Orca

De er jammen flotte Syns langhåren og er ganske fin

Jeg haddeikke de brillene på da jeg så den da. Var godt underholdt i kinosalen jeg. Men forstår kritikken mot boka/filmen som jeg har hørt etterpå. Men jeg tror jeg stiller meg litt nøytral i denne saken. Alle har gode argumenter fra begge sider syns jeg. Syns filmen var interessant Litt klein innimellom men virkelig ikke så klein som jeg hadde ventet.

Åh, hvor er det? Takk hadde vært hyggelig

Spennende!! Farlig tråd å følge, såå lyst på dalmatiner

Dixie elsker alle mennesker så det burde gå fint Litt vanskeligere med andre hunder, men pleier å gå seg til. Hun bor tross alt med 4 hunder nå. Skal dessverre ikke på veterinærhøyskolen, skulle vært kennel på Blindern og Oi virkelig?? Høres jo perfekt ut, utenom at jeg er litt usikker på om jeg vil bo helt alene. Men jeg skal tenke på det, si gjerne fra om du vet om den blir ledig

Joda, men det kommer liksom ikke fram i filmen at dette er psykopatiske trekk, det er ikke der fokuset ligger, fokuset ligger i at mannen er deilig om du skjønner. Jeg tror bekymringsgrunnlaget kommer av at man tror dette kanskje kan ha effekt på jenter som kanskje kan påvirkes til å tenke at slike trekk (stalking, kontrollering) er attraktivt og mandig osv. Og at de kanskje da kan ha lettere for å godta sånn skummel oppførsel fra partner. Jeg vet ikke jeg om det er realistisk eller ikke, jeg ser jo kritikken, at det er litt feil å glorifisere psykopatiske tendenser, men tenker på annen side at det er jo bare en film, og det er bra at det blir en debatt om det. Men jeg så filmen jeg og likte den bedre enn jeg hadde forventet, så jeg kommer jo til å se de neste og. Vurderer å prøve å fullføre siste boka, om jeg greier og...

Jeg vurderer å bytte til UiO til høsten, og må da flytte til Oslo. Er livredd for at jeg ikke skal finne et sted å bo. Følte det var nærmest umulig da jeg bodde i Bergen, og var da heldig som kom i kontakt med ei annen på min alder som også lette etter sted å bo med hund, så vi gikk sammen og fant noe. Nå har jeg ingen å lete med, og syns det er kjempevanskelig. Som student er jo budsjettet ganske begrenset. Er det studenter her inne som bor i Oslo og har hund? Og par teller ikke, for alt er så mye lettere når man har kjæreste For da kan man gå sammen om egen leilighet. Mye vanskeligere det uten. Og jeg har for øyeblikket ikke det, og har helt angst for å stå der uten noen boplass. Har heldigvis slektninger jeg kan bo hos midlertidig, men vil jo helst finne noe selv. Noen erfaringer eller noen som vet noe? Hva må jeg regne med å betale, og er det vanlig i Oslo å bo i studentkollektiv når man har hund? Jeg ser på det som eneste mulighet som student. Men føler ikke det er så vanlig å ha hund i kollektiv i de store byene. Det er nesten så jeg er redd for å bytte studie fordi jeg er redd jeg står uten bosted.

Nei, men det som er problemet her er at psykopaten blir framstilt som en superheit sexgud og gentleman. Når han egentlig er en fryktelig sjalu og kontrollerende mann, den typen jenter burde holde seg unna. Men her blir de skumle tendensene framstilt som noe fint.

