Sprettballen

Tsjekkoslovakisk uvlehund står øverst på min liste, og hvisomat de en gang blir lovlige, så må jeg ha en sånn. Litt mørk, grå bruksschäfer. Lett og atletisk i bygningen og ikke for stor. Det er noe av det peneste jeg ser.

Jeg likte tanken på å gå tur med schäferen i sentrum når det var mørkt. I tillegg til at hun ville reagere før noen i det hele tatt rakk å ta i døra når jeg var alene hjemme. Jeg er dog ikke spesielt redd av meg eller bekymret for å bli overfalt. I så fall ville valg av rase være dumt, da mine både er små, sosiale og ikke bjeffer

Huseier er ikke glad i at hundene tisser i hagen(selv om hun ikke nekter de å gjøre det), da hun mener det ødelegger plenen. Så mine får av og til tisse i hagen, men som regel går vi ned på gressplenen nedenfor huset som er et slags fellesområde i byggefeltet. Eldste tispa markerer omtrent som en hannhund og løfter tidvis på bakbeinet Så henne er jeg obs på om vi går i byen etc. Hun får ikke tisse på skilt, benker, anleggsutstyr, opp etter husvegger eller i andres hager. Generelt ikke på ting som folk enten sitter på, sitter nær eller skal ta inn. Minsten markerer ikke og tisser som en normal tispe. Hun velger som regel grøfta. Nå er mine litt miljøskadde byhunder, så de tisser mer en gjerne rett på asfalten også. Prøver å unngå det.

Det er det nok ingen som gjør, selv ikke de som trener helt positivt. Det gir ikke mening på noen plan. Man kan ikke regne med at hunden lærer noe særlig i kampens hete. Hunden reagerer på instinkt og er sannsynligvis såpass høyt i stress at læring ikke går inn. Med mindre man går inn med såpass sterk aversiv at hunden blir mer redd for deg. Man gjør det man må for å få hunden til å slippe og så trekker man seg ut av situasjonen og bort fra hunden. Jeg har hatt etpar hunder med ressursforsvar. Bare den første bet meg. Han var en misshandlingscase og hadde ressursforsvar ovenfor mat og liggeplass, pluss han var redd for håndtering. Jeg var ung(yngre) og helt fersk, så jeg så ikke advarslene. Bittene han gav var advarselsbitt. Ikke snakk om å holde fast. I tillegg var han type 4 kg. såh. Husker ikke helt hvordan jeg håndterte det. Tror jeg drev og tok fra han tørrforet mens han spiste eller noe sånt(det syntes han ikke var verdt å forsvare i utgangspunktet). Skikkelig dustete. Nr. 2 utviklet lett ressursforsvar mot folk fordi moren min var dust og grafsa i matfatet og truet med å gi det til kattene om bikkja ikke spiste. Hun bet aldri, men glefset i lufta om noen stappa fingrene i maten hennes. Jeg lærte meg signalene etter hvert og ressursforsvaret endte aldri i bitt. Hun fikk alltid ha sine ting i fred og måtte jeg ta fra henne noe gjorde jeg det alltid med å bytte. Nr. 3. fikk aldri skikkelig utviklet ressursforsvaret sitt mot folk, fordi jeg så det tidlig. Det kom bare fram hos henne når hun fikk noe skikkelig godt og gav tydelige blikksignaler om at hun ville ha tyggesakene sine i fred. Hun gav aldri så mye som et lite knurr en gang. Hadde hunden bitt seg fast i hånda mi, så hadde jeg gjort det jeg kunne for å komme løs. Antagelig reagert på smerten og ikke brukt hodet. En hund som hadde glefsa, bitt og sluppet med en gang eller knurret ville jeg trukket meg unna. Jeg har ingen tro på at straff av denne atferden er veien å gå. Så måtte jeg gått i meg selv og tenkt over hva jeg skulle gjøre med dette for å unngå flere hendelser.

Regner med du har tenkt å reise litt opp og inn i landet for å teste sleden? Ikke mye sledeføre her om vinteren

I kullet til schäferen vi hadde for 17 år siden var det en valp med dvergvekst. Hun ble vel rundt ett år gammel tror jeg. Husker ikke hvorfor hun ble avlivet da, var så liten selv.

