SFX

Jeg skal stå opp om fem timer, og må pakke kofferten først. Hvorfor er jeg aldri i rute?

Folkens, IKKE skriv her at dere har sendt, det kan påvirke gjettingen, det skal tross alt være hemmelig når du sendte ;-)

Åh Lill, jeg vet hvor vondt det er å jobbe døgnet rundt for å jobbe med en valp, og likevel miste ham. Håper det går bra med resten <3

...teller jeg truser for å se om jeg har nok til ferien. Jeg har ikke reisefeber, neida!

Hmm... Jeg hadde egentlig navn på den jeg tror blir hans datter i et framtidig kull... På den annen side så planlegger jeg jo et kull med ham som far i 2024. Men om han ikke lever da så blir det jo teit å ha en Glitter uten Glam. Hvis hun ikke skjønte det, er det kanskje like greit at hun ikke tok ansvar for et valpekull også... Nei, ikke veldig ofte. Men jeg har forbanna tre personer nå, fordi jeg spurte om utgivelsesdato i epost, og får epostsvar om manusfristen. Det er da vel for pokker ikke aktuelt å annonsere for våre arrangement om bladet kommer ut etter arrangementet? Det er ikke bare LITT relevant, så får manusfrist komme som oppfølgingsspørsmål hvis vi ser at vi rekker det. Ja, og det er litt irriterende at alle gode comebacks dukker opp etter at RL-"diskusjoner" er over Nå skal jeg hjem, på ordentlig.

Åh, ja, det er så mange som jeg har fått kjeftet på etter både noter og unoter! Det er så velsignet tilfredsstillende Jeg prøvde meg på en lignende på tur en gang, ville trene passering med valpen, så jeg sa til en gubbe med labrador som insisterte på at de måtte hilse at min hund hadde lus. Det mente han gikk helt fint, for hans hund hadde nesemidd, så da kunne de dele. Doh! Den er enda dummere enn dama med to flat coated retrievers som ikke skjønte pøkket da jeg forsøkte å få henne til å kalle inn sine to løse hannhunder mens jeg fikk min tispe med løpetid til å sitte pent. "Så fint, da kan de løpe sammen!" var hennes respons. *facepalm* Nå skal jeg dra hjem fra jobb! Hjem for å rydde huset, for mamma kommer i morgen for å passe hundene. Partere 20 kg vom, så de har noe å spise mens jeg er borte. Ja, hundene, mamma skal jeg handle til på Kiwi. Pakke koffert. Og klokka 05:00 i morgen er jeg på vei til London! I hvert fall på vei til togstasjonen... Wee!!!!

Det er så flott når folk kan dømme et hundehold på 15 sekunders uenighet... Jeg er generelt lite gira på alskens hilsing, det er for mange idioter som har hund til at jeg stoler på at det er et riktig og viktig møte for hundene. Mine sosialiseres på hunder jeg kjenner fra før av. Heldigvis treffer jeg så å si ingen her jeg bor, men jeg har jo bodd mer sentralt før. Jeg tenker jo også at en hund kan selvfølgelig være hos veterinær uten å være smittefarlig - men den kan føle seg dårlig, være pjusk, ha smerter, og dermed ha en annen tålegrense på andre hunder. Den skal få slippe å være lekeonkel eller klatrestativ når den er syk. Jeg hentet Foenix etter operasjonen i høst, der står hun med bandasje og skjerm, og det er noen andre der som har full body på sin hund så den har neppe bare fått vaksine - og selv de mente at det var en helt riktig anledning for hundene å hilse. Nei! Jeg blir ikke enig med meg selv om det er en datter eller bare en kompis. Hmm... Forhåpentligvis smakte champagnen ekstra godt Oh my god, hvor i gokk trodde hun du bodde? Jeg kan være ganske aggressiv i mine indre monologer Kjefter og smeller uten å bevege leppene når jeg kjører bak folk som ikke kan bruke blinklys, og sånn