Jeg har lest bøkene (utenom den tredje da, klarte bare å komme meg halveis gjennom den, ble så kjedelig og dårlig), og jeg forventet noe suuuperdårlig og megakleint som Twilight, samme elendige dialog som der. Men jeg ble positivt overrasket jeg. Jeg synes jo storylinen er klisjé som fy, og jeg er enig i at Grey har psykopatiske tendenser. Men for å ha en så dårlig story, syns jeg filmen var bra laget, selvom det var enkelte kleine øyeblikk ( Bie, enig i den der, haha). Men jeg tenkte litt ut i filmen "oi, ikke noe superteit fram til nå, jøss". Syns de intime scenene var sensuelle, ikke vulgære. Og jeg likte veldig godt hun Dakota Johnson. Irriterte meg at Grey aldri smilte skikkelig (sånn ordentlig med tennene), men han var kjekkere enn han virket i traileren. Jeg vet denne filmen/boka har kritikkverdige aspekt, veldig mange egentlig, det ER en psykopat det er snakk om i bøkene, men jeg klarer ikke få det til å påvirke meg nok til å boikotte. Er for nysgjerrig til slikt Men det er bra det skapes så mye debatt som det gjør slik at folk som ikke vet mye om temaet skjønner at det ikke nødvendigvis er slikt et BDSM-forhold er. Kort sagt, syns filmen var bedre enn forventet med tanke på så elendig og klisjé plot.

Jeg ville dratt på Interrail Jeg har vært på øyhopping i Hellas flere ganger (som liten vel og merke men), og som Kanger sier, øyene er veldig like. Santorini skiller seg mest ut av de jeg har vært på (Santorini, Paros, Antiparos og Naxos), med fantastisk landskap da øya er en utdødd vulkan, men ellers er de andre øyene jeg har vært på rimelig like. Det jeg føler det går i er å ligge på stranden, feste på kvelden og spise gresk mat. Gøy nok det, men har ikke inntrykk av at det er sånn kjempemye mer å oppleve. Jeg var i en dryppsteinsgrotte på Antiparos, men av opplevelser var vel det det mest spesielle jeg gjorde. Gå tur syns jeg ikke virker noe særlig i Hellas da landskapet er så tørt og goldt, spesielt på sommeren. Uinteressant landskap sånn utenom Santorini. Interrail er nok mer spennende, det har jeg kjempelyst til å dra på

Hvor langt ute i masteren var du da du hoppet av? Fullførte du semesteret? Vet ikke hvorfor jeg føler sånn skam med å hoppe av...

