SFX

Det er et bedre bilde, ja, og hun ser rettere ut i overlinjen der - selv om hun ikke har strukket seg framover, har hun fått dratt ut bakbeina uten at det blir for mye. Men hun er jo i en alder hvor de fremdeles er i utvikling og setter seg, og kanskje ikke har fått voksen muskulatur på plass enda. Så dermed kan de se forskjellig ut fra uke til uke også, samt at hvordan de står og strammer seg gjør mye.

Det er vanskelig å uttale seg om et bilde, særlig når hunden ikke står særlig godt oppstilt - men i mine øyne virker hun mer svai i ryggen enn bakhøy. Om du får henne til å strekke seg mer framover og dermed stramme ryggen, vil hun virke rettere i overlinjen. Hun henger også litt i fronten nå, og da siger de enda mer sammen i ryggen. Men det er vanskelig å si hva som er henne, og hva som er en litt anstrengt, motvillig posering hvor hodet dekker halslinjen. Om du får strukket ut bakbeinsvinklene en anelse (en anelse, bare bittelitt), vil det også kunne forbedre inntrykket. Om du ikke har fått det kommentert på kritikken, kan det være fordi hun står bedre i ringen. Hvor gammel er hun? Løse/svake mellomhender er "håndleddet" - overgangen fra underarm til pote, som dommer kunne ønske sterkere. Det vil si at hun "lener" seg for mye i mellomhånden enten bakover eller til siden, mens dommer ønsker en sterkere og rettere overgang. Lett benstilling - kan det være lett beinstamme? Great stay substance - jeg heller mot å tro at det skulle vært great, strong substance, for substansen endrer seg ikke fra stående til gående.

Jeg leste et sted at valpekassa skulle være like lang som tispa er fra snute til halespiss pluss ti centimeter i hver ende, og det ble ALTFOR stort, i hvert fall. Jeg skrudde den sammen på valperommet, og fikk den jo ikke ut døra etterpå en gang, så den er sagd opp og kastet på dynga. Nytt kull, nytt forsøk. Men jeg hadde uten bunn, og det synes jeg er enklere - da kan en la avis, pledd og annet stikke ut under kantene, så det holder seg slettere, ingen valper kan havne under når de åmer rundt i blinde, og det holder seg mer på plass. Og hvis valpekassa flytter seg litt, har du ikke plutselig nakent gulv midt i kassa. Jeg hadde kassa i et hjørne, så det var færre veier den kunne flyttes, om noen kom borti den. Jeg husker mamma og pappa gjorde det samme, men hadde også to store lecablokker ved to de frie sidene, så kassa sto i ro. Syv valper som skyver på samme side og klager sin blinde nød fordi mutter'n tar en time out på utsiden kan flytte stor tue - eller valpekasse. Jeg hadde voksduk underst, for å fange opp det som måtte trenge gjennom ellers, så hadde jeg tykke lag med avis, gamle laken, fleecepledd, og til slutt wetped på halve området. Etter hvert hadde jeg bare aviser der de gikk på do, og tepper/laken der de sov. Og etter hvert var valpekassa slettes ikke stedet de ville være. Jeg hadde rundpinne - så føler jeg i hvert fall at jeg har gjort det jeg kan for å unngå at en valp blir ligget ihjel, selv om det ikke var i nærheten av å skje på forrige kullet. Jeg er glad jeg ikke tok meg bryet med å male kassa sist, siden den havnet på skroten. Men den neste vil jeg male, om jeg blir fornøyd med designet, og lakke, så det er enklere å rengjøre. Det er klart det er søtt med dilling og farger, men jeg tenker også på at kassa skal være okay å ta fram om noen år uten å lukte gammelt tiss og bæsj og blod. Nå ble jeg realt valpesyk...

Ja, den var det! Åh, så nærme, tenk om Lani hadde hatt sin egen sang...

Jeg har begynt å se White Collar (jeg er sen, jeg veit), og er helt oppslukt!

Bare et tips - vommen slukes ikke like fort om den serveres frossen, da må de tygge litt, og ikke bare svelge det rett ned. Det behøver ikke være steinhardt, stakkaren har jo valpetenner enda som også skal ut på naturlig vis, men det kan godt være litt tyggemotstand når han spiser.

