SusanneL

90-seng og kun en boston t. i sengen - regner med at nr 2 kommer snart også når han bare skjønner hvordan. Jeg har en meter høy seng for å unngå at hundene har "huskestue" der på dagtid (+ god plass til et par stk under sengen), så jeg har en stol stående ved fotenden som Moxy bruker som trapp for å komme opp... Har en beardis oppi der også når det tordner - DA er det trangt. (beardisene hopper opp hvis "nøden" er stor) Men klart greiere å kun forholde seg til en liten korthåret hund i sengen - enn disse store raggete beardisene, da.. Heldigvis er ikke noen av mine beardiser særlig glad i å ligge i senger - tror de synes det blir for varmt. Men på hotell har jeg ofte litt plassproblemer, da - for DA er det både en og to beardiser som synes det er litt stas. Hvis jeg av en eller annen grunn IKKE skulle ville ha noen av dem i sengen så fjerner jeg bare stolen (eller stenger døren)... Susanne

Jeg har som regel mer respekt for oppdrettere som gidder å vente litt mellom hvert kull for å se om moren er "verdt" å avle videre på - enn de som smeller på tre-fire kull i løpet av et par år på samme tispe eller kombinasjon. Jeg tror ikke man "får erfaring" av å ha flest mulig valper, nei. Erfaringen kommer med interesse og kunnskap, og ikke minst tid å se hvordan sine egne (og andres!) valper utvikler seg. Men hvis jeg ønsker fødselshjelp så er det såklart en fordel å ha kontakt med en oppdretter som har tatt i mot et par hundre valper, da. Jeg kjenner superdyktige oppdrettere som bare har hatt en håndfull kull, og jeg kjenner seriøse og ordentlig dyktige oppdrettere som har hatt hundrevis av kull. Men det er klart enklere å kunne skryte på seg ørti champions og en dullion premier hvis man har oppdrettet mange hundre valper, såklart. Men det er fremdeles ikke sikkert at valpene derifra er så utrolig mye bedre enn andre.. Så det er nok ikke DER erfaringen nødvendigvis kommer fra... Susanne

En liten tanke... Vi jo at hundeeiere i dag er mer opplyst og generelt mer opptatt av hundenes helse, har tilgang til mer informasjon og veterinærmedisinsk kunnskap, enn for bare et par 10-år siden. Eng. bulldog han vært en av hundeverdens mest ekstreme hund i kanskje +100 år. Hvorfor ikke gi dagens oppdrettere/eiere faktisk redskapene til å faktisk kunne gjøre noe med dette, da? Det er ikke dagens eiere/oppdrettere som er skyld i dette, og selv om det hevdes her og i andre tilsv. diskusjoner, så er de ikke totalt blinde for hva som skjer, de heller. Men det er IKKE gjort på en håndvending - 100vis av års avlsmateriale tar flere generasjoner å "fikse". Ennå flere raseforbud i Norge er jo bare å sette på seg skyggelapper og stikke hodet ned i sanden og late som om man er så mye flinkere og mer seriøs enn alle andre i klassen.. Uansett årsak ("farlig" eller "usunn") er det såklart helt håpløst å håndheve. OK, så forbyr man eng. bulldog - hva da med blandinger av disse? OK, så forbyr man også dette. Hva med blandinger med fransk bulldog, da? OK, forby de også (både rasen og blandinger - de kan jo absolutt få de samme ekstreme trekkene). Blanding med mops, boston terrier? OK - forbud.. Så parrer man et par blandingshunder med ukjent opphav - hvor mange cm lang nese må de valpene ha for å ha livets rett? Hvor rette må bena være - eller hvor bred brystkasse og feilstilte bein? Skal slike "freaks" også risikere avliving pga dette forbudet? Hvor krokete ben skal en pekingeser ha (for ikke å snakke om snuten) - hunder som er så små at de ikke kan føde selv, etc.Lange rygger - men erfaring med skye terrier (hundeverdens versting mht rygglengde) så har de jo sjelden eller aldri noe problem med ryggen i seg selv, da.. Dachser derimot har det - men det er vel ikke pga lengden men annen arvelig defekt, tror jeg. Skal vi som hundeelskende nasjon tenke kun dyrevelferd så burde vi vel heller gå i bresjen for helseundersøkelser? Få med hele FCI, såklart (Norge er neppe noen storprodusent av syke hunder på verdensbasis). Endre rasebeskrivelsene, gi maksimumsmål på bredde/tyngde, kreve mer funksjonelt ytre (mål og vekt), sjekke oksygenopptak, en helsesjekk før avl, osv. Flere virkemåter - krav. retningslinjer og hjelpemidler for at det skal kunne gjennomføres. Å parre inn whippet hjelper neppe, heller ikke annen "outcross" - såfremt man ikke da bruker en mer tilvarende rase som f.eks. staffen, Men den har da en gjeng egne sykdomsproblemer som neppe er så genialt å også få inn på bulldogen (vet ikke om de har de samme helseproblemene, da..). Og i så fall må dette gjøres i STOR skala (kanskje hver eneste parring i en periode) - hvordan skal da avkommene vurderes? Visuelt, sånn at man da premiere de som er mest like rasen de faktisk ER (men ikke sååå ille), eller den andre rasen? Er det noe poeng å forandre den eng. bulldogen til en staff, liksom? Eller den nap. mastiffen og bullmastiffen til rottweilere? Pekingeser til tib. spaniel? Men ja, det blir litt ensidig fordi vi hele tiden snakker om eng. bulldog og ting man kan SE ikke funker så bra. Men allergier, for mye rynker, tette ører, kreftforekomst, sterkt forkortet levealder - ja, det er mye å ta tak i. Vel så viktig som et hundretalls bulloggvalper pr år, synes jeg. Jeg er rimelig sikker på at det ikke er en eneste færre gås som blir plaget for å gi gåselever, eller noe som helst færre belgiske blå kuer som lever opp bare fordi VI i Norge ikke vil ha de. Vi importerer bare ferdigproduktet og later som om vi er så mye "snillere" her i landet. OK, et forbud på import vil jo såklart da forhindre ett antall hunder å bo i Norge - men resten av verdens oppdrettere vil neppe merke noen større forskjell av den grunn og rasen(e) blir ikke noe som helst sunnere heller. Susanne

