Sprettballen

Nei, vi har ikke prøvd det. Vi var inne på tanken, men dyrlegen anså også nesemidd som lite sannsynlig i og med at Nemi ikke viser noen som helst symptomer. De slikker og tygger på hverandre i nese/munnområdet omtrent daglig, så dyrlegen mente det var rart at det skulle være midd om Nemi ikke reagerte i det hele tatt. Men det er helt klart en behandling jeg er villig til å prøve. Hun hoster oftere enn hun innovernyser, vet ikke om det har noe å si. Dyrlegen sier forøvrig at det ikke er noen skikkelige nesemiddbehandlinger på markedet lenger som de vet fungerer, men vi kunne prøve med Stronghold, som er det de pleier å bruke.

Blitz, whippeten min på 7 mnd. har nå i to måneder slitt med innovernysing, hosting og nå de siste par ukene også harking, altså at hun brekker seg uten at noe kommer opp. Allmenntilstanden er helt fin. Vi har vært hos dyrlegen 3 ganger nå. Første gangen var jeg egentlig inne med schäferen, og da kikka dyrlegen også på Blitz. Hun hadde ikke holdt på veldig lenge da, så vi fikk beskjed om å holde henne i ro en stund og se om det hjalp. Det fungerte ikke, og etter to uker i ro var det null bedring. Vi var inne igjen og fikk Onsior da dyrlegen mente hun hadde litt hovne mandler i tillegg til at hun hadde blitt mer slimete i hosten. Det hjalp litt på slimet, men hun fortsatte med tørrhoste og innovernysing. Vi var inne igjen en stund senere og tok en urinprøve da hun begynte å drikke litt mer vann og tissa mer. Prøvene viste litt forhøyet med hvite blodceller, men ikke mye. Vi kom fram til at hun ikke hadde UVI da tissingen står i stil til inntaket av vann og hun holder seg hele natten og mange timer på dagen. Fikk en ny kur med Onsior og beskjed om å komme tilbake to uker senere for å ta prøve bak i halsen og sende inn for å sjekke om hun evt. hadde en bakteriell infeksjon som kan behandles med antibiotika. På fredag har det gått to uker, og hun fikk siste tablett med Onsior i dag. Ingen bedring så langt. Vi har siden sist dyrlegebesøk fått lov til å gå korte turer ut(hun holdt jo på å løpe på veggene), men ikke når det var dårlig vær og kaldt. Så vi har kledd henne godt og bare vært ute i godt vær i bånd når de ikke er kaldt eller regner. Dyrlegen sier det kan være en gjenstridig kennelhoste, men anser det som litt usannsynlig i og med at Nemi(schäferen) ikke viser noen som helst symptomer og hun har nedsatt immunforsvar pga. kortison. Ingen av Nemi's hundevenner som hun har vært på tur med har heller ikke blitt syke, så det virker ikke som det er noe smittsomt egentlig. Jeg tenkte jeg skulle ringe dyrlegen igjen i morgen og bestille ny time så hun får tatt den prøven. Er det noe mer vi evt. kan sjekke? Det er jo tydeligvis et eller annet i luftveiene som plager. Har tenkt litt på om det kanskje kan være noen fremmedlegemer som irriterer? Hun må uansett sederes når prøven skal tas, så da er det kanskje flere ting som kan sjekkes i samme slengen? Hun virker litt sensitiv til sterke lukter nå. Hun begynte å innovernyse litt når dyrlegen sprita undersøkelsesbordet og fikk et lite anfall i dag når jeg laget middag med en del krydder i. Det er likevel sånn at det ikke må være sterke lukter for at hun skal begynne. Det at hun også drikker litt mer enn vanlig tenker jeg kommer av at hun nok blir litt tørr i halsen når hun hoster, samt at det sikkert er litt ubehagelig og at det lindrer noe ved å drikke. Hun drikker ikke ekstremt mye, men litt mer enn vanlig. Jeg begynner å bli rimelig frustrert nå, siden hun har holdt på så lenge.

