Orca

Samme med hunder og syns jeg! Hver gang det er en hund i en film hører man bjeffelyd, enda det som regel ikke er noen grunn til at hunden skullebjeffet, og andre ganger ser man at bjeffet bare er lagt oppå, man kan se på atferden til hunden(feks løper vekk fra kamera, man kan liksom se at det ikke er noen bjeffebevegelse på hodet) at den ikke bjeffer. Og hunder lager mye mer lyd enn de vanligvis gjør. Feks når man snakker til de så svarer de ved å lage pipelyder eller lignende, mens de skakker på hodet og ser veldig forståelsesfulle ut.

Hvilken rase? Var det kelpie du skulle ha? Forhååpentligvis blir det valp på meg og til sommeren. Får se!

Ingen som spilte Rayman? Jeg var hekta på Rayman 2-The Great Escape. Fullførte alri hele spillet, det må jeg gjøre en gang, var ganske artig Så var jeg hekta på et bilspill som het Midtown Madness, hvor man kunne kjøre rundt i London, Chicago og San Fransisco, morsomt! Og Sim Safari! Hvor man lagde en safaripark. Og Sim Park, en litt mer nordisk park Og såklart The Sims!! Husker med den første versjonen syntes jeg det var så morsomt å lage et hus som en kirke med alt i den stilen, og med et svømmebasseng ute uten stige. Fikk alle familiene som jeg flyttet inn der til å drukne... Så eiendommen ble en kirke med kirkegård full av gravsteiner. Den en ene gangen fikk jeg en person til å plage en annen med de der voodogreiene så mye at personen bestemte seg for å forlate familien, men siden jeg hadde brukt en kode hvor man kunne gjerde inn hele eiendommen ble han gående og vandre rundt og rundt med en sånn stokk med eiendelene sine i en pose på enden, helt til han døde. Lurer på om jeg var en litt morbid tenåring... Var morsomt da!! Liker enda The Sims, det nye med dyre-tilleggspakken, såå artig å lage folk og dyr!

Vera, Sanna... Jeg liker de Selvom de kanskje er litt kjedelige

Sukk <3 Nyyydelige!!! Jeg har aldri sett en dalmatiner med blå øyne, høres vanvittig fint ut ja!! Visste det fantes, men trodde ikke det var så vanlig? (skal ikke ta blåøye-diskusjonen lengre, var bare ikke sikker på om akkurat det passet i den andre tråden siden den var om arvelighet? Jaja uansett ) Må nok bli en dalmatiner etter min neste hund......

Hehe Jeg for min del merker at hun er mye mer entusiastisk når vi kjører andre steder og går tur, gjerne i skoger der hun kan løpe løs. I områdene hjemme og rundt der er hun så vant til å gå, pluss at det bare er grusstier eller asfalt å gå på, ikke veldig spennende eller utfordrende, så da pleier hun å tusle ganske avslappet i motsetning til når vi går tur i skog, hvor det er full fart.

Hmm interessant, blir vanskelig når jeg skal orientere meg i for-kaoset for min neste hund... Men... Så lenge hunden er frisk og i god form, så er det jo supert? Jeg for min del liker liksom ikke å si høyt at hunden min stortsett har fått Labb og Appetitt. Ikke fordi hun ikke er frisk - men fordi alle roper sånn i hytt og pine over hvor fælt Labb er, og da skammer jeg meg liksom litt, som om jeg ikke er en god nok hundeeier, at jeg glemmer litt ut at JO, Dixie er i super form og har vært det hele livet, til tross for at hun størsteparten av livet har fått Labb. Dette pga at Dixie har vokst opp som familiehund, jeg var 13 da vi fikk henne, og foreldrene mine har alltid vært veldig bestemt på det mest økonomiske. Mange ganger har jeg overalt dem når vi har vært ute for å kjøpe for at JO vi må prøve RC og Eucanuba, fordi Labb er så dårlig. Jeg hadde aldri noen god forklaring på hvorfor - Dixie er jo i helt utmerket form. Jeg merket ingen forskjell de gangene vi foret på RC og Eucanuba. Det er liksom som om jeg føler man blir litt sett ned på om man bruker Felleskjøpet-for? Eller er det bare meg som overreagerer? Jeg har liksom ingenting negativt å si om foret Dixie har fått, annet enn "Joo det er dårlig, sånn er det bare!" liksom. Hun har alltid vært i super form, god kondisjon, og pelsen har vært det beste av alt, skinnende blank, alltid fått komplimenter for det. Dog litt matt etter røytetidene. Hun røyter ikke mye utenom de to gangene i året. Hun har aldri noensinne vært syk, og hun er snart 9 og et halvt. Og ut fra det jeg hører fra de hjemme er hun enda like sprek og glad. Føler liksom det nesten er sosialt uakseptert å fore med Labb Godt mulig Dixie er en av få som fungerer på det, men det er bare at jeg synes det er ubehagelig å si høyt at hun går på Felleskjøpet for. Hvilket for blir generelt regnet som et godt for; rimelig pris og lett å få tak i? Råforing er ikke et alternativ for meg heelt enda, kanskje senere når jeg har fått tid å sette meg inn i det, men jeg begynner nok med det enkleste med den neste hunden min.