Hvis jeg hadde vært "King for a day" i hundeverden hadde det blitt ganske kjipt for de fleste, tror jeg... Jeg hadde krevd ID-merking på ALLE hunder og at dette skal benyttes ved registrering hos veterinæren ved hvert eneste besøk. Samtlige vet.besøk skal registreres i en felles og offentlig database. En tøff overgangsperiode hvor folk sikkert ville lett etter "korrupte" veterinærer og sånn - men de aller, aller fleste ville nok ikke brydd seg nevneverdig. Og da ville man jo raskt kunne se helheten i et kull/familie - selv om useriøse oppdrettere selv greier/forsøker skjule et eller annet på egne dyr.. For det hjelper ikke å teste våre egne avlsdyr i "hue-og-ræva" hvis flesteparten av søsknene lider av et eller annet man aldri får høre om.. Og det behøver ikke være noe "revolusjonerende" galt - bare noe så enkelt som bare "litt" fôrsensibilitet, f.eks. For noen tiår siden var det liksom helt normalt at hundene hadde diarre en/to ganger i uka' (visse linjer, sikkert) - nå er det sikkert litt bedre fôr og sånn nå, men endog... At flesteparten av hundene i et kull/en linje må dopes for å klippe klør kan så absolutt gjøre at man mistenker et temperament som kanskje ikke er så hyggelig. Så ja - å se en fullstendig epikrise på en hund eller et helt kull skulle så absolutt vært interessant sett avlsmessig. Men dette var kanskje litt på siden av diskusjonens opprinnelse, da.. På egne raser sjekker jeg selv det jeg synes er viktigst - øyne, hofter og albuer på beardisene, øyne og knær på boston. Fint at man nå kan registrere offentlig evt patellaluksasjon. Skal få testet mine to snart, når jeg får tid, gidder og lillegutt er gammel nok (er vel sikkert noe alderskrav). Susanne

Her hos oss (Furuset, Oslo) får vi gratis poser på butikken for å sortere matavfall i den ene og plast i den andre - også slenger man alt oppi samme søppeldunken. Egen søppeldunk for papir. Matavfall er nesten ikke-eksisterende her hos meg - hundene får jo praktisk talt alt som er igjen på tallerkenen, så det er vel stort sett bare litt skall og en sjelden gang noe mat som har gått ut på dato - så her syndes det ikke så mye. Plastemballasje derimot er det utrolige mengder av, synes jeg.. Så de kastes i egne blå poser, og jeg håper virkelig det blir tatt hånd om på riktig måte der det ender.. Nå i jula fylles også papirdunken opp raskt - helt syke mengder med brosjyrer, reklamer, ekstra aviser og sånt som kommer. Jeg synder mer på sånt som man må "reise" for å bli kvitt, selv om vi har en Fretex-konteiner rett borti gangveien her og glasskonteinere på Rimi'n hvor jeg handler.. Er ikke flink til å bruke noen av dem, dessverre. Susanne

