Gå til innhold
Hundesonen.no

Artemis

Medlemmer
  • Innholdsteller

    5,899
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    44

Alt skrevet av Artemis

  1. Siden vi nå er inne på ulv, så kopierer jeg like gjerne inn en artikkel fra The Guardian, publisert 20. november i år. Tanker og synspunkt fra en utenfra. Norway's plan to kill wolves explodes myth of environmental virtue A proposed cull is indicative of the brutal treatment predators receive in Scandinavian countries. A pack of wolves in snowy birch forest in northern Norway. Photograph: Michael Leach/Getty Images One of the biggest political shocks of the past decade has been the transformation of Canada. Under the influence of the tar barons of Alberta, it has mutated from a country dominated by liberal, pacific, outward-looking values to a thuggish petro-state, ripping up both international treaties and the fabric of its own nation. Prepare to be shocked again. Another country, whose green and humanitarian principles were just as well-established as Canada's, is undergoing a similar transformation. Again, it is not the people of the nation who have changed – in both cases they remain, as far as I can tell, as delightful as ever – but the dominant political class and its destruction of both national values and international image. I am talking about Norway. It is famous for the size of its aid budget, the maturity of its decision-making, its reasoned diplomacy and above all its defence of the environment. Of course there has been for a long time a fundamental contradiction: Norway's image as the saviour of the ecosystem is somewhat undermined by its massive oil industry. You might already be aware of other contradictions, such as the clash between its protection of wild fish stocks and its destructive farmed salmon industry. But what I am about to relate cuts to the heart of Norway's image as a broadminded, liberal, green nation. It repudiates those advertisements emphasising the country's natural beauty and astonishing wildlife and suggests that the sensibilities of Norway's current political class are no more sophisticated than those of the frontiersmen of the wild west in the late 19th century. On Wednesday there will be a meeting between the Norwegian and Swedish governments, at which Norway intends to lay claim to some of the wolves which live on the border between the two nations. This may sound like a good thing. The government's purpose is anything but. If it can classify these wolves as Norwegian, even though most of them breed in Sweden, it can go ahead with the extermination of wolves elsewhere in the country. It can claim that, due to the newly nationalised border population, it is still meeting its international obligations to maintain the species. Wolves are very popular in Norway: surveys suggest that around 80% of the public - in both urban and rural areas - want to keep them at current or higher numbers [link in Norwegian]. But as so often with rural issues - in Norway and in many other parts of the world - the dominant voices are those who belong to a small but powerful minority. Every year some 2 million sheep are released into forests and mountains of Norway without supervision. Around 1,500 of them - as a maximum estimate - are killed by wolves. The farmers are richly compensated for these killings. A European brown bear in Norway. Photograph: Jonathan Gale/Getty Images Far more sheep - some 100,000 - die for other reasons: falling into crevasses, drowning, infectious diseases, being hit by trains. But as has happened in so many countries across so many centuries, the wolf is seen by some landowners as encapsulating everything that's wrong with the world. It is, whatever the evidence might say, perceived as a bundle of concentrated evil, which must be contained and destroyed if humankind is to emerge from the darkness of the past. Nothing we have learnt about wolves over the past few decades - the marvels of their social structure, the very low risk they present to people and even to most livestock, the remarkable extent to which they shape the ecosystem, allowing other species to flourish - has altered attitudes among the hard core of people determined to exterminate them. Politics in Norway tend to be local in character. For people who possess an almost religious aversion to wolves, the persistence of the species is an election issue. But those who like wolves tend to vote as most people do, on issues such as the economy, tax and, perhaps, broader environmental policy. The Centre party (which is well to the right of centre) currently holds the environment brief in the ruling coalition. It has been chasing the votes of sheep farmers and hunters. It appears to see the wolf - and the international obligations to protect it - as an issue of Norwegian identity: if we want to kill them we damn well will. This is reminiscent of the Japanese political attitude towards killing whales and dolphins. Just last month, at the latest