SFX

Mine hunder går kun tur med hunder og personer jeg kjenner, og jeg synes selv vi har en god tone på hva som er lov og ikke, og griper inn om vi ser tegn til noe som er unødvendig. Når en kødden forvokst valp og en aktverdig veteran vil forskjellige ting i livet hender det at en må fortelle den ene noe om respekt for de eldre hvis veteran snakker litt for fort i en ukjent dialekt. Det hender egentlig relativt ofte at jeg griper inn på utstilling - ikke for å forhindre krangler, men for å forhindre uønskede situasjoner. Jeg ser for eksempel ingen grunn til at hannhunder skal få lov til å rævslikke og ruse seg på mine tispers bakender, og har mer enn en gang ganske demonstrativt og overdrevent fått slutt på det når hannhundeier selv ikke følger med. Jeg er ikke ufin, jeg bare fjerner tispa eller hannhunden fra situasjonen, avhengig av hva som er enklest. Jeg har også nulltoleranse på lek mens de er i bånd, og har avbrutt en del lekeforsøk fra andre som synes det er helt greit at hunden leker i bånd. Dem om det, men det får ikke mine lov til. En liten hund i flexiline som løper ojoj rundt føttene på mine? Yeah, det er å be om skader og trøbbel. Det er ikke alltid jeg ser noen grunn til at hundene mine skal hilse på fremmede hunder på utstilling heller, det er tross alt en smitterisikosone, og jeg tar visse forholdsregler. Noen blir skikkelig sure, men dem om det. Så, jeg føler vel at jeg i større grad må bryte opp slike ting - for hundene vil jo gjerne hilse og leke og snuse og sosialisere seg, og de får ikke bestemme det. X'en vil dog IKKE snuses bak mer enn for normal hilsing av kåte hanngriser, og hun vet da å sette den på plass og få ham til å gi seg - men hvorfor skal hun måtte utsettes for slik intimsoneovertredelse, når jeg kan passe på henne i de tilfeller eier ikke passer på hannhunden sin?

Jeg har så velutstyrte kjøkkenskap, at egentlig alt jeg vinner på utstillinger havner i premieskapene - inkludert Hadeland. Jeg vet jo at jeg har det stående, om jeg trenger - men når jeg har mer enn jeg bruker i hverdagen fra før av, trenger jeg ikke supplere med "premier" - så da står det til pynt. Men skal jeg ha en diger rotbløyte av en fest en gang, har jeg vinglass, ølglass, drammeglass og shotteglass i ørten ulike varianter med snørrogførti forskjellige klubblogoer på Det eneste jeg har gjort annet med, er da jeg vant 12 kjøkkenglass fra IKEA: De ga jeg bort til en som skulle etablere seg, for DET trenger jeg ikke å ha stående i premieskapet, og jeg hadde glass i bruk fra før av. Jeg kaster ingenting - har jeg gjort det bra nok til å få premie, skal jeg ta imot. Men en kan jo si det slik at det er noen premier som får god plassering på øverste hylle, og andre som blir litt mer bortgjemt bak diverse på nederste hylle.. Jeg har to vitrineskap og god plass på hunderommet, så får jeg heller ta en ny vurdering hvis de blir fulle en dag. De vakreste premiene skal på sikt ned i stua, men jeg har ikke helt funnet ut hvor det er plass enda. Reelle bruksgjenstander, som shampoo, tørrfôr, pelspleie, leker, etc, blir benyttet. Angående rosetter, så er de hengt opp på veggen i et tredelt system: På stua henger de gjeveste til de jeg stiller/konkurerer med nå, altså Foenix og X'en. På hunderommet henger alt annet de har vunnet. I trappa skal jeg henge opp de gjeveste til de som ikke lenger lever - championatrosetter, CACIB, cert, gruppe- og BIS-plasseringer, og andre minneverdige rosetter. Haha, og nå kom jeg på at de gamle B&H-/juniorhandlingrosettene og premiene mine må ligge bortgjemt hos pappa et sted. Mon tro om de skal opp på veggen/i hyllene

Kan ikke noen legge en link til PM?

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall. Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Yeah, så ved første øyekast når jeg scrollet litt fort trodde jeg haugen til venstre var kondomer. Enjoy!