Gratulerer så mye, og velkommen til Norge, Lani!

Jeg fant aldri fram til noe i den tråden jeg opprinnelig laget, så jeg forsøker igjen - og har lagt bort litt grenser og negativitet, så får vi se hvor langt en kommer: Spise sushi for første gang Starte eget AS Stille oppdretterklasse på rasespesial Reise på ferie alene, uten hund Få skrevet ut et av bokmanusene som svirrer i hodet, og sende inn til forlag Tørre å synge solo med koret Lære meg å spille gitar Kunne bake et-eller-annet uten oppskrift - og at det smaker godt Få opprykk til spor C med en berner Starte i klasse 2 LP med en berner Få egenoppdrettet berner fram til championatet Treffe en av mine beste venner, som bor i USA Få flere bilder på veggen, og ikke bare på ekstern harddisk Jupp, jeg tror det var det jeg kan komme på nå, som virker realistisk innenfor en tiårsperiode.

Masse lykke til, krysser fingrene alt vi kan her!

Nei, for klubben min arrangerer på søndagen. Tidsskjema blir uansett ikke satt opp før påmeldingsfristen er ute og en ser hvor mange påmeldte det er, og om det er dommere med så mange hunder at en må gjøre noen omrokkeringer Men det er fullt mulig for utstillere å sende en mail til arrangør for å komme med ønsker til oppmøtetid. Det er ikke alltid en kan følge ønskene, og gode argument vinner over "jeg vil sove lenge", men det er verdt forsøket om du har preferanser med god begrunnelse.

Påmeldingsfrist til ordinær pris går ut idag, så nå må dere hive dere rundt Det er ingen utstilling for alle raser på Østlandet i april, og knapt i mai, så dette er en utstilling dere må få med dere for å holde utstillingsabstinensene vedlike Ta kontakt for spørsmål.

Vi har tilbragt helga med Foenix' partner fra nyttårshelga, og det var så stor gjensynsglede mellom dem at det var nesten litt flaut. Tøsen stilte seg opp for en ny runde, hun, og han var i grunnen enda mer interessert. Mora som sto der og faktisk var på slutten av en faktisk løpetid var ikke aktuell - han ville ha Foenix, han. LOL, Foenix får skynde seg med ny løpetid, så skal hun jaggu få en ny runde med Arax. Han var helt i ekstase over å se henne! Det lukter vel litt "riktig" av henne nå som hun har innbilt, rett og slett. Anyway, vi var jo også på utstilling, og gledet jo oss over at Arax ble tredje beste hannhund. X'en fikk very good, og Foenix knallet til med excellent og en fjerdeplass i en stor åpenklasse med 14 tisper. Hun var nærme CK'en, sa dommeren, men trenger litt mer tid. Og det får hun jo, dag for dag Det er tre lekre tisper som sto foran oss i klassen, og jeg hadde på forhånd antatt at det ville stå blant de tre, men et lite håp om at vi kanskje også kunne være med i kampen - men jeg trodde dommer ville like X'en bedre enn Foenix. Det er mulig Foenix er mer svane enn den lille andungen jeg ser... En lang og sosial dag, hvor vi fikk heiet fram berneren til gruppetreer, og det ble andreplass i BIS avl og fjerdeplass i BIS oppdretter, før vi avsluttet med kinarestaurant, enda mer skravling, og jeg var hjemme nærmere midnatt etter en time på øyet på en bensinstasjon rundt Sande, og plutselig glatte veier de siste tre milene. Det sære er at jeg kan stå på foten i dag, uten piller, vanligvis er jeg stokk halt etter en slik utstillingsdag. Jeg håper det betyr at fysioterapien fungerer, og at jeg kan se mot en framtid hvor en utstillingshelg ikke er en utfordring og krever et brett smertestillende.

Nja, da må det brukes ganske lurt, synes jeg, så det blir et tydelig PREFIKS med genetivform, altså et eieforhold. Jeg har sett noen som jeg synes bare er teite... Men jeg er sær på navn, det innrømmer jeg, og det er i grunnen flere kennelnavn rundt omkring som jeg synes er intetsigende eller teite eller dårlige... Uten at jeg skal navngi noen, for det har ikke noe for seg. Sverige ligger ikke innunder NKKs regelverk. Regelverk finner dere her.