WOW, du er ubeskrivelig heldig som har bodd/bor der!! Da jeg lette etter bolig i Bergen hvor de tillot hund og som var overkommelig, var noe sånt som dette her bare til å drømme om... Og DEN prisen!! OG hund tillatt, det kan jo ikke bli bedre... Hadde vært dødsinteressert om jeg skulle flytte til det området Hvordan klarte du være så heldig? Er det vanlig med sånne steder på østlandet? I Bergen var det ikke noen sånne steder å finne. Da jeg lette var det hardt nok å finne plass som tillot hund, og bo alene i leilighet var det ikke snakk om, hvertfall ikke til en overkommelig pris. Fant en okei leilighet et stykke utfor sentrum med en venninne, til 8000 etter mye leting...

Hunden min har nå og da opp gjennom livet hatt perioder hvor hun rett og slett ikke gidder å gå tur. Dette skjer som oftest ikke med meg og søsteren min(hun har vært familiehund i alle år, men mest meg og søster sin), men når pappa skal ta henne med på tur, hender det hun er i perioder hvor hun nekter. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor, hun har alltid vært sprek og fin, har en funksjonell pels som fungerer i alt vær. Hørte bare da jeg Skypet med mamma og pappa her om dagen(er på utveksling), at Dixie var inne i en sånn periode nå, når det er dårlig vær gidder hun ikke gå tur Hun er så rar. Jeg tror ikke det har noe med å gjøre at hun begynner å bli gammel(hun er 9 år), siden dette har skjedd mange ganger opp gjennom livet hennes. Jeg synes bare det er litt trist, siden jeg synes synd på pappa Det er jo kjempebra at han vil ha henne med på tur (foreldrene mine er ikke veldig hundemennesker, men pappa prøver når han kan å gå lange turer med henne), jeg er jo så bekymret for at hun ikke får nok mosjon hjemme. Han blir jo litt irritert når han har kledd på seg og har kommet et stykke, og Dixie bare setter seg på ræva og nekter å bli med lenger Det stemmer sikkert ikke, men jeg innbiller meg at pappa blir litt såret hahaha. Noen andre som har så rare hunder? Hun er ikke i dårlig form på noen måte, hun går gjerne 3 timers lange turer(sikkert mer enn det og, men de lengste er som regel ikke lenger enn 3), og jeg pleier som regel ikke å ha disse problemene med henne. Hune r jo kjempeglad i pappa, så jeg skjønner ikke problemet hennes Eneste forslaget jeg hadde til han var å kjøre til et mer spennende sted og gå tur, ikke bare gå hjemmefra huset til de vanlige stedene han pleier å gå. Noen råd? Dette er selvsagt ingen krise, vil hun ikke så vil hun ikke, men det er jo innmari sært. Hun er så teit

Hehe ok vi får se. Skal prøve å slutte å tenke på det fram til jeg hører noe mer. For uansett hva som skjer VET jeg at det er rett av meg å ta dette semesteret i Australia. Jeg vet at oppdretter kan holde av valpen en liten stund, hvor lenge vet jeg ikke, og en venninne av meg er kaaaaanskje villig til å ta den imot, er vel den eneste venninnen jeg har som jeg ville stolt 100% på at det går bra