Jeg har flere ganger vært den sure kjerringa som svarer nei når folk med pitteliten valp spør om å få hilse på mine hunder når jeg sitter på venteværelset - også har jeg forsøkt å være pedagogisk og forklare at det hender (!) at hunder som skal til veterinær er syke eller smittefarlige, og at en bør unngå hilsesituasjoner på et venteværelse. Jeg kjenner at jeg driter i at de en gang kjente noen som hadde st. bernhardshund (motherfuckers, ser dette ut som en st. bernhard?) og at det er sunt for valpen å hilse på store hunder. Sist jeg var hos veterinæren skulle Foenix fjerne et sting, og det er jo ikke smittsomt. Ut fra kontoret strener noen med en liten blandingsmix i råsa flexiline, som fikk full rekkevidde til å undersøke det meste av venteværelset. JEG vet jo ikke hvorfor de har vært hos veterinæren, så jeg satte meg mellom Foenix og hunden, jeg vil ikke at de skal hilse. Mens eier syntes det var sååååå zzzøøøøøttt at hunden deres turte å gå bort til den store. Jeg ba de pent om å trekke til seg hunden, mens jeg skrudde på filteret - ellers hadde jeg antageligvis spurt om hun var typen til å kline med fremmede på venteværelset hos legevakta, om hun satte seg helt inntil de som hostet mest på venteværelset, eller om hun anerkjente at folk drar til legen fordi de er syke... Må jeg ha en berner som heter Glitter, mon tro? Ellers er det godt å se at det ikke bare er meg. Jeg bosatte meg hos en hannhundeier 30.-31. desember et år. Riktignok tilbød de en gjesteseng og jeg var forberedt på å kjøre tur-retur. Men jeg innbiller meg at det er hyggeligere oppladning til nyttårsaften enn paring i sørlandsk regnvær og vind. Må man, så må man... Jeg vet om ei svensk tispe som selvfølgelig sto på lille/julaften. Kona spurte om mannen ville være hjemme alene med deres hunder, lage middag til familiefest, vaske og pynte, og forberede jul. Eller om han ville kjøre 50 mil en vei for å pare tispe. Han valgte kjøreturen, men hadde sagt noe til hannhundeier om at "käringen är tokig" Det ble ni valper.

Fristen for å sende ut pakke var i går, men "noen" (ynnskyyyylll!) glemte å sjekke om tiende desember var en helligdag, så vi regner med at flere har innvilget seg den friheten å få sendt avgårde pakken i dag. Både @Snoffe og jeg mangler tilbakemelding fra flere på at pakke er sendt, så send gjerne et hint om hvor i løypa dere er.

Jeg er enig i at en hannhund på tre år ikke er helt ferdig, men det er sjelden at de da utvikler seg i feil retning. Hvis hannhunden er stabil og omgjengelig da, så blir den sjelden plutselig hannhundaggressiv som femåring. Og om hannhunden ER umoden og ustabil som treåring så er jo det en del av vurderingen for hvorvidt han bør gå i avl. Jeg sier ikke at alle hannhunder skal gå i avl før fylte tre år, men flere har kommet så langt i utviklingen eksteriørt og mentalt at en vet cirka hvordan de vil være som femåring også. Jada, jeg har sett mange hannhunder i min rase på to år som jeg ikke synes er så mye å se på, mrn så kommer de seg med et år eller to til på baken. De utvikler seg i ulikt tempo, men voksne hannhunder reverserer ikke i utvikling. Så formoder jeg at mange parer to stamtavler, og ikke bare individ. For all del, i en perfekt verden bruker en bare 12 år gamle hannhunder som en vet absolutt alt om. En må også se på et helhetlig avlsarbeid og ikke bare enkeltkombinasjoner. Det er forskjell på å pare to toåringer, for deretter å pare en datter på tre med en syvåring, deretter pare mora på seks med en annen seksåring - og å pare utelukkende førstegangsreis på hvert kull. En må se helheten i linjene og i oppdretters ansvar. Når det gjelder maksgrenser i et internasjonalt perspektiv, så er jeg til dels enig. Gloria, min treåring som ble inseminert nå, har fire hannhunder i sin stamtavle som det er meget vanskelig å unngå. Ingen av dem har over maksgrensen i Norge, to av dem har ett eller ingen kull i Norge til og med. Men de er brukt mye i Norden og Europa, og fordi de har gitt gode avkom så er også veldig mange barn og barnebarn brukt videre. Det gjør det vanskelig å finne stamtavler uten disse, uten å fire på mye annet. Ved første øyekast ser det ut til at Glam er fri for disse fire, men om en gjør som en skal og ser lenger bak så ligger forsyne meg to av dem som tipptippoldefar. Men, de levde lenge og har gitt mye bra, og det vet en når det kommer så langt bak. Jeg vil heller ha innavl på døde dyr, enn å doble en dagens komet som kan slukne brått. På den annen side så er verden stor. Foenix har en bror i Australia med over hundre valper, og de aller fleste er rene pets fordi de driver oppdrett på en helt annen måte der. Valper selges på mange måter med avlsforbud, slik at det er få av hans avkom som brukes videre. Jeg lar heller ikke hans avlskarriere påvirke mine valg i Norge, hans avkom påvirker ikke populasjonen her. Mens om Foenix hadde hatt brødre i Norge som gikk i avl ville det kunne påvirke hvor mange kull hun fikk. Så har vi Glams far, som har trolig flere hundre avkom - who knows? Men han var bosatt i Russland og primært brukt i østlige Europa. Han har ingen kull i Skandinavia, han har en sønn (Glam) i Skandinavia, og i Norge så vidt jeg vet to importer som er barnebarn. Hvis Glam i sitt liv får fem-seks kulli Norge, så bidrar han med nytt blod. Hvis han også får tre kull i USA, for å ta et hypotetisk eksempel, så skal det mye til at det gjør at han dominerer avlen i Norge og Europa. Så en må tenke på hvordan kullene er fordelt også, og hvilke land som tradisjonelt har et samarbeid. England er for eksempel veldig isolert, og har lite direkte utveksling med Skandinavia i min rase. Poenget mitt, for å oppsummere, er at jeg synes dette er for komplisert til å nedsette kategoriske regler. Nå skal jeg avgårde og feire pappas bursdag!

