Sprettballen

Hvor lenge har du hatt maskinen og synes du det fungerer greit? Hva slags halsbånd syr du? Edit: Prøvde å søke på ikea.no, fikk ingen treff på symaskin.

Er det noen modeller jeg kan kikke på da? Jeg aner ikke hvilke maskiner som kan sy tykke stoffer..

Jeg vil bare ha noe som gjør jobben jeg vil den skal gjøre. Det funker vel ikke med de rimligste om man skal sy halsbånd? Det blir kanskje fort litt tykt? Hvis jeg først skal kjøpe en maskin, så vil jeg ha en som duger til å sy flere lag i stoff også, om jeg finner på å skulle lage noen regnklær med fôr i, eller evt. doble fleecedekken osv.

Jeg har lyst på symaskin. Nå som jeg har fått frysewhips, så hadde det vært kult å prøve å sy egne klær til henne. I tillegg har jeg litt lyst å kunne sy enkle halsbånd også. Type nylonbånd med pyntebånd på, om det gir noe mening. Greia er at jeg aner ikke hva slags symaskin som passer til dette formålet. Egentlig er jeg totalt grønn på symaskiner. Jeg har vel knapt tatt i en symaskin siden vi sydde forklær til å bruke på skolekjøkkenet i 5.klasse på barneskolen...såh...det begynner å bli noen år siden. Så, alle råd ang. symaskin, merker, type, sted å kjøpe osv. tas i mot med stor takk!

Jeg har ikke gjort så mye for å få min til å miste tenner hun begynte å miste de rundt 4-5 mnd. og er nå ferdig(6mnd) Hvis du skal bruke kamplek, så ikke lek veldig hardt. Mi satte ofte valpetennene sine fast i lekene, og om man drar hardt da kan valpen få vondt og er du veldig uheldig, så ender du opp med en valp som ikke vil leke kamplek mer.

Ah, se der ja, fikk det til ved å trykke enter to ganger Tnx!

Jeg får ikke sett bildene, men jeg vil tro at om hun får blå øyne så vil du se det i løpet av noen uker. I kullet til min valp så alle valpene ganske like ut i øynene fram til ca 4 ukers alder(tror jeg da) og da de ble etpar uker eldre, så man tydelig at den ene valpen hadde ett blått øye.

Hvordan deler man opp quoter egentlig? Noen snakket om å trykke enter, men da får jeg bare avsnitt inni quoten.

Jeg har slitt litt med alenetreningen selv, men har nå "gitt det litt opp" etter at vi fant ut at hun kunne være alene i bilen uten problemer i mange timer(max 5 timer, stort sett mindre). Så nå har vi ikke trent skikkelig på å være alene på sikkert halvannen måned eller to. Så har jeg gått i fra minien sammen med den voksne noen minutter her og der for å hente posten og sånt, men jeg har ikke reist i fra de. Valpen er med over alt somregel. Hun er med i bilen når vi handler, hvis vi drar på besøk og hun ikke kan være med inn osv. Går veldig fint å ha henne i bilen. Jeg merker jo på henne at hun har jo ikke seperasjonsangst, hun synes bare ikke noe om å være alene i leiligheten. Jeg ser også at hun trives bedre løs enn innesperret(i bur eller kompostgjerde-binge). De gangene jeg har gått i fra dem sammen har det gått ganske fint, det eneste som er problemet egentlig er at 1. den voksne finner ting å makulere eller leter etter mat om hun blir alene for lenge helt løs(hun er egentlig alene på gangen) og 2. valpen er enda veldig herjete og det blir mye herjing mellom de to når jeg drar hvis jeg er borte en liten stund. Så siden valpen, som nå er 6 mnd., fint greier seg i bilen, så har jeg ikke hasta så veldig med leiligheten. Jeg venter med å la henne være mye alene i leiligheten til hun har roet seg litt og ikke skal herje så veldig.

MH er jo også iscenesatt på mange måter. Nemi viste null trusselatferd gjennom hele testen. Likevel så gikk hun i full bust med knurring og bjeffing mot ei dame som var så frekk at hun jogget rett mot oss i halvmørket. Da var hun ikke mye veik eller uinteressert, slik som hun var på MHen. Nå er jo schäfer noe helt annet enn en lapphund da, så jeg sier ikke at din hund ville reagert som min. Valpen min sto jo ved siden av og holdt på å gå ut av sitt gode skinn av glede over mennesket som kom mot oss i full fart, mens søstra står og fråder ved siden Poenget var vel heller at selv ikke MH kan gi noen sikre svar på hvordan hunden reagerer i en reell situasjon.

Du sier noe der. Jeg er faktisk usikker på schäferen. Jeg er ikke trygg på at hun ikke ville prøvd å forsvare, på den annen side trooor jeg kanskje hun hadde vært for veik til å stå i og faktisk bite. Jeg tror hun muligens hadde bjeffa/knurra, og trukket seg litt på avstand og fortsatt og knurra der. Men det vet man jo ikke. Kan jo hende hun hadde blitt redd og stukket av, eller at hun ikke hadde reagert negativt på det. Ikke godt å si. Forøvrig er jeg enig i at hunden ble avlivet. Eier samtykket jo også til dette. Jeg hadde forstått det om min hund hadde blitt avliva i en lignende situasjon, men jeg håper aldri det er noe jeg trenger å ta stilling til.

Jeg har schäfer etter brukslinjer. Jeg valgte rasen fordi jeg alltid har hatt et god øye for schäfer. Vi hadde en schäfer da jeg var liten og etter det har jeg vært helt solgt. Da jeg flytta hjemmefra kom valpen i hus, og det har jeg ikke angret på! Jeg ville ha brukslinjet fordi jeg ville ha en konkurransehund og en allroundhund. Dessuten så synes jeg bruksen er penere enn utstillingsvarianten (no offence til de som har utstillingsvarianten). Jeg har absolutt fått den hunden jeg ønsket meg! Vi trener mot konkurranse i lydighet i hovedsak. I tillegg har vi trent litt agility, driver på med litt smeller, ID-spor og rally-LP. Hun er flink i alt, så det er igrunnen bare jeg som setter begrensninger. Jeg synes det er kjekt å trene hund, men jeg trives også veldig godt på tur. Så vi trener lydighet fast noen ganger i uka, ellers er vi ute i skogen og koser oss. Min krever både fysisk og mental trening. Hvis jeg skal slite henne skikkelig ut, så hadde jeg gått noen timerstur med innlagt LP-trening og spor/søk. Hun er atletisk og rask, elsker å løpe. Planen med hunden er å få ut fingern og starte i klasse 1 lydighet. Det er flere grunner til at min 3 år gamle hund ikke har startet enda. I første omgang så hadde vi ikke noe miljø å skryte av ift. LP det første året hennes. Da hun runda ett år begynte vi på et konkurranselydighetskurs og året etter gikk vi klikkertrenerutdannelsen med fokus på grunnferdigheter, så det er først i år at vi virkelig har fått trent konkurranserettet. Dyret har et godt grunnarbeid, så det kommer nok til å gå fort når vi bare kommer i gang. Jeg er som sagt også veldig glad i tur, så vi er ikke typen som trener LP flere ganger om dagen. Nemi synes alt vi gjør er gøy, samme om det heter spor, tur eller LP. I hverdagen har hun blitt en behagelig hund. Etter hun passerte halvannet-to år har hun roet seg og blitt voksen. Roet seg i den forstand at hun gir mye når hun blir bedt om det, men ellers er ganske rolig. Inne er hun rolig og ligger på lading, ute er hun aktiv/rolig alt etter aktivitet.På trening gir hun alt, være seg spor, LP, rally eller hva det skal være. Hun er en drøm å trene og jobber omtrent gratis. Nemi er noe reservert ovenfor mennesker i den forstand at hun tillater kontakt, men er ikke spesielt glad i det. Ovenfor fremmede mennesker foretrekker hun å gå i fred. Hun kan stikke innom å få en kjapp klapp om de lokker på henne, men hun er ikke noe kosehund ovenfor fremmede mennesker. Hun viser ikke noe tegn på frykt/aggresjon, hun vil bare heller gjøre sin egen greie. Kommer derimot folk på besøk til oss, er hun en helt annen hund. Da skal hun ha krav på hele oppmerksomheten og skal sitte på fanget eller klemme seg ned i sofaen mellom folk. Ovenfor andre hunder er hun grei, hun er ikke videre interessert i kontakt og sier i fra til ufordragelige unge hannhunder når hun synes de er teite. Hun er veldig kresen på hva slags hunder hun vil leke med, og det er ytterst sjeldent hun inviterer noen til lek. Hun blir gjerne med på en god jaktlek, men noe mer vil hun ikke. Med mindre det er mynder. Hun elsker mynder, uansett type. Mynder er toppen *ler* I miljø er hun ganske trygg vil jeg si, virker veldig lite påvirket og kan stort sett være med over alt. Hun er litt styr å ha med på besøk, fordi hun freser rundt og skal undersøke alt, sitte i sofaen og sitte på fanget til folk. Det blir litt styr når nevnte hund er nesten 30 kg. I forhold til helsa så sliter hun med allergi, men dette har vi fått rimelig grei kontroll på. Utover det så holder hun seg frisk. Har fine hofter og albuer osv. Har røket et par tenner i kampens hete, men litt svinn må man da regne med? Mentalt sett er hun en litt blyg og forsiktig hund. Hun vil ikke ha bråk, men er ikke direkte redd heller. Har hun mulighet så trekker hun seg vekk og hun har et utrolig bra språk, så hun oppsøker ikke potensielle bråkehunder. Jeg vet ikke om forsiktig er riktig ord å bruke heller, hun har generelt et veldig "jeg bryr meg ikke" syn på verden. Hos henne er mor alt. Hun er ikke tøffest i klassen, men kan ta i et tak om hun føler det nødvendig. Det skal dog en del til før hun drar det fram. Jeg vil si Nemi har veldig balanserte drifter. Hun er ikke noe kranglehund, har ikke det største motet og heller ikke mye skarphet. Noe som gjør henne veldig behagelig i hverdagen. I og med at hun er litt avventende ovenfor folk og hunder, så er det flott at det ikke ligger så mye skarphet og mye mot, men at hun heller velger å være litt "feig". Da blir det heller ikke noe konflikter. Blir hun dog presset nok, så smeller hun kraftig fra seg hun også, men det er sjeldent det er nødvendig. Ellers har hun høy jaktdrift og byttedrift, noe som kommer godt med i trening når det kommer til belønning. I valp og unghundtiden jobbet vi en del med usikkerhet ovenfor mennesker og utagering på folk og hunder. Schäferen er jo en vokterhund, og når man da har en hund med en mentalt litt forsiktig pakke, så er stemmen et godt verktøy. Jeg merket jo fort at dette ikke var noe som satt særlig dypt. Hun var avventende og fant ut at det var best å kjefte for tidlig enn for sent. Hun var ikke direkte redd, men bråkete avventende. Med trening og det at hun ble voksen, så forsvant det problemet. Hun er nå en mye mer trygg og stabil hund og ser ikke poenget med å bråke for tull. Jeg merket at dette kom litt sånn over natta fra 2-2,5 årsalderen. Det jeg liker aller best med Nemi er at hun er så snill og god. Hun har omvendt mange som er redd for schäfere med å rett og slett være sitt rolige og "jeg bryr meg ikke"-vesen. Hun hilser høflig på folk og hunder og finner på sine ting. Hun er veldig obs på meg, nesten som hun hele tiden har et halvt øre i min retning. Så fort jeg sier noe, så er hun der, klar til å adlyde med en gang. Hjemme er hun kosegris og veldig rolig. Hun bjeffer lite, vokter ikke leiligheten unødvendig og oppfører seg generelt veldig pent. Det eneste jeg skulle ønske, var at hun gikk litt penere i bånd, men det kan jeg jo ikke skylde på bikkja *ler* En ting jeg må legge til da, er jo at hun er en superfantastisk storesøster. For 4 mnd. siden fikk hun en firbent lillesøster, og hun har vært en engel med henne fra dag en.

Jeg svarte for de to jeg hadde jeg. De bodde sammen i to år. Føler det sier mer enn de to jeg har nå, for her er valpen såpass ung enda at hun enda går på valpelisens. Den voksne jeg har nå og den andre jeg hadde begynte ikke å krangle før den jeg har nå begynte å nærme et år +/- RED: Schäferen er egentlig en ganske konfliktsky hund, men jeg vet at hun kan ta i et tak om hun faktisk blir sint. Skinnet bedrar, hehe. Jeg husker første gangen hun og blandingen røyk sammen. Jeg var på tur med ei venninne og plutselig fikk schäferen nok av stressinga(napping, knurring, hoppe i osv) til blandingen og satte henne skikkelig på plass. Ingen skader, men schäferen så rødt og jeg måtte smelle til henne i siden før hun kom seg ut av en slags transe. Etter første sammenstøt merka jeg jo at stemningen var noe anspent og det ble aldri helt det samme. De var venner og sånt, men det virka som om det alltid lå og lurte i bakhodet på de. Noen måneder før jeg avliva blandingen, så fikk de to løpetid samtidig og det var et skikkelig ork. Blandingen var sur megge under løpetid og schäferen reagerte med å ta igjen når blandingen var meggete. Så de braka da sammen daglig i en periode på en 3-4 uker mens løpetiden sto på. Lekte ikke, gikk bare og skulte på hverandre. Et skjevt blikk og så pang. Så, når løpetiden var over, var det som om det var glemt og de begynte å leke sammen og slutta å slåss. De to jeg har nå er jeg litt usikker på om det kommer til å bli noe problem med. Litt vanskelig å forutse da, siden minien bare er 6 mnd. Schäferen er ikke typen til å brake sammen med noen for småting og hun og valpen er veldig trygge på hverandre. Valpen er en lykkepille og bare glad, så med mindre de forandrer personlighet, så ser jeg ikke for meg at det skal bli de store klinsjene. Schäferen min tåler dog ikke trynet på bikkja til mamma. Mammas bikkje var irriterende plagsom(stjal bein, hoppa i, stressa, styra, vilter) og en dag fikk schäferen skikkelig NOK og etter det kan de knapt være sammen. Schäferen skal ta henne med en gang. Uansett. Hun reagerer ikke sånn på noen andre hunder, kun mammas hund.

Hva med papillon? Små, smarte og lettlærte hunder.

Her er produktene vi har brukt: I det siste har vi brukt den grønne med god effekt Kortisonsprayen: Og en mousse vi har brukt. Denne brukt sammen med den grønne sjampoen. Da brukt moussen annenhver dag og sjampoen annenhver dag, altså at hun får behandling hver dag med en av hver.

Det ikke mulig å behandle utslettet uten bruk av antibiotika? Hvis han får dette ofte blir det mye antibiotika og han trenger vel ganske store doser? Min vet. er kjip på antibiotikaen og bruke ikke det på "sånne småting". Da er det bedre å behandle det lokalt på utsiden. Jeg har noen produkter fra Vibrac som fungerer veldig godt på Nemi når hun få utbrudd av hudbetennelse osv. Hvis slik sjampo fungerer, kan du jo kanskje sløyfe atopicaen? På Nemi så går hudbetennelse o.l. bort etter en ukestid-halvannen ved hyppig behandling. Evt. kan du også prøve å smøre på fuciderm, det er også veldig effektivt Har forøvrig også brukt en kortisonspray en del, den fungerer også veldig godt. Da slipper du å gi kortison/atopica i piller, men behandler lokalt i stedet.

Kommer litt an på, men jeg vil ikke tro den blir noe særlig mer enn 15 kg.

En slik undersøkelse er jo også viktig i forhold til å avdekke om det er noen helseproblemer på rasene en faktisk BØR være obs på. At rasen(e) har rykte på seg for å være friske, så betyr det ikke at det evt. er helseplager som man bør være obs på og gjerne teste foreldredyr for før avl. Det er jo mye smartere å gjøre noe med evt. helseproblemer FØR det faktisk blir et problem, heller enn å vente på at det skal bli utbredt før man gjør noe. Rett og slett drive forebyggende slik at rasen(e) forblir så friske som de faktisk er.

Jeg har svart, men vet ikke hvor relevant det er å svare på en ca 6 mnd. gammel valp, det er jo sjeldent at en hund rekker å utvikle særlig med sykdom og plager i så ung alder. Jeg hadde virkelig håpet at det gikk an å få til en slik undersøkelse på schäfer, men det virker ikke til å være interesse for slikt på rasen :/ Synes forøvrig slike undersøkelser er helt topp, synes det var masse gode spørsmål som dekker det meste. Håper det kommer noe vettug ut av den, at mange nok svarer.

Bruker chrome på PC og her ser det ut til at alt har virket som det skal, noen dager etter oppdateringen Når jeg bare fikk lagt inn de innstillingene jeg ville ha, ble det riktig så bra Edit: Er det mulig å legge inn en "til toppen"-knapp på bunnen av trådene? Så slipper late meg å scrolle meg til topp for å trykke på nytt innhold

Velkommen hit

Nei, det er vanlig å gjøre det sånn som dere gjør det når hun skal ha en kur Da begynner man på en høy dose over en tid, og så begynner en å trappe ned forsiktig. Det er ofte i nedtrappingen at man vil se at kløen kommer tilbake, om ikke årsaken til kløen i seg selv er borte. Første gangen mi gikk på kortison var hun kanskje 6 mnd. gammel eller så, da tror jeg hun fikk 20-30mg eller noe i den duren og så nedtrapping. Kløen kom tilbake når vi var nede i ca 10 mg tror jeg. Begynner å bli en stund siden kan du si, så jeg husker ikke helt. Hun har tatt blodprøve, men den er negativ. Hun får et fôr med bare en kjøttproteinkilde, det fungerer veldig greit. I tillegg får hun 2,5 mg kortison til dagen. Med mindre hun spiser noe hun ikke tåler, så holder hun seg relativt symptomfri på så lav dose, heldigvis

Kortison skal virke rimelig raskt. Jeg har en hund som går på kortison pga. allergi, heldigvis mye lavere doser, men hun må ha kortison daglig for å holde henne så og si symptomfri. I starten på henne så merket jeg at kløen kom tilbake når vi trappa ned på dosene, så det kan jo faktisk hende at hunden din får for lav dose rett og slett. Det finnes likevel hunder som ikke responderer på kortison, men det er heller unntaket enn regelen. Hvis du ikke synes kortison virker, kan du jo prøve Atopica, det er litt i samme gata som prednisolon, kan hende det virker bedre på din hund?

Det er såpass mye diskusjon om hvilken lov som gjelder ved hundekjøp at jeg egentlig ikke aner selv. Derfor går jeg ikke med på kontrakter med oppdretter som jeg ikke vet jeg kommer til å følge. Jeg har fulgt og kommer til å følge, begge kontraktene jeg har på mine hunder. På schäferen var det HD/AD røntging, noe jeg har gjort, og på whipsen så er jeg usikker på hva slags ekstravilkår det er. Jeg vil tro det er vilkår som at oppdretter skal ha beskjed om hunden må omplasseres eller avlives osv. Noe jeg uansett ville underrettet oppdretter om hvis det skulle blitt aktuelt. Når det kommer til kontrakten i innlegget til TS ville jeg aldri gått med på noe slikt. Har jeg betalt fullpris, så er det min hund og da skal ikke oppdretter ha noen "privilegier" ift. min hund. Hadde oppdretter spurt om å få lov til å stille ut en av mine hunder, så hadde jeg nok sagt ja, men jeg hadde ikke gått med på det som et krav i kontrakten. Det med avlsrettigheter synes jeg var veldig drøyt, det hadde jeg hvert fall ikke gått med på. Så sant det ikke var snakk om å ha hunden på fôr, det blir noe annet.

Jeg har ei på snart 6 mnd. som heller ikke vil være alene hjemme. Vi har ikke prøvd å drøye tiden sånn alt for mye, så når hun er urolig så "bare" bråker hun. Hun ødelegger ikke noe. Men klart, hadde jeg fortsatt å bare dra i fra henne mer enn hun takler, så ville det nok eskalert. Løsningen for oss har vært å ha henne i bilen mens vi er på jobb og skole. Bilen står i parkeringsgarasjen(vi bor i blokk) og sambo har vært nødt til å begynne å ta bussen til jobb. Jeg studerer og har dermed kortere dager enn han, derfor er hun ikke med han på jobb. Pluss at det har vært ganske varmt ute, så det har ikke vært aktuelt å ha henne med. Parallelt med å ha henne i bilen når vi MÅ gå i fra henne, så jobber vi med å være alene i leiligheten på en slik måte at hun ikke rekker å bli engstelig. Det tar tid, men om man gjør det gradvis og forsiktig på en måte som hunden takler, så får man så mye mer igjen for det når man en dag har kommet så langt at man kan gå i fra hunden en arbeidsdag. I bilen kan hun være alene i 5-6 timer uten problem. I leiligheten klarer hun alt i fra 2 minutt til 10 minutt, så det tar tid. Anbefaler deg å begynne på scratch og finne en annen løsning for hunden når du MÅ dra i fra den. Enten ha den i bilen om den trives der, eller om noen kan passe den(ei venninne av meg har løst det på den måten) eller evt. hundebarnehage om du har økonomi til det. Hvis du trener på å være alene, men likevel må gå i fra den når du drar på jobb, så har ikke treningen noe for seg og du vil antagelig for en hund som blir mer og mer redd. Mi foretrekker forøvrig å gå mest mulig løs. Bråket starter veldig fort med en gang hun er i bur. Har prøvd inngjerding med kompostgrinder, og det har fungert fint, men det ser ut til det fungerer enda bedre når hun får gå helt løs i leiligheten, spesielt om hun får være helt løs sammen med den voksne min.