Nå har jeg tatt en såkaldt ambivalensvurdering som mamma sier det heter (tror jeg), altså en for-og imotliste... Den ser slik ut: Ambivalensvurdering Økologi, NMBU For Allerede begynt her og gått et semester, enklere å bare fortsette Supert sted å ha hund (hjelp av venninne i huset, landlig, huseier bryr seg ikke om småskader, stort rom) Billig leie Ferdig fortere Masteroppgave på interessant dyreart, hubro, en av de flotteste fuglene, verdens største ugle -> visstnok stort ornitologmiljø i Rogaland. Enkelt og praktisk å gjennomføre feltarbeid, da det er på Jæren Bredere felt?? Inkluderer dyr og deres atferd og utbredelse Grei tid å skaffe valp på Imot Økologi er ikke helt min ting Ås litt kjedelig sted, ikke helt meg Ha marinbiologi hengende over meg i tankene hele tiden? Økologi var et av de kjedeligste enkeltemnene jeg hadde i bacheloren, i forhold til andre biologiemner Marin biologi og limnologi, UiO For Glødende interesse for havet og organismene i det Likte veldig godt marinbiologifagene ieg hadde i bacheloren (marine økosystem og Australia's marine environment) Det næreste jeg kommer fagmiljøet på dyr jeg interesserer meg for Fryktelig lyst på tittelen marinbiolog, magefølelse sier marinbiologi er min greie Muligheter jeg ikke vet noe om nå kan åpne seg innenfor ting jeg brenner for Hadde marinbiologi vært tilbudt i Ås hadde jeg sannsynligvis ikke vært i tvil Kjenner en del folk i Oslo, pluss søster og slektninger er der, tror jeg kan trives i Oslo Et ekstra år fra eller til spiller egentlig ingen rolle i det store bildet Kunne brukt dette semesteret på helt valgfrie, spennende fag Aldri for sent å bytte tilbake til økologi, eneste er at studietiden blir enda lenger Imot Kan være tabbe og droppe ut av noe jeg har begynt på, hadde jo vært halvveis til sommeren Mister spennende mulighet på hubrooppgave, kanskje marinbiologioppgave ikke nødvendigvis blir om en spennende dyreart, men kanskje en kjedelig alge Studietiden blir lenger Stress å finne sted og bo og flytte Mindre ideelt sted å ha hund på Stress med Dixie, men kan gå Dyrt Starte fra scratch på nytt studie, stress sosialt å ikke kjenne noen på studiet Utsette valpeplaner med ett år Smalere felt? Føler meg enda så usikker. Vet ikke om det bunner i at jeg er redd for å hoppe i det, redd for å ta det store valget og alt stresset det medfører, den store omveltningen med flytting, ny start osv. Og noe jeg ikke har tenkt på i det hele tatt, tenk om jeg ikke kommer inn? De sa at det var C i snitt, noe jeg har (bittelitt over kanskje), men ja. Bestemmer jeg meg fro å droppe økologien, og så kommer jeg plutselig ikke inn, så sitter jeg her da. Men det skal sies at jeg alltid har kommet inn på det jeg vil, har aldri bekymret meg for å ikke komme inn da jeg alltid har hatt gode nok karakterer. Ikke toppkarakterer, men nok til at jeg aldri har følt meg usikker på om jeg kommer inn eller ikke. I høst var det visst rekordmange søkere til økologien her, var folk som ikke kom inn. Så har jeg sånn skyldfølelse midt oppi alt dette her. Føler det er galt av meg å tenke på å bytte, alle de andre på studiet her virker så engasjerte og klare for sin oppgave, mens jeg føler meg dradd i to retninger. Har skikkelig skyldfølelse ovenfor veilederen og, han er så koselig og virker så engasjert i denne oppgaven jeg er blitt tilbudt. Jeg liker han veldig godt, koselig og flink, en person jeg gjerne vil ha som veileder. Tenk om jeg ikke liker de i Oslo. Tenk om han blir skikkelig skuffet over meg, og jeg tar fag hvor han er foreleser, tenk om det blir rart.

Åååh så nydelig <3 Elsker når de har såå tett og mane flekker som han, herlig

Hehe neida Alt det andre du skrev var kjempebra

Hei Jeg sier som de fleste andre her, prøv studentlivet uten hund først. Det er ingen hast å få hund. Studentlivet er noe man aldri får tilbake (som regel), og er en helt unik periode i livet. Anbefaler virkelig å i det minste bruke første året/semesteret på sosiale aktiviteter og å oppleve hvordan hverdagen blir, før du tar noen avgjørelse. Det er klart det funker helt fint med hund som student, men sånn bare at du får testet fulltidsstudentlivet som helt fri først, sånn at faktisk vet hva du må ofre før du får deg hund Det kan være fint å ha litt frihet til å leve studentlivet fullt ut sånn med en gang. Men syns du at det enda mangler hund etter å ha testet det, go for it Jeg har studert både med og uten hund. Min hund er ekstra utfordrende som student da jeg sliter veldig med separasjonsangsten hennes, tenker at om hun hadde vært normal, hadde det gått helt supert. MEN, en ting du bør tenke på, er utveksling. Jeg dro et år på utveksling siste året av bacheloren. Hunden ble hjemme hos familien, som gikk fint, selvom jeg savnet henne hele tiden. Men det året er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd, og jeg har flere ganger tenkt at hvorfor tok jeg bare ikke hele utdannelsen min i utlandet. Og jeg har fryktelig lyst til å reise på utveksling igjen, jeg vurderte lenge å ta hele masteren min i utlandet, men hunden min holder meg igjen. Hold muligheten for utveksling åpen. Hvis du skaffer deg hund, kanskje foreldrene kan ha den om du reiser bort et semester? Jeg var selv ikke sånn kjempegiret på utveksling selv da jeg søkte, jeg var litt sånn "tja skader ikke søke, og er jo en unik mulighet en ikke nødvendigvis får igjen." Og jeg er så utrolig glad jeg reiste. Det ble så sinnsykt mye bedre enn jeg noengang forestilte meg det. Men sånn ellers er studenttiden en fin tid å få hund på, da man er så fleksibel. Jeg tenker å skaffe meg ny hund siste året av masteren. Lykke til uansett