summit on the Convention on Biological Diversity, Norway agreed a strategic plan to halt biodiversity loss. Almost immediately afterwards it announced tomorrow's meeting, whose purpose, as far as some political parties are concerned, seems to be to extirpate the wolf. Already, the situation of predators in Norway is grim. Just 1% of the country has been designated a "wolf zone", in which the animals are allowed to exist. But only three litters a year are permitted: once three pairs of wolves have bred, all the rest can be shot. There are currently just 25 wolves in the country. The hunting quota for this winter is 12. More than a century ago, before state bounties were paid for the killing of wolves, the population in Norway was more than 1,000. As the government is aware, 25 - or 13 - is far from being a genetically viable population. Even if it were allowed to remain at this level, the wolves would eventually die out through inbreeding. But if the border wolves are redesignated as Norwegian, the extermination of the last population in Norway proper will take place even more swiftly, as politicians can then argue that the animals in the wolf zone need no longer be protected. This new policy, if it goes ahead, will be indicative of the brutalisation of the treatment of predators in Norway over the past few years (a process which has also been taking place in Canada). The government has launched a programme of what it calls - in its eerily clinical language - "den removal". What this means is digging wolverine cubs out of their hibernation dens and killing them. Wolverines, like wolves, are on the "red list" of endangered species, yet they are still being killed for political reasons. The government issues permits for the shooting of golden eagles, if they are considered to have killed reindeer. For the first time since 1932, last year the government permitted "spring hunts" of brown bears. The animals are shot from a helicopter when they have just emerged from their winter dens and hardly know if they are coming or going. These bears are also on the red list: there are only around 120 in Norway. Such practices were regarded as barbaric and unacceptable until recently, even among hunters and farmers. Now they are taking place without any public debate or social consent. Today a large coalition of environment groups in Norway, Sweden and Finland is writing to their three governments, requesting a joint plan to protect big predators across the three countries, and allow their numbers to rise. Their letter - and the stark facts it contains about the continued suppression of these species in all three countries - exposes the myth of Scandanavian policy towards the natural world, which we have allowed ourselves to believe is better than that of almost any other nations. It is striking that across the Balkans, eastern Europe and Germany, the protection of wildlife and the readiness to allow the number of large predators to rise is far more advanced than in Norway, Sweden and Finland. The extreme nature of what the Centre party and a hardcore of its rural supporters is trying to achieve may turn out to be the best thing that has happened to the wolf population in that country. By exploding the myth of Norway's environmental virtue and embarrassing the country internationally, it might force Norwegians to wake up to what is being done in their name, and turn their passive support for the nation's wildlife into something more active.
  2. En av dem jeg skal kjøpe gave til ønsker seg en god DVD. Så har noen tips til en god film som en voksen dame kan sette pris på? Jeg vet at hun gjerne ser franske filmer, men vet ikke hvor mange gode franske filmer det finnes som hun ikke har sett.
  3. Ulven har status kritisk truet på den norske rødlisten. Nå er det forskjell på 40 kg ulv og 800 kg isbjørn. Jeg vet hvilken jeg helst vil møte ute på tur!
  4. Synes ikke at det er snakk om å lage unnskyldninger jeg. Vi er bortskjemte i Norge. Forventer at vi kan ferdes over alt og slippe kjæledyr og husdyr løse uten at noe skal skje med dem. Vi har rovdyr i Norge, og da må vi ta forhåndregler hvis vi bor i slike områder. I andre land har de giftige edderkopper, giftige slanger, hai, løver, tigere, krokodiller etc., men jeg forventer ikke at de utrydder disse dyrene av den grunn, men at de tar forholdregler mot dem. Mennesker dør med (u)jevne mellomrom etter møte med disse dyrene, mens angrep av ulv er ytterst sjeldent. Så vidt jeg vet har de ikke dokumentert at noen mennesker har blitt drept av ulv i Norge. Jeg har tidligere irritert meg her inne over nabokatter som angrep hønsene mine på egen tomt. Da fikk jeg til svar om at det var min egen feil som ikke hadde sikret dem godt nok. Når det er snakk om hund derimot, nei da er det forferdelig og ulven bør utryddes fordi den oppfører seg som en ulv. Jeg må innrømme at jeg ikke synes at dette er noe annet enn agurknytt. Burde ikke vært viet spalteplass i det hele tatt. Ulv tok hund. Javel, shit happens. Tragisk for eier, men ikke nyhetsverdig. Skjønner at jeg må kontakte VG neste gang hønsehauken er på ferde!