Jeg synes en valp på 13 uker er alt for liten til å være alene en arbeidsdag, så jeg ville funnet en løsning til det når du må begynne på jobb igjen ift. hvordan du kan gjøre det, før du skaffer deg valp. En ting er at valpen _greier_ det, men jeg synes ikke man skal forlate en baby så lenge alene. Det er jo det de er, sånn i praksis.

Hva med å bløte opp tørrfôret i vann, lage grøt av det og så legge det i kong som du fryser? Gjorde det med allergihunden min Evt. kjøpe former og gjøre det samme og lage tyggebein på den måten. Evt. steke i stekeovn.

Hvis du kan gi vegetabilsk tygg, så kan du kjøpe både "griseøre" og tyggebein. Min allergihund tålte det fint hvert fall Men spørs om det er så lurt å gi i en utprøvingsfase med allergifôr. Jeg ville prøvd uten først og se hvordan det går. Kan hende det går helt fint.

Løpebilder! Det har blitt mye båndtur på jentene i det siste, ettersom Happy skadet seg etter litt vilter lek og dårlige bremser. Whippethud + grus + høy fart blir det fort sår av Så for å unngå å slå opp såret hele tiden har det blitt lite løping. Det merkes! Hun begynte å bli så uregjerelig å ha i bånd at jeg holdt på å gå fra vettet, så i dag reiste vi til en fotballbane, så fikk hun løpe der alene. Ved å få løpe alene og på mykt gress, så håpte jeg at hun skulle greie å la være å skade seg noe mer, og det gikk veldig fint Hun syntes det var veldig godt å endelig få strekke på beina. Blitz fikk løpe fra seg etterpå med kompisen Oscar Happy ville også leke med han, men der går det som regel så hardt for seg at det turte jeg ikke sjanse på før såret på labben har grodd skikkelig. Ah, hun er så pen! Synes hun begynner å bli ganske så pen i kroppen ^^

Min schäfer hadde fôrallergi...hvert fall. Hun hadde negative utslag på luftbårne allergener, men vi fikk aldri allergien helt under kontroll, så noe reagerte hun på, som vi ikke fikk fjernet. Jeg håper jeg aldri må få en slik hund igjen og ville aldri i min villeste fantasi drømme om å overta en hund som man vet har allergi. Å gjøre tiltak, passe på at det ikke er mat tilgjengelig, ha haukblikk på tur etc. blir man vant med og til slutt går det helt på automatikk. Det verste er å se den flotte hunden din lide under sykdommen og å kunne bedømme når nok er nok. Når lider hunden for mye? Man blir så vant med hudbetennelser, væskende sår, infiserte ører, kløing osv. at jeg personlig var redd for å se meg blind på det og ikke greie å sette strek når det var nok. Min hund fikk et massivt allergiutbrudd i fjor sommer "uten grunn". Som regel hadde jeg en ide om hvorfor utbruddene kom, men denne gangen var det ingenting jeg kunne komme på som skulle tilsi utbruddet. Hudbetennelsen blusset opp såpass at veterinæren vurderte antibiotika, ørene var så infiserte at trommehinnen i det ene øret var på vei til å bli ødelagt, bikkja klødde og alt var bare dritt. Jeg gav henne et halvt år. Hvis det ikke ble vesentlig bedring etter et halvt år, så skulle hun få slippe. Hun ble avlivet i desember i fjor. Da hadde hun nesten ikke muskler igjen, var spinklere enn noen gang(uten å være for tynn), pelsen var slitt og matt og stresset økte betraktelig. Da var det stopp, og det angrer jeg ikke på. Vi kjempet i 4 år. I dag har jeg to friske hunder, og det er en befrielse å kunne gi de akkurat hva som helst, ikke tenke på at de får si seg godbiter fra andre etc. Jeg brukte lang tid på å vende meg til at normale hunder klør seg fra tid til annen uten at det betyr at det er noe galt, og at hunder ikke klør seg til blods bare fordi de klør seg litt. Jeg kjenner likevel det søkker i magen når hundene mine klør seg, og jeg sjekker huden og ører jevnlig for å se at det ser friskt ut. Miljøskadd

Jeg jobber natt, så er mye hjemme Når jeg jobber, så kan jeg som regel i 2-tiden +/-. Har en del fri også, da kan jeg hele dagene, så alt etter hva som passer for deg.

Hvis du er interessert i å gå båndturer, så bor jeg i Sandnes. Har to whippeter. Eldsten er skeptisk til små hunder pga. dårlige erfaringer som liten, og den andre er ung og alt for voldsom, så løsslipp er ikke aktuelt for min del. Men hunder lærer mye å av å bare gå båndturer sammen også, uten hilsing. Kan jo hjelpe på usikkerheten til både din og min, å bli vant til hverandre under trygge omgivelser

Her er noen snutter av møtene Her med Happy: Her med Blitz:

En korthåret bruksschäfer som har en mørk grå farge. Gjerne en del sort, men ikke for mye. Størrelsesmessig rundt 25-30 kg, lett i kroppen, mer som en malle. Den skal være frisk, perfekte ledd og ingen allergier eller annet rusk. Stødig i hodet og med mot nok til å stå i en ubehagelig situasjon om det trengs. Den skal være trygg og fin mot mennesker og hunder, men ikke overstadig glad. Den skal ha lite lyd, bare dra fram bjeffing når det faktisk er nødvendig. Den skal være førerorientert og lett å motivere. Ikke noen lydredsler eller andre diller. En bunnsolid hund som nesten bare bryr seg om _meg_ og som gir litt F i verden rundt seg, uten at det bunner i usikkerhet. Et god balansert stressnivå som gjør den kjekk å trene med, men som ikke tar det med i hverdagen. En enkel og grei valpetid hadde heller ikke vært feil Basert på hunder jeg har hatt; en blanding av schäfer og whippet

Jeg har generelt ikke behov for å oppdra andres hunder. Noen ganger hender jeg stopper andres hunder, når eier ikke griper inn selv eller ikke får tak i sin hund etc. Det er i hovedsak om den andre hunden er ufin mot mine og mine ikke liker seg og ber om hjelp, eller hunden hopper på meg og skal stjele leker/godbiter etc. fra lommene mine. En gang har jeg begynt å "trene" en annens hund på tur. Det var en større hund som gikk løs og som var fæl med å plage den ene min. Hun løp henne ned, og lekte veldig voldsomt med henne. Min hund likte ikke dette i det hele tatt og kom seg ikke unna, da den andre hunden var dobbelt så stor som henne. Eieren var laaangt bak og innkallingen fungerte ikke. Da begynte jeg å avbryte hunden selv og belønne den for å slutte. Ikke noe straff inne i bildet, men på den måten fikk jeg også kontroll over den andre hunden. Eier begynte etter dette å ta med godbiter på tur og fikk bedre kontroll over sin hund senere som en effekt av det. Jeg er dog ytterst forsiktig med å gi andre hunder godbiter, i og med at jeg selv har hatt allergihund og vet hvor ødeleggende andres godbiter kan være. Her så jeg bare ikke andre løsninger, og eier syntes det var greit. Jeg vil hvert fall ikke straffe fremmede hunder, det skal slå veldig uheldig ut. Ut over det har jeg som regel mye høyere toleranse og tålmodighet med andres hunder enn egne. Jeg tåler mye mer bjeffing og piping f.eks. enn hos mine, før jeg blir irritert. Jeg tror også noen ganger at jeg ser andres hunder problemer og potensielt løsninger lettere, enn eier selv, hvis eier har gått seg fast. Jeg ser tross alt på det med nye øyne. Det fungerer imidlertid begge veier. Jeg kan også gå meg fast og se meg blind på egne hunder og ikke finne en løsning(som til og med kan være ganske åpenbar).

Jeg bruker baddakys fiskeolje. Det jeg synes er praktisk med den er at den har en tut det ikke blir søl av. Ikke vanlig skrukork på den(de med skrukork blir det mye søl av her hvert fall). Men kanskje ikke like enkelt å dosere om man ikke ser...hmm.. Men det blir hvert fall ikke noe søl på flaska eller i kjøleskapet av den. Ellers er nok pumpeflaske enklere å håndtere for TS vil jeg tro. @WelshenNemi: Vet du om dette er norsk oppdrettslaks eller er det villaks den er laget av?

