Når barna er så små som 3-4 er det nok mest fruktbart å snakke til foreldrene. Men når man står i det er det relativt naturlig tenker jeg å komme med en reaksjon/utrop el lign. Noen unger i 7-8 års alderen kastet stein på en av våre valper (på tur, valpen var i bånd og under kontroll). K fulgte etter ene ungen hjem da de løp i hver sin retning og fikk pratet med foreldrene. Bra for både ungen, foreldrene og pedagogikken at det ikke var meg... Kan ikke garantere for å ha holdt hodet så kaldt i samme situasjon. Det har vært noen "nesten" situasjoner med barn som har prøvd å pirke borti med pinn, klype el slå hunden (e) i passereringssituasjoner, men da har barna vært litt eldre ca 5-6 år. Da har jeg sagt høyt "hva gjør du nå?" Og da blir de relativt flau av å bli tatt på fersken... Ettersom jeg er lite intressert i å bruke så mye tid på å oppdra andres barn så holder jeg rett og slett avstand. Og svarer nei i 95 % av tilfellene når fremmende barn spør om å få klappe hundene.