Sprettballen

Joda, men klikkeren i klikkertrening er jo bare et verktøy. Man må jo ikke bruke klikkeren for at det skal være klikkertrening. Det er ofte jeg trener uten å faktisk bruke klikkeren, selv om jeg følger klikkertrening som metode. Man bruker jo gjerne andre betingede forsterkere i stedet for klikkeren når man trener uten klikker. Den største forskjellen på klikkertrening og "annen trening" er at man ikke bruker mat som lokking for å få inn atferder. Klikkertrening har jo sine egne lokkeverktøy, men de er gjerne enklere å fade bort enn ren lokking med mat/leke.

Jeg liker også liker-knappen. Hvis noen skriver noe veldig bra i en diskusjon f.eks. eller skriver noe jeg er enig i, så trykker jeg liker. For å vise at jeg støtter vedkommendes innlegg og er enig. Jeg bruker også liker-knappen om noen har lagt ut et pent bilde eller et innlegg jeg liker, men da kan jeg gjerne hive på en kommentar i tillegg. Jeg synes det er koseligere å få kommentarer på hundenes tråd enn bare likes, hehe. Men i diskusjonsinnlegg tror jeg det er ryddigere om man kan trykke liker, i stedet for å sitere opp igjen og si at man er enig.

Jeg ser ikke helt hvordan måten du trener rundering på går i mot klikkerprinsippene? Det er da helt vanlig å belønne hunden med lek hos figurant?

Det er vel få metoder som kan utkonkurrere lokking vil jeg tro. Lokking er mye enklere for folk flest, og det fungerer jo bra det også, selv om det, som med klikkertrening, både har fordeler og ulemper. Det mest vanlige tror jeg er at folk plukker litt her og litt der(fra begge leire), uten å holde seg til en bestemt metode.

Jeg så dette. Kunne vært interessant å lese artikkelen, spesielt om de har en saklig refleksjon på hvorfor. Jeg tror heller aldri klikkertrening har vært den mest populære, men at metoden har sunket i popularitet kan jeg se for meg. Jeg tror mange synes det er en litt for avansert metode å trene etter rett og slett. Den er kanskje for regelbundet til at folk flest like den? Den kan jo tidvis være en ganske avansert måte å trene hund på rett og slett. Klikkertrening er så mye mer enn bare klikkeren.

Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å håpe at det går greit. På et tidspunkt MÅ jo valpen gå på do uansett, så dere får bare stoppe ofte i starten. Jeg hadde forøvrig samme greia med schäferen da hun var valp. Gikk kun på do i hagen. Det gikk over av seg selv når hun ble eldre

Internett på de flyene jeg har tatt har ikke vært mye å skryte av, så ville ha lagt inn alt på brettet på forhånd.

Hva med dette?

Hva konkret er du mener er missforståelser? Hvordan kan en hund kontrollere meg som eier? Hunden kan gjennom flere måter uttrykke hva den vil og hvordan den vil ha det, det er jeg enig i, men det er til syvende og sist jeg som bestemmer om hunden får det som den vil eller ikke? Noen ganger gir jeg etter, fordi noen kamper er ikke verdt å ta, men det er likevel jeg som bestemmer meg for det, ikke hunden. Basic kunnskap er at hunder gjør det som lønner seg og unngår det som ikke lønner seg. Basic kunnskap er at vi som eiere styrer hundens tilgang til ressurser og basic kunnskap er at vi som eiere må oppdra våre hunder slik at samspillet mellom hund og mennesker er harmonisk. Det handler ikke om lederskap, men om å lære seg sameksistens mellom forskjellige arter. Hos eiere som sliter med at "hunden tar styring", eller hva man skal kalle det, handler ikke om at eieren har for dårlig lederskap, men at eier mangler kunnskap om hvordan LÆRE hunden å oppføre seg. Det handler om innlæring og trening. Der kan man gi konkrete råd, sette opp en konkret plan på hvordan man skal løse utfordringer, hvordan man skal lære hunden å oppføre seg annerledes eller se verden på en annerledes måte. Å bruke termer som "lederskap" eller "dominans" er for meg begreper folk bruker for å unnskylde at hunder oppfører seg drit, et teppe man dytter problemene under. I stedet for å se hva som er årsaken til atferden, hva hunden ønsker å oppnå med sin atferd og finne ut hvordan vi skal jobbe med hunden for å unngå denne problematisk atferden. I hundetrening ser man på atferd i et behavioristisk perspektiv, som kan være innviklet å lære seg, men når man først forstår det, så gir det veldig mening. Jeg anbefaler deg å lese deg opp på hvordan man ser atferd i et behavioristisk perspektiv. Da får man et mye klarere og konkret bilde på hvordan man jobber med atferd, heller enn svevende terminologi som ikke har en klar allmenn definisjon, men mer opp til "hver enkelt". Man kan ikke ha en faglig diskusjon om man ikke står på samme side ift. hvordan man definerer atferd og atferdsendring.

