeg hadde i fjor - det var stor forskjell på hvor mye pøting og tid vi trengte for å få tatt oppstillingsbilder av de to hannhundene, og de er også veldig forskjellige i dag. Den ene står og står og står - mens den andre må du "slåss" mer med, og stiller seg gjerne dårlig selv. Jeg vet ikke om det er interessant hva jeg konkret ser etter på en berner sennenhundvalp, da det kan være helt andre ting du trenger for en portugisisk vannhund. Et godt tips kan være å studere bilder av samme hund i ulike aldre, for å se endringer og hva som går igjen - og gjøre det på flest mulig hunder. Det beste er selvfølgelig å se de live, men bilder av hunder som nå er voksne er en raskere løsning.

I de nordiske landene ville jeg regne cirka tre minutter per hund, og cirka 20 hunder i timen - avhengig av hvor lange kritikker dommer dikterer og hvor mye de vil se bevegelser før de plasserer. Det er altså ingen markante forskjeller på bedømmelsessystemet i Danmark i forhold til Norge.

PHØKK!

Jeg synes det er vanskelig å se hvor fransk hun er på dette bildet. Men generelt er unge hunder i utvikling og vekst, og de endrer seg uke for uke. En fransk front kan være noe en hund utvikler med vilje for å kompensere - for eksempel at en smal eller grunn brystkasse gjør at frambeina blir liggende for tett sammen, og hunden velger å stå utovervridd med potene for å skape mer balanse og større plattform å stå på. Avvikende beinstillinger kan selvfølgelig også være for å kompensere for smerte eller ubehag, men jeg ville ikke bekymret meg for dette om en litt fransk fot er alt du har å gå etter foreløpig. En godt trent front som gir god støtte til skuldre og frambein vil kunne rette opp beina - men det er jo alltids et spørsmål om hvor mye en skal trene en valp. Har hun svake mellomhender også? Jeg får ikke det inntrykket ut av bildet, men spør lell, hun kan jo være oppstilt bedre enn hun faktisk er. Om hun har vært bedre i frambeinet før, ville jeg ikke stresset med dette enda, og tatt tiden til hjelp, antatt at det er utviklingen som går i rykk og napp og fører til en slik forhåpentligvis midlertidig utvikling. Det er mye en kan se allerede i valpekassa, om de stiller seg naturlig fransk eller korrekt.

Det siste jeg kjøpte var innmari billig politistaver og griseører på en finsk utstilling, og en tom sprayflaske til å dosere utvannet pelsmiddel i. Før det kjøpte jeg en enkel, ukomplisert, billig hanefot, og det er det beste kjøpet jeg har gjort på lenge. Det er så deilig å kneppe begge jentene på den under transportetapper og turetapper hvor vi bare skal gå framover. Enklere enn å lære dem å gå pent i bånd sammen...

Stemmer det, Exporamahallen februar 2010? Tror jeg. Og en dommer som skapte oppstandelse i rasemiljøet fordi han hev ut alt med tannmangel Det husker jeg, men husker jeg hvordan du ser ut? Nei... Jeg har et litt snevert fokus-senter...

Gårsdagen var någet hektisk for meg, med tre startnummer og to ringer som kræsjet, så jeg var sjelden tilsnakkendes Edit: Huskeregel for å se forskjell på dem - Foenix har en lys og en mørk side i snutepartiet, mens X'en er mer parallelt og harmonisk tegnet med to lyse sider. Ja, også er Foenix fire centimeter lavere og 15 kilo lettere, har et tørrere hode og mer feminint uttrykk, har en rikere pelskledd hale, og er ti hakk villere Enn så lenge, men hun er jo bare lille baby'n min enda.

Jeg vurderer sterkt å benytte meg av utsatt frist i år, fordi jeg har en junior - så da tenker jeg jo tittel. Men hun har begynt å røyte, så jeg tviler i grunnen på at hun kan vises da. Men sist hun røytet, gikk det veldig fort å få henne opp igjen, og hun var aldri helt skamnaken, som jeg er vant til at mora blir, så jeg tror jeg vil se an om vi kanskje kan få reddet litt hårtuster likevel. Hvorfor driver ikke jeg med entlebucher?