Men hvorfor?

En hannhund på tre år vet en en del om - det dukker sjelden opp eksteriøre overraskelser etter tre år. De kan mangle litt stabilitet og masse enda, men konstruksjon og type er jo der. Glam har et kull nå, og er lovet bort til to tisper til, så han kan være far til tre kull når han blir tre i april. Jeg synes tre er et greit tall for å kunne vite noe om hva han gir. Men om det gir 15 valper, så er det forsvinnende lite i en rase med 250-300 valper registrert i året, han vil ikke dominere eller ødelegge rasen på langt nær. Legg til at det kullet han har ikke er i Norge en gang, så påvirker det jo populasjonen enda mindre. Jeg har sagt nei til mange tisper, så han kunne lett hatt mange kull allerede. Når en hannhund har blitt såpass voksen så er det framtidige helseissues som er større variabler enn eksteriør. Så da får du dilemmaet jeg endte i på onsdag - ønsket om å bruke en nesten ti år gammel hannhund som aldri har vært syk - og ikke lenger har bra sæd. Så en forsøker å finne middelveien mellom for tidlig og for sent. I min raseklubb stanser vi alle avlsdyr etter 30 valper for avkomsgransking, selv om fem prosentregelen tilsier nesten 80 valper. Men jeg ønsker ikke å skynde meg til de 30. Om Glam går gjennom avkomsgranskningen, hvis han får 30 valper i Norge, og har så sterke resultat at han slippes fri til videre avl så vil det derimot være noe drit om han da er så gammel at han ikke har sæd lenger. Men, jeg skal fryse ned sæd til året, for sikkerhets skyld, jeg er fremdeles lei meg for at Even var steril og at jeg ikke tenkte på å tappe ham da han var ung. Han var nesten 11 år da jeg endelig hadde tispe han passet til... Jeg synes det er verre når ei tispe på tre år har hatt to kull, det er strengt talt enda viktigere at tispa er klar mentalt og fysisk.

Nå har jeg skrevet ferdig de julekortene som skal sendes ut av Norge, men jeg mangler adresse på noen. Mistet de i datakræsjen, mrn håper å få røyket de ut på et vis. Delfiakake står i kjøleskapet, og i komfyren står julas dessert - hjemmelaget iskake. Ja, bare bunnen, åpenbart Jeg har også gjort klart mandler til kransekakestenger, men hadde ett egg for lite... Jaja, da har jeg vel bakt nok i dag. Jeg håper også å få laget julemenn, krumkaker og noe marsipangodt. Bonus, så rekker jeg også sandkaker, Sarah Bernard og berlinerkranser.

Jeg ser Skomakergata

Jeg er nok litt kontekstavhengig. Jeg vet per i dag hva jeg skal kalle min keeper i mitt neste kull, men det vil ikke passe om neste hund er innkjøpt. Det samme med I-kullet (neste er H), jeg har navn klart der og fordi det passer i den konteksten, men ikke fordi jeg må bruke det navnet på død og liv. Jeg har et hannhundnavn på blokka jeg gjerne vil bruke en gang det passer. En million bernerhanner har hett Bamse, og de ser jo ut som teddybjørner når de er åtte uker, så jeg vil ha en Bra Kar. Eller Bra-Kar, jeg er ikke helt enig med meg selv om skrivemåte. Men noen navn kommer tilfeldig, og jeg liker at det er en viss link mellom stamtavlenavn og hverdagsnavn. Jeg kunne aldri kalt Glam for BraKar, for eksempel.