Hei, takk for så mange svar! Vel de regnet med at løpetiden skulle komme tidligst februar, siden hun hadde løpetid sist i august... Men de trodde egentlig at den ville komme senere, noe jeg håpte de ville ha rett i, men. Hvis hun blir parret i februar, da er de vel klare sånn i juni, jeg kommer hjem i juli... Men er livredd for at løpetiden kan komme enda tidligere og at jeg da dermed må trekke meg. Den hunden jeg har fra før var 6 mnd da vi fikk henne, og har helt siden starten lovt meg selv at neste hund SKULLE jeg ha fra scratch da Dixie har hatt hauger med adferdsproblemer. Jeg SKULLE liksom ha den fra 8 uker... Har snakket med oppdretter og sagt det kan hende jeg kommer send hjem. Hun og hannhundeier sa at de sikkert kunne holde av valpen en stund for meg, at det sikkert ikke var noe problem om den ble lengre hos tispen, og hun fortalte om sosialiseringsplanene når det gjald folk, barn og bilkjøring. Men jeg vet ikke HVOR lenge det er snakk om at de er villige, og OM de er villige til å holde av en til meg, om jeg selv vil ha en "gammel" valp. Er liksom litt sent å trekke meg om jeg ser at valpen ikke er sosialisert slik jeg ville ønsket, og kommer til meg med problemer, selvom JA det er lite sannsynlig, men jeg er ganske paranoid etter hunden jeg har, har liksom vært fast bestemt på å unngå alle de problemene jeg har hatt med henne. Som har vært usikkerhetmot andre hunder, separasjonsangst og ikke miljøtrent. Sukk vet ikke helt jeg! Løpetiden kan jo egentlig komme når som helst nå... Og OM det i det hele tatt er et tema å holde av en valp så lenge som det måtte blitt i det tilfelle, VIL jeg ha en eldre valp? Min var 6 mnd da jeg fikk henne og full av uvaner(hun hadde ikke akkurat veldig kompetente eiere da før jeg fikk henne, det må jeg nevne)... Ååååh det gjør helt vondt, jeg har ikke engang klart å innrømme her NÅR jeg kommer hjem for jeg er redd for å høre dommen Menmen... Jeg kommer hjem 26.juli :/ Menmen, hun har ikke sagt hun har fått løpetid enda, så det er enda håp. Får bare forberede meg og da i så tilfelle trekke meg om jeg må. Har prøvd å se litt på andre kull, men jeg blir helt forvirret i labyrinten av oppdrettere. Og det er ekstra tricky når det gjelder hunder jeg ikke vet noenting om, og som jeg ikke får sjanse til å møte. Jeg falt sånn for dette kullet siden jeg kejnner oppdretterne, har god kontakt med dem, jeg kjenner hundene, og jeg vet de blir brukt(rasen blir stortsett brukt som selskap/utstillingshund, ikke veldig mye bruks utenom spor) pluss de har et utseende jeg liker veldig godt(noe ikke alle i denne rasen har, maaange har altfor tunge hoder med hengeøyne, noe jeg ikke er veldig fan av). Blæ hva skal en stakkars blandingshundeier gjøre for å gjøre et godt og seriøs hundekjøp neste gang og ikke være like dum som da første hund ble anskaffet

haha hvorfor det? Jeg skrev jo at jeg syntes hun er kjedelig, det er jo ikke så pent sagt

Hmm... Godt og godt, vi har hatt kontakt i et år. Var vel i mars eller noe hun sa jeg kunne kjøpe valp av det kullet, noe jeg ønsket helt fra start av. Hmmm vel det er vel hovedsaklig fordi jeg liker begge de to hundene veldig godt, både utseendet og gemyttet, og eieren av hannhunden driver med det jeg vil drive med, noe som er inspirerende da det ikke er en typisk rase for den grenen. Er såå kjekt og se på. Jeg syns det er greit å få valp fra noen jeg kjenner og har truffet hundene til flere ganger. Rasen er ikke så vanlig i Norge, og jeg synes det er veldig vanskelig å orientere meg i rasemiljøet og blant kenneler(blandingshundeier jeg, alt dette er helt nytt for meg ). Når det er begrenset hvor mange hunder av den rasen jeg får truffet uten å reise til Sverige, føles det så greit at jeg hadde dette kullet, det virket så perfekt. For meg . Meeen kan hende jeg må få ut fingeren og undersøke mer nå dersom det ikke er sikkert jeg kan få valp fra dette kullet.

Oppdretter virker flink, selvom det er hennes første kull, hun fortalte meg planene med sosialisering av valpene osv, hørtes bra ut. Jeg håper virkelig ikke hun får løpetid nå Om hun bare venter én mnd til kan det kanskje være overkommelig.... Blæ. Var såå innstilt på dette kullet. Men jeg vet det er rett av meg å prioritere utenlandsstudiene...