"Du for tro hva du tror, så får jeg vite hva jeg vet"? Det var lite arrogant gitt! Men greit, jeg skal komme med et skikkelig svar, for jeg er enig i at det jeg først kommenterte på ditt innlegg ikke er mye til svar. Din kommentar er skikkelig diffus og kommer ikke med noen konkrete råd. Mitt konkrete råd i TS situasjon var å skille de av i samme rom. TS skriver at hundene nettopp har hatt løpetid, det er derfor ikke lite sannsynlig at problemene har oppstått pga. dette. Jeg har selv hatt to tisper som var gode venner, men som ble kranglete i løpetiden. Når løpetiden var over og hormonene roet seg, gikk de tilbake til å være gode venner uten konflikter. Det løste seg av selg selv så lenge jeg i løpetidsperioden var nøye med å forebygge krangling med å gå inn før de begynte å krangle, samt hadde de adskilt når jeg ikke kunne følge med, også på natten. Det eneste min forebygging gjorde, var å redde forholdet dem i mellom slik at kranglingen i hormonenes ånd(som var årsaken), ikke skulle ødelegge deres forhold. Det som gjør din kommentar tullete, er slike høytsvevende og lite konkrete råd om å være en bedre leder. For det første så er det ikke en slik rangstige mellom hund-menneske slik du beskriver. Rangordning ser man hos flokkdyr som lever sammen i samme art. Vi er ikke samme art som hunden og hunden er mer et sosialt dyr enn et flokkdyr. Det ser man på hvordan hunder organiserer seg uten menneskers innblanding, i land som f.eks. har mye løshunder. Det betyr ikke at man ikke skal veilede og oppdra hundene sine, sette grenser, men vi blir naturlige "ledere" over hunden, bare fordi det er vi som har kontroll over ressurser hunden trenger og vil ha. Det har ikke noe om å befeste seg for leder ovenfor hunden. Vi kontrollerer hundene ved å lære de lydighet. Hunder er enkle sånn, de gjør det som lønner seg. Løper de ut døra først når de er ivrige for å komme på tur, er det bare fordi at det lønner seg for de å få komme ut. Legger man på lydighet her, med at hunden må sitte før den får gå ut, eller at vi går ut først, handler det om praktiske årsaker, ikke noe om lederskap. Hunden ser ikke på deg som noe mer eller mindre leder om du spiser først, går først ut gjennom døra eller lignende. Du har også missforstått begrepet dominans. Hunder dominerer ikke sine eiere. Hvordan skal de kunne det? Det er jo vi som har makten til å bestemme om de kan få det som de vil eller ikke? Det kan derfor ikke være noe reell utfordring av vårt lederskap. Det som stort sett ligger til grunn når man snakker om dårlig lederskap er dårlig oppdragelse. Stjeler hunden maten fra tallerkenen din? Dårlig oppdragelse. Stormer hunden ut så fort du åpner døra? Dårlig oppdragelse. Vi må lære hundene hvordan vi vil de skal oppføre seg ved å oppdra dem slik, slik at hundene vet hva som forventes av dem. Det handler ikke om lederskap. Når man snakker om hva man vet og tror og sånt, så har jeg moderne forskningen i ryggen for det jeg sier, det har ikke du. Så jeg vet ikke jeg, kanskje det er du som tror og jeg som vet?

