Gå til innhold
Hundesonen.no

Sprettballen

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,213
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    51

Alt skrevet av Sprettballen

  1. Hos oss deler vi sånn at sambo pleier å lufte hundene og som regel å fôre de. Nå har vi rutine på at han fôrer på kveld og jeg på morgen. Jeg går tur og begge koser med dem. Det er i hovedsak også jeg som trener dem. Jeg har det overordnede ansvaret, men sambo har ingen problem med å ha hundene alene en dag eller to. Den største utfordringen her mtp. å være borte over en lenger periode er ikke det at sambo ikke ønsker å passe hundene, men heller at han ikke tørr å ha de løse og dermed får de for lite aktivitet, noe jeg respekterer. Nå er det ytterst sjeldent at jeg skal noe over lenger tid, så det har egentlig ikke blitt en problemstilling her. Jeg sørger for at hundene har det de trenger i hverdagen. Jeg passer på å dra til dyrlegen(og betaler for det selv i 99% av tilfellene), jeg passer på at de har nok mat og kjøper/henter mat om det begynner å bli tomt, jeg kjøper utstyr de trenger osv, så hovedansvaret ligger på meg, men sambo tar en del han også. Nemi dro jeg med inn i forholdet. Blitz ble vi enige om sammen, men det er likevel jeg som står som eier og det er jeg som ender opp med begge hundene om det blir slutt. Sambo må gjerne kjøpe seg en hund selv om han vil ha en, men han virker egentlig fornøyd med å ha "kosejobben" i hans øyne, med å bo med mine hunder. Jeg tror ikke han føler behovet for å ha noe mer samhandling enn han har. Han synes det er kjekt å leke og kose med de. Det er nå en ting å ha dine og mine til en viss grad, men jeg mener jo at hundekjøp også skal være en felles beslutning man er enige om. I vårt forhold så hører sambo veldig på meg når det kommer til hund fordi jeg har mye mer kunnskap, så det er sjeldent vi krangler om noe hunderelatert. Jeg er ikke så veldig kresen på hunderaser, men jeg hadde satt meg på bakbeina om han ville kjøpt en fransk bulldog, engelsk bulldog eller noen av de mer krevende mastifftypene. Jeg mener at man til en viss grad skal være enig om rasevalg, hvert fall er det sånn hos oss og være enig i at det er en rase som passer inn hos oss. Både i forhold til de andre hundenes aktivitetsnivå og hva vi kan tilby.
  2. Det er ikke så lett å gå normalt når man har en hund som presser seg inntil beina hele tiden Hadde hun ikke ploga så hadde jeg gått normalt, hehe. Hun er ikke skikkelig på jobb fordi hun ligger for høyt i stress. Hoppene og vimsingen er typiske tegn man ser hos henne når hun ikke er skikkelig på jobb. Om du ser lenger ut i filmen, så ser du jo at hun jobber, men hun greier ikke å være fullt konsentrert. Hadde jeg bare fått landet henne mer, hadde hun jobbet bedre. Jeg vet det, fordi når hun er normalt i stress så har vi flotte økter hvor hun tar til seg signalene mine og der hun tar i bruk det jeg faktisk har lært henne. Når hun er høyt i stress så greier hun ikke det og gjør en halvhjerta jobb.
  3. Blitz blir snart 7 mnd. og tiden har flydd av sted! Det føles ikke så lenge siden jeg hentet henne? Hun veier nå 11 kg Jeg for min del går fortiden amokk og kjøper masse klær og annet stæsj til henne. Endelig en hund jeg kan kle opp *flire*. Nemi trenger jo ikke klær liksom. Hun er fortsatt veldig sosial, både ovenfor andre hunder og mennesker, veldig kjekt! Hun er overraskende treningsvillig og begynner å høre godt etter. Såklart med noe selektiv hørsel som kommer med det å ha en mynde, men generelt veldig enkel frøken. Hvis bare de siste valpe-og rampefaktene slipper taket snart så blir det enda bedre, hehe.