Hei alle, takk for gode og utfyllende og oppmuntrende svar! Dette er ikke så lett. Jeg har generelt problemer med å ta store valg. Jeg kan overføre masterfagene jeg tar her til en ny grad ved UiO, men veilederen der anbefalte det ikke da det bare betyr at man får mindre tid på seg. Fortere ferdig, men hun sa de aller fleste som hadde gjort det helelr ville hatt mer tid på seg. Hehe Det med hvalene hørtes litt vel alternativt ut? Jeg er bare sinnsykt opptatt av hval, jeg eeelsker de Tror nok det er derfor jeg drømmer om de. Men rart, jeg drømmer sjeldent om hunder selvom jeg elsker hunder og, men hvaler gjentar seg stadig i mine drømmer Innser at pendling ikke er aktuelt. Kan du? Kan du fortelle meg? For jeg vet veldig lite, og jeg føler meg like blank hver gang jeg går til veiledere for å snakke om det. Jeg spør hva biologer/økologer jobber med, men sitter bare igjen med svar som "masse" og "offentlig og privat sektor, forvalitning" osv, ord som egentlig sier meg veldig lite Jeg er egentlig ganske blank. Backup-planen min er å ta pedagogikk og bli lærer i VGS. Men jeg VET jo ikke noe om jobbmuligheter og sånn. Jeg har spurt, mange ganger, og forhørt meg, men er enda like blank. Er det vanlig å måtte flytte til et helt annet sted man ikke vil bo? Jeg har sånn hjemlengsel. Jeg vil hjem til Stavanger. Nesten så jeg angrer på at jeg ikke gikk yrkesfaglig og ble frisør eller noe når jeg tenker på alle disse tingene... 1. Jeg KAN jo det. Men tanken på 4 nye år til sammen er veldig avskrekkende. Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og begynne livet. Altså å ha et hjem, bil og hund. Og lønn, så jeg kan reise i ferier. 2. Jeg har ikke tenkt så veldig langt fram i tid, men jeg ser jo for meg å bo normalt, altså ikke i kollektiv, og at jeg får meg bil, hvor hun kan være utenom sommerstid om ting virkelig ikke funker... Men det hjelper veldig å ha et eget sted. Og jeg ser jo for meg at hun ikke vil være her så veldig mange år framover i tid. Jeg tror nok jeg finner en ordning den tiden hun har igjen. Det viktigste er at det blir et godt liv for henne. Jeg må jo fortsette å tilrettelegge for henne, hva skal jeg ellers gjøre? Avlivning er i tankene innimellom, men jeg vet at jeg vil prøve alt før jeg eventuelt tar det valget. 3. Det er sant. Idag på veiledermøte ble jeg nesten enda mer i tvil. Nå føler jeg meg litt dradd i to retninger. Mest pga at den masteroppgaven jeg er blitt tilbudt virker veldig interessant, det er om et flott dyr. Det er jo ingen hemmelighet, jeg kan jo si hva den går ut på, det er atferd hos hubro, altså analysering av filmer fra reir. Jeg har aldri vært noen fugleentusiast akkurat. Men rovfuglene er jo utrolig flotte, og hubro er jo verdens største ugle. Nesten så jeg kjenner jeg får en svakhet for hubro. Nesten så jeg begynner å tenke "min fugl", min oppgave. Tenk om jeg blir litt glad i uglene det er meningen jeg skal filme. Jeg hadde sikkert gitt dem navn og alt Men jeg tenker enda at det er marinbiologi som er meg... Det KAN hende det er mulighet for masteroppgave om et marint pattedyr, og det hadde jo vært helt fantastisk. Eneste er at jeg har hørt om noen som måtte ha feltarbeid på et hvalfangstskip. Jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å takle det? Ellers er jo andre marine temaer også interessante... Uff dette er så vanskelig. Jeg kjenner jeg blir såå stresset når veileder nevner kontrakter og papirarbeid. Og jeg har så dårlig samvittighet da veilederen er så koselig og flink... Jeg må bestemme meg innen to uker. Jeg er het elendig på store avgjørelser. I det hele tatt avgjørelser generelt. Jeg kan sto sikkert en halvtime i et prøverom og veie for og imot å kjøpe et plagg eller ikke. Og store avgjørelser er enda verre..Jeg er generelt alltid redd for å angre på ting. Men er sjelden jeg angrer egentlig.

