Sprettballen

Har hunden øreproblemer siden du vasker de så ofte?

Fikk første helt egne hunden da jeg gikk 2. året på vgs, en omplasseringshund. Hadde mye hjelp fra foreldrene mine da, så jeg kan vel ikke si at jeg hadde ansvaret 100% alene, selv om jeg gjorde det meste selv. Denne hunden ble med på flyttlasset etter vgs. Jeg flytta sammen med ei venninne og begynte på en høgskole der jeg flytta. Fant ut at studiet ikke var noe for meg og droppa ut etter etpar måneder når jeg kjøpte min første valp. Hadde jeg vært hakket mer fornuftig da mtp. økonomi, så hadde jeg venta, men det gikk nå bra likevel(jeg levde kun på studielån, og hadde 3400 å leve for etter at husleie og strøm var betalt). Etter dette året hadde jeg et jobbår før jeg begynte på en bachelorutdanning. Pga. diverse omstendigheter ble første hunden avlivet, og jeg henta meg ny valp rett før sommerferien 1. studieår. Rett før jul i fjor ble den andre avlivet, og jeg kjøpte valp i februar, to uker før bacheloroppgaven startet. Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg har valgt å ha hund i studietiden. Det har tidvis blitt litt trangt økonomisk, men jeg har aldri bodd alene, og de 3 siste årene har jeg hatt samboer. Jeg har derfor stort sett alltid hatt hundepass om jeg ville delta på noe sosialt, så jeg har ikke følt meg begrensa der. Jeg bodde her et år før jeg begynte på studie, og dannet et nettverk av hundefolk som jeg er mest med, derfor var ikke det sosiale blant studiekamerater så viktig. Jeg har 2-3 som jeg regner med å holde kontakten med nå etter studieslutt. Det eneste jeg kan si jeg følte jeg ofra noe for, er utenlandspraksis. Jeg skulle veldig gjerne gjort det, men hadde ikke samvittighet til å reise fra hundene med sambo i 3 måneder. Ellers synes jeg ikke jeg har ofra noe faktisk. Jeg ville tenkt litt over hvor sosial du er og hvor mye sosial du ønsker å være på kveldstid. Noen liker det, noen ikke. Du må finne ut hva slags person du er. Jeg har ikke hatt noe problemer med å kombinere sosialt nettverk med hund, fordi jeg stort sett er sammen med andre som er interessert i hund. Tenk også litt økonomi. Det koster å ha hund, og det er ikke akkurat mye du får i studiestøtte, selv med fult lån og stipend. Jeg har jobbet ved siden av mine bachelorstudier alle 3. årene. Minst hver 3. helg.

Små hunder er kjappe, og om man ikke følger med på hunden eller forventer et angrep, så synes jeg ikke det er usannsynlig at den greide å bite barnet, selv om det var et voksent menneske i mellom. Den voksne var antagelig ikke oppmerksom på hunden heller, så hvis hunden bare gikk til angrep kjapt, er det vanskelig å stoppe vil jeg tro. Sansynligvis hadde hunden allerede bitt før noen rakk å reagere. Hadde det vært MIN hund, hadde jeg nok ikke avlivet, men holdt den langt unna barn. Hadde det ikke vært mulig, eller vært vanskelig å sikre at små barn ikke kom i kontakt med hunden hjemme så hadde jeg nok avlivet. Alt handler om hvor lett og greit det er å tilrettelegge for at dette ikke skal skje igjen.

En liten oppdatering herfra! Happy vokser som et ugress og er snart like stor som Blitz. Vekta hos veterinæren viste 9,5 kg. for et par uker siden, så er litt spent på hva hun ender på til slutt. Om 2 dager er hun 6 mnd. og kan vel snart kalle seg unghund og ikke valp lenger. Turen i dag begynte med oppholdsvær og glimt av sol, men på hjemveien kom det en regnskur uten like, og vi var gjennomvåte alle mann på bare noen få minutter. Blitz brydde seg ikke nevneverdig, men dette er Happys første tur i skikkelig regnvær og det falt ikke i smak *ler*. Flere ganger i kasta hun umåtelig triste blikk på meg. Å bli våt var ikke noe gøy! Hun ble transformert fra en valp med rakett i rompa til en lutende sak med krum rygg og det tristeste blikket du kan tenke deg Irriterende lillesøster får fram udyret i Blitz Blitz synes vann er helt greit så lenge hun velger det selv Litt hilsing og lek sier de ikke nei til Minirakett kunne stå stille lenge nok til at jeg fikk tatt et bilde av de sammen, de eksisterer det ikke mange av I bilen etter turen, blikket sier alt Meeen, det ble nå ro i heimen når vi kom hjem

