Cita apporterer sporpinner, da dette alltid har vært veldig naturlig for henne, og hun har heller aldri hatt problemer med å finne igjen sporet.
På Tia har jeg lært inn dekkmarkering (fordi jeg en gang hadde lyst til å starte SL med henne), og jeg har møtt på et par problemer med det fordi jeg slurvet litt. For eksempel var det veldig mye vind i et spor hun en gang gikk, og hun slet veldig med å finne pinnen, så til slutt ble hun frustrert og smalt bare ned i dekk når hun følte at lukten var sterk nok. Jeg måtte lete som bare det etter pinnen - den lå 30 cm unna henne (dette var et D-spor, så jeg måtte bare lete for harde livet - hehe). Det hadde vært unngått om hun var tryggere på øvelsen såklart - men hun er en hund som lett blir frustrert og "låser seg" og da vet jeg ikke om dekkmarkering var det lureste.
Jeg har fortsatt dekkmarkering på henne og vi har aldri møtt på samme problem igjen heldigvis
Hun lærte seg også dekkmarkering i sporet før hun lærte inn neseprøven, og vi hadde en lang periode hvor hun låste seg og ble liggende i dekk over neseprøvene med en gang hun ble frustrert. Nå er Tia som sagt en hund som lett låser seg og faller tilbake til gamle vaner om hun blir usikker - og det har nok hatt litt å si.
Det har aldri vært et problem i feltsøk.