Her er protokollen fra RS hvor det ble vedtatt. I og med at regelverket for lydighet er til revidering, vil nok ikke presis informasjon om disse titlene komme fra NKK før lydighetsregelverket er oppdatert. Kanskje de som er mer aktive i LP-miljøet vet hvor langt den prosessen har kommet. Jeg vet i hvert fall at jeg sitter litt på gjerdet om jeg skal starte offisielt i klasse 2 før jeg har tre førstepremier i klasse 1 (jeg har to) i fall det gir en tittel i 2015. Nå er vi ikke startklare for klasse 2 enda, så det er ikke noe stress med avklaring for min del enda.

Jeg vet om et par kennelnavn som heter noe med Fru og Frøken - men du har ikke lov til å bruke ditt eget etternavn. Skal jeg være ærlig, synes jeg det er litt rart å se en hannhund som heter Frøken Fjongs Charlie Chaplin, eller en tispe som heter Mister Bombastics Änglagård.

Dette ble vedtatt på Representantskapsmøtet i november 2013, og blir innført fra 01.01.2015.

Jeg har de sammen, og kan ikke komme på en situasjon hvor de ikke har fått lov til det. De har - bank i bordet - ikke barket i hop, og er 2.5 og 6.5 år, så da regner jeg med at de også skal fortsette å gå fint sammen. Ikke at de kan ha så ufattelig mye selskap av hverandre når jeg er borte, for det virker som om den eldste legger seg i senga mi oppe og den yngste tar sofaen nede. Nå er det ikke mye disse er hjemme alene, men det skjer jo, og jeg har aldri tenkt på at det kan være et problem. Jeg vil ta hensyn hvis en av dem er syk/skadet, for eksempel, og som @JeanetteH ser jeg for meg å skjerme for eksempel X'en hvis hun er gammel og det kommer valp i huset. Men da kan det være at jeg tar med meg valpen i stedet, om det lar seg gjøre. Det kommer jo helt an på hvordan jeg jobber også, jeg håper egentlig å ha hjemmekontor, og da blir det færre slike situasjoner.

Det du skisserer gjelder i bruks.

Men premisset ditt er ikke korrekt - for du forutsetter at hunder med avvik fra rasestandard ikke brukes i avl. Og når vi vet at INGEN hund fyller alle punkt i rasestandarden, sier det seg selv at avlsdyr alltid har feil. For å bruke mine egne hunder som eksempel, så jeg ikke henger ut noen andre: Eldstetispa mi har feil tegning, men jeg har likevel fått cert og titler på henne, og jeg valgte å bruke henne i avl, ikke til tross for tegningene, men på grunn av helheten. Jeg vet også om dommere som ville gitt henne good for de samme fargene. "Snutebåndet skal ikke dekke munnvikene," står det i rasestandarden - hos henne dekker det den ene munnvika. Jeg kan lett finne fem andre feil hos henne som er viktigere for meg, og som jeg var opptatt av å kompensere for i valg av hannhunder. Men jeg har også unngått hannhunder som er for lyst tegnet og har lyse linjer, da jeg ikke ser noen grunn til å gå inn for å lage feiltegnede valper når jeg IKKE HAR PROBLEM med å finne interessante hannhunder som passer henne på veldig mange andre områder enn bare farger. Så har vi yngstetispa mi, hvor det i rasestandarden står: "Ønskelig: Hvite poter, hvit haletipp." Hun har tre hvite poter, og har faktisk fått very good av dommere som etterlyser en hvit pote til. Hun har også CK på utstilling, så det er heldigvis mer til henne enn rikelig mye tanfarge på tærne. Det står også i rasestandarden "Rene, hvite symmetriske tegninger på hodet" - men det har ingen dommer påpekt hittil, at hun er skjevt tegnet. Jeg synes personlig det er forstyrrende, og det gjør at hun virker mer snipete på venstre side av hodet, et synsbedrag, da mørke tegninger forlenger formene på vår rase. Men jeg har jaggu parret henne også, og skal gjøre det igjen. Fordi hun ikke er snipete i skallen, og har en rekke andre kvaliteter. Hun har færre feil enn sin mor, men hun har feil som er større og viktigere enn fargene, som jeg også tar hensyn til i valg av hannhund. Så nei, ønske om korrekte tegninger begrenser ikke genpoolen. Vi har hatt ei tispe som hadde diskvalifiserende tegninger, men vi fikk LETT dispensasjon fra avlsrådet om å bruke henne i avl, til tross for at hun ikke ville oppnå utstillingspremiering, nettopp fordi hun var en av tre valper i et kull med sveitsisk far hvor sæden var tatt inn i landet FOR Å UTVIDE GENPOOLEN. Vi valgte ikke å parre henne fordi det viste seg at hun hadde stoffskifteproblemer, avvikende gemytt, problemer med næringsopptaket og svikt i de indre organene. Men hadde helse og gemytt vært på plass, hadde vi trolig hatt et kull på henne for å føre det nye blodet videre. Jeg sier ikke dette for å forherlige meg selv eller noe sånt, men for å vise at det er mulig NOEN henger seg opp i tegninger i så ekstrem grad at det ekskluderer fra avl. Men vi er noen som også ser på helheten.