  4. Her er en uredigert film av det uoffisielle stevnet, så får dere en ide om hvordan hun er. Lettere å vise enn å beskrive egentlig. Fikk ikke med hele lineføringen da hun som skulle filme glemte seg litt bort, men man får jo en grei ide likevel Mye tull og vas.
  5. Jeg synes du kommer med noen gode poenger Jeg bruker sjeldent "superbelønning", vi bruker i hovedsak bare hennes eget fôr som godbiter og det jobber hun for. Hun får superbelønning når hun har ligget lenge i dekk, for dekken har vært ganske ustabil, så jeg har fokusert på gode belønninger for å bli liggende. Jeg misstenker vel egentlig at hun ikke synes det er verdt å ligge helt stille i to min(mens hun egentlig koker) hvis hun ikke får skikkelig lønn for strevet. Jeg er enig med deg at det fysiske behovet og forventningsstresset er to forskjellige ting, og hvis målet er å slite henne ut sånn at hun ikke "orker" å stresse, så faller jo hele poenget bort. Men kanskje det å få ut litt overskuddsenergi og få løpe litt osv. gjør det lettere å roe ned stresset i etterkant? At hun på en måte er tilfredsstilt til en viss grad på det fysiske og dermed har jeg lettere tilgang til å jobbe med selve stresset? Nemi er en hund som krever mest fysisk aktivitet. Trener vi for mye og går for lite tur, så blir hun urolig og rastløs. Det er ikke det at hun går lang tid uten mental stimulering, men fysisk mosjon og tur med hundevenner og "den typen" mental og fysisk aktivisering står høyere i kurs og jeg føler det er mer DET hun krever enn rene mentale utfordringer, selv om hun liker de også. Jeg tror det er noen lopper i blodet som må ut, hehe. Det var litt derfor jeg tenkte at en tur med utløp for litt av det fysiske kanskje kunne hjelpe. Jeg har ingen planer om å prøve å slite henne ut fysisk, det blir nok bare å skyte meg selv i leggen, men at hun får ut toppen av energien fysisk. Nemi er en sånn hund at etter vi hadde brukt 6 timer på prekestolen og jeg SÅ at Nemi var mer sliten enn hun pleier og være(hun bar i tillegg kløv), så var det ikke mer enn halvannen-to timer i bilen og hun kunne være med på en tur til. Det blir liksom aldri tomt *ler*
  6. Åja, sånn ja. Vi har ikke bare "problemet" i konkurranse. Jeg har bare ikke tenkt over det før, for på trening kan jeg jo roe henne ned og legge opp kriteriene ut i fra hvordan hun er Hun er høy med en gang på trening også, men hun lander mer når hun blir mer sliten, hehe. Synes det er litt vanskelig å forklare. Hun er jo generelt en hund som fyrer seg fort opp når det kommer til ting hun liker. For et års tid siden måtte vi ta tak i at stresset fløy i været når hun fikk leke. Da begynte hun å oppføre seg sånn som hun gjør på konkurranse nå. Helt oppsatt på å få den utrolig kjekke belønningen sin. Fikk roet det greit ned med godbitsøk, men jeg vil helst ikke stimulere til snusing før konkurranse. Jeg tror vi trenger bedre rutiner før konkurranse og få mer pålitelige øvelser. Jeg ser jo det på henne gjennom programmet at jo bedre øvelsen sitter, jo flinkere er hun til å holde seg i skinnet liksom.