Nå gir jeg kun ormekur fordi det et pålagt ved reising fra utlandet (og de reiser ofte flere ganger i året). Men nei, jeg gir ikke ormekur til hundene med bakgrunn av kalenderen - kun ved mistanke (eller såklart) påvist innvollsorm. Småvalper får ørten ganger før levering, også gir jeg en dose sånn i 3-4 mndrs alder. Etter dette følger jeg det jeg skriver ovenfor her. Susanne

Jeg synes at man så absolutt skal respekte alles rett til å synes hva de vil om alt. Men derifra til å stilletiende godta diskriminering er IKKE greit. Det finnes masse foreninger, trossamfunn, organisasjoner til og med land som diskriminerer kvinner, folk med en spesiell hudfarge, religion eller hvasomhelst annet man faktisk ikke kan noe for at man er/har. Synes heller ikke de fortjener noen massiv støtte av "folk flest" hvis det betyr at de skal få fortsette med å ha/spre slike nedsettende holdninger mot folk. Det var da ikke sååå mange år siden FA også hadde kvinnediskriminerende regler - disse ble vel fjernet, tror jeg? Så også FA kan faktisk følge med i tiden litt, hvis de vil. Og de kan helt klart la være med sånne dustegreier som å si at "greit at du ER - bare du ikke viser det", eller "du kan få være med hit, men ikke lengre"-holdninger. Jeg synes at man skal respektere ALLE mennesker. Det er til og med lovfestet at ingen skal diskrimineres pga kjønn, rase, religion, legning, osv. Hvorfor er det da så "greit" for så mange i dette tilfellet? Målet helliger midlet, kanskje - for det er jo ingen tvil om at FA gjør en formidabel innsats på mange områder. Men det finnes sikkert andre organisasjoner som kunne gjøre like mye godt arbeid for de vanskeligstilte som FA gjør hvis de hadde fått samme massive pengestøtten som FA får årlig? Susanne

Nå kjenner jeg jo bare Livs (MollyC) småløver - men de er utrolig sjarmerende hunder, ja. Veldig greie og blide - og ikke i det hele tatt sånn små-hundgneldrete heller. Husker når jeg var på leting etter en liten maskothund så var det flere som anbefalte meg disse som herlige "vanlige hunder selv om de er små" og det tror jeg så absolutt de er. Nå ville jeg jo ikke ha pelsstell, så av den grunn ble det ikke en slik, Men hvem vet - hvis man slutter med store pelshunder så vil absolutt disse stå høyt på ønskelisten for en pelshund, ja. Utrolig søte er de også! Susanne

KCSB = Kennel Club Stud Book (dvs Storbritannia, ja), men det å få et "stud book number" er noe man vinner på en eller annen måte, Engelske importer som ikke har vært stilt det har regnr som begynner med KC, men bokstavene etterpå er f.eks. AC eller AF (mine to engelske importer) Min tyskreg. hann hunds reg.nr. begynner med ZBRH og den slovenske tispen jeg eide har; SLRBC. Og ja, relativt nylig har kennelklubbene her oppe i norden også fått to bokstaver i landkodene sine - NO for Norge og SE for Sverige, osv. Susanne