OT, men de der har jeg siklet på mange ganger. Men de vil ikke synes i pelsen, og det blir litt fornemnt å ha egne halsbånd for når de er nedrøyet Og nå er det bare en uke igjen, Mari!

Det er ikke NKK som avgjør hvilke raser det kreves HD-status på. Som jeg beskrev i mitt første svar, har min raseklubb i år bedt om at det blir krav til kjent AD-status på berner for registrering av valper (og dermed vil valper etter foreldre med E på albuene også få avlssperre, mener jeg). Så det er raseklubbene selv som må avgjøre om dette er noe de synes er viktig. Og for raser uten raseklubb skjer det dermed ingenting. Men om en hund er plaget av HD, blir røntget, det sendes inn, og denne blir avlest med E - så vil valpene selvfølgelig få avlssperre uavhengig av om det er krav fra raseklubben eller ei. Med fare for å misforstå - men du vet at en hund som er fri for HD likevel kan gi HD? HD og AD har ikke enkel nedarving, det er et kompleks sammensurr av gener som styret det, og det er derfor viktig å kartlegge bredden i linjene for å se tendensene. I tillegg er det en ukjent brøkdel som også er miljøfaktorer. Jeg vil heller bruke en hannhund med C som er fra et kull på åtte hvor de syv andre er fri, enn å bruke enn hannhund som har A fra et kull på åtte hvor en ikke vet noe om de syv andre. Hvis jeg kan finne en meget god grunn for ikke å bruke en av de syv fri i det første eksempelet

Det blir automatisk satt avlssperre på avkom etter hunder med E på hoftene. Dette ble innført for relativt få år siden, etter forslag fra NKKs Sunnhetskomité.

For meg er det en selvfølge å røntgenfotografere - og det gjøres både foran og bak. Hos oss er det krav til kjent HD-status for å få registrert valper, og på årsmøtet i år ble det også vedtatt at vi ønsker å be NKK om at det også settes krav til kjent AD-status for å få registrert valper. Vi mener at alle fire bein er like viktige, og likevel er det bare Norsk St. Bernhardshund Klubb og nå Norsk Berner Sennenhundklubb som har disse restriksjonene hos NKK. Hva en har i den enkelte raseklubbs avlsråd er selvfølgelig en annen sak, men når alt kommer til alt er det NKKs regler og restriksjoner som er siste nåløye for de som velger å ignorere raseklubbenes avlsregler. I min raseklubb er det ikke bare krav til avlsdyret for HD- og AA-status, men også søsken. Avlsdyret og halve kullet må være fritt for HD, mens 35 prosent av kullet må være fritt for AD. For oss er det derfor meget viktig at flest mulig røntges, og det er henimot normalen blant de seriøse oppdretterne å få 100 prosent røntgenoppslutning. Alt i alt er det cirka 80 prosent røntgenoppslutning ifølge DogWeb - men der kommer jo ikke resultatene til eksportene inn, så det reelle tallet på norskfødte bernere er betydelig høyere. Vi har cirka 20 prosent HD og cirka 20 prosent AD, og av dette har cirka halvparten svak grad ©, og dermed har cirka ti proset av rasen middels eller sterk grad. Vi har ikke hatt noen særlig stor endring på denne statistikken de siste tiårene - men vi klarer i hvert fall å holde det ved like med våre strenge regler, og vi har god oversikt over norske linjer. Det betyr også at risikoen ved å bruke importer/utenlandske hunder fra land med helt annen røntgenkultur blir noe lavere. Hvis avlstispa mi kommer fra et kull hvor 100 prosent er fri fram og bak, er det lettere å tørre å bruke en import hvor en ikke kjenner røntgenstatus på hannhundens søsken. Jeg røntgenfotograferer altså både fordi jeg driver oppdrett, fordi det er viktig for søsken som skal i avl, og fordi vi har streng avkomstgranskning på våre avlsdyr etter 30 fødte avkom - om ikke mer enn X prosent er fritt, får de ikke flere valper. Altså må valpene røntges for hannenes del. Det gir fortsatt viktig statistikk for rasen. Jeg røntgenfotograferer også for min og hundenes del - jeg vil vite hvordan de ser ut inni. Når de kan veie 40-60 kilo, sier det seg selv at kroppen kan gi mer og mindre belastning. En hannhund fra mitt siste kull har for eksempel E på albuene. Det vet ikke han, han har ikke haltet en dag - men vi holder ham noe mager for sikkerhets skyld. Han veier nå 55 kilo og er fremdeles i vekst, han trenger ikke trivselsvekt i tillegg. Jeg skulle ønske flere tok albuene seriøst. Opptil 70 prosent av hundens vekt ligger på albuene. Hvordan kan folk ikke ønske å vite hvordan framparten ser ut da?