Jeg har meldt på Foenix, så nå slipper hun pelsen, den dusten... Jeg som trodde vi hadde blitt enig om at den skulle bli på til og med D4A.

Foenixen min jo! Det er litt skummelt at bikkjene mine får hilst på flere Soniser enn det jeg får. Det er ikke første gang det har skjedd

"Noen" fikk helt hjerneteppe på IRL navn

Vi har hatt en flott dag i Skipet og er godt fornøyd med resultatene, selv om de kanskje ikke akkurat er champagneverdige. Foenix'en min stilte i junior, og vi hadde en tidligere berneroppdretter som dommer, som er finsk - og finnene vet å bruke skalaen (premieskalaen er der for en grunn, så det er greit - premieringen betyr noe da). Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk very good og sto som nummer to av seks - og den som slo oss endte til slutt opp med tispecertet, så hun stilte i en klasse for seg. Det var mye pent ellers i klasseen også, synes jeg. Jeg er stolt over at den hjemmelagede frøkna mi kunne hevde seg i klassen, for hun er en slow riser. Jeg er enda mer fornøyd med at hun faktisk travet hele tiden, da hun ikke har vært så innmari kresen på gangarter, og jeg har slitt litt med å roe en entusiastisk hund ned nok til at den finner fram landingshjulene. X'en var også påmeldt, og har ikke vært utstilt på et halvt år. Men når hun har pels og to småcert, må en jo forsøke. Det er så deilig å være i ringen med henne, for selv om hun har hatt lang pause vet hun nøyaktig hva hun skal gjøre, og det er ikke noe dill med henne. Hun er en rutinert sirkushest som jeg elsker å stille. Gleden ved å ha en voksen hund! Det var 13 i hennes klassen (i ring 13 - det er litt for mye 13 for at jeg er komfortabel, altså), og vi endte med excellent og uplassert - men knallkritikk og sterk konkurranse for streng dommer, så da er jeg godt fornøyd. Vi var også påmeldt i klasse 1, men jeg orket ikke å stresse med det. Jeg hadde håpet at klasse 1 skulle starte 0900 så vi kunne få gått mens bernerhannene ble bedømt, men første fellesdekk startet rett før juniorklasse tispe og Foenix skulle inn, og siste fellesdekk ble avholdt mens jeg var inne i konkurranseklassen med X'en. Så da tok vi en ikke møtt, framfor å spurte fra den ene enden av Skipet til den andre. Jeg ville bare ødelagt stevnet for oss selv uansett, om alt måtte skje i hyrtenstyrten med høy puls. LP-stevner er det flust av, det kan vi få til senere om vi vil. Gratulerer til alle som er fornøyd med dagen!

Nå er jeg rimelig overtroisk i mine navnevalg, men jeg ville forsøkt å flette inn Onnea, som brukes for å ønske lykke til, men også for å si gratulerer (ser jeg hos mine finsktalende facebookvenner), men Janson må korrigere meg om jeg er på jordet. OSL - oppkalt etter flyplassen vi nesten bor på? Ontario - jeg bare liker klangen på det, men det er kanskje litt maskulint?