Jeg har to klikkertrente hunder og trener i klikkermiljø, så der klikkes det overalt på trening. Det lekes også mye og med mye kjekke stemmer. For frøken whips er det litt vanskelig, for folk og hunder er gøy, og når de leker OG bruker gøye-stemmen, så er impulsene vanskelige å kontrollere. Men det er jo en del av treningen. Det vil komme seg etter hvert. Inntil da bruker vi langline. Det som er det verste for oss er igrunnen pipeleker. Frøken schäfer går av skaftet for pipeleker. En stund var det så ille at hvis en hund på trening hadde en pipeleke så ble jeg stående med en skrikende, hoppende hund, helt ukontaktbar fordi hun ville ha den leken. Hun datt helt ut. Vi måtte målrettet trene på at andre kunne bruke pipeleker og nå går dette ganske så fint. Hun blir veldig interessert med en gang, og jeg stoler ikke på henne løs, men hun er i det minste kontaktbar nå. Når vi får enda bedre kontroll på dette, så har vi jo faktisk arbeidet oss igjennom en sinnsyk forstyrrelse, og det gir jo masse fordeler i treningen generelt tenker jeg. Jeg spør enda om folk kunne være greie å legge vekk pipeleken når det er fellesdekk etc, enten de trener bortenfor eller de vil belønne midt i dekken osv. bare fordi jeg synes det blir urettferdig vanskelig for henne, og det blir jo respektert. Hvert fall inntil vi får enda bedre kontroll på den forstyrrelsen.

Det er det mest tullete jeg har hørt på en stund...

Valpekurs er en fin start for valpen, så det er fint å gå Jeg fikk ikke så mye utbytte av det selv, men jeg er litt over gjennomsnittet interessert i hund og trening, så det var "old news". Vi trener på et litt høyere nivå ift. teori etc. enn det vi lærte på valpekurset. Jeg tok forøvrig valpekurset hos samme hundeskole som jeg har gått de fleste andre kurs. Jeg holdt jo også selv valpekurs parallellt som jeg gikk ett med min egen valp, hehe. Men det var nyttig for valpen og hun storkoste seg. Det var et bra kurs Vi gikk for Canis Hundeskole.

Valper er forskjellige når det kommer til biting. Noen er ikke så ille, noen er grusomme. Du må nesten se hva du får. Det er viktig at du har valpen under oppsyn når den er sammen med barna, slik at du kan gå inn med EN gang hvis valpen begynner å bite, sånn at ikke valpen skremmer barna(vet ikke hvor gamle de er?). Skal barna leke med valpen, alltid lek med en biteleke, slik at valpen ikke lærer seg tannfekting og biting i hender gjennom lek. Avled valpen med lovlige leker når den biter på noe den ikke har lov til. Fokuser gjerne på å leke litt med disse lekene sammen med valpen, slik at den lærerer seg at disse lekene er kjekke å bite på, i tillegg til at du unngår å lære valpen at dere bare leker med den når den gjør ugagn. Ellers er jo en kong med frossen mat(v&h f.eks) en grei avledningsdeal. Spising roer ned og den frosne maten demper kløen i tennene. For å unngå overtrøtthet, og dertil mye hard og intens biting somregel, er det viktig å være tydelig og konsekvent på at valpen skal sove MYE. Etter aktivitet så "tvinger" jeg valpen til å sove. Tvinger som i å f.eks. ta den opp i sofaen ved siden av meg, stryke på den etc. I starten lar jeg den ikke velge selv om den vil sove eller ikke(da får den ofte for lite søvn). Jeg styrer både aktivitet og søvn hos valpen de første ukene. Etter aktivitet, så skal den på do og så skal den sove. Ved å gjøre dette har jeg i hovedsak unngått å få overtrøtte valper som løper i full raptus i stua og biter hardt det som nærmer seg. Ang. godbiter så kan du gi hva som helst. Kanskje være litt småforsiktig i starten med mengde og variasjon, for de kan bli løse i magen av det om de ikke er vant med det. Det trenger ikke være godbiter beregna på valper. Ute på tur er det ofte lurt å ha bedre godbiter enn de du bruker hjemme i huset. Hjemme kan du med fordel ha flere skåler med godbiter plassert på strategiske steder, slik at du raskt kan belønne valpen for det du liker. F.eks. en skål i hvert rom. Hvor mye mat en valp skal ha er veiledende. Jeg har ikke hatt problemer med overfôring og feite valper selv om jeg har gitt godbiter utenom måltidene(uten å ta av måltidene). Valper skal som regel ha ganske mye mat når de er små, ift. kroppsvekt. Klart, har du en miniatyrvalp så er nok det noe å tenke på. Jeg har ikke hatt så små valper. Min minste var 2 kg. ved 8 uker. Det går jo helt klart an å bruke selve fôret til godbiter, hvert fall hjemme, hvis valpen liker det, men ute må du nok trø til med bedre kvalitet på godbitene. Og tanker om "Hva har jeg gjort!" har blitt en gjenganger gjennom den første valpetiden for min del. Ingen kan forberede deg på hva de søvnløse og avbrutte nettene gjør med deg over en periode Ikke før du har vært igjennom det eller noe lignende en gang. Mitt motto gjennom valpetiden er som regel "det går over". Som det sikkert lyser igjennom, så er ikke jeg veldig fan av valpetiden