Navnesmak er jo veldig invididuelt og personlig. Jeg har åpenbart ikke navn jeg ikke liker selv på mine egne hunder, og valper herfra får også stamtavlenavn av meg. Jeg liker mine hunders navn, og de har en betydning for meg, men jeg har mer enn en gang måttet forklare X'en sitt navn - og minne folk på at det er en bokstav i alfabetet som heter det. Hadde jeg fått en krone for hver gang noen tror jeg snakker om min forhenværende partner (det gikk så langt at jeg vurderte å kalle et avkom etter henne for Latrudas Forhenværende, siden jeg visste det neste var F-kullet). Foenix synes jeg er rett fram, men neida, hun har blitt kalt Felix også. Eller at folk insisterer på å uttale det på engelsk, altså Phoenix. Forståelig om de ser stamtavlenavnet, siden hun heter Latrudas Foenix From the Ashes - men jeg sier "føniks" på norsk, da jeg synes det er lettere å si. Snakker jeg om begge to, blir det for øvrig slurvende lett til Foexen ("Føksen"). Så, det jeg synes er rart eller kult kan andre synes er normalt, og motsatt. Jeg synes også et navn er kulest når jeg hører det en gang. I 2009 var det en siberian husky som ble plassert i gruppa på Lillestrøm og het etellerannet I'm Hot You're Not, og det var første gang jeg hørte det navnet. Ganske stilig, om enn litt pretensiøst - hva om bikkja ble en ordinær good-hund? Senere har jeg sett en romslig håndfull til hete det, og da er det ikke like kult. Men jeg liker originale navn ikke alle andre har. I 19996 gjorde jeg en undersøkelse om navn på berner sennenhund, og fant ut at det mest populære hannhundnavnet ikke overraskende var Bamse. Jeg intervjuet et par Bamseeiere for medlemsbladet, og de fleste trodde at ingen andre hadde tenkt på å kalle hunden for Bamse. Seriously? Er ikke det det mest åpenbare klisjénavnet på en teddybjørnbriolignende valp? Men om en ikke har vært i et hundemiljø før, eller et meget begrenset et, er det lettere å tro at en er navemessig kreativ og original, enn om en har vært i gamet noen tiår og lest et par hundre utstillingskataloger Jeg har navn på min neste hjemmelagede valp klar, og foreløpig vet jeg - bank i bordet - ikke om noen andre bernere som heter eller har hett det, og jeg har ikke sett det i utstillingskataloger. Ikke dermed sagt at det ikke finnes, men det er ikke et vanlig et. Men fanden ta om jeg skal dele det med meg før valpen er født og registrert, så ingen tar det fra meg

Vi har feiret bursdag i heimen - bror Miko er på besøk for ei uke mens den tobeinte familien er på ferie, og sånt blir det jo bursdagsselskap av! Ballongbildene er av Foenix og Miko, mens selskapet etterpå består av Foenix og mamma X'en.

Næh, det blir ikke gjerde rundt hagen denne sommeren heller. Og begge jentene er så nedrøyta at det er umulig å finne noen gullhår på dem, verken her eller der. Men Sveits er fremdeles planen. Mamma, pappa, søster og tante har bebudet at jeg får penger i bursdagsgave på konto i tide for avreise til Sveits - bursdagen feires trolig på Autobahn et sted

Jeg har hatt kamera fokusert rett inn i ringen min to dager i strekk - ikke akkurat min favorittposisjon. Vet ikke om det er positivt eller negativt at jeg blir gjenkjent på kaukingen min

Det er jo kennelnavnet mitt! Or so I've been told... Jeg vet om ei jente som skulle få et ganske så unikt navn, men jeg TROR det falt bort og dermed er ledig: Eva Gina.