Tusen takk for alle koselige kommentarer! MH'en til Foenix ligger i mappa hennes og MH'en til Miko ligger i eposten min... Neida, jeg har lurt på å få det på nett, jeg har bare ikke kommet så langt - og siden det er henimot ingen i rasemiljøet som bryr seg eller tar hensyn til det (og sikkert da heller ikke vet altfor mye om en slik test) har jeg ikke stresset med det. De var 14.5 måned da de tok testen, og beskriverne mente at jeg med hell kunne gått senere med Miko, for at han skulle fått blitt mer voksen og moden. Han er en diger valpeslamp, på alle gode måter, men reagerte jo også deretter. På et par moment valgte han for eksempel å tusle til resten av familien/oppdretter/øvrig fantefølge, og heller la fattern fikse den kjeledressen eller det skrammelet, det var ikke så viktig for ham. Altså, han var ikke redd, men han har heller ikke nok nysgjerrighet til å gidde å bry seg. Han er sosial og herlig, skjønner ikke helt hensikten med å leke, skuddfast, fine avreaksjoner, men litt umoden i reaksjonene sine - fordi han var en liten valp i en diger kropp. Men han logrer jo fra halsbåndet og bak, som en god berner gjør, og synes det var en skrekkelig snål skog han var blitt tatt med til, men det brydde han mindre. Foenix viste at hun er et resultat av sine omstendigheter. Hun også sosial og blid, fikk ikke så mye uttelling på det sosiale som jeg hadde forventet, fordi hun var så opptatt med å sjekke ALT at hun hadde ikke tid til å fokusere på testleder alene. Hun har en knallfin lek, som jeg er kjempefornøyd med. Jeg har aldri fått helt til å leke med X'en, men Foenix og jeg leker kjempebra sammen. Dette var første gang hun lekte med en fremmed, og hun var ikke klar over at det kunne være en issue. Ikke-eksisterende jaktlyst på både bror og søster, som forventet. Hun er mer nysgjerrig og villig til å sjekke ut ting enn sin bror, men hun trenger litt tid og litt støtte fra meg - og det er helt logisk, med tanke på at hun går med meg og sin mor henimot 24/7. Jeg har ikke vært flink nok til å ta henne med på ting alene (utenom valpeshow), så hun har heller ikke måttet fikse så mye på egenhånd i sitt foreløpig korte liv. Men om jeg sier at noe er greit, så er hun glad og fornøyd med på det, så hun har veldig god tillit til meg, en vilje til å samarbeide med meg, og en trygghet gjennom meg. Så jeg skal bygge opp mer selvstendighet hos henne, for eksempel gjennom mer spor- og brukstrening - også må vi kutte litt navlestrengen til meg. Misforstå meg rett, hun er ikke usikker - hun er stilt sikkert 30 ganger hvor hun nilogrer til dommer, det teller i forhold til mentalitet det også. Men hun gikk ikke først fram til skrammel, kjeledress og spøkelser, så lenge hun er vant til at jeg eller X'en gjør det. Også er hun også en ung sak enda. Men det var interessant å se hvor mye som samsvarte med valpetesten, og vi så jaggu en del av X'en i særlig Foenix også - enda X'en gikk sin MH da hun var bikket tre år. Det kunne for så vidt vært interessant å gått en gang til om to år, for å se om Foenix er enda mer lik sin mor da, på den annen side føler jeg at jeg fikk en veldig ærlig beskrivelse av Foenix nå, og vet hva jeg har å forholde meg til å jobe med videre. Hun er et veldig godt emne jeg håper jeg ikke vil misbruke og sløse bort. Jeg er veldig fornøyd med hva MH'en viste, så får vi se om noen av halvsøsknene i Sverige også skal ut i løypene, så en kan sammenligne med dem. Tusen takk! Forbedrede detaljer i hodet i forhold til mor for å få fram et tydeligere kjønnspreg er noe av det jeg er mest fornøyd med her. Selv om jeg har fått høre at Foenix heter Felix, og en del kaller henne for en gutt (det virker som det er default hos en del personer om du kommer med en hund over 20 kilo - da er det en hannhund), så vil ingen kunne tvile på at dette er en tispe om de kan rasen. Men hun er ingen snipete spinkel sak for det. Hun veier allerede 40 kilo, og jeg sliter litt med å være rettferdig med henne - fordi hun er mindre enn sin mor, så jeg har lenge tenkt at hun nok blir litt liten. Mora veier jo 55 kilo og er helt på maksgrensa for tisper. Foenix er målt til 62 cm, som er helt midt på idealhøyden (58-66 for tisper), og hun skal neppe strekke seg mange flere centimeter. Så det er en liten omstillingsprosess i hodet mitt å ha en helt perfekt middels stor og grov tispe, selv om det var målet

Gratulerer til alle som er fornøyd, og lykke til til dere som skal i ringen i morgen!

