Bikipile

Her er et bilde av Bamse Hadde håpet jeg fant et hvor han sto, men finner det ikke.

Jeg er litt vel glad i rasen min, så Bamse er jo nærmest kongelig i mitt hode Mener forresten også at jeg har sett et bilde fra den første utstillingen som ble holdt hvor Grant vant (i 1877 tror jeg det var)... men hvor jeg så det aner jeg ikke (kanskje bare jeg har drømt?), men skal se om jeg greier å finne noe.

Tror de har funnet en dårlig elghund å ta bilde av ihvertfall Prøver å finne et bilde av selveste Bamse (som på mange måter regnes som gråhundens stamfar), født i 1865, men må leite litt først

Det er jeg helt med på, men da kan man heller ikke kreve at alle rasene skal ta en MH (som noen ønsker) ? Nå har jeg en annen rase enn @Pringlen, men jeg kan jo forklare litt om hvordan vi (jeg og gubben - mest gubben ) må ha det for å få en brukelig elghund. For oss er søk pri.1 når vi begynner med arbeid i skogen. Innkalling trener vi når de er små hjemme, men når de blir unge hunder som skal i skogen bruker vi så lite innkalling som mulig når vi bygger opp søk. Dette for å bygge opp trygghet og selvstendighet i skogen. Når vi slipper hunden f.eks på ei jaktprøve skal den for å få topp poengsum på søk søke effektivt, rundene skal være på 2 km eller mer, de skal være lengre enn 800 meter unna oss og turene skal være på 15-30 minutter. Søk har på jaktprøve en koeff på 1,5, så det er et viktig moment på prøvene. Derfor prioriterer vi gjerne søk fremfor lydighet når de er unge. En hund som ofte blir kalt inn fra søk kan få trangere søk, noe som ikke er ønskelig. Vi skal kunne kalle hundene inn fra både søk og los, men vi forventer ikke at de er på plass i løpet av et par minutter. Nå lurer dere kanskje på hvorfor det er så himla viktig at hundene reiser unna oss når de skal jakte. En elghund skal stille elgen. Det vil si - finne elgen, og så helst få den til å stå i uttaket (når hunden begynner å lose). Så skal hunden holde elgen der, med god og jevn lostakt, slik at jegeren kan snike seg innpå uten at elgen merker det. Er hunden rett ved oss når den finner elg, så står gjerne ikke elgen, og det vanskeliggjør dermed jobben for både hunden og jegeren. Nå er nok jeg preget av å ha en "alt for" lydig gråhund. Hun kan gå løs så og si hvor som helst, men hun kan dessverre være en skikkelig skopusser i skogen (hun glimter til av og til hun også). Og skal jeg fokusere på noe så vil jeg heller ha en som er "ulydig" (hvis man ser det i forhold til en vanlig familiehund), enn en som er ekstremt lydig men som kun subber i beina mine i skogen. Jeg aner ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg tenkte bare å forklare litt om hvorfor det er viktig for oss at hundene faktisk reiser når de blir sluppet løs, og det dermed er vanskeligere for oss å gå en MH (jeg har hørt om grå som er testet, så helt umulig er det ikke). Derfor er det litt trøblete når noen mener at absolutt alle hunder burde tatt en MH. Det hadde for all del vært svært gøy å teste disse jakthundene mine, men ikke for en hver pris Sånn helt til slutt: Nå vil jeg jo kalle jakt en ganske stor mental påkjenning for en hund. Det å stå imot en elg på en del hundre kg som gjerne kommer med utfall krever sitt, og de som ikke takler det detter igjennom på ei prøve. Så vi får jo testet mange deler av hundens psyke gjennom prøva. Men det er naturligvis deler vi ikke får testet (hvordan hunden fungerer i lag med andre folk f.eks). Beklager rotete innlegg, mange tanker som ønsker å være med

Ja, 6 episoder har kommet ut. 2 episoder til og så er det vissnok pause til 2015 Men jeg skal hamstre bøkene i mellomtiden! Revenge er min "fjortis"-serie Jente som hevner seg på en gjeng med rikinger etter at de fikk hennes far fengslet og drept.

Jeg er nå helt hekta på Outlander Og gleder meg til ny sesong av Revenge som kommer snart!