Han høres veldig lik ut som min. Nå har han fått seg PS4, så han bytter på å spille på den og spille data. Han har egentlig ikke peiling på hund, og det er litt deilig, for da gjør han som jeg sier. Vi har de samme reglene(vel...det er ikke så veldig mange regler egentlig). Han har blitt litt flinkere til å gå tur med minien, men hun er jo lettere i og med at hun er liten og dermed ikke så stress om hun drar i båndet. Hun ble vi enige om å kjøpe. Schäferen er veldig enmannshund og for henne er sambo bare noe tungt som henger i andre enden av båndet og hun hører lite på han, så jeg skjønner at han synes det er kjedelig å gå med henne. Jeg er ikke nervøs for å reise bort en helg, han tar så godt vare på de som han kan og han lar ikke spillinga gå ut over dem i sånn grad at de ikke får dekka behovene sine. Men jeg tar ikke 3 mnd. utenlandspraksis neste år, for å si det sånn. Han virker fornøyd med de hundene vi har, og han vurderer jo ikke seriøst en husky og han forstår veldig godt hvorfor vi ikke kan ha en sånn. Hvis han neste gang skulle komme med et ønske på en selskapsrase når det evt. blir aktuelt og det er en rase jeg synes passer fint og sånt, så får han veldig gjerne et ord med i laget altså. Og han har jo noe å si på antallet. Likevel virker han ikke overrasket når jeg annonserte at jeg planlegger hund nr. 3 og at det enten blir schäfer eller kelpie. Det eneste han sier er at han tipper jeg ombestemmer meg for rasen 100 ganger og at han ikke har noen formening eller forventning om hvilken rase det blir før det nærmer seg *ler*

Jeg bruker mye omvendt lokking i øvelser hun skal holde posisjoner samt når jeg trener stimuluskontroll, men jeg fjerner det så fort som mulig sånn at hun ikke skal bli avhengig av den som hjelp. Vet folk som f.eks. har brukt mye omvendt lokking i stå, og dermed har en hund som bare kan stå under omvendt lokking, ikke ellers. Jeg har brukt en del omvendt lokking i innlæringen av stå(hoppstå), men ikke sååå mye under selve stå under marsjen. Vi trener inn fvf ved å gå bakover først, og lærer inn f.eks. stå under marsj mens vi går bakover og da har jeg brukt litt omvendt lokking der også. Når jeg snudde og gikk framover brukte jeg heller doggie-zen som strategisk belønningsplassering(med høy kvalitet) bak hunden for å få en mer brå stopp. Fjerna den også etter å ha fått flyt på ståen. Jeg bruker det også en del under hold i apport, men passer på å ta hånda fram og tilbake og også trene uten for å passe på at hun ikke blir avhengig. Det har ikke påvirket henne på andre måter enn at hun er veldig obs når hånda kommer fram og fryser i en hvilken som helst posisjon med et stivt blikk på hånda *flire* Hvis du sliter med at hunden blir passiv, ville jeg gått tilbake og trent med frivillig atferd en liten stund, bare for å lære den at det enda fungerer. Det at hunden blir passiv og venter på kommando før den gjør noe, er jo også noe en kan oppleve når man f.eks. er ferdig med å trene inn et lydighetsprogram og kun jobber med hele øvelser osv.

Hva med denne da? Den har ikke ring i front. Har den til begge mine og synes den er helt ok

Lurer på hvordan du har fått det til O.o Jeg har aldri vært borti den problemstillingen.

Takk for masse tips! Vi leier en liten leilighet nå, så blir ikke noe rotter før vi har hus tenker jeg. Jeg tenker at om jeg lager et rotterom, så tenkte jeg å sette opp plexiglass langs veggene, kanskje en meter opp, da får de vel ikke ødelagt så mye av vegger og lister osv. Jeg kan veldig lite om rotter, så det er noe jeg må lese meg opp på når det en gang kanskje blir aktuelt :)

Så nydelig hun er! Kjekt å se en golden som faktisk er golden, og ikke hvit :P

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side. Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Jo, vi snakker selvfølgelig om rase. Poenget mitt var egentlig å beskrive hva jeg mener er en førerorientert hund. At det ikke er vanlig at terver har matvegring er en ting; poenget var at han var en førerorientert hund selv om han ikke blir motivert av mat eller lek og dermed en vanskelig hund å trene. Lettrent og lettrent, det er nok veldig individ og oppvekstbasert såklart, men jeg er litt enig med @Elisabeth00 jeg tror ikke det nødvendigvis er evnen til å lære fort(uvaner og å gjøre ramp som lønner seg for de, er de jo en kløpper på å lære fort. F.eks. raide søppelkassen og de er fryktelig kreative), det handler vel mer om at det er varierende hvor lette de er til å motivere og en noe skrantende utholdenhet med mindre målet gir en enorm motivasjon i seg selv(som å finne noe überspennende eller godt i søppeldunken). Det å være smart og lettlært blir ikke nødvendigvis brukt til bare det som er konstruktiv fra eiers synspunkt, det avhenger av hva slags motivasjonsfaktor hunden er villig til å jobbe for. Poenget mitt er ikke å si at whippet er en fantastisk lett rase som lærer alt kjempefort og er superenkel å lære alt mulig(gid om de var), men at det ikke er hunder for spesielt interesserte og de krever ikke særlig mer eller er spesielt vanskeligere å oppdra med normal lydighet enn den gjengse selskapshund. Det er alt etter hva eier legger opp til. Red: Hadde tagga feil person