Stakkars X'en, har det ikke skjedd noe verdt å oppdatere med de to siste årene? Siden sist har hun blitt mor til vårt F-kull, hun har fått opprykk til klasse 2 i lydighet, hun har debutert i bruks, og hun har bestått ferdselsprøve som den tredje berner sennenhunden i Norge med den tittelen. Vi har konsentrert oss om dette i det siste, og prioritert datteren i utstillingsringen. X'en er nå fem år gammel, og det er en egen glede ved å ha en voksen hund en kjenner ut og inn. Hun er mitt alt og mitt hjerte. Her er to bilder fra i vinter, fire og et halvt år gammel. Jeg utviklet en lei allergi mot fotoapparatet mitt på et tidspunkt, så jeg har faktisk nesten ikke et eneste nyere bilde enn dette... Og det øverste bildet er tatt av Siri her inne og det nederste av Raksha her inne...

Har det skjedd noe spennende i Foenix sitt liv det siste halvåret? Ja, jeg tør påstå det. Rett etter sist oppdatering ble hun ekstremt dårlig og hasteoperert på Oslo Dyreklinikk - det satt fast en katteleke i tarmene som ville verken opp eller ned. Over førti i feber og en helt apatisk valp som krøllet seg sammen i en krok og pistret - to timer før var hun med meg på tur. Jeg har aldri vært så glad for å være hjemmeværende som jeg var da... Men Foenix gjenoppsto From The Ashes nok en gang (hun var klasifisert som dødfødt, for de som husker da hun kom til verden, så hun er en liten fighter med veldig mye livsglede og livsvilje, den der). I april debuterte hun i juniorklasse med CK, og har blitt stilt flere ganger i løpet av sommeren og høsten - med veldig mange gode kritikker og plasseringer i klassen, men hun er en slow riser som foreløpig mangler det lille ekstra - men hun har ikke så mye å pirke på heller, så jeg er knallfornøyd med utviklingen hennes. Hun har deltatt på alt fra småutstillinger til World Dog Show i Salzburg, og jeg koser meg med å vise henne - hun shower og elsker gamet, men må temmes litt for ikke å være altfor mye islandshest i ringen. Islandshest i ringen, sier du? Det betyr at hun er innom de fleste gangarter som finnes, både trav, galopp, kenguruhopp og høytsvevende sprang. Det er jo så gøy, men vi er i ferd med å lande og finne ut av ting med hverandre. Så fort som mulig ble hun røntget fram og tilbake, og det var med stor lettelse vi kunne motta resultatene om at hun har A på alle fire beina. Lettelsen og gleden var enda større da jeg mottok beskjeden om at bror Hudson i Australia fikk de samme resultatene. Han har også blitt stilt flere ganger, med gode resultat - blant annet klassevinner på en stor spesial med norsk spesialdommer, et par BIR og har begynt å samle poeng til championattittelen. Den tredje broren i kullet er også fri bak, men har dessverre E på albuene. Vi håper det ikke vil plage Miko noen gang. I september fullførte Miko og Foenix MH, og det var veldig spennende å se hvor like og ulike de var, og hvor mye som samsvarte med det jeg mente å se i valpekassa og som Gråtass her inne så på valpetesten. 14 måneder gammel. Miko og Foenix i sommer, begge av den hårløse varianten... Jeg er knallfornøyd med kullet så langt - Foenix har fått det beste fra begge foreldre, og jeg har fått forbedret detaljer i hodet til X'en jeg ikke ville ha videre, uten at hodene har blitt dårligere hos avkommene av den grunn. Foenix er en energisk, kvikk, nysgjerrig, lærevillig, samarbeidsvillig, aiming to please-type hund. Hun er kvikkere enn jeg er vant til, og er mye hund å trene med på en helt annen måte enn mora hennes er mye hund å trene med, og jeg jobber enda med å omstille meg til Foenix, så vi har ikke kommet så langt i treningen. Hun har masse potensiale, men vi har ingen hast.