Jeg skjønner ikke hva du mener her. Hva har farger med utvikling i samfunnet å gjøre? Det snakkes så mye her - og andre steder - om hvordan rasene har endret seg drastisk, og det er bildetråder med "vis meg et vilkårlig bilde av rasen din fra 1914 og 2014" for å synliggjøre endringen og utviklingen. Hvorfor er det ikke greit å ville ha visse krav til tegninger, hvorfor er det ikke greit å sette grenser for farger og tegninger, når en i andre tråder fordømmer hvordan raser har utviklet seg fra det opprinnelige, mistet det de skulle vært og bladdibladdibla? Endrede bruksområder for raser påvirker meg bekjent ikke tegningene. En berner er heller ikke en dårligere trekkhund om den har for mye hvitt, og den driver ikke kveget dårligere tilbake til fjøset om den har for lite hvitt. Substans og konstruksjon er alltid viktigst. Men jeg er så grådig at jeg vil ikke bare ha en robust, velkonstruert hund - den skal jaggu meg se ut som en berner, med sine karakteristiske tegninger også. Og ikke nok med det, jeg vil ha den sunn og snill også. Jeg vil faktisk ha hele pakka, og sterkt avvikende tegninger gir meg en hund, ikke en berner. På samme måte som at en sky og unnvikende berner ikke er en ekte berner for meg. Satt på spissen, må jeg vel understreke, jeg sidestiller ikke gemytt og tegninger. Men jeg vil fremdeles ha mest mulig av den fulle pakka.

Fordi tegninger og farger er med på å skape uttrykk og helhetsinntrykk? Fordi det er en del av estetikken? Fordi tegninger og farge også er en del av historien? Det er for eksempel skrevet flere sider om HVORFOR berneren skal ha sine tegninger, for over hundre år siden. Det er ikke automatisk slik at fokus på tegninger gjør at en ignorerer alt annet på enhver rase - ja, noen fargeavler, for eksempel i border collie (som ikke er en utstillingrase en gang, det bare eksisterer hang ups på at noen farger er penere/kulere andre). Det er ikke slik at så lenge tegningene er korrekt, så driter vi i anatomien. Det går faktisk an å ha flere baller i lufta, og ønske seg ulike trekk ved en hund. Det er også snakk om graderinger og prioriteringer - eldstetispa mi har en overtegning, og har fått sine cert og titler lell, fordi helheten kompenserer for det. Men hun har også fått trekk for det av dommere som ikke ville se bort fra det. Helt fair. Mora hennes var enda mer overtegnet, og ble internasjonal champion. Noen gremmet seg over at det var mulig, andre synes det var flott at helheten veide tyngst. Det er også mange andre bernere som ikke har tegninger innenfor idealet, som likevel hevder seg fordi konstruksjon, anatomi og type for øvrig er så god at dommer velger å se bort fra det. Likeledes er det mange bernere som brukes i avl uten å være innenfor fargeidealet, fordi de for øvrig har noe å bidra med. Mulig vi er heldige i min raseklubb som har relativt strenge avlsregler, men hos oss får ikke en hannhund mer enn 30 valper, så stoppes denne for avkomstgranskning - så da unngår en matadoravl på storvinnere, tegninger eller ikke tegninger. Det er ikke så sort-hvitt at fargefokus fjerner alt annet fokus. Men farger og tegninger er med på å gjøre rasepreget, det er både førsteinntrykket og finishen. Hva er en gordon setter uten tantegninger? Hva er en dalmatiner uten prikker? Hva er en berner uten bliss og snutebånd? Hva er en pyreneerhund uten sort pigment? Hva er en tervueren uten maske og charbonnage?