Om det blir Hyacinth, foreslår jeg Patricia til mellomnavn, som honnør til hun som har for evig og alltid gitt oss Hyacinth. Ellers er det jo mange som lager navn med en kombinasjon av et par bokstaver fra mor og fars navn, og lar hele kullet ha det som et felles navn. Så da blir det vel Hyacinth Patricia BonRak. Og siden dette bare er én, og ikke et fullt kull, får en vel ta alle søsken-navna på en, slik at det blir Hyacinth Patricia Daisy Rose BonRak. Det er jo også et navn som gjør det mye lettere med internasjonale relasjoner - forståelig på tvers av landegrensene, og uten de ødeleggende Æ, Ø og Å.

Jeg har fått en bookingforespørsel på gjesterommet, for ei venninne kommer nedover med en tre-fire hunder, så jeg antar at jeg blir med henne for å holde lenker, koordinere ringer og startnummer, heie og bli usmakelig solbrent. Jeg har ikke vært der et eneste år uten å bli kraftig dårlig etterpå av all sola som steker både ovenfra og nedenfra reflektert i asfalten. Mmm... Sola og meg går sammen som olje og vann.

Martin - som i Martin Luther King. Skal en først være amerikaner, får en vel kalle ham opp etter flere gode amerikanere? Ellers er jo Marley en M-variant av hans stamtavlenavn, selv om vel da kanskje mange tror han også heter Harley. Og med de hodebildene, tenker jeg egentlig mest på Mush. mush 1 (msh) n. 1. A thick porridge or pudding of cornmeal boiled in water or milk. 2. Something thick, soft, and pulpy. 3. Informal Mawkish sentimentality, affection, or amorousness. tr.v. mushed, mush·ing, mush·es To reduce to mush; mash or crush.

Kongebilde!

Hva som har skjedd med stamtavla di, vet jeg ikke - men jeg mener at jeg har lagret PDF-versjonen av stamtavla du kan hente opp på DogWeb og sendt over til SKK når jeg har meldt på. Du kan i hvert fall prøve det - og når du sender mailen kan du jo også henvise til hans registreringsnummer i KoiraNet, siden det er gratis og derfor tilgjengelig for SKKs sakbehandler.

Vel, den utstillingsringen jeg husker best, er NKK Bjerke 2008, for da mistet jeg skjørtet i ringen, og jeg har ei venninne som stadig sørger for at jeg ikke får fortrengt det med det første. Det var ettårsdagen til X'en og hun ble fjerde beste tispe, men det kom helt i skyggen, gitt... Men den utstillingen jeg har mitt beste minne fra, skjedde fem uker før dette, og ga X'en tittelen juniorverdensvinner 2008. Dessverre har jeg nesten ikke bilder fra den dagen, for junior tispe gikk samtidig som championhannhunder i en annen ring, så "alle" sto jo og så på der. Jeg hadde NULL forventninger, og holdt på å trekke X'en fordi hun var i dårlig pels. Jeg husker bare glimt og bruddstykker fra dagen, men jeg vet at jeg gråt av glede i ringen og ikke klarte å holde meg oppreist, men satt på knærne og gråt inn i pelsen til X'en. Det falt noen tårer da Even ble champion på Bjerke i 2001 og da han ble BIS4 veteran på Hellerud i 2010 (11 år og fire måneder gammel). Men det slår ikke X'ens tittel - det var 36 i hennes klasse, det var masse store oppdrettere og kjente navn i klassen, og jeg hørte så mye negativt da dommeren dikterte kritikken. Jeg husker ringsekretær kalte inn alle som hadde fått CK - jeg mener det var cirka en tredjedel av klassen. Jeg sto først, og dommer ba oss alle løpe et par runder. Etter at vi hadde gjort det, kom han til meg, pekte opp i hjørnet og på meg. "Up and down?" spurte jeg, for å forsikre meg om at det ikke var en trekant han ønsket å se. "No, just up," sa han. Så jeg løp med X'en opp i hjørnet, og stilte henne opp. Det var ikke før ringsekretæren kom og ga meg en lapp det sto 1st place på at jeg skjønte at dommeren var ferdig å bedømme oss og at vi hadde vunnet Jeg fikk med meg at X'ens søster havnet på andreplass, men hva annet som skjedde i den ringen etterpå må du ikke spørre meg om. Alle kunne kledd seg nakne uten at jeg hadde fått det med meg.