  7. Jeg tror ikke miljøet i seg selv er et problem. Hun er ganske så miljøfast. Hun virker ikke "satt ut" eller engstelig av miljøet. Hun har jo dog en del treningsforventninger til der vi går konkurranse nå, fordi vi også trener der av og til. I tillegg er det jo mye spennende lukter rundt, fordi det i hovedsak er på kunstgress, mens vi ofte trener på asfalt. De to gangene vi tok appellmerket og i går på uoffisielt klasse 1 så var alle på kvelden i "treningstiden" når vi pleier å trene. Nemi ligger jo på lading når jeg både er hjemme eller borte. Hun er veldig rolig inne og sover for det meste, så hun blir veldig gira når vi skal ut på tur og hun endelig skal få løpe i fra seg. Jeg satt å tenkte på om jeg kanskje skulle innføre ro-rutiner før hun får komme ut av bilburet. At hun skal være rolig og vente før hun får komme ut, for forventningene skyter i været når hun får komme ut. Sånn er hun på tur også, men på tur så roer hun seg etter et minutt eller to når hun bare har fått kommet ut. Stort sett når hun skal ut av bilen så skjer det jo noe gøy hun har veldige forventninger til. Enten det er at det er tur eller trening, eller som oftest kveldsmat når vi kommer hjem.
  8. Hun er gira på trening også, det er ikke det. Bruker litt tid da på å gå henne ned og få henne til å jobbe skikkelig. Hun er litt av og på hvor "høy" hun er. Men det er ganske tydelig at det er mye forventninger knyttet til trening. Hun synes det er veldig kjekt. Vi trener en del på å jobbe med hele øvelser og helhetstrening osv. Vi jobber også med pirketrening hvor det er hyppige belønninger osv, så jeg tror hun har grei variasjon på hva vi trener på også. Akkurat der vi har stevner(i det siste) har jeg også prioritert å reise bort dit for trening også, sånn at hun er vant med miljøet. Hun jobber ganske bra på de andre øvelsene som ikke er så langtrukne som fvf. Jeg tror at noe kommer av at hun ikke kan det godt nok, det er en stund siden vi har trent skikkelig på fvf, fordi andre øvelser har trengt mer fokus. Det er tydelig at hun er mer konsentrert om øvelser hun kan godt. Det virker også som det er lettere for henne å falle ut på fvf fordi vi bare går liksom, i motsetning til flere av de andre øvelsene hvor det kreves at hun skal bli i en posisjon. Nemi er generelt en hund som fort blir høy på forventningsstress. Vi sliter ikke med stress i hverdagen generelt da, det er noen få ting som trigger henne. Som treningsvesten min, å komme på et sted hun er vant til at vi trener osv. Ellers i hverdagen er hun veldig grei. Rolig inne, avreagerer fort osv. Hun vet jo også at hun får en skikkelig kul belønning for å jobbe lenge, så jeg tror kanskje det også er med på å reise stressnivået. Jeg har sett tidligere at hun jobber bedre på pirk og er mer nøye når hun er litt sliten. Jeg har tidligere noen ganger gått tur og så trent litt etterpå og da fungerer hun bedre, når jeg tenker meg om. Jeg har nok enda gått litt i samme spor som med forrige hunden min, som ikke kunne konsentrere seg om hun hadde fått tur først. Nemi er jo en hund med stor arbeidskapasitet så jeg har kanskje undervurdert hvor mye ekstra hun tåler i tillegg til trening. Hun er også en veldig sulten hund(går på små doser kortison og er i utgangspunktet matvrak) så kanskje det hadde fungert å gi henne litt mat på forhånd også, så hun ikke girer seg så opp på å jobbe for å få mat. Kanskje hun er litt FOR sulten? Vi trener jo stort sett på kvelden og normalt sett i det tidsrommet hvor hun egentlig får kveldsmat.
  9. Hehe, litt feil formulert fra min side kanskje, jeg tenkte ikke over det *flire* Å si "en liten tur" er bare en talemåte for meg
  10. Fikk Gateway error(?) 504 flere ganger nå. Måtte vente en stund før jeg prøvde på nytt.
  11. Vi skal i ringen kl. 10, så det er litt begrenset hvor lang tur jeg får til på forhånd, men hun skal hvert fall få løpe fra seg En time-halvannen får holde, skal jo ikke ta henne helt ut heller.
  12. Takk for tips Vi må jo bare prøve oss fram og finne det som fungerer for oss. Jeg tenker jeg skal prøve å gå en liten tur først så hun får ut den verste energien fysisk. Kanskje litt trening også rett før Dette er kun 3. gangen vi har startet, så det tar vel litt tid før vi kommer inn i det
  13. Det var dette vi gjorde før appellmerket. Noe i samme dur. Jeg strør aldri godbiter på bakken sånn, vil ikke stimulere til snusing før vi skal inn. Det fungerte dårlig. Da var hun helt ukonsentrert under lineføringen. Rotrening med kontakt osv. funker ikke. Jeg tenkte jeg skulle prøve tur neste gang å se om det hjelper på
  14. Jeg sliter litt med høyt forventningstress på Nemi når vi skal konkurrere. Spesielt under lineføring/fvf blir det mye kluss. Hopping, spretting, ploging, vimsing osv. Det er veldig frustrerende fordi jeg vet at hun kan være så utrolig flink om hun bare jekker seg ned noen hakk. På innkalling og hopp over hinder får jeg også kenguruhopp-innsitt, der hun tar sats en meter-halvannen før meg og sikter labben inn i magen min før hun setter seg på plass. Akkurat innsitten kommer av tillagt uvane da, så der er det terping. Men, så sant hun er mer sansa, så hopper hun ikke. Dette er noe vi har trent mye på. Mye henger nok sammen med at vi har hatt litt lang pause fra f.eks. lineføring fordi vi har fokusert mer på øvelser hun ikke kunne. Sånn som avstandskommandering. Vi har også trent mye dekk fordi hun har vært litt fæl med å reise seg. Dette har derimot løsna da, så i dag på uoffisielt stevne i LP klasse 1 så fikk hun 10 på dekk selv om to andre reiste seg. Det er i hovedsak lineføring og innsittene som er problemet, det er de hun slurver mest på når hun er så høy. Men jeg vet hvor god hun kan være om hun bare hadde vært roligere. Vi tok appellmerket for en liten stund siden og da prøvde jeg å roe henne ned med godbiter og bare ligge i ro før vi skulle inn. Det førte til at hun nesten bare gikk og snuste i bakken og fulgte knapt med i det hele tatt. I dag prøvde jeg å ikke roe henne særlig ned. Det ente med en lineføring som jeg beskrev ovenfor med hopp og sprett, havne på feil side, følge med på miljøet rundt osv. Likevel var hun mer obs på meg og gikk bra innimellom i motsetning til med appellmerket hvor hun meldte seg helt ut. Hun henger greit med på de andre øvelsene da, har en nydelig stå under marsj og i dag gjorde hun også en flott avstandskommandering. Så hun jobber jo, men skulle som sagt hatt henne ned noen hakk. I dag kom det til og med litt lyd på banen, det pleier vi veldig sjeldent å ha problem med. Det er så frustrerende når jeg VET hun kan bedre og så gå hjem med en følelse av at vi gjorde det elendig. På tross av at vi kom på 3. plass av 10(tror jeg) startende i dag. Såh, noen gode tips?
  15. Hvis du har lyst til å bruke leke, så kan du legge en leke på bakken, ha hunden i bånd i starten så den ikke får stjålet leken. Så begynner du veldig enkelt med å kreve kontakt f.eks. Stå å vent til hunden tar kontakt. Klikk og belønn et par ganger for kontakt ved å gi godbit hos deg. Neste gang sender du hunden ut i en "ver så god" og lar den ta leken. Når man jobber med doggie-zen spesielt(som det er snakk om her med leke), så er det lurt å lære hunden at den må vente på ver så god før den får ta leken. Derfor er det viktig at du ikke alltid sender den ut til leken. Doggie-zen bruker man(hvert fall jeg) som en jackpot når hunden har gjort noe skikkelig bra, fordi doggie-zen har høyere kvalitet. Min hund synes det er mye mer spennende å hente godbitene sine fra en skål på bakken enn å få de rett fra hånda mi, selv om det er akkurat de samme godbitene. Omvendt lokking har jeg brukt en del på f.eks. stå og når hun skal holde apporten. Jeg har også brukt det en del for å få stimuluskontroll på sitt opp. Da prøver jeg å lokke henne opp i en sitt med godbiter, og da ligger hun som støpt i bakken, hehe. Doggie-zen er på sin side også en genial måte å bruke belønningsplassering på. F.eks. når jeg har trent stå under marsj, har jeg plassert leke/mat bak henne. Det gjør at hun får raskere stopper fordi det hun vil ha, ligger bakover i stedet for mot meg. Jeg har spesielt i det siste også brukt doggie-zen bak henne når vi har trent vekslinger med låste bakbein fordi hun har hatt en tendens til å trekke framover. En ting du skal være klar over med omvendt lokking i og for seg også doggie-zen, men spesielt omvendt lokking, er at dette er en stor hjelp for hunden. Min erfaring er at mange bruker omvendt lokking for mye, slik at hunden bare kan øvelsen med omvendt lokking og ikke uten. Man kan fade den vekk ved å tilby hånda, fjerne den litt, ta den fram igjen, fjerne den litt osv. og å bare vente hunden ut(men da med lavere kriterier enn med omvendt lokking). Fading av omvendt lokking på en øvelse bør skje relativt kjapt slik at hunden ikke blir vant med og avhengig av omvendt lokking for å utføre øvelsen.
  16. Her vil sambo ha siberian husky. Jeg har sagt det at han kan kjøpe seg det når han begynner å tilby å gå lange turer med de vi allerede har. Pr. nå så syter han hvis jeg maser han til å gå en halvtime-time med våre om jeg ikke kan eller er syk osv. Jeg må mase på han for at han skal gå tur med de. Da vi skulle ha nr. to så valgte jeg med vilje en mindre krevende rase, fordi jeg misstenkte at han ikke kom til å gå noe mer tur selv om vi fikk en til. Han lovet gull og grønne skoger, men det varte bare etpar uker før han falt tilbake til nesa i dataskjermen, så jeg er ikke i det minste tvil om at å nekte han SH var det riktige. JEG vil ikke ha en husky. Det er pene hunder, men det stopper der. Utenom at de er pene så passer de ikke inn hos oss for fem flate. Vel er jeg aktiv med mine, men jeg vil ha en hund som kan gå løs. Jeg kan gå flere timer i skogen med mine, men da er de løse.Jeg vil ikke være avhengig av å måtte gå med den i bånd. Sambo har generelt lite å si når det kommer til rasevalg Jeg hadde schäferen når vi flytta sammen og jeg bestemte at vi skulle ha whippet. Han syntes de var stygge i starten, men etter hvert ble han mer fan av de. Jeg forklarte hvorfor jeg ønsket vi skulle ha den og den rasen, og når han valgte å se fornuftig på det så var han jo enig. Når jeg vet med meg selv at jeg får hovedansvaret, så kommer det ikke på tale å kjøpe en rase jeg ikke vil trives med/ønsker.
  17. Jeg endte opp med å spørre i ei gruppe for tjenestehunder og da svarte ei at hun hadde den kurven jeg linka til i startinnlegget til en middels stor tispe. Så jeg bestilte den og håper den passer. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk
  18. Det er derfor jeg mener du skal bruke korreksjonslyden i det hun gjør ugagn. Det blir litt som en omvendt klikker. Man klikker for en sitt, men belønner selv om hunden reiste seg rett etter klikket. Du gir korreksjonsordet og fjerner hunden. Det ville jeg ha prøvd en stund hvert fall.