Da har man kjøpt bil! https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=93373820 Ikke noe fænsi greier, men god nok for meg og hundene. Selger slo av 9000,- også, så det var ikke feil.

Hvis det er lekebiting og det plager deg, ville jeg sendt hunden bort og bedt den gå å legge seg eller noe sånt. Det høres ut som ressursforsvar ja. Jeg ville lært inn en "gå ned"-kommando og brukt den i stedet for å dytte på hunden. Det kan læres inn ved at du kaster en godbit på gulvet og sier "gå ned". Dette trener du så klart på i situasjoner der den ikke viser ressursforsvar. F.eks. ta en treningssesion på å hoppe opp og ned av sofaen på kommando. Bruk alltid kommandoen når hunden skal ned og belønn gjerne at den da går ned uten protester.

Tisset han ikke fordi han var opptatt med "alt annet"? Valper blir veldig fort forstyrret, og da glemmer de at de må tisse Tisser han når du kommer inn igjen? Hvis ikke så kan du jo faktisk være at han ikke må på do akkurat da. Det som er med valper er at når de må på do, så må de NÅ. Så om den ikke må på do etter 10 minutter, så kan det være den må 5 minutter senere. Uansett ikke stress. Du får dreisen på det etter hvert og det er faktisk ikke krise om han har noen uhell inne. Renslig blir han nok uansett, når han blir stor nok til at han utvikler blærekontroll Det er veldig individuelt. Jeg har hatt valp der jeg har gått ut 4 ganger om natta. Valpen jeg har nå måtte ut en gang pr. natt de første 3, så sov hun rundt etter det og har gjort det siden(da sov hun gjerne fra 00.00-08.30). Hører du valpen pipe om natta, så gå ut. Valper må i de aller fleste tilfeller på do når de våkner. Ja, så lenge valpen sover, så kan den holde seg i mange timer Det er litt sånn som med folk. Vi må ikke på do når vi sover vi heller, det er først når vi begynner å våkne at vi blir tissetrengte. Jeg har gitt siste måltid for kvelden rett før leggetid. Type at valpen har spist mens jeg pussa tennene. Jeg innbiller meg at valper sover bedre på full mage Vi gjør ikke dette nå lenger da. Vi droppa nattmåltidet når vi gikk fra 3 til 2 måltider om dagen.

Er det en ide å bruke lamaer sammen med sauene? De er hvert fall ikke mye hyggelige mot inntrengere De har hvert fall hjulpet mot lam som blir tatt av rev. Ikke sikkert de greier seg mot ulv...kommer vel an på om det er streifulv eller flokk. Det er vel ikke usannsynlig at en enslig ulv hadde sett seg om etter annen mat om den traff på to-tre sinte lamaer? Og alle sauerasene i Norge er vel ikke like håpløse? Noen går jo i flokk og forsvarer seg mot rovdyr på den måten. Det må da være mulig å bruke noen saueraser som har vett nok til å hvert fall prøve å forsvare seg? Ei jeg kjenner har 5-6 sauer, og de danner flokk og går i forsvar når de blir trua. Hun fortalte at det hadde kommet en løs boxer som var keen på litt sauejakt, og da hadde sauene gått sammen i flokk og jaget bikkja langt til skogs Tenker den bikkja var mer forsiktig rundt sau i framtiden.

Du kan jo vinkle spørsmålet på en slik måte at det virker som du er interessert i rasen og ønsker å vite hva du bør se etter hos en oppdretter? Hvilke helsetester etc. som burde være gjort på foreldredyr før avl?