I Nederland er det en berneroppdretter som bruker sin flokk til å gjete storfeet, og de er i daglig drift på gården. Ellers vet jeg at entlebucheren brukes mer utstrakt om en tenker rase, og jeg har sett bilder av appenzeller som har psykisk kontroll på en vill steinbukk i fjellet. I USA og England er jo da også entlebucher og appenzeller i herding-group, mens berner og grosser er i working-group. Men du må fortelle om bernergjetingerfaringene om/når du kommer så langt! Jeg kan ikke påstå at jeg har sett så mye til gjeterinstinkt i mine, men opprinnelig var jo berneren en sveitsisk gårdspotet på lavlandet, og ble brukt til det bonden trengte. Den var god trekk-kraft og vokteremne, men trengte de noe annet så fikk hunden bare være det også.

Gratulerer med opprykk - nå ha du huset fullt av elitehunder!

Gratulerer til alle som er fornøyd med helga! Mange flotte resultat her! Sukk, fikk litt abstinenser i helga, særlig med tanke på hvor få grossere det var påmeldt...

Det er jo også en utfordring at selv om en dommer er rasespesialist, vet ikke alltid folk det, fordi arrangørene ikke presenterer dommerne og verden er litt for stor til å ha oversikt over absolutt alt av dommere for hver enkelt utstiller. For eksempel på NKK Trøndelag i år er det satt opp en finsk dommer på vår rase som mange jeg har snakket om ikke aner hvem er. Vedkommende har drevet oppdrett på rasen vår siden 1986, og dette var etter hva jeg forstår dennes første rase, men vedkommende har i dag fokus på tre andre raser. Det fødes et og annet kull der, men rasen er ikke en gang nevnt på vedkommendes hjemmeside og det er vel ti år siden det kom en champion fra det oppdrettet. Så, er det da en rasespesialist? Og er det ikke ironisk at folk klager over at NKK setter opp obskure dommere, når de ikke en gang vet at dommeren er gammel berneroppdretter? Så kan jeg legge til at heller ikke jeg kjente igjen navnet da jeg så dommerlista, men jeg har en fin ting på min laptop som heter google, og jeg kjente igjen kennelnavnet fordi jeg har vært interessert i rasen min i Finland i lang tid.

Det er ingen formalisert prosedyre, utover at en ansees som spesialist på egen rase. Et eksempel jeg liker å trekke fram, er WUSB - World Union of St. Bernhard-Clubs. De arrangerer en årlig utstilling, et "VM for st. bernhardshund", med også avlsseminar, oppdrettermøter, konferanse, etc. De benytter kun WUSB-approved judges på denne utstillingen, og har en liste over dommere som er kvalifisert til dette. De sier blant annet dette om WUSB-dommere: The proposed judges must at least already have judged twice on international shows and have to be listed on the judges list run by the WUSB Board. They should have taken part in one WUSB-judges meeting within the last 3 years at least. If a judge should be able to take not part in a meeting, so he has to apologize in writing previously. Several unexcused absences result in a nomination-prohibition. Det stilles altså krav til å ha dømt utstillinger av et visst nivå (og ikke bare en lokalutstilling på Flisa og et valpeshow i Letohallen), og de må holde seg oppdatert ved å delta på dommerkonferansene jevnlig. Jeg skummet gjennom lista over dommere, som var på 11 sider, og det er mange dommere der som ikke er st. bernhardshundoppdrettere - men de har et engasjement for rasen, de er interessert og har kunnskapen, og har kvalifisert seg. Så disse ansees altså som rasespesialister, uten noen gang å ha eid en hund av rasen. Men de opprettholder også kunnskapen og interessen og dedikasjonen gjennom mandatory participation på WUSBs dommerkonferanse. Om de ikke opprettholder sin del av avtalen, mister de også sin WUSB-status. Kanskje skulle flere raseklubber satt seg ned og laget et slikt opplegg.