Hei takk alle, skal svare mer utdypende senere, måtte bare svare kjapt på denne; Dixie er 11 år, så jeg har henne kanskje bare i 2-3 år til. Ikke at det har noe å si, jeg har henne uansett. Men tenker også at å tilrettelegge for henne er verd det, da jeg vil at hun skal ha et godt liv den siste tiden jeg har med henne. På en annen side er kanskje alderen hennes også et argument for å bytte, da jeg ikke kan basere livet mitt på en hund som kanskje har maks 4 år igjen.

Hei dere. Det er så mange fornuftige mennesker her inne at jeg tenkte jeg kanskje kunne fått litt innspill her og. Jeg sliter sånn med store valg, og står ovenfor et nå. Har snakket med veiledere, venner og mamma, men avgjørelsen er jo til syvende og sist min - jeg skulle nesten ønske noen andre bare kunne tatt valget for meg Kudos til dere som orker å lese, dette ble litt langt... Jeg sliter med å avgjøre om jeg skal bytte studie eller ikke. Jeg har en bachelor i biologi, og i høst begynte jeg på master i økologi. Jeg elsker biologi som fagfelt, og interesserer meg nesten for alle grenene innen biologi, men da spesielt evolusjon, marinbiologi og paleobiologi. Av enkeltemnene i bacheloren var det disse som var favorittfagene mine. Økologi var et fag jeg ikke likte så veldig, men fikk likevel god karakter (B). Så begynte jeg på en master i økologi nå i høst ved NMBU. Hovedårsaken må jeg innrømme var an hensyn til Dixie - Ås er et fint sted å være student med hund. Jeg har noen venner her, og det var null problem å fikse bosted da en venninne holdt av et rom til meg og Dixie i kollektivet hun bor i. Perfekt, lov med hund, stor plass og billig. Så jeg måtte jo bare studere her. Av retningene de hadde her var mater i økologi mest aktuelt, dermed ble det det. Men tanken på marinbiologi har vendt tilbake gjentatte ganger hele høsten, spesielt de gangene hvor jeg har slitt faglig og følt at økologi kanskje ikke var helt meg. Økologimasteren er veldig preget av miljørettede fag. Det er flott det, og veldig relevant for fremtiden. Men jeg har aldri vært noen miljøaktivist akkurat. Jeg elsker havet. Havet og organismene i det, jeg er over middels interessert i havdyr og da spesielt hvaler (mange vil si jeg er helt obsessed med hvaler, jeg drømmer om dem bokstavelig talt om og om igjen). Jeg føler sånn at marinbiologi, det er meg. Jeg som eeelsker å dykke, og drømmer om hvaler, og jeg likte marinbiologifaget jeg hadde i bacheloren. Jeg vet at marinbiologi ikke vil bety at jeg vil jobbe med hval. Men jeg føler jeg har veldig lyst til å være marinbiolog. Hvem vet hvilke muligheter som kan dukke opp rundt om i Norge, og verden, senere? Kanskje jeg kan være med på mer kortvarige prosjekter? Kanskje forskning i Arktis? Jeg vet at det er veldig sannsynlig å ende opp i fiskeriindustrien, eller alger, i allefall med det første. Men jeg tror at det kanskje ikke gjør noe. Det er lett å tenke at nei uff, det må være kjempekjedelig. Men når jeg tenker meg om, tror jeg egentlig enhver jobb relatert til utdannelsen, vil være interessant. Og kanskje et skritt på veien mot noe mer spennende? Jeg vet så lite om det ordentlige yrkeslivet, hvordan miljøet er, og arbeidsmarkedet, hva kan jeg EGENTLIG bli? Veilederne sier de aller fleste får relevant jobb etter endt studier. Tenk om jeg ettersom årene går, får viktige kontakter, andre ting kan dukke opp? Hvem vet. Jeg føler at marinbiologi er mer min greie enn økologi. Økologi er jo spennende det og, et bredere felt som inkluderer også terrestre organismer og deres samspill og atferd. Men når folk spør meg hva jeg studerer, og om det er spennende, føler jeg ikke at jeg mener det når jeg sier ja. Det kommer liksom ut sånn halvhjertet "ja det er ganske interessant." For å være ærlig var