Min lille alenevalp Harley (boston terrier) er jo bare 7 mnd gammel nå så "gudene vet" hvordan han blir som voksen, men... Han er i alle fall nå en uredd, glad og trygg liten gutt - glad i alt og alle, går uredd inn i alle miljøer, haller, trygg og sover godt i bilen mens vi kjører og er med på fellesleking med store og små hunder i alle aldere. De første ukene lot ikke moren noen annen hund få komme bort til han, og stirret olmt på alle som nærmet seg hvis jeg hadde de begge på fanget. Etterhvert (han var vel rundt 5 uker) slapp hun mer og mer taket, lot begge tispene mine (hhv 1 og 8 år gamle) fikk være sammen med han, vaske litt og snuse. Men yngstetispen fikk IKKE leke med verken han eller henne selv (de lekte alltid før hun fikk valp). Den yngste hannen min (7 år) er dønnsikker med valper, så han tillot jeg være sammen med den lille familien og tispene mine mens Harley fikk gå rundt fritt og undersøke alt. Beardishannen knurret da tydelig når han lille ble for nærgående (sånn klatre på han og sånn), og det var mer enn tilstrekkelig for at Harley etterhvert skjønte at noen av de store kunne herjes med og PÅ - andre ikke. Eldstemann beardis er IKKE glad i valper, så han fikk være utenfor fellesskapet en stund til.. Jeg gjetter på at Harley var rundt 9-10 uker når mor Moxy lot han få helt fritt løp, og da begynte han så smått og klatre og leke litt med beardisene. Det gikk svært gradvis, og de store var så utrolig forsiktige med den lille. Etterhvert introduserte jeg gamlefar til lille Harley, og etter et par skikkelig brølebjeff mot lillegutt, så skjønte han at han simpelthen bare måtte gå i stor bue rundt den gamle. (Slik de andre må også!) Harley har dog skjønt noe hans mor aldri gjorde - det at han er en boston terrie!. Så han inviterer til lek og vil gjerne herje og tøve med andre små kortsnutede hunder. Mor Moxy syntes sånne var bare rare og ekle, og ville kun slippe seg helt løs i lek med store hårete hunder. Harley har aldri noensinne vært valpebitete på hendene eller føttene mine, han leker veldig varsomt når man leker med han (ikke noe røsk og riv, bit og slit) - han har NULL vakting over tingene sine og kommer stadig bort med ting han har funnet for å vise dem fram. Hvis det er noe "dumt" han har med seg så tar jeg det bare imot og fjerner det - da jogger han bare avgårde og finner noe annet han kan komme til meg med (det meste får han da bare beholde, såklart). Utrolig søt sånn, da.. Så ja - jeg ville uten tvil råde andre til å la de andre hundene i familien ta del i oppveksten til minsten. Men selvsagt under oppsikt, og man bør aller helst også skjønne seg litt på sine egne hunder, da. Jeg tror ikke Harley ville ha "godt av" å bli tatt av noen, så hvis han holdt på med noe som så ekstremt dustete ut - litt for nærme feil hund - så avbrøt JEG det han holdt på med og ba han fortsette et annet sted. Ble han skikkelig knurret på av den dumsnille beardishannen min, og ikke respekterte det, så kalte jeg Harley til meg og ba han "la være". Jeg synes ikke beardisen skulle være nødt til å glefse til en annen hund for første gang i sitt liv pga at jeg ikke ville bryte inn - 30 mot 2-3 kilos kroppsvekt vil alltid være rått parti, liksom. Men jeg skjermet dem ikke fra hverandre - avledning funket helt utmerket. Jeg kjenner også flere alene-valper (bearded collies) som har blitt helt normale, trivelige og herlige voksne hunder uten noen "issues" av noen art. De har også bodd sammen med flertallet voksne hunder og fått mye "fritt løp" å utforske verden på egen hånd. Susanne

Husker når jeg jobbet på NKK hørte vi av og til om folk som hadde avlivet hunder på røntgenbordet fordi vet'en sa at hoftene var så dårlige. Avlesende veterinær på NKK kunne da si at bildene var for dårlige til å avlese, hunden lå skjevt så den ene siden ser grusom ut, eller at det var noe annet som gjorde at alt så "skjevt" ut - men det behøvde slett ikke være HD på hunden i det hele tatt.. Så ja - å skifte hofte på en hund som kanskje har forkalkninger et annet sted, en skade på noen sener eller muskelfester, skiveutglidning eller andre lidelser som gir smerter ville jeg definitivt ikke risikert. Så en second opinion og i alle fall vente til offisiell avlesning foreligger ville jeg helt klart gjort i alle fall. Susanne

Min lille bostongutt er jo da blitt junior - så jeg kommer sikkert til å stille han... Kanskje også Messi (beardis) - hvis ikke hun har tenkt å skifte pels da. Susanne

Prøvde de seg ikke med dette på sheltiene også for noen år siden? En eller annen hat-kampanje mot de amerikanske typene.. Hvis det er tilsvarende kampanje så er det vel ikke vanskeligere enn å se hvordan det gikk med den. Eller man kan se på hvordan noen faktisk fikk det til med Akita inu - som ble delt i japansk og amerikansk type / to forskjellige raser. Personlig synes jeg at bildene i bloggen over her viser ganske tydelig hvilken av "rasene" som ser mest opprinnelig og faktisk sunnere ut. Men merkelig hvordan de engelske hundene (i mange raser) beveger seg mot pomeranian - