Sprettballen

Altså, kjefting og gauling ligger ikke i min definisjon på prating altså. Men som jeg sa, det kommer nok an på hvilke settinger man ser de i. Jeg har aldri satt mine bein på en LC-prøve, så jeg vet ikke hvordan de er der. Jeg fortalte bare hva som er min erfaring i de settingene jeg treffer de i. Jeg tviler ikke på at andre kan ha andre opplevelser.

Kommer sikkert an på i hvilke settinger man treffer dem, men jeg har ikke opplevd at lyd er noe man kobler med whippet. Mine er i så måte de stilleste hundene jeg har hatt. Minsten prater litt, men jeg kan vel telle på en hånd de gangene hun har kommet med et bjeff. Noe særlig lyd har jeg heller ikke opplevd hos de whippetene jeg har truffet. Jeg har likevel forstått at flere sliter med utagering på andre hunder på tur, der ble jeg ganske overrasket egentlig, når det kom opp. Edit: eneste whippeten jeg har møtt som virkelig bjeffa mye, var en usikker sak som bjeffa så intenst på alt og alle at en spisshund virket stille. Det er dog unntaket vel å merke.

Jeg er ikke veldig kjent med rasen altså, men aller er ikke sånn. Basenjivenninna til Blitz går overens med tisper og hanner, det er mer individer eller typer hun evt. har dårlig erfaring med som hun ikke går overens med. Hun er voksen altså, blir vel 5 år i november om jeg ikke husker feil.

Eldste whippeten min var mye sammen med en basenji sitt første år og de gikk så godt sammen! De lekte og koste seg(på basenjiens premisser vel å merke). Denne har ikke samkjønnsaggresjon, men har noen ideer om hvilke hunder som er ok og ikke. F.eks. tibetanske spanieler er kjekke å riste litt i. Rasen slår meg som egenrådige og oppfinnsomme, men likevel veldig kjærlige og kosete. Den jeg kjenner viste aldri noe veldig glede over å se meg, selv om vi møttes ofte, men hun kunne få litt klapp og kos om det var det om å gjøre. Og så var jeg veldig grei når det regna eller var kaldt, hvis hun kunne snike seg til å sitte inntil i ly for vær og vind Hun som eier denne fikk henne som omplasseringshund, men jeg kjenner hun som kjøpte hunden, og hun har sagt at hun aldri mer skal ha basenji, for noe mer j**lig valp hadde hun ikke vært borti

Jeg ville ikke bekymret meg. Portisen er i et nytt hjem, borte fra det kjente og trygge. Det kan være grunnen til stresset.

Seperasjonsangst, eller treige til å være alene hjemme, er nok mer utbredt enn folk ønsker å innrømme. Ingen av mine to har seperasjonsangst, men spesielt hun eldste har vært treig med å få til å være alene. Hun var nærmere året før hun begynte å bli skikkelig komfortabel. Så fikk hun et tilbakefall da hun mista vennen sin og i tillegg fikk løpetid(gikk fint i 2-3 uker før det ikke gikk fint). Minsten har ikke vært noe særlig alene enda(utenom i bil), hun er 6 mnd. nå og virker enklere å gå i fra enn den eldste. Litt mer selvstendig og synes eget selskap er helt greit. Røyting er et kapittel for seg, men har inntrykk av at det varierer med pelstype. Min eldste røyter masse! Yngsten på 6 mnd. slipper veldig lite pels, men det kan nok endre seg. Hun er fortsatt litt valpemyk i pelsen, så mulig hun røyter mer når hun blir eldre. Begge mine whippeter er ganske langhårede med tykke hårstrå. Edit: Utover det er det veldig kule hunder da! Mine bjeffer nesten aldri. Eldsten har plukka opp litt bjeffing fra schäferen hun er vokst opp med, og kan bjeffe på en og annen hund. Det har jeg inntrykk av at flere sliter med på sine whippeter da, at de bjeffer på andre hunder. Noe som er verdt å merke seg og forebygge. Mine er enkle å avlede og med godbiter på lur i lomma bjeffer de aldri.