Jeg ser ikke helt problemet? Altså med måten det blir gjort på i den forstand...jeg mener...det er jo ikke noe annerledes enn drivende hunder på harejakt eller rådyrjakt? Eller har jeg missforstått noe?

Jeg er ikke sjokkert nå lenger, men ble det da. De brorparten av hundene du så hjemme i bygda var border collier på selvstyr rundt gårdene og hunder som sto og bjeffa på kjetting/løpestreng utenfor husene til folk

Jeg har vært på besøk hos noen som hadde en haug med kinesiske nakenhunder(ikke oppdrett da), der samtlige hannhunder gikk med bellyband til enhver tid inne fordi de markerte over alt. Husker jeg ble mildt sjokkert når jeg så det, hadde aldri vært borti noe lignende før.

Jeg begynner i ny jobb nå og fra august av er det ingen hjemme når jeg drar på jobb. Det er en nattevaktstilling, så jeg har i utgangspunktet tenkt at det er en grei tid på døgnet å være alene, i og med at om natta så sover man. Likevel blir det jo en del timer alene og jeg har syntes at minsten har vært litt i yngste laget. Minsten er ca 7 måneder når de må være alene, selv om de er to synes jeg det blir litt mange timer, så jeg har vært så utrolig heldig at sjefen har sagt ja til at de kan være med på jobb Alternativet hadde nok vært å finne en fast hundepasser som kunne ha de på natta til mini var stor nok til å være alene så mange timer tenker jeg.

Høres ut som en bra plan

Jeg tror absolutt det kan ligge noe arv her. Men jeg tror også at det kan være litt vanskelig å oppdage, da de fleste oppdrettere på whippet som jeg vet om har flere hunder og da er jo strengt talt hundene alene-alene. Man ser jo generelt sett at noen raser sliter mer med å bli forlatt enn andre. Jeg vil nesten tro at det er mer vanlig enn man skulle tro faktisk. Man ser jo bare her på sonen hvor heftige burdiskusjoner kan være, så at det er noe oppdrettere kanskje ikke har tatt stilling til? Jeg vet ikke, jeg har aldri spurt. Hvorvidt oppdretter er for burbruk når hunden(e) er alene hjemme eller ikke er ikke noe jeg vektlegger når jeg kjøper valp, all den tid den valpen faktisk skal vokse opp hos meg og ikke oppdretter. Da spiller ikke oppdretters burbruk noen rolle. Hunden er uansett ikke i bur i særlig grad hos meg likevel.

Jeg har ikke helt samme utfordringen her, men noe i samme gata. Her ender det med at valpen blir for opptrekt i lek at hun blir hardhendt og ufin mot den voksne, mens den voksne på sin side ser miserabel ut men sier ikke i fra om at det er nok. Så her holdes de "adskilt". De er ikke sperret fra hverandre i den forstand, men hvis en er på gulvet, er den andre i sofaen. Under tilbredning av måltider så har jeg valpen i valpegrind etc. Valpen hiver seg over den voksne ved en hver sjanse nemlig Turer får de også hver for seg. Dette holder vi på med enda, og valpen er nå 5,5 måned. Jeg har et håp om at det blir bedre når minsten bare blir eldre. Så jeg tenker at hos deg bør du styre leken og stoppe den før den eskalerer og blir voldsom. Jeg skjermer også min valp fra voldsomme hunder(hun trekker også opp andre voksne, store hunder som skal leke voldsomt tilbake).

Jeg quotet deg for å legge til noe til det du skrev, ikke for å være uenig med deg

Når de er veldig små, så har jeg de alltid på innsiden av meg for å minske den sjansen. Nå som hun er såpass mye eldre så er jeg ikke like bekymra. Vi har ikke bein på rammemadrassen vår og gulvet fungerer litt som klesskap/skittentøyskurv, så det hadde nok ikke vært krise om hun falt ned heller KAN jo være det har skjedd uten at jeg har merka det, men det har i såfall ikke vært verre enn at hun har hoppet opp igjen for å legge seg

Hunder er forskjellige. Jeg sier ikke at alle hunder/valper synes det er ekkelt å være alene og at ikke noen kan være alene en arbeidsdag fra tidlig alder. Jeg sier bare at hunder og valper er forskjellige. Det er ikke gitt at en valp på 3 måneder synes det er ok å være alene i 8 timer. Noen hunder trenger mer tid enn andre på å bli moden nok til å være så lenge alene. Jeg mener man må se an sin egen hund og ta det derfra. Jeg har selv funnet andre løsninger enn å la mine valper være alene så lenge i så ung alder. Et valpekull er mye mer knytta til hverandre og mor enn menneskene i heimen. Det kan virkelig ikke sammenlignes.