det jo den grenen av biologi av de emnene jeg hadde i bacheloren, som jeg likte minst. Jeg likte nesten botanikk og mikrobiologi bedre faktisk. Så jeg har fundert veldig nå de siste to månedene på om jeg skulle ha byttet til master i marin biologi og limnologi ved UiO. Jeg har lenge vært sikker på at det eneste som hindrer meg, det er Dixie. Jeg har stresset med å vurdere om pendling kunne vært noe, Ås-Oslo, da jeg er så redd det ikke skal fungere å flytte til et nytt sted med Dixie. Det er separasjonsangsten hennes som er problemet. Her har jeg fått det til ganske bra i høst med hjelp av Clomicalm, men også med veldig mye hjelp fra de jeg bor med, spesielt venninnen min. hun foretrekker å studere en del hjemme, så hun har vært veldig behjelpelig med Dixie slik at jeg har kunnet trent henne gradvis på alenetrening, og likevel gått på forelesninger. Pluss at det er så greit å bo flere med hund sammen (vi er 3 stk med hund i kollektivet vårt på 5), da vi kan hjelpe hverandre ut og sånn. Jeg har lekt litt med tanken på at hvis jeg flyttet og det virkelig ikke gikk med Dixie alene på nytt sted, KUNNE jeg kanskje gått innom kontoret til besteforeldrene mine i byen med henne når jeg skal på skolen. De har kontor i sentrum et stopp unna Blindern, og de har hund selv med på kontoret og de elsker Dixie. Jeg har tenkt å spørre dem... HVIS det går, så er det plutselig ikke Dixie som står i veien lenger. Men så har jeg plutselig begynt å tvile litt. Tenk om det ikke er så lurt å hoppe av denne masteren? Til sommeren ville jeg jo ha vært halveis. Men så begynne på ny toårig master? Masteroppgaven jeg har blitt tilbudt her er veldig interessant. Jeg er redd for å miste en sjanse på noe spennende. Oppgaven er om en dyreart, på marinbiologi kan jeg jo risikere å ikke få skrive om noe spennende dyr, men kanskje om alger eller andre litt mer kjedelige ting. Men det er jo ikke masteroppgaven som definerer senere yrkesliv uansett. Jeg klarer liksom ikke helt gi slipp på marinbiologidrømmen. Jeg kjenner jeg får sånn kalde føtter av møter med masterveilder her, og når han nevner snakk om papirarbeid for oppgaven og sånn. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Og jeg føler jeg må bestemme meg fort, da jeg må avgjøre hvilke fag jeg skal bruke denne våren på. Fortsetter jeg her, er det to obligatoriske fag jeg MÅ ta. Dersom jeg velger å bytte, kunne jeg brukt dette semesteret på 3 fag jeg har lyst til å ta kun ut fra interesse, 3 fag jeg virkelig har lyst til å ta, dette semesteret hadde blitt så gøy, og ikke minst mye lettere, da interesse virkelig gjør et fag enklere. Jeg er generelt veldig redd for å ta store sjanser. Det er så skummelt. Det ER jo ikke verdens undergang å bytte, i verstefall blir jo bare studenttilværelsen noe lenger. Men jeg har liksom så lyst til å bli ferdig og... Avogtil tenker jeg, kan jeg ikke bare gjøre begge deler? Fullføre denne masteren (dermed ferdig våren 2016), så ta en master i marinbiologi i tillegg etterpå? Men det betyr 3 og et halvt år til! Det blir som å gå en ny bachelor, mtp tidforbruket.... Jeg lengter sånn etter å bli ferdig og studere, og få meg jobb, bil og hund nr 2... En annen ting er at jeg tror jeg kanskje hadde trivdes bedre sosialt i Oslo. Jeg syns Ås er et nydelig sted, men jeg har ikke helt funnet meg til rette her sosialt. I Oslo har jeg en del bekjente jeg kunne tatt opp kontakten med, pluss at jeg har slektninger og søsteren min bor der. Og jeg kan alltids dra til Ås på helgebesøk til venninnene mine her om jeg flytter til Oslo... Nei jeg vet ikke helt hva jeg er ute etter jeg. Kanskje innspill, noen som har eller er i samme situasjon? Egentlig er det nesten så jeg ønsket noen bare tok et valg for meg Men det er jo mitt valg.