Førerorientert - orientert rundt fører. Blitz har hele tiden kontroll på hvor jeg befinner meg, og om jeg plutselig endrer retning på tur uten å si noe, så kommer hun veldig fort etter. Hun orienterer seg hele tiden hvor jeg befinner meg. Det mener jeg er å være førerorientert. Blitz er også lettmotivert fordi hun er matvrak, ikke i samme liga som schäferen, men matvrak likefult. Det er også til en viss grad genetisk. En hund som ikke er glad i mat er som regel desto verre å motivere, fordi en veldig vanlig kilde til motivasjon er så og si utelukket. En terv jeg kjenner er kjempetynn fordi han ikke liker mat, han er heller ikke utpreget glad i lek. Av den grunn kan han nesten ikke være løs og han er vanskelig å trene. Vi kan vel være enig om at terv er en rase definert som førerorientert? Og det ER han her også. Han vet alltid hvor du er hen. Han er lettlært også, men eier har egentlig ikke noe å tilby han som han vil ha, siden han verken liker mat eller lek. En forutsetning for at en whippet skal være lett å motivere, er jo at den er glad i mat. Er den ikke glad i mat, er den heller ikke lett å trene eller motivere. Lek osv. er noe man må holde ved like fra den er valp. Slutter man helt å leke, vil det ofte "glemmes". Schäferen min holdt på å slutte å leke da hun begynte å vokse til, fordi jeg ikke fokuserte på det. Det ble heldigvis snudd fort, men jeg kunne endt opp med en hund som ikke så vitsen i lek. Selv en skikkelig brukshund.

Det har jeg heller aldri påstått. Jeg sa bare at det å definere førerorientert som det samme som lettlært/lettmotivert er feil. Whippeten holder seg i nærheten av eier på tur og da mener jeg det er innafor å kalle de førerorienterte. Ja, innkalling er trening. Whippeten må trenes til å komme på innkalling på lik linje som med alle andre hunder. Min whippet kommer som oftest som et skudd på innkalling, selv om hun vet at det er "kjedelige" dyrebutikkgodbiter hun får til belønning. Jeg tror noe av treningsviljen og hvor mye de er villige til å jobbe kommer litt an på hva de har erfart fra de er små. Hvis treningen er lydbetont og gøy når de er små, er det større sannsynlighet for at de synes trening er kjekt som voksne, selv om de ikke har utholdenheten og konsentrasjonen til en bruksrase. Begynner man med innkallingstrening når hunden er valp og lar den gå løs jevnlig så tror jeg ikke det er noe som helst problem. Det er jo også sånn at samhandling med whippets bør være så lysbetont som mulig, for hvis du er sur og grinete, så gidder de ikke være med deg og aller minst adlyde deg. Jeg har ikke inntrykket av at whippet er noe vanskeligere rase å ha og trene til normal hverdagslydighet enn de fleste andre selskapshunder, og til TS sitt bruk tror jeg de er mer enn gode nok.

V&H lukter ekkelt, NP lukter leverpostei Selv fôrer jeg V&H da, sammen med tørrfôr da mini blir så hard i magen av bare V&H. Det er vel mest tilfeldig at jeg bruker V&H egentlig. Kunne godt brukt NP, men V&H er vel litt billigere. Jeg henta en 20kg blokk for mamma, og den kosta 500,- Husker ikke hva jeg pleide å betale for 20kg V&H da jeg brukte så mye, men max 300.

Da må man kanskje finne ut hva man definerer som førerorientert. I mitt hode er førerorientert og lettmotivert to helt forskjellige ting nemlig. Det finnes jo førerorienterte hunder(som holder seg i nærheten på tur, ikke stikker av eller drar på jakt, som min venninnes japaner), men som er vanskelige å motivere til trening. En hund som ikke er førerorientert er i mitt hode en selvstendig hund som gir en beng i hvor eier befinner seg og som stikker på tur på egenhånd når den måtte finne det for godt. Slik opplever jeg ikke whippeten.