Hvis hunden er over to år og kan bli champion på den utstillingen, så svarer du ja på første og nei på andre. Er hunden under to år, svarer du nei på første og ja på andre. Hvilken rase du har påvirker hva du skal svare på tredje. Det er uansett ikke viktig hva du fyller ut, det brukes ikke til noe - vi ringsekretærer spør de ekvipasjene det gjelder der og da, fordi situasjonen kan endre seg etter at du meldte på, og fordi veldig mange fyller ut feil.

Er det bare jeg som lett hostet opp lang ønskeliste da familien spurte? Både fornuftige og ufornuftige ting, men alt preget av at jeg ikke kommer til å ta meg råd til det... Julebord med jobben i går var egentlig veldig hyggelig, jeg bare sliter med å hive meg med i samtaler. Men jeg satt ikke taus hele kvelden heller, så det er framskritt. Nå har jeg satt på vaskemaskin med klær jeg skal ha med til London. Snille Glam som spanderer tur på meg for noe av sædpengene :-P Ellers i dag må jeg få bakt minst en sort, skrive noen julekort, og strikke en julegave så lenge senebetennelsen tillater. Deretter få opp julestjerner i kjøkkenvinduene. Men først frokost og tur.

Bak ørene? Det er ikke et vanlig sted å få misfarget pels. Har du snakket med oppdretter for å få slike rasespesifikke råd? Det finnes mange shampooer for hvit pels, på samme måte som at det finnes shampoo optimal for rød eller sort pels. En god shampoo får pelsen hvit hvis det ikke er medisinske årsaker, eller for mye fukt. Noen shampooer beskytter pelsen, så den blir mer motstandsdyktig. Det er også nødvendig med godt pelsstell - på denne årstiden kan de jo bli mye våte, så pass på å tørke og gre hunden. Og snakk med oppdretter, de som har erfaring med rasen vet gjerne gode råd. Det er ikke vanlig med misfarging bak øret - er du sikker på at det ikke kommer fra øret? Under poter, under øyne, rundt snute er mer vanlig - der hunden er utsatt for fukt.

Ja, en kan jo ikke alltid tenke kilo per cm. De tispene som veier 15 kilo mindre enn Foenix er gjerne over minstemålet for høyde. Jeg har sett høyere tisper som veier mindre også. De har åpenbart vært heller lette... Crow = kråke. Crowbar = brekkjern. Det er ikke morsomt å måtte forklare egen vits Det ville jeg ikke tenkt på. Jeg kjøper valp etter kombinasjon og linjer, og det jeg måtte trenge og ønske meg da, uavhengig av hvor jeg kjøpte valp for fem eller femten år siden. Jeg ville ikke blitt snurt om en tidligere valpekjøper fikk valp annet steds - de skal som regel ha en familiehund som er leveringsklar når de er klar, ikke nødvendigvis når jeg har valper. Men det er selvfølgelig et kompliment når folk kommer tilbake for nummer to og tre.