Takk Det er i Sørmarka, friområde for hund i Stavanger. Jepp, Sørmarka. Jeg har nettopp begynt å gå der igjen den siste måneden. Jeg pleier ikke stå midt på hundegjordet i utgangspunktet. Denne gangen var jeg alene der først, og så kom det noen til med ujevne mellomrom. Fikk derfor observert og sett an hundene ettersom de kom, og gikk når det kom hunder jeg ikke likte språket/oppførselen til. Jeg går ikke dit om det allerede er en gjeng med hunder. Så prøver jeg å gå på litt ukurante tider, ikke i de tidsrommene der alle lufter hundene sine.

Jeg går ikke nødvendigvis ut fra at alle prostituerte trenger hjelp eller ikke har valgt det selv. Jeg greier bare ikke helt å se for meg at folk velger det fordi de synes det er kjekt. Men det er kanskje bare meg og min holdning til egen kropp som gjenspeiles i den tankegangen.

Jeg vet ikke helt hva jeg synes egentlig. På den ene siden så er vel ikke frivillig prostitusjon så mye verre enn de som "ligger rundt" hver helg og har one-night-stand med random folk de treffer på byen, de får bare ikke betalt for det. På den andre siden synes jeg det er trist at folk selger kroppen sin for økonomiske årsaker. Det har jo vært oppe i media tidligere at noen studenter prostituerer seg for å få ekstra cash mens de studerer f.eks. Jeg synes ikke noe om det, men jeg ser på ingen måte ned på folk som gjør det. Jeg ser ikke ned på noe(prøver å la være hvert fall). Jeg har valgt en utdannelse som skal hjelp de som andre ser ned på.

Minsten her spiser så mye rart at hun blir innimellom dårlig i magen, og da blir hun urolig når det begynner å bli krise(men uro er ikke unormalt hos henne generelt, aktiv sak), og det jeg ser på henne er at hun har et spesielt blikk. Gjør litt store øyne på en måte. Slår aldri feil Litt morsomt å observere, når man har lært seg tegnene.

Så kjekt! Jeg hadde egentlig også tenkt meg dit, men forsov meg Jentene syntes det var kjekt å leke med Aniu etterpå da!

Jepp, jeg brukte munnkurv på min allergihund. Jeg brukte en relativt finmasket kurv, som gav henne mulighet til å både pese og drikke. Sånn sett så fungerte det bra. Likevel er det jo mulig å få til å spise med kurv på, så når eier ikke ser, er jeg litt i tvil om hvor effektiv den er. Nemi var matvrak til tusen, og hun fant kjapt ut at om hun bare presset munnen hardt nok mot det hun ville spise, så gikk det på et vis. Fordelen for min del var at det tok lengre tid, og jeg fikk stoppet henne med kommando. Kontra uten kurv, der det hun fant havna i magen før jeg fikk blunke.

Jeg skjønner ikke helt hva som egentlig er problemet. Ingen nekter for at rasen har problemer, det vi stort sett diskuterer, er i hvilken grad rasen sliter med HVA. Du virker ganske opptatt av utseende og ledd. Både i denne tråden og i tråden om schäfere som "ikke kan gå" og vi som følger rasen tett mener at dette er et av de mindre problemene på rasen. Det er andre og større problemer som er mye vanskeligere å kartlegge, som trenger økt fokus. Både blant folk og oppdrettere. At en hund er røntget med alvorlig grad av HD er kjempeleit, men det er ikke representativt for hvordan HD-statusen på schäferen generelt faktisk er. HD er noe av det vi har best kontroll på faktisk.

Hva slags reaksjon var du ute etter da? For det er nemlig ingen som nekter for at rasen har problemer. Jeg ser ikke helt hvordan utseende passer inn her, men gjerne opplys meg. Såvidt meg bekjent har ikke HD noe sammenheng med lavt kryss.