Nydelig Og den siste kommentaren var helt unødvendig å ta med

Vi har jo strenge brukskrav (1.premie på jakt) for avlsgodkjenning, men jeg opplever alikevel at det er god spredning i hundene som blir avlet på. Nå skal det jo sies at det i "alle tider" først og fremst har vært fokus på jaktegenskapene, og man har da hele tiden hatt en god base med velfungerende elghunder (og man på den måten har "råd" til å være selektive). Det kan jo tenkes at for raser hvor plutselig brukskrav kommer til vil genpoolen bli snevret inn, siden kanskje en del av hundebasen i den rasen mangler de nødvendige egenskapene. Vil det da kanskje være fornuftig å sette inn gradvise krav? Litt på siden, men samtidig litt innenfor tema. Norsk Elghundklubbers Forbund jobber nå med å få til en avlsverdi (indeks) på elghundene (sort og grå): http://elghundforbundet.no/2014/04/7-mill-til-utvikling-av-avlsprogram/ Og her er avlskriteriene til NEG: http://elghundforbundet.no/raser/norsk-elghund-gra/avlsmal-og-avlskriterier/ for de som er interesserte. Edit : Nå virker det som jeg helliggjør min kjære rase her. Vi har jo problemer vi som alle andre raser, men jeg føler ihvertfall at vi har et godt grep på dette som omhandler samspillet mellom utstilling og jakt.

Jeg er som vanlig veldig delt, siden jeg sitter med to raser hvor den ene rasen har svært lite slike problemer Hos norsk elghund grå (NEG), som er en av mine raser, har vi svært få problemer med at det blir avlet showhunder (ihvertfall her i Norden, det finnes jo show-NEG i andre land... grøss og gru...). De fleste som skaffer seg en NEG skaffer seg ikke den for å løpe rundt i sirkler i en ring, de skal ha en som fungerer i skogen og så er det en bonus hvis bikkja gjør det bra på utstillinger. Det finnes naturligvis oppdrettere som vektlegger utstilling mer enn andre, men sjeldent slik at det går ut over bikkja sine andre egenskaper (da kommer de jo ikke langt på utstilling, for da kan de ikke få cert). Jeg setter også pris på at vi har en skala, og ikke bare "godkjent". På den måten kan man sette krav til bikkjene som skal motta et jaktchampionat også (de må ha 2x vg på utsilling). For hvor setter man da grensen for "godkjent" hvis man fjerner skalaen? En elghundchampion enten det er jakt eller utstilling, er en hund av høy kvalitet og det synes jeg man kan få lov til å synliggjøre På shibaen ser jeg at det ikke alltid er like gunstig med dette "ekstrashowet", men vil jo gjerne ha en skala her også.

Takk for svar

Så utrolig vakre Går skjønnhet og trekkegenskaper hånd i hånd på denne rasen, eller finnes det noen som dessverre bare er "showhunder" også?

Fantastisk bilde @Pringlen Her teller vi dagene til 25. september. Med unghund som oppdretter har kjempeforventninger til er det litt slik grugledefølelse i magen for tiden Reinsjakta var fort gjort i år, og bukk, simle og kalv ligger fint i fryseren. Ikke takket være meg, men gubben var flink

*fjerner dette igjen, da det ble litt personlig *

I dag tok S skolebussen for første gang etter skolestarten på mandagen. Jeg var kjempestolt og livredd på samme tid, og kjørte etter bussen nedover med klump i halsen (jeg jobber ikke langt fra skola, så kjører samme vei) Denne uka har virkelig vært full av følelser, skolestart er utmattende

Flinkeste gutten til tante det

Kan bare svare på spørsmål nr. 1 - ja. Da Lexi ble N UCH i fjor søkte jeg med en gang, og det gikk da igjennom når de siste resultatene var registrert i dogweb

Du fikk Oskar

Jeg ligger hjemme med beinet i været Men krysser fingrene for at @Kiyomi og gigashibaen klinker til i helga

Jeg og min lille minishiba skal dit og jakte på cert Hvis jeg får lov av legen i morra da Vi drar videre til Köping på søndagen for å prøve der også