Da har vi helt forskjellige erfaringer med rasen RED: Nei, jeg vil ikke kalle rasen førerorientert i den forstand, men TS skrev om førerorientert og innkalling, og min erfaring er at whippeten som regel holder seg i nærheten av eier på tur. Det er ikke sånn at innkallingen kommer rekende på et sølvfat, men det er ikke den erfaringen jeg sitter igjen med at det gjør på hunder flest heller. Man må jo jobbe for at hunden skal gidde å komme. Klart, ønsker ikke TS en whippet, så er h*n helt fri til å velge noe annet. På generelt grunnlag synes jeg rasen passer til de fleste av kriteriene på TS's liste. Det var vel heller et forsøk på å rette opp i myten om at en whippet ikke kan gå løs.

Tja, de er førerorientert i den forstand at de ikke stikker av. Mi holder seg i nærheten når vi er på tur og er sjeldent utenfor synsvidde. Det som er utfordrende er jo at de kan være litt vanskeligere å motivere, og det krever mer fra eier når man skal konkurrere med stimuli som hunden setter høyt. I mitt tilfelle er det hunder og folk som er utfordrende, fordi hun er så sosial. Jeg vil likevel ikke beskrive henne som vanskelig å kalle inn. Sånn er det jo med de fleste hunder som er veldig sosiale, å kunne tilby såpass at hunden velger deg framfor noe annet den har lyst på. Jeg har bedre innkalling på min whippet enn flere av retrievereierne(type mannen i gata) har på sine hunder. Klart, hun er ikke schäfer, men på den annen side så er min schäfer verken spesielt interessert i andre hunder eller folk og det er derfor null problem å kalle henne inn når vi treffer folk eller hunder, fordi de i hennes hode ikke har noe særlig verdi. Jeg vil heller si at whipsen har vært normal ift. å lære innkalling i motsetning til schäferen, der lite har høyere verdi enn meg.

Det er litt så som så. Skikkelig seperasjonsangst er vel i hovedsak arvelig, så hvis foreldrene kan være alene er det stor sannsynlighet for at valpen også kan det. Noen whippeter trenger bare litt tid på å akseptere det å være alene, noen tar det med en gang. Min frøken vil bare være alene om hun får gå helt løst, så med liten leilighet og rampete unghund så bruker jeg bilen til å ha henne i når jeg må bort og skal ha henne i leiligheten når rampestrekene roer seg. Bilen er null problem å være alene i, mens bur i leiligheten er døden, mener hun

Tjaaa, ettersom whippet blir en stadig mer populær rase så treffer jeg en del på tur og alle de går løse. Litt ymse med hvor god innkalling de har, men det er nok heller dårlig trening fra eiers side enn at de er så fryktelig vanskelig å få en god innkalling på. Det har mer å gjøre hvor mye du legger i det. At en whippet ikke kan gå løs hører vel mer til unntakene enn regelen er mitt inntrykk. Vel er det jakthund, men de jakter jo mest med syn, så om de ikke lærer seg å spore opp villt så er det ikke et stort problem. Hvis oppdretter kan gå med sine løse, er jo sjansen også større for at valpene kan det. Jeg synes ikke whipsen er noe vanskeligere å lære enn f.eks. spisshunder eller andre mer "utfordrende" raser. Så lenge man bare skal ha vanlig hverdagslydighet så tror jeg ikke det er noe store problemer. Men vil man trene noe mer avansert ift. lydighet og har ambisjoner om å nå noe sted innen rimelig tid, så velger man ikke whippet. Min frøken liker godt å trene og jeg kan godt kjøre en del repetisjoner på henne uten at hun går lei, men jeg har jo trent med henne siden jeg fikk henne og det er også helsøsken av henne fra tidligere kull som er lettere å trene og som blir brukt i LP og AG. Det som er kjekt med whipsen, om du får en normalt stødig hund, er jo at de er sosiale og greie å ha med rundt. Det er ikke noe vokt osv. i rasen og dermed også mindre ting man må være obs på å forebygge når de er små. Min frøken er litt sånn labradorgemytt ift. hvor sosial hun er ovenfor både to-og firbente og jeg synes hun er veldig ukomplisert. Hun er en hund som hadde passet godt inn hos de fleste.

Jeg tror du bør få opp belønningskvaliteten på sitt slik at det blir en skikkelig gøy øvelse å gjennomføre. De fleste hunder utfører øvelser med glede om de bare synes de er gøye. Så jul, bursdag og 17.mai på en gang. Rase tatt i betraktning, så bør du kanskje bare kjøre et par repetisjoner med sitt, og så belønne heftig hver sitt(heftig belønning betyr som regel en mer sliten hund) og så gi deg med sitt. På den måten får han store forventninger til sitten fordi har får superbelønning OG man avslutter mens hunden enda synes det er dritgøy :)

Enig. Jeg hadde jo et mål for dagen om at Nemi skulle jobbe uten å fly opp i stress, og det klarte hun! Var streng dommer også, så jeg er veldig fornøyd jeg :)

Jeg synes også whippet svarer til de fleste punkter. Jeg vet ikke helt hva du legger i uproblematisk og førerorientert ift. innkalling, da dette må trenes på omtrent uansett rase. Jeg brukte mer tid på å lære whipsen innkalling enn schäferen, men de er for det første to veldig forskjellige raser i tillegg til at de som individer er som natt og dag. Likevel har det ikke vært noe problem å lære innkalling ift. vanlige ting. Klart, stikker schäferen på harejakt, så kommer hun om jeg blåser i fløyta. DET gjør ikke whipsen. Det gjør bare at jeg er noe mer obs i områder jeg kan treffe villt. Stort sett går vi i områder hvor mange andre også går, og da er det ikke spesielt mye villt som tar turen innom, og siden mi ikke leter/sporer etter noe ¨å jage så er det egentlig uproblematisk.

I dag er jeg ekstremt stolt av meg selv og ulven! Vi debuterte i lydighet i dag, vårt første offisielle stevne og greide å stikke av med 1.plassen! Vi har slitt en stund med at Nemi blir så høy på forventningsstress at hun ikke evne å jobbe skikkelig og utføre øvelsene som hun skal, så jeg har vært rimelig demotivert i det siste. Vi har tatt dette opp med instruktøren min og fikk noen gode tips der. Jeg har prøvd flere forskjellige ting i forkant av "stevner" men ingenting har virket. I dag ser det ut til at jeg fant oppskriften til hvordan hun skal prestere best mulig og hun gikk så bra! Vi var første mann i ringen, og selv om jeg på det tidspunktet ikke visste hvordan vi ville ligge an, så var jeg allerede da kjempefornøyd med Nemi. Vi nulla dessverre på hopp over hinder, men det var mest min feil. Hun gjorde et flott hopp, men løp forbi meg i stedet for å komme i utgangsstilling for å lukte på noen blader som kanskje var godbiter. Noe som endte med at jeg flytta på meg for å få henne inn igjen, som igjen gav oss null. Jeg var ikke klar over at jeg ikke hadde lov å flytte meg, så strek i regningen for å ikke ha lest reglene godt nok. Men, skal man først nulle, er det bedre at det er fører sin feil enn at hunden gjør feil, synes jeg da! Pga. den nullen ble det ikke opprykk til klasse 2 da vi mangla 13 poeng, men det gjør ingen verdens ting! Jeg er så utrolig glad og fornøyd for at det har løsna med stresset(håper jeg) at selve øvelsene er det ikke noe stress å trene mer på. Det er egentlig bare pirk. Video kommer ut senere når jeg får redigert den sammen

Rapport fra LP-stevne! I dag gikk vi en tur på ca 40 minutter der Nemi fikk gå løs. Relativt rolig tempo. Kom inn i hallen ca halv 10(stevnet startet kl. 10) og trente på ro der til vi skulle ha fellesdekk. I stedet for å leke med henne etter fellesdekken fikk hun en svær neve med tørka lammegodbiter som hun kasta i seg. Så gikk det vel 5 min og det var vår tur i ringen. Fortsatt litt hopp og sprett men hun var betydelig roligere. Et lite hopp i starten av springmarsjen, ellers løp hun pent. Ganske fin fokus under fvf, datt ut litt, men gikk ikke spor liksom. Og hun hoppa ikke heller. De andre øvelsene gikk bra (ble hopp i innsitt på innkallingen dog) helt til jeg tuller til hopp over hinder og gir oss en 0. Nemi utfører hoppet fint, men løper forbi meg i stedet for i utgangsstilling fordi det lå noen blader på gulvet og hun måtte sjekke om det var godbiter der. I stedet for å stå i ro og rope på henne, så går jeg et skritt mot henne og nuller oss. Litt dumt, men det var tross alt min feil, så det er egentlig greit med null når det er min feil, hehe. Jeg har ikke lest reglene godt nok. Og så til plasseringen så klart! Av 9 startende tok Nemi 1. plassen med 2. premie og bare 13 poeng unna opprykket til klasse 2, men det gjør ingenting! Jeg er kjempefornøyd med prestasjonene til Nemi og veldig fornøyd med å dra hjem førsteplassen!

Her ble forresten resultatet vårt av det første forsøket

Jeg har gitt griseører og tyggebein fra mini var 8 uker. Ikke noe problem. De kan nok bli litt dårlige i magen om de spiser et helt griseøre, men frøkna mi spiser de i omganger, så det har ikke vært et problem her.