Man skal ikke kjenne ribben når man stryker lett over hunder med pels. Jeg kjenner ribbeina lett på mine hunder, men det er mynder med tynn pels, tynn hud og lite fett generelt. En normalt pelsa hund som man kjenner ribbein så markant på som på mine hunder er mager som regel. Man skal kjenne ribbeina lett når man legger lett press på sidene(det avhenger jo også av pelstykkelse selvfølgelig, jo tykkere pels, jo mer skjult vil jo ribbeina være, uten at det sier noe om hundens hold).

Hunder er rovdyr og greier å ta opp svært lite næring fra grønnsaker, spesielt rå grønnsaker. Derfor er det fint å bruke som vomfyll, rett og slett fordi det kommer rett ut igjen Edit: Moste og kokte grønnsaker greier de å ta opp litt mer næring fra.

Siden hun er 3 år så er hun hvert fall gammel nok til å bære kløv. HD/AD er vel noe både puddel og labrador har problemer med, så jeg ville nok røntget ja. Det blir jo opp til deg om du vil la henne gå med kløv eller ikke. Jeg kan ikke sitte å si at du skal det ene eller det andre over nett Men turer i ullent terreng etc. eller en tur på stranda og løping i sand er også god trening

Regnestykket er egentlig ganske enkelt om det ikke ligger annen medisinsk tilstand bak. Kalorier inn og kalorier ut. Enten må du gi mer mosjon eller mindre mat. Evt. begge deler. Som nevnt tidligere kan du fylle på med litt grønnsaker for vomfyll Hvis hunden er gammel nok kan du jo begynne med å ha på kløv på båndturene, bare øk vekten litt forsiktig om hunden ikke er vant med kløv. Da får den brukt seg litt mer. Ellers er jo også svømming en god aktivitet.

Så pene hunder ^^ Det er raser jeg selv ikke kan ha, men som jeg synes er veldig pene. Kjekt å følge med andre som har de da! Godt det gikk bra med Mayah, livmorbetennelse er skikkelig skummelt!

En ting er å være i mot blandingsavl, og der er vel kanskje doodleavlen mest hata. Noe annet er dog at når hunden først er her, så er den like mye verdt som en hvilken som helst annen hund av blanding eller ren rase. Vi er garantert flere her inne som har tatt valg både ift. rase og blanding som kanskje ikke har vært de mest gjennomtenkte når man ikke visste bedre. Sånn er det jo bare, og dèt blir respektert, er min erfaring Hunden er født, den er i deres eie og jeg regner med dere er glade i den. Da spiller ikke rase eller blanding noen rolle så lenge dere trives sammen. Velkommen til forumet!

Som regel ser man jo barnet en stund før hunden faktisk kommer bort. Jeg pleier å rope til barnet og spørre om de kan ta inn hunden, for mine vil ikke hilse. Ikke noe sint stemme eller noe, bare spør helt vanlig. Da pleier de å fiske inn hunden og vi får passere uten å hilse. Verre er det ikke.

Den fikk jeg også av flere "Det er jo ikke noen schäfer?" når jeg henta pinne nr. 2

Hva innebærer en familiehund-hverdag for dere da? Det er jo det som betyr noe ift. hvorvidt en bruksschäfer passer inn. De aller fleste bruksschäfere er jo familiehunder som brukes aktivt. De fleste oppdrettere av bruksschäfer jeg kjenner til hvert fall selger til folk som vil bruke hunden. Det betyr ikke nødvendigvis at hunden må konkurreres aktivt med, så lenge den får dekket sine behov. Jeg ville tatt kontakt med forskjellige oppdrettere av bruksschäfer og hørt om de avler på hunder som kunne passet til deres bruk. Jeg håper og tror at oppdrettere som avler schäfere etter brukslinjer er nøye nok til å ikke selge hund til folk som ikke kan gi hunden det den trenger for å få dekket sine behov. RED: Jeg har dog møtt folk med bruksschäfer der eier helt tydelig ikke greier å håndtere det de har i andre enden av båndet og det er bare direkte trist å se på. For både hund og eier. Så vær ærlig når du sier hva dere som familie kan tilby en hund. Det er vel så viktig for dere som for hunden at dere kan gi den det den trenger. Jeg sier ikke det for å være kritisk, men rett og slett fordi det ikke er noe gøy å ha en hund som er for mye. Da blir ikke hundeholdet noe kjekt og hunden lider under det.