Mine hunder har en og annen gang kastet opp magesyre, det har da vært lenge siden måltid, ofte skjer det gjerne om morgenen. Men det er ikke ofte det skjer og de får i hovedsak mat til ganske like tidspunkter. Så jeg vet ikke jeg hvorfor de har gjort det. Har dog opplevd det oftere hos valper enn hos voksne, selv om de voksne fra tid til annen også har kasta opp magesyre. Før gav jeg schäferen mat en gang til dagen, men etter flere måneder med slik fôring ble det plutselig for mye mat for henne på en gang og flere dager på rad kastet hun opp all maten rett etter hun hadde spist. Så jeg begynte å gi to ganger til dagen og problemet forsvant med det samme og har ikke hendt igjen(med mindre de har vært syke så klart).

Hvor leser du det egentlig? Jeg synes folk har vært flinke til å presisere at selv om de synes en 7-åring er for liten til å lufte valpen alene, så er det ikke barnet sin feil at valpen ble drept. Skylden ligger ene og alene på den andre hundeeieren. Da jeg var 7 år. gikk jeg i SFO til enten mamma henta meg eller broren min henta meg. Tidene forandrer seg. Jeg fikk heller ikke lov å bruke komfyren uten oppsyn før jeg ble en del eldre. Jeg var vel kanskje rundt 8 år når jeg begynte å lufte familiens nyskaffa BC, og senere naboers hunder. Det var for tidlig etter min mening. Hadde det ikke vært for at familieschäferen vi hadde fra jeg var 5-8 år var så sterk og dro så mye i båndet, så hadde jeg sikker fått gå tur med den også. Selv om mine foreldre syntes det var greit og jeg fikk låne andres hunder, så hadde jeg ikke latt nabobarna her tatt med seg whippeten her på tur, selv om de fysisk sett hadde greid å holde henne igjen. Hvem hadde latt naboens 7-åring gå tur med egne hunder i dag? Det hadde hvert fall ikke jeg. Selv om jeg var liten når jeg begynte å lufte hunder selv, så synes jeg ikke det er noe mer greit. Jeg hadde ikke hatt sjans til å skille to slåssende hunder f.eks. om en av de jeg gikk med hadde blitt angrepet av en løs hund f.eks.

Det er da virkelig ingen som legger skylden andre steder enn på eieren av staffene, er det vel? Det er ingen her som mener det er ungen sin skyld at valpen deres ble drept. Selv om noen av oss synes en 7 åring aldri skulle vært ute alene med valpen i utgangspunktet. Selvfølgelig skal man kunne forvente å gå trygt ute med hunden sin? Det er da ikke noe spørsmål. Det at valpen ble drept har ikke nødvendigvis med at det var en 7-åring som lufta hunden. Jeg reagerer på at en 7-åring var ute med hunden mer som en ekstra greie, f.eks. i forhold til det @Shlush nevner. Det er jo helt tragisk det dette barnet har måttet gå igjennom...det som faktisk sitter hjemme og bebreider seg selv for at valpen ble bitt og drept av en annen hund. Hadde det vært en voksen som lufta hunden, så kunne det samme likevel skjedd, men barnet ville kanskje ikke blitt like traumatisert?