Det har skjedd mye fra fire til fem uker - nå står alle mye bedre på beina og er jevnere å se på. Men Summer skilte seg ut for meg nå, synes jeg. Synd med pelsen... Dog, fine alle sammen, ingen som skiller seg negativt ut. Grattis til alle som har "fått" valpen sin!

Denne tråden skal jeg følge - spennende å se deg gjøre såpass omfattende oppussing, når jeg selv bare har jobbet med synlige overflater i mitt oppussingsprosjekt. Er det sant at glava klør som rakker'n?

Holy ****, 37 juniortisper - om det er endelige tall, jeg vil tro manuelle påmeldinger kan tikke inn og gjøre tallene større. Dog, det var 36 da X'en tok sin tittel, 11 måneder gammel og på vei ned i pels. Kan datteren klare det samme, 11 måneder gammel og på vei ned i pels??? Jeg avventer en måneds tid med å avgjøre om jeg drar, for å se om hun faktisk slipper pelsen nå, eller om det bare ramlet av litt. 27 juniorhanner, men han jeg meldte på møter ikke med mindre det blir dommerbytte. Det må jeg i så fall få vite snart så han kan få rabiessprøyta.

Jeg merker at jeg har større tiltro til dommerstanden og utstillingssystemet enn det er å lese i denne tråden, i hvert fall. Generelt har jeg aldri vurdert utstilling som lotto eller bingo - men det finnes selvfølgelig dommere en har litt mindre tiltro til enn andre. Jeg har også meldt på for dommere som jeg anser for så gamblere at det er hipp som happ hvem som vinner, og da kan en jo melde på i fall en drar vinnerloddet - også har jeg blit positivt overrasket over at dommer faktisk dømmer konsekvent og begrunnet gjennom hele dagen. Jeg har også blitt skuffet over dommere som jeg på forhånd trodde kunne rasen og visste hva de ville ha. Men som regel er det helt greit det som skjer i ringen - en dommer kan jo ha dømt bra selv om en ikke er hundre prosent enig i alt, for det er smak og prioriteringer i en dommergjerning også, på samme måte som min smak og mine prioriteringer avgjør hvordan jeg dømmer hundene ringside. Jeg tror at nedgang i påmeldingstallene heller skyldes altfor mange utstillinger, folk tillater seg å være mer kresen på dommere og drar ikke overalt. Når det er sagt, sliter jeg med tanken på å skulle debutere med en junior om få strakser, og ikke kunne ha HP'en å jobbe mot. En uferdig junior i min rase som kanskje ikke er ferdig før den er fire år er ikke alltid CK-materiale, og da var HP'en det lille ekstra å jobbe mot, bonusen for å ha en junior som var litt mer, hadde noe lovende ved seg. Jeg prøver å få meg selv til å se på en excellent som en HP - jeg er jo helt komfortabel med å få very good på X'en i åpen klasse, og anser det som en flat rød (og hun er en hund av så ekstrem type og feil som gjør at noen vil gi henne CK og noen vil gi henne good (antar jeg, hun har ikke fått det enda) - hun er ingen mainstream utstillingshund, som faller i alles smak - per i dag ser det dog ut til at hennes datter har blitt en mindre ekstrem type og jeg har fått forbedret i datteren det jeg ville hatt bedre hos mora, og jeg tror datteen kan gå gjennom hos flere dommere - men jeg tror også at hun vil være en dårligere junior enn mora (som hadde en knallkarriere i junior, med to titler, en rekke klasseseire og CK'er), fordi hun ikke skiller seg ut på noe vis enda - X'en var "love her or hate her", mens Foenix tror jeg mer vil drukne i mengden enn så lenge. Det er fordeler ved å være ekstrem og ulemper ved å være mainstream - og motsatt). Jeg prøver som sagt å tenke på excellent som HP i junior, men Foenix ser altså ut til å være en hund som trenger lang tid på å utvikle seg, og jeg tviler på at jeg gidder å stille henne helg etter helg om hun "bare" får very good eller good - da kan hun få hvile i skapet hjemme en stund. HP var stas - det ga en premie og en rosett med hjem. Så ja, utstillingssystemet vil kunne påvirke meg litt i år, nå som jeg har junior (også har jeg sikkert glemt HP'en innen jeg får en ny junior) - det er så mange utstillinger å ta av, så jeg kan prioritere de med dommere jeg gjerne vil ha en vurdering av henne fra, også kan vi heller stille mer når hun er eldre og i posisjon til å være en konkurrent og stå i en rettferdig posisjon - altså rettferdig mot henne. Å samle mange lave premieringer på en hund som rett og slett er valpete og uferdig har ikke noe for seg for verken avl eller konkurranseinstinktet mitt. Objektive vurderinger av hennes feil og fortrinn som et hjelpemiddel i mitt avlsarbeid kan komme når hun har vokst inn i sitt potensiale. Men, noe vil hun bli stilt som ung, i håp om at dommerne vil verdsette nettopp dette potensialet jeg tror hun har