Finland er ikke så langt unna. Men disse var solgt lenge før de var født. Ja, som oppdretter må en sortere ut en del henvendelser fra folk som smelter for valpebilder og ikke tenker på at de vokser. Fort. Bamser får de i lekebutikken, dette er en hund Raseklubben arrangerer årlig en fem dager lang kløvtur i fjellet, hvor det er godt oppmøte. De går i variert terreng. Et år eller to ble det arrangert fellestur til Galdhøpiggen, uten problem. Den eneste berneren jeg kan komme på som ikke fikset disse turene var en som fikk allergisk reaksjon på myggbitt. Berneren brukes mye som selskap for turgåere, og jeg vet flere har passert Besseggen. Litt utfordrende, men det tror jeg det ville vært for flere raser. Det er smalt og du skal passe på at verken du eller hunden tråkker utenfor. Jeg gikk opp til Torghatten med to bernere, og møtte andre turgåere som var imponert over hvor lett mine kom seg fram. Det var flere andre hundeeiere som måtte bære hundene sine over steinrøysa fordi de ikke behersker underlaget. En med grand danois snudde, fordi bæring ikke var aktuelt. Men jeg har også hørt om ei fôrtispe (ikke min!) som snublet i skogslyngen hos oppdretter fordi hjemme gikk hun bare tur på asfalt for ikke å bli overbelastet (!) Jeg tror det i de fleste tilfeller er eier som begrenser og holder sin berner tilbake enn motsatt. Jeg ser jo bare på mine hunder, uten at vi er fjellfanter, men de kommer seg jo alltid lettere fram enn meg. Klatrer opp skråninger der jeg går i sikksakk oppover, osv. De lukter ikke som st bernhard og nuffe. Jeg har aldri prøvd å ikke bade noensinne, så det kan jeg ikke svare på. Glam gikk et halvt år uten bad nå, og jeg syntes ikke han luktet, men jeg merket jo at pelsen var bedre å ta i etterpå. Pelsen renser seg selv en god del - det ligger igjen mye sand på gulvet når de er tørre etter en gjørmete tur. Med en god og kraftig blåser får en gjort en del forebyggende for å få ut kvist og shit, og det er nødvendig at de får se en kam innimellom. Glam krever mye, mye mer pelsstell enn tispene jeg har hatt, det er lengre og tykkere pels som tar mer tid å gå gjennom, kombinert med at han røyter litt hele tiden, mens tisper røyter i to årlige strippeseanser. Det forekommer rimelig sjelden, tross alt. For meg er det et spøkelse på skuldra fordi vi på åttitallet mistet tre tisper til dette. Det ansees for å ha en viss form for arv, de vi mistet var mor og døtre. Vi mistet også en hannhund til det, men han var over 12, jeg tror kroppen hans var mett av dage og hva som helst kunne skjedd. Hjertestopp eller lignende. Jeg tar hensyn til det i avlen om det dukker opp. Glam har to slektninger bakover i stamtavla som døde av det, da bør han ikke brukes på tisper hvor det har skjedd. Men slik tenker jeg jo også om korsbåndskader og OCD, som er mer utbredt. Kombinasjonen jeg planlegger nå har én forekomst av magedreining i fem generasjoner, som jeg kunne finne. Det er en tragisk og brå episode. I dag vet vi mer, på åttitallet brukte vi hunder etter at de hadde hatt magedreining (for mange overlever det) for det kom jo bare av glupsk spising. Jeg ville ALDRI ha paret ei tispe som har hatt magedreining i dag, den belastningen og risikoen er pokker ikke bra. Vi har ikke vekt oppgitt i standarden. Glam er en middels stor hannhund, kanskje middels minus, og jeg mener han veier rett under 50. Foenix er nok middels, middels pluss, og er rett over 50. Begge ligger på idealhøyden, men det er jo variasjoner i substans. Jeg vet om veltrente tisper ned i 35 kg, og de som mener at sin hannhund er 80. Men median forventning vil jeg si er 50. Glam er enda relativt ung, så jeg forventer at han bikker 50. Det er mange store oppdrettere i Europa som har både fire og seks hanner gående hjemme, men konsekvent omplasserer om det er en ung kranglefant som forstyrrer roen. Jeg vil ikke forvente sammekjønnsaggresjon hos en voksen hannhund, vi møtes jo mye på bernertreff og går turer sammen med og uten lenke. Men det er klart at det kan være noen unghunder som har en kjekkastid de skal gjennom som en skal holde de litt i ørene. Jeg holder jo avstand i utstillingsringen når jeg stiller hannhund mer enn når jeg stiller tispe. Men vi kan jo stå og prate med hverandre i ringen, vi står ikke i motsatte ender. Det er linjer jeg holder meg unna fordi jeg ikke har likt en del utagerende hanner derfra, men jeg har ikke likt en del av tispene heller. Jeg tror det er et større problem med usikkerhet, som hos noen slår ut i bråk. Og noen har litt mer motor og litt mer stress, som kanskje ikke eier håndterer optimalt. Det er forståelig om det smeller om to unge, stressa hannhunder er på sin første inneutstilling og får stå og stirre hverandre i senk mens dommer bedømmer den tredje i klassen. Men jeg synes det generelt er lite bråk, selv om det er et par jeg vet er lettantennelige og som jeg ikke vil stå for nærme når jeg stiller hannhund. Det er som regel mye mer ro på en avslappet skogstur med flere hannhunder, enn i en litt oppkavet utstillingssetting. Og u forhold til sin egen flokk hjemme, så går det som regel veldig bra, vi har ikke sammekjønnsaggresjon som et tema i avlen. Men jeg ville ikke solgt hannvalp til noen som allerede har hannvalp på syv måneder, vi trenger ikke legge til rette for temåringskonflikter. Vi hadde tre hannhunder på det meste, dog bare en berner. Han var ikke flokkleder! Kanskje han bruker... Crowbar! Jeg hadde glemt at jeg har legetime i dag, så jeg må komme meg på den, komme meg hjem, og gjøre meg klar til kveldens julebord. Så mye dustete kjøring fram og tilbake.