Hei! Jeg har i over et år planlagt at jeg vil ha valp fra et bestemt kull. Tispen skal parres ved neste løpetid. Egentlig hadde jeg jo ikke tenkt å bli i Australia et helt år, jeg skulle egentlig vært hjemme nå, men jeg fant ut at jeg hadde mulighet til å bli et semester til, og grep den sjansen da den ikke kommer igjen og har stor betydning for meg selv bde om person og når det gjelder framtiden. Tispen hadde sist løpetid i august. De forventet løpetid senere, som utpå våren, og jeg lever i håpet på at den ikke kommer for tidlig, men jeg begynner å forberede meg på at den kanskje kommer tidlig og at jeg da ikke har kommet hjem når valpene er klare. Oppdretter sier det er greit at valpen blir litt lengre hos henne. Men jeg vet ikke HVOR lenge hun orker å ha valpen, kan jo hende en bedre kjøper dukker opp. Jeg vet jeg er hjemme i slutten av juli... Det er for seeeent Siden løpetiden egentlig kan komme når som helst nå Åååh jeg hadde sååå lyst på valp fra dette kullet. Min første bekymring var å ikke få valpen fra 8 ukers alder, siden jeg i alle år har bestemt meg for å gjøre alt rett med min neste hun fra start, da min nåværende hund har slitt med diverse atferdsproblemer. Bekymringen min er at jeg ikke får fokusert nok på mine prioriteringer, som er sosialsering ig miljøtrening, har lest at dette såkalte sosialiseringsvinduet lukker seg ved 12 ukers alder? Altså bare 4 uker etter valpen er 8 uker... Andre bekymringen min er jo at jeg ikke kan regne med at oppdretter vil holde av en valp til meg lenge. Shit uff jeg tror jeg må se meg om etter et annet kull, kan jo hende hun får løpetid nå Blæ. Jeg trodde i det minste hun kom til å vente til februar... Jaja. Har hvertfall virkelig lyst på valp etter den aktuelle hannhunden, forhåpentligvis skal han bruker på flere tisper...

Hehe takk Eieren sier at hun ikke er spesielt interese\sert i andre hunder, leker ikke. Og er usikker på andre hunder som ikke er greyhounds Men jeg traff en hund ute med henne idag, mellomstor, og de hilste pent og høflig! Han var forøvrig ikke interessant veldig lenge, hun ble fort lei Hehe ja jeg er veldig interessert i å møte flere mynder. Men ser på mynde som en slags ekstra-hund, da jeg er mest interessert i mer bruks-egnede hunder Men har liksom alltid tenkt at det hadde vært fint å ha en mynde eller sånn podenco-sak ved siden av brukshunden hehe Så vi får se! Er så utrolig mange raser jeg har lyst på.

Åh takk for langt og spennende svar!! Australia har veldig strenge regler for hundehold, så ja, er nok bare aussiene som er sære på det der Men synes du det høres fornuftig ut? Ser liksom for meg at det finnes farligere hunder enn greyhounds... Ja dette gir mening! Hun er definitivt mindre og veldig muskuløs. Og ja hun har nok ikke hatt et normalt hundeliv før hun ble selskapshund. Jeg er overrasket over hvor lite komplisert hun er da, er det ikke litt risiko for separasjonsangst for en hund som har bodd i kennel med andre hunder? Hun er så lite komplisert at det er merkelig! Hun har ikke separasjonsangst i det hele tatt. Og hun er stueren og, selvom hun har hatt ett uhell inne, noe jeg tror var vår egen feil. Jeg tør hvertfall ikke slippe henne med noen små hunder. En dame i nabolaget banket på igår og lurte på om jeg ville bli med og gå tur med henne og mopseblandingsvalpen sin. Jeg sa skeptisk ja til å prøve, tok Izzy med ut og prøvde å tolke atferden hennes. Lot henne ikke gå nær den lille. Da vi begynte å gå begynte hun plutselig å dra i båndet og bykset framover, noe hun vanligvis ikke gjør, så da tok jeg henne inn igjen med en gang Det var bare for skummelt, ikke min hund og jeg kjenner henne ikke godt nok til å vite om hun ville leke eller spise den lille. Det var mørkt og... Hmm ja jeg kan skjønne at løpshundene er annerledes i gemyttet. Da er jeg kanskje enda interessert i mynde haha Må bare kjenne noen bedre i Norge framfor å bare sikle etter dem på utstilling! Kanskje noen vil treffe meg og vise fram sin mynde når jeg kommer tilbake til Norge Kan tenke meg hun ikke ble godt behandler som racehund. Linda, eieren, sier at det er såvidt i det siste Izzy har begynt å se henne i øyenene. Hun er veldig rask med å snu hodet eller slikke nesen om man glor henne rett i fjeset. Noe som gjør henne utrolig vanskelig å ta bilder av Nydelig din var!! Hehe vi får se hva jeg får til å lære henne Julegaven jeg tegnet til eieren:

Haha nå lo jeg Det er vel hundeabstinensene som er ganske intense nå, hun flyttet inn for noen uker siden, savner bikkjer og bikkjeprat så sykt, så jeg later litt som hun er min iblant Savner gullet mitt hjemme så intenst, men dette er Izzy sin tråd

Hei, tenkte jeg kunne lage et lite innlegg om Izzy, hunden jeg bor med her i mitt andre semester på utveksling i Australia. Nå er hun ikke min hund, men hun jeg bor med sin, håper det er greit å legge innlegget i denne kategorien likevel, visste ikke helt hvor ellers jeg skulle plassere det! Izzy er da en eks-veddeløpshund. Veddeløp virker som en stor greie her i Australia, og som sikkert ikke er overraskende hører jeg at de fleste hundene blir avlivet dersom de ikke blir adoptert etter løpskarrieren. Izzy er adoptert gjennom "The Greyhound Adoption Program." Alle hundene som blir adoptert derfra kommer med et spesielt halsbånd, som de må ha på seg hver gang de tas med ut i offentlighet - halsbåndet er nemlig et bevis på at de har bestått et tre måneders treningsprogram og en test. Dersom de ikke har gjort det, må alle greyhounds her i staten Queensland gå med munnkurv når de tas med ut i offentlighet. Jeg stusset veldig på dette. Jeg vet jo at mynder har et jaktinnstinkt man ikke skal spøke med, men synes dette er veldig voldsomt? Hva synes dere? Jeg stilte spørsmålet i en FB-gruppe angående hvor mye skade en grey kan gjøre i bånd, og fikk til svar at mynder flere ganger har drept andre smådyr selv i bånd. Noe som besvarer spørsmålet mitt, dog noe overraskende! Jeg har aldri tidligere kjent noen med mynde, har kun beundret dem på avstand på utstillinger. Hva synes dere andre myndeeiere her om dette? Det gir mening? Jeg har ikke peiling på mynder, så jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Bare bittelitt kjipt hehe da dette halsbåndet ikke er pent i det hele tatt. Jeg som blir helt betatt av mynder i de elegante myndehalsbåndene sine som jeg så ofte ser på utstillinger i Norge Denne regelen gjelder dog bare for greyhounds, både showhunder- og løpshunder. Ikke de andre mynderasene. Jeg aner ikke hvor utbredt andre mynder er her. Hu jeg bor med nevnte at greyhounds ikke har valig status som kjæledyr her, noe som sannsynligvis har med rollen dems som veddeløpshund å gjøre. Uansett, et bilde av Izzy og meg, et sjeldent øyeblikk hvor jeg fikk bilde av henne med ørene opp: Ellers er hun veldig pen. Veldig liten til å være greyhound, hun er vel noe mellom vanlig greyhound jeg har sett i Norge og whippet når det gjelder størrelsen. Eller kanskje jeg bare har sett hannhunder tidligere Nei vent, jeg HAR sett en grey tispe på nært hold i Norge, og den var mye større. Kanskje jeg skal måle henne en dag. Kanskje det er forskjell påutstillingsgreyhound og veddeløpsgreyhound? Hun ser annerledes ut enn greyhounds jeg har sett i Norge. Og hun har noen rumpe-og lårmuskler jeg aldri har sett maken til Og hun hadde visstnok enda mer da eieren nettopp hadde fått henne! Og hun har ekstremt lite pels, hun er så og si bar på hele magen og bakerste delen av lårene. Med andre ord, rumpeballene er ca helt nakne! Har nok noe med klimaet å gjøre tenker jeg? Det er på det varmeste her, eieren sier hun hadde mer pels før. Hun har de artigste uttrykkene, noe jeg antar er standard mynde: Mitt inntrykk av mynde har forandret seg litt siden før. Før var jeg fast bestemt på at jeg SKULLE ha mynde som ekstrahund senere når jeg kan. Men jeg var nok blendet av utseendet Jeg har jo møtt en greyhound utenom utstilling før, den gang fant jeg den utrolig facinerende med sitt rolige og