Jeg gikk tur med en tispe for en god stund siden som da var 7 mnd. gammel. Ikke noe rare lyder eller overdreven pesing hos den tispa. Jeg ble positivt overrasket. Eieren har tispen på fôr, og oppdretteren var opptatt av å bedre helsen til rasen gjennom sin avl. Denne tispen løp og lekte fint med min whippet hvert fall. Hun hadde da ingen helseproblemer, men klart, mye kan dukke opp siden hun bare var 7 mnd. Hun var heller ikke like kompakt som mange andre jeg ser og eieren holdt henne i fint hold. Jeg har dog møtt franske på tur som jeg får direkte vondt av å være rundt, som snorker når den peser og ser ut som den holder på å få åndenød, så jeg ville nok hvert fall vært ekstremt nøye på valg av oppdretter.

Det er er noe av det mest tullete jeg har hørt. Hunden er drama queen og oppfører seg slik for å manipulere dere? Det er jo helt klart fryktaggresjon når bikkja biter en tilfeldig forbipasserende syklist i leggen. Trygge hunder gjør ikke sånt. Jeg vil som resten skriver, vurdert nøye ift. dette med avliving. Rett og slett fordi dere har et lite barn. Det er ikke sikkert hunden blir til fare for det barnet, men det er som du sier, når barnet blir større og får andre barn på besøk. Barn hører ikke nødvendigvis på voksne som sier at de ikke skal klappe hunden etc. Det er nesten umulig å holde et skarpt øye hver eneste gang det er barn på besøk og å prøve er skikkelig slitsomt. Skal det senere være hundepassere, bør dette være folk som har mer kunnskap om hund og som kan skjerme hunden for det den synes er ekkelt, hvert fall i den grad at han ikke får bitt flere. Barn i ligningen gjør situasjonen vanskeligere, for hadde dere ikke hatt barn ser jeg for meg at det ville vært lettere å skjerme han.

Noen av spisshundene kanskje? Klein eller mittelspitz? Eller kanskje papillon?

Det er helt sant. Har inntrykk av at det er veldig vanskelig å finne leilighet generelt i nord, så har man hund på lasset stiller man enda svakere. Her jeg bor er det leietakers marked, så nå når jeg selv fikk meg ny leilighet fikk jeg et tilbud bare 10 min etter at jeg la inn annonsa og i tillegg forhandlet ned leia fra 7500 i mnd. til 6000. MED 2 hunder. Og ja, helt klart få det skriftlig at du kan ha hund. Den der standard leiekontrakta har et eget punkt for husdyr hvor man spesifiserer hva og hvor mange. Å ha leilighet med lov til hund før du skaffer hunden er et must om det er i et område det er vanskelig å få tak i sted å bo med hund.

Jeg ville nok drøyd det med å legge ut annonse på finn enda. De fleste som leier ut vet ikke om de har ledig leilighet om et år, og ingen holder av en leilighet i et år. Litt avhengig av hvor i landet du skal studere, så er det ikke nødvendigvis så veldig vanskelig å finne et sted å bo som tillater hund. Jeg har hvert fall ikke hatt noen problemer med det overhode. Så ja, jeg ville spart de 500,- det koster å legge ut en annonse til neste år på denne tiden.

Hvor gammel er han? Det er ikke "bare" valpefakter?

Hvordan løfter du valpen? Det kan ha noe å si ift. om den synes det er ubehagelig.

Jeg kjøpte den av canisavdelingen her, men ser at agilityshop.no også har den

Daså, greit å presisere det da, så ikke ferske valpeeiere med friske valper tror at det er vanlig å rense ørene på hundene så ofte.

Whippetenes soleklare favorittbelønning er whip-it-tug. Den slår det meste. På en god nummer to kommer ball, da type rogz sin gummiball(den med smilemunn på) Nemi, schäfer, sin absolutte favoritt var Kong bounzer, den største