Nei, på ingen måte! Treffer man små barn ute med hund, skal man være ekstra forsiktig etter min mening.

Amen. Det var nettopp dette jeg gjennom flere innlegg har prøvd å få fram. Man skal ikke måtte forsvare seg inngående fordi man har lyst på en type rase. Jeg kunne ikke tenkt meg en DC, eller en "muskelhund" av noe slag, fordi disse rasene ikke tiltaler meg. Jeg har likevel ikke noe problem med å forstå at der jeg liker spinkle og mer atletiske hunder, så liker andre kraftigere hunder. Det er personlige preferanser. Intet mer eller mindre.

Vel...du har jo ansvaret for hunden når du er ute med den alene, eller? Personlig mener jeg det er individuelt når et barn er modent nok til å lufte hunden alene, likevel synes jeg 7 år er for ungt. Det er vanskelig å si hvor mye eldre barnet skal være, for det er individuelt. Jeg synes barnet skal være minst over 10 år.

Jeg mener nå likevel at barnet ikke skulle vært alene med valpen på generelt grunnlag. Men om eieren ikke greide å holde igjen sin aggressive hund så skulle heller ikke hun gått tur med den. Har man en såpass aggressiv hund må man ta sine forhåndsregler og hvert fall bruke munnkurv "hvis om at" f.eks. båndet skulle ryke eller noe skulle skje så hunden kommer seg løs med andre hunder til stede. Jeg sier ikke at utfallet hadde trengt å bli noe annerledes om det var en voksen som var ute med valpen, og skylden legges helt og fult på hun som luftet den aggressive hunden. Men jeg mener likevel at en 7-åring er for liten til å være ute alene med valpen.

Det kommer an på hva de mener med god utholdenhet. Å ha god utholdenhet i jakt f.eks ikke nødvendigvis synonymt med at den har god utholdenhet ift. lydighetstrening.

Det er ikke sikkert, det vet vi ikke noe om. Det er ikke sånn at et hund som er aggressiv mot andre hunder nødvendigvis er aggressiv mot mennesker. Men er jo så klart enig i at sånt som dette ikke bør skje og at man burde kunne gå tur med hunden uten å være redd for at det skal komme en fremmed hund og drepe hunden din! Jeg synes ingen skal gå tur med en hund de ikke mentalt og fysisk kan kontrollere. Jeg synes det er uansvarlig å sende et så lite barn ut med hund alene fordi barn som er så små ikke er spesielt flinke til å bedømme konsekvenser av sine handlinger. De kan derfor sette seg selv eller hunden i skumle situasjoner(og nei, jeg mener IKKE at det var barnet/hunden sin feil i dette tilfellet). Det handler om å ikke gi barn mer ansvar enn man tror de er modne nok til å faktisk håndtere. Jeg gikk også tur med andres hunder når jeg var på den alderen, men jeg synes ikke det var noe mer ansvarlig for det om. Jeg burde ikke fått lov.

Det er hvert fall en mindre operasjon. Fjerning av eggstokker er bare en kikkehulsoperasjon, så operasjonssåret blir mindre og ut i fra hva anicura sier vil tispen komme tilbake i normal aktivitet raskere. Pluss at pga hormonproduksjonen forsvinner og tispen ikke får løpetid, er sjansen for livmorbetennelse så og si ikke til stede. Så det virker som du får samme resultat ved bare fjerning av eggstokkene som ved å fjerne livmor også, bare at det er et mindre inngrep.

Dette er fryktelig trist! Men jeg må undres litt på om dette kunne ha vært unngått om det var en voksen som var ute med valpen, og ikke et lite barn. Ikke for å legge skylden på eierne av valpen i den forstand, en hund skal ikke drepe en annen hund, det er ikke greit! Men hadde en voksen vært med hunden, så kan det tenkes at vedkommende hadde fått rasket valpen opp i armene og beskyttet den fra å bli bitt. Det er så klart spekulasjoner, det er ikke sikkert utfallet ville blitt noe annerledes. Det sto lite detaljer om hvordan det skjedde. Jeg synes likevel det er kritikkverdig å la så små barn få lov til å lufte hunden ute alene.