forsiktige vesen. Men nå etter at jeg har bodd noen uker med Izzy... Jeg syns rett og slett hun er litt kjedelig Hun er kjempesøt. Ingenting med henne overrasker meg, jeg er mer overrasket over at jeg selv ikke føler den samme lysten på mynde lenger, at jeg ikke synes hun er så spennende som jeg trodde jeg skulle. Jeg savner liksom litt mer futt, å kunne herje litt og kose mer. Hun virker veldig sky. Ikke usikker, men hun virker ikke til å like for mye kos og nærkontakt. Da alså ansikt til ansikt, hun elsker å ligge inntil i sengen, hun vil helst være der vi er, og er sosial, bare på en måte jeg ikke er vant til. ååh nå fikk jeg dårlig samvittighet, hun kom nettopp bort til meg og logret og var kjempesøt! Hun er så søt når hun virker glad! Når vi kommer hjem og når hun selv føler for å ta kontakt, da er hun kjempesøt. Hun er så artig når vi kommer hjem, blir veldig giret, og løper fram og tilbake i hagen, men det var kun til vi har åpnet døren til huset, da løper hun rett opp i sofaen og legger seg, og entusiasmen er borte Hun er nå snodig! Ene gangen jeg var inne og styrte på kjøkkene så jeg henne fly forbi ytterdøren(hun var i hagen) i full gallopp, tydeligvis et lite lekent øyeblikk - det varte i ca 3 sekund Hun er ikke spesielt leken. Men jeg skal ikke klage, hun er kjempesøt og jeg har noen å gå tur med! Og jeg har en housemate som jeg kan snakke hund med så mye jeg vil uten at vi går lei, vi ser hundedokumentarer og det er supert! Kanskje Izzy gror mer innpå meg etterhvert Ellers er hun ekstreeemt rolig, noe som ikke overrasker meg. Men når hun blir sluppet i hundeparken løper hun ikke noe særlig, hun bare tusler omkring. Det kan være pga varmen da. Så synes jeg hun er litt vanskelig å tolke noen ganger; hun kommer bort og tar kontakt, men jeg vet ikke helt hva hun liker. Når jeg klør og koser med henne reagerer hun ikke veldig, hun står bare der. Og hun har ca alltid ørene inntil hodet, noe som gjør at hun får et litt sjenert uttrykk. Er det bare slik de alltid er når de ikke lytter etter noe spesielt? Eller er det et tgn på ubehag? Jeg tenkte å prøve å lære henne et triks eller to. Nå vet jeg at mynder ikke er de mest trenbare hundene, men dere som har mynde, hvordan går man fram? Hun virker veldig interessert når jeg har kjøtt eller fisk. Tenkte å prøve på noe enkelt som targeting og etterpå kanskje lukke en skuff? Ser for meg at det må være megakorte økter for å holde interessen oppe, og bruke det beste av belønning? Sukk dette tok en evighet å skrive! Det er muligens derfor jeg ikke er så aktiv her, jeg er så lat.... Pluss at dataen min ofte bestemmer seg for at forumer ikke går an å skrive i. Hva synes dere? Og til dere andre som har peiling på mynder, er det stor forskjell på henne og greyhounds i Norge?

Ååååh planene er utsatt et halvt år! Frustrerende, selvom jeg trives kjempegodt i Australia. Utvidet utvekslingen min et til semester. Savner lille klumpen så ubeskrivelig mye, og jeg håper så inderlig at hun enda husker ting og er trenbar når jeg kommer hjem! Familien min trener ikke sp mye lydighet akkurat. Da blir det LP-debut med rundt 10 år gammel hund. Krysser fingrene for at hun er i slaget etter en del trening etter jeg har kommet hjem!! Ååååh savner lille trollet mitt sånn <3 Mer enn jeg savner familie og alt annet.

Åååååååh så skjønne!!! Sukk jeg har SÅ lyst på dalmatiner.... What to do

aw hihi ^_^

Åååh så fin hun er!

Åååååh så fin han er <3

Ååååh han var så søøøt ! Søt enda da Digger fargen. Håper vi kan gå tur når jeg kommer hjem fra Aus, du må ta han med til Stavanger en tur