Fantasisk vakre de dalmatinerne dine altså, jeg kjenner jeg får så fryktelig lyst på dalmatiner igjen nå, de er helt nyyyydelige!!! Før likte jeg sorte best, men nå har de brune virkelig vokst på meg, spesielt etter disse bildene... Jeg tror nok virkelig jeg må ha dalmatiner altså.

Takk Blir så glad av å høre sånt Denne myndeblandingen var kjempestilig! Jeg lurer så sykt på hvordan en blanding av mynde og hvit gjeterhund hadde sett ut. Ser for meg noe som kan minne om noen fantasihunder jeg pleide å tegne. Myndekropper, men lang fin pels i faner og ståører. Hvite.

Nydelige! Denne tråden vil jeg følge

Staff-kelpie som jeg traff i Australia: Fra nett: Schäfer-borzoi: Dalmatinermix: Hehe denne her så ikke helt ekte ut, men hadde vært stilig Sikkert lett å se hva dette angivelig skal være: border collie-pitbull; mon tro om denne noen gang hadde blitt mistenkt som ulovlig blanding og dømt til døden om den hadde bodd i Norge? Tvilsomt. Saluki-skotsk hjortehund:

Wow lekre!! Myndeblandinger er virkelig stilige, helt enig. Her var det jammen utrolig mange vakre hunder!!! Jeg må nesten si mange her var finere enn noen renraset. Det kan sikkert ha noe med at jeg faller for det mer uvanlige, men virkelig mange nydelige hunder her altså Må da legge ved et par bilder av Dixie min, cockerblanding. Vi vet ikke hvem faren er, men har mistenkt border collie da hun er nettere i ansikt og kroppen og litt høyere enn en cocker. Gammelt bilde fra da hun var unghund: 2014, 10 år gammel på disse: Andre blandinger jeg har funnet på nett: Cocker-flat: Aussie-flat: border collie-cocker: Junior, border collie-cocker, er helt forelsket i han her Bekjent sin Er kanskje ikke så veldig rart jeg mistenker at det er border collie i Dixie, da hun ligner sånn på disse blandingene Eneste er at hun ikke har hatt spesielt BC-gemytt, hun har alltid vært veldig rolig av seg.

Den er det jeg kjenner. Nydelig hund, men fy så stri den virker For spesielt interesserte

Var visst ikke bare Hundesonen nei, det er overalt Googlet hvordan fjerne de, prøvde det jeg leste men det fungerte ikke. Jeg blir gal