Vel, jeg har siden 30. desember spilt og spilt og spilt en eneste CD i bilen, og favoritten der er denne: http://www.youtube.com/watch?v=OhAmGMhbsOs Men det er vel kanskje primært fordi jeg skråler til og synger "no one likes a fat PORN star", for det er det det høres ut som om de synger. Akkurat nå har jeg gått litt lei den CD'en, dog, så da spiller jeg den forrige jeg kjøpte (SFX kjøper ny CD hver gang hun skal på parringsferd), og da er nok denne favoritten: http://www.youtube.com/watch?v=_aSUkoBEHtk Den kan ikke spilles og synges høyt nok. Selv om jeg også er svak for denne versjonen: http://www.youtube.com/watch?v=KY0uE3cYriA

En kan se bevegelser på alle raser, men en må ha inngående kjennskap til rasen - noe dommere skal ha i større grad enn den gjengse publikummer. Pelsen vil for eksempel falle og bevege seg på en viss måte om bevegelsene er riktig hos eksempelvis lhasa apso og shih tzu, siluetten skal se sånn og sånn ut hos bearded collie (som er en stor rase som kan ha mye pels) under bevegelse, også videre. Det er ikke annerledes enn når en som bare har bronsemerket i lydighet sitter og ser på VM i lydighet, og ikke skjønner hvorfor en ekvipasje bare fikk 7 poeng på en øvelse, for det så dritbra ut i forhold til deres kunnskap og sammenligningsgrunnlag. Men VM-dommeren ser etter mer enn jeg har forutsetning for å se, og har en helt annen kunnskap og kompetanse for å kunne pirke og trekke.

Av og til vet kanskje dommer noe om noen av hundene - om en for eksempel er oppdretter på rasen en dømmer, og dømmer i sitt eget hjemland, er det åpenbart at en ikke klarer å gjøre seg døv, blind, stum og DUM om alt som foregår rundt en. Men det er forskjell på å vite, og å la seg påvirke av det. Ellers viser jeg til andres argumentasjon, om for eksempel utenlandske vinnere. Det er jammen ikke lett å ha en pen hund heller, for om hunden er så bra at den kan vinne flere steder i verden er det jo rett og slett fordi dommeren vet at du vant for to måneder siden og safet, og ikke fordi du holder så høy kvalitet. Du sier det jo selv - kritikken skrives etterpå, om du sammenligner kritikker på norske utstillinger gitt av britiske og nordiske dommere, vil du lett se at det er en annen tone og formuleringstradisjon. Det ligger litt i den britiske gentlemanskulturen at en kommer med slike litt personlige og svulstige kommentarer. Jeg kjenner mange dommere, etter å ha vært så aktiv som jeg er, og det er dommere som kjenner hundene mine fordi jeg kjenner dem privat - en kan vel ikke forvente at dommere skal bli venneløse eremitter? Det handler faktisk om å stole på dommerens integritet, i en hundeverden som med perspektiv faktisk ikke er så overveldende stor. Det er i hvert fall ingen som av meg har fått mer enn jeg synes de skal ha, når jeg har dømt, selv om jeg en sjelden gang har hatt en formening om hvem som er i ringen. Jeg synes det er trist for de som har en pen hund at en ikke kan unne dem å gjøre det bra, men bare ser på connections og nettverk.