Per i dag har jeg ikke noen hund som er så bra at jeg vil vurdere å bruke penger på proff handler - de får få de resultatene de får på de utstillingene jeg drar. For meg er det også halve moroa å vise hunden selv, til de prestasjonene de gjør (når de gjør det bra, hehehe, så får en ta med seg de dårlige resultatene også, helt gratis). Jeg har aldri tatt noe for å stille andres hunder, det ville vært en fornærmelse mot mang en god handler uansett om de gjør jobben gratis eller ei. Jeg synes det er gøy å stille hund, og hjelper gjerne andre om det trengs så lenge det ikke kræsjer med egne hunder - nå som jeg har junior og åpen klasse tispe vil jeg for eksempel ikke stille berner i de klassene og i unghundklasse som utgjør en kort pause mellom egne hunder.

En dårlig konstruert hund med dertil ineffektive bevegelser vil ikke få noe godt driv i ringen. En hund kan showe og vise glede i ringen uansett hvordan den er skrudd sammen (fysisk, ikke mentalt, selvfølgelig) - men for et godt driv må skjelettet gi det rette grunnlaget. Dernest må en tenke på hva som er rasetypiske bevegelser - en pekingeser med godt driv vil vise et annet bevegelsesmønster enn en schäferhund med godt driv. Flashy bevegelser er kult nok, men strengt tatt ønsker vi jo oss rasetypiske hunder med rasetypiske bevegelser og detaljer. Studer derfor hunder av DIN rase, og hva slags bevegelser vinnerne har. Tren på å finne rett tempo i ringen for din hund - få noen kompetente til å kommentere for deg, eller film det for å evaluere selv. Noen trenger høy fart, andre lav fart. Under hvilket tempo har hunden korrekt haleføring, under hvilket tempo begynner fronten å veive, hvor fort må du løpe for å skjule de svake hasene, også videre. Kjenn din hunds feil og ha det som bakteppe når du tester tempo. Dernest handler det om å gjøre det morsomt for hunden, slik at den vil vise seg og koser seg i ringen. Så må du slappe av, ha det morsomt, vise hunden under optimale forhold (rett tempo, holde avstand til hunden foran, ha den i god kondisjon), og la den vise fram sitt driv. Å få fram en hunds driv handler mye om å legge til rette for hunden, i og med at en ikke kan tvinge fram driv på en dårlig konstruert hund. En må derfor ha en hund med potensiale for driv, og sørge for at den kan vise seg fram på best mulig vis i ringen - det er din jobb, med de forberedelser som trengs. Lykke til! Morsomt at du vil stille hunden som veteran - jeg har en soft spot for de gamle