  19. Hvilket korrigerende ord du bruker er ikke egentlig poenget. Det er bare en lyd du bruker for å markere hvilken atferd som førte til time-out. Det går an å prøve å sette henne på et annet rom når hun gjør sånn. Oppfører du deg teit, så mister du muligheten til å være sammen med oss andre en stund. Det er så klart noe man må gjøre veldig konsekvent og hver gang over en periode for å se om det virker. Ofte blir det verre før det blir bedre.
  20. Nemi prøver ikke å spise så mye når hun har kurven på, hun har funnet ut at det ikke nytter. Hun kunne kanskje greid å spist noe bæsj eller noe, men det er ikke krise for min del. Det er godbiter som er problemet.
  21. Tenker du på denne? Det var den jeg fikk opp når jeg søkte på baskerville munnkurv. Jeg tror åpningene i front blir for store. Hun får jo tunga ut liksom. Dessuten vil jeg ha reim over pannen og bak til nakken.
  22. Jeg ser flere nettbutikker har munnkurv beregna på schäfer, men jeg er sånn i tvil om jeg skal prøve å bestille en slik en eller om jeg skal bestille en spesiallaget? Kenjan i Danmark lager munnkurver på mål, da er jeg jo også mer sikker på å få en som passer, men den blir jo da rimelig dyr Jeg vil ha en munnkurv med reim over pannen så hun ikke får dratt den av seg. Jeg har en ganske liten og nett schäfertispe, så jeg er litt i tvil om munnkurven passer, selv om den er beregna på schäfer. Jeg er redd den blir for stor? Har kikket på denne fra sporshund-norge som virker fin. Det var ikke så mye hjelp å få fra de da jeg sendte mail. De hadde ikke noen mål på den. Jeg får ikke sendt den i retur heller om den ikke passer. Noen som har noen tanker eller tips å komme med? Er det evt. andre steder som selger gode munnkurver?
  23. Det gikk bra. Hun slapp unna med skrekken Virka ikke veldig påvirka etterpå når vi traff andre hunder. Hun er ikke glad i staffelignende hunder i utgangspunktet, så spørs om hun ikke hater de litt ekstra i framtiden.
  24. Hva med si "nei" og sette hunden i time-out? På et annet rom, i bur eller noe sånt hver gang den plager kattene?
  25. I går ble venninna mi sin basenji angrepet av to staffer på tur. Eieren var ganske langt bak og ute av syne. Jeg hadde også med schäferen min som er litt vaktmesterhund, så hele situasjonen var litt ekkel. Staffene hilste først på begge to, før de røyk på basenjien. Min ville inn og stoppe de, så jeg var litt bekymra for at hun skulle begynne å slåss hun også. Jeg fikk kommandert min hund vekk. Venninna mi som eier basenjien tok tak i staffene som heldigvis hadde halsbånd og jeg løfta opp basenjien. Ene staffen hadde tak i bakbeinet til basenjien og hun hylte og skreik. Så et lite sekund sto vi stille, hun med hendene i staffenes halsbånd og jeg med armene rundt basenjien. Med en gang jeg så staffen slapp opp på taket og evt. skulle ta nytt tak så rev jeg basenjien til meg og løfta henne opp. De bet ikke hardt heldigvis, men vi turte ikke dra de fra hverandre før den ene hadde sluppet taket i låret. Venninna mi var småpanisk, men jeg var ganske rolig, utrolig nok. Har dog skilt en del slåsskamper og sånt, og jeg så at staffene var ikke ute etter å drepe og virkelig ta. Kunne kanskje eskalert til det etterhvert, men vi fikk grepet inn fort. Schäferen min og min forrige hund røyk i sammen fra tid til annen og da var jeg stort sett alene om å få skilt de, så da tok jeg de i hvert sitt nakkeskinn og dro de fra hverandre. Utrolig hvor sterk man blir når adrenalinet pumper.
×
×
  • Opprett ny...