Klipper og limer litt fra lovdata (lov om arv) jeg, hvis noen trenger litt mer info. Samboere har jo heldigvis begynt å få litt flere rettigheter, selv om det er et stykke igjen ifht ekteskap: Kapittel III A. Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap. Kapittelet føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). Reglane gjeld for rett til arv og uskifte etter arvelater som døyr etter at lova her er sette i kraft. § 28 a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman. Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 b.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament. Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne. Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 c.Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lovaa) felles bustad og innbu, b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane. Den attlevande kan på same vis ta over også andre eigedelar uskift enn dei som er nemnde i første punktum, dersom det er fastsett i testament eller arvingane samtykkjer. Har den avdøde særskilt livsarving, gjeld § 10 tilsvarande for uskifterett etter første ledd. Den attlevande kan ikkje ta over eigedelar uskift etter første ledd dersom han eller ho allereie sit i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake. Dersom den avdøde sat i uskift bu etter ein tidlegare sambuar eller ektemake, kan den attlevande heller ikkje ta over eigedelar frå det første uskiftebuet før dette buet er skift. Sambuaren sin rett til å sitte i uskifte kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne. Alt den attlevande sambuaren er eller blir eigar av som høyrer naturleg saman med dei eigedelane han eller ho har tatt over uskift, går inn i uskiftebuet. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 d.Den attlevande sambuaren som tar over eigedelar uskift etter § 28 c, blir personleg ansvarleg for skyldnader som kvilte på den avdøde. Han eller ho kan utferde proklama etter kapittel 12 i skiftelova. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 e. Ved skifte mellom arvingane til den førstavdøde og den lengstlevande eller arvingane til den lengstlevande skal uskiftebuet delast i høve til verdien av kvar av sambuarane sine eigedelar i uskiftebuet på den tida då uskiftet tok til. Blir buet skift medan den lengstlevande sambuaren lever, har den lengstlevande sambuaren rett til arv etter § 28 b i tillegg til sin eigen part. Skiftelova kapittel 10 gjeld tilsvarande, med unntak av § 63 andre og tredje ledd.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 f.Reglane i kapittel III gjeld så langt dei høver for uskifte på grunnlag av sambuarskap. Der det er gitt særlege reglar for ektepar med særeige, gjeld reglane for særeige. 0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528). § 28 g. Ein attlevande sambuar som vil nytte retten til uskifte, skal innan 60 dagar etter dødsfallet, jf. skiftelova § 81, sende melding til tingretten med opplysing om namn og alder på arvingane og om opphaldsstaden deira og dessutan ei summarisk oppgåve over eigedelar og gjeld for seg sjølv og for den avdøde sambuaren. Den attlevande sambuaren og arvingane kan gjere avtale om verditilhøvet av eigedelane i uskiftebuet etter den avdøde og den attlevande, jf. § 28 e første punktum, som skal leggjast ved meldinga til tingretten. Har det ikkje late seg gjera å få til ein slik avtale, skal den attlevande sambuaren i staden la det bli halde registrering og verdsetjing gjennom tingretten. § 14 andre ledd tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande. Retten skal skrive ut uskifteattest i samsvar med skiftelova § 89. Ein sambuar som har rett til å overta eigedelar uskift, kan krevje dei opplysingane som er nødvendige for å vurdere den økonomiske stillinga til den avdøde. For dette formålet kan ein sambuar krevje at likningsstyremaktene gir opplysingar om eller kopi av sjølvmelding og likning for den andre sambuaren. Ein sambuar kan også krevje opplysingar av selskap, føretak eller andre institusjonar som driv finansieringsverksemd eller forsikringsverksemd, og av andre som har midlar til forvalting. Kongen kan gi forskrifter til utfylling av denne paragrafen.0 Føyd til med lov 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1528).

Signerer egentlig denne jeg. Jeg vil ikke og skal ikke gifte meg, men barn har vi

Jeg er alene hjemme For første gang på 6 år er jeg helt alene i 4 dager! Gutta har dratt innpå vidda for å fiske. Hadde store planer og lange lister, men på grunn av et ødelagt kne, må jeg holde meg i ro. Takk og lov at jeg har jobben, ellers tror jeg at jeg hadde flydd på veggen

Vår D-hofte (med forkalkninger) elghund har ikke problemer med ulendt terreng (og her snakker vi ganske så bratt fjellterreng). Hun blir lett stiv hvis hun er etter elg lenge (men da er det jo mye fart inn i bildet også), men ellers går det bra. Hun blir gjerne bedre i hoftene sine utover jakta, når hun har fått sprunget en del i terrenget. En overraskende ting vi merket i vinter, etter å ha blitt fortalt at løssnø var noe av det verste hun kunne gå i, var at hun ble mye bedre i hoftene sine etter flere økter etter elg i løssnø (ved ettersøk).

Trekantsamtale med barnehage og skole i dag, veslegutten min begynner å bli så stor!! Skolestart til høsten Og så blir jeg så sippete når de prater om den gode, følsomme gutten min Det er virkelig en trygghet å vite at læreren "kjenner" litt til hvordan S er før han begynner på skola. Dette blir en spennende høst

Sjekket våpenforskriften nå, og det er ikke krav til det der ihvertfall, men man må naturligvis være registert i jegerregisteret. Politi.no sier akkurat det samme. @SandyEyeCandy - Ops minus og minus blir pluss... eh... aldri medlemmer