Det er frøken Ellie Goulding! Du må gjøre det til en kosestund, med musikk, julebrus, julekaker og levende lys på trygg avstand. ...ser jeg på Harry Potter og Mysteriekammeret.

Jeg har ikke sjekket selv, men hannhundeier hadde snakket med sin klinikk - de har utstyr og kompetanse til å tappe og kjøle ned, og jeg forsto det som at de kunne få det sendt direkte til Ragnar. Men jeg har ikke sjekket detaljer, eller snakket med klinikken selv. Jeg er kontrollfreak nok til at jeg garantert gjør det når den tid kommer, hehehe. Ta med en liten klype salt hvor lang tid det går mellom i kortintervallen - jeg mente det var en måned og fôrvert mente det var to. Ingen av oss har skrevet det ned, selvfølgelig. Så da møttes vi på midten og regner med ny løpetid om halvannen måned Mine foreldre hadde ei tispe som løp jevnt hver tredje måned.

Du kan ringe NKK og be om å få et nytt tilsendt. Det er sikkert kjappere Jeg har alltid fått høre at overtegninger og blå øyne henger sammen på et vis - du kan få mye hvitt uten blått øye, men ikke motsatt. Sier de. Men han her er jo nesten litt mørkt tegnet. Jeg fikk forklart genetikken i staffebabytråden, men jeg tenker at det må jo være en overvekt av overtegnede blant de blåøyde gjennom årene når slike "sannheter" etableres? Det sies også at bernere med skikkelig hvit haletipp vil lettere kunne gi overtegnede valper. Ikke kategorisk, men statistisk. Ikke vet jeg, jeg har tegninger så veldig langt ned på lista. I dag er det ingen bernervalper som dør av farger. Du vet at vi da bare innbiller oss ting? Som at hun ba deg om å kjøsse henne der sola ikke skinner. Minn meg på det, så kan jeg grave fram noen neste gang jeg sitter ved laptopen. Jeg synes det er forstyrrende, skal jeg være ærlig. Jeg avler ikke etter farger, men jeg foretrekker dem korrekt lell. Og innenfor vårt vide spekter av korrekt tegnet så har jeg også preferanser, hehehe.

I Sverige har de begynt å se på indeks, slik at C-hunder med god indeks kan brukes i avl. Er det noen som vet hvordan Agria (og andre forsikringsselskap) forholder seg til det? For i teorien kan jeg ha ei tispe fra et kull på åtte, hvor syv har sterk grad HD og min tispe er fri - og om jeg bruker henne så dekkes HD på avkom. Mens om jeg har ei tispe fra et kull på åtte, hvor hun har C på hoftene og resten er fri, så dekkes ingenting. Og jeg vet hvor jeg ville hatt valp fra. Det er jo derfor de bruker indeks. Jeg kommer selv fra en rase hvor vi i og for seg har benyttet "indeks" i alle år, fordi vi krever at avlsdyr OG halvparten av kullsøsken (cirka, vi har en tabell for kullstørrelsen - 3 valper krever 1 fri, 4 valper krever 2 fri, 5 valper krever 2 fri, også videre) skal være fri, slik at den tispa uten HD i mitt første eksempel overfor ville aldri blitt avlsklarert i min klubb. Men det ville ikke tispa i eksempel 2 heller. Derimot om tispa i eksempel to var en hannhund, så kunne den blitt avlsklarert som åtteåring, da vi kan gi dispensasjon til å se bort fra HD på hunder som har passert åtte år for å kunne bruke linjer som har bevist god levealder og helse. Men det gjelder jo bare hannhunder, siden tispene da er for gamle til å være førstegangsfødende. Anyway, exit rambling, det er mange tanker og praksiser rundt HD - men hva gjør forsikringsselskapene i Sverige nå? Vet noen det?

Hvis han ikke er NOX-registrert har du vel ikke fått bestilt rekvisisjon på forhånd heller, og da har du ikke fått svarbrev i eposten, bare i postkassa. Skal Glam fortsette å lage sånt der, så vet jeg ikke hvor trygt det blir framover for min lommebok, ahmagaaad så fine de er! Jeg hadde lett tatt alle fem, selv han med et blått øye, han kunne jo blitt pen bruksberner i stedet!