  5. Uff, dette var kjempetrist for eier, er ikke slik man ønsker at det skal ende! Men det er jo en sjanse man tar når hunden slippes ut uten tilsyn.
  6. Åh, stakkers nissen! Våger knapt å tenke på hvordan dette skal ende! Kanskje det er av håndarbeidssonisene som har kidnappet nissen og kastet seg over ham med strikkepinnene sine?
  7. Nå er jeg fremdeles student, og jobber kun i feriene, men jeg har hittil aldri vært hjemme fra jobb grunnet sykdom. *bank i bordet* Terskelen er høy. Jeg skal være skikkelig dårlig for å være hjemme fra jobb.
  8. Her er en internettside med mer data om levealder på hund: http://users.pullman...r/breeddata.htm
  9. Ja, det kan hun, hvis moren hennes er bærer.
  10. Velkommen hit! Jeg er enige med de andre her om at det nok er lurt å vente en liten stund med nummer to. Kanskje finner dere ut at én hund er nok, eller kanskje dere finner ut at dere har lyst til å forsøke en annen type hund neste gang?
  11. Herlig Soppen! Småbarnsmødrene(pluss Synnøve? Er det noe du ikke har fortalt oss? ) har kastet seg over pepperkakebaksten ser jeg. Jeg tipper at mannestøvelen er en mannestøvlett som tilhører OlavEmil og minskjørtet!
  12. Hahaha. Jeg fant et gammelt bilde. Stakkeren skulle bare visst hvordan jeg utleverer ham på nett.
  13. Hvis det høres ut som om hun ikke får nok luft, så passer ikke selen. Jeg kan egentlig ikke uttale meg om non-stopselen ettersom jeg ikke har testet den, men av det jeg har hørt så skal den jo være egnet til skikkelig trekk, snørekjøring etc., og da passer den definitivt ikke hvis det høres ut som om hun kveles. Jeg bruker nomesele på mine fuglehunder. Den skal også være trang i halsen, men hvis den passer så skal de ha frie luftveier. Jeg synes at det høres ut som om den selen er for liten. Da noen tok på feil sele på min hund(en størrelse mindre), så skjedde akkurat det du beskriver over.
  14. Har ikke denne selen selv, men ble litt nysgjerrig og gikk inn på denne linken: http://www.hundeutst...sele-p-458.html Der står det blant annet følgende: Halsmålet er det viktigste målet. Det skal tas helt nederst på halsen. Når du får selen på skal være nok plass til at du får to fingerbredder i mellom (ca 3,5 cm) "ovenifra". Det er bedre å gå opp en størrelse i halsen enn ned om hunden befinner seg midt i mellom. Du kan kompensere ved å stramme inn godt på sidene. Kiloangivelsen som oftest gi riktig størrelser, men ved f.eks små kraftige hunder kan de være lurt å måle.Ligger hunden i grenseland mellom to størrelser vil det som oftest lønne seg å gå opp en størrelse. Det er bedre at stolpen er litt for lang enn for kort. Vet ikke om det kan være til hjelp?
  15. Jeg så for meg at gårdsbruket så slik ut først jeg: Ellers så er det helt klart han her som har stukket av med julenissen:
  16. 80 puppies seized by British police in probe into dog trafficking and the sale of sick pets online
  17. Har dessverre ikke noen nye bilder å komme med, men her er to fra et tidligere år:
  18. Jeg elsker julen. Spesielt nå som vi i den nærmeste familien bor langt vekke fra hverandre, spredt både i inn- og utland, så er det ekstra kjekt å møtes i julen. Julen, den feires på fjellet med foreldre og søsken. Vi er med andre ord sikret sne og skiføre! Familien drar opp et par dager før julaften, og blir til over nyttår. I løpet av romjulen kommer også noen onkler og tanter på besøk. I løpet av julen fortæres blant annet pinnekjøtt, kalkun, ribbe, lutefisk, røkt lammelår, reinsdyrstek++, så vi får med oss mer enn én julemattradisjon. Julegrøt er også fast innslag med vår egen mandeltradisjon. Juletreet hugger vi selv, og de senere årene har vi gått for furu. Færre barnåler å støvsuge... Tror hundene trives med juletradisjonene våre også. De får i alle fall løpe løs hele dagen samt spise seg stappmette på julemat. Nevø elsker julegrøt, selv om den er ganske klissete. Ellers er det morsomt å lese at fjernsyn er en så sentral del av julefeiringen her inne. Lurer på hva folk gjorde i julen før NRK meldte sin ankomst. Ettersom vi feirer på hytten så har vi ikke TV eller internett, så noe tre nøtter til askepott blir det ikke. Den har jeg forøvrig aldri sett, men det er kanskje på tide?
  19. Velkommen hit! Valpebildet var jo bare helt herlig! Så kjekt å se et medlem med norsk harehund her inne.
  20. Kondomdress! Ser aldeles latterlig ut, hehe. Hvis ikke mengden sneballer er plagsomme for hunden på tur, så forsvinner de i dusjen på 1-2-3 med litt varmt vann.
  21. Artemis

    Julemusikk

    Da er desember måned like om hjørnet, og julen nærmer seg med stormskritt. Det er med andre ord på tide å tørke støvet av CDene med julemusikk(eller å rote frem mappene med mp3-filer ). Hvilke sanger får deg i julestemning? For min egen del så er nok min favoritt Sleigh Ride, Arthur Fiedlers versjon. Hører jeg på den så kommer jeg i skikkelig julestemning.
×
×
  • Opprett ny...