Vi har ikke så mange faste rutiner egentlig. Frokost og luftings når vi står opp er fast, ellers får de ett måltid til på ettermiddag/kveld, lufting ved behov og en langtur en eller annen gang på dagen.

I vaksineboka mi heter det unghundkontroll, noe som er mer passende enn ettårs-kontroll

Men vet vi at hunder hadde det bedre alene hjemme før da? Bare fordi man ikke kan følge med, så betyr det ikke at hundene har det bedre eller? Hunder blir ikke flinkere/dårligere til å være hjemme ved bruk av overvåkningskamera heller, men da VET man hvert fall hvordan det går. Jeg sier ikke det er et must for alle, men jeg foretrekker å bruke det selv. Jeg ønsker at mine hunder skal synes det er greit å være alene hjemme. Har jeg ikke kamera så kan jeg ikke vite med sikkerhet om de har det greit eller ikke. Og valpekull kan virkelig ikke sammenlignes. Der er de jo faktisk ikke alene i det hele tatt. Både mor og søsken er sammen med de. Det er noe helt annet å være helt alene. Hunder som er flere sammen er strengt tatt ikke alene. Det kommer også an på hvor knyttet de er til hverandre/mennesket sitt også. Mine hunder har alltid vært mer knytta til meg enn hverandre, derfor har det å være alene med en annen hund ikke vært "like bra" som å være sammen med meg. Kan de velge vil de heller være sammen med meg enn hverandre om de må velge.

Jeg vet om flere whippeter som ikke kan være alene(og om mange som kan være alene, de fleste er riktignok flere enn en da). Gjennomgående i omplasseringsannonser på whippet er det som regel også at de har seperasjonsangst, så jeg tror det ligger noe i det. Ingen av mine HAR seperasjonsangst, men at de har trengt en noe lengre periode med trening er jeg ikke i tvil om. Men her er det jo forskjell. Bror til Happy har visst nok vært alene en hel arbeidsdag fra han var 9 uker. Det går visst greit det. Eller "alene". Der er det jo en annen whippet også. De er i hvert sitt bur. Det er jo så klart forskjell på seperasjonsangst og å bare synes det er litt ekkelt å være alene. Mine, hvert fall Blitz, er i siste kategorien. Hun klarte fint å være alene, om hun bare fikk riktig tilrettelegging. Hun er også litt sensitiv på endringer, så det falt ikke i veldig god jord når hun minsta Nemi.

Jeg har hatt en hund med seperasjonsangst som bare ble verre og verre. De andre har ikke hatt det. Likevel har whipsene vært vesentlig treigere enn f.eks. hva schäferen var. Jeg har selv stressa en del med å gjøre "alt riktig" med de to første valpene ved å trene "etter boka" etc. Det har ikke egentlig funka. Når de bare ble modne nok i toppen så gikk det av seg selv. Jeg bestemte meg i denne omgang derfor for å bare droppe "treningen" og heller bare ta det litt som det kommer. Såklart da også gradvis, men ikke telle sekunder og minutter. Jeg tror ikke minis problem i utgangspunktet er å bli værende alene, men at hun sliter med å finne roen for egen maskin uten hjelp fra oss tobeinte, så det må i boks først, før hun kan være alene over tid tror jeg. Jeg ser jo at hun roer seg kjapt i bilen, fordi det er en liten plass hvor hun ikke får giret seg opp etc.

Jeg tror også at noe av den seperasjonsangsten kunne vært unngått om man faktisk tok seg tid til å lære hunden å være alene i en alder og i det tempoet hunden trenger for å være komfortabel alene. Jeg tror ikke det funker for å alle å bare gå i fra og håpe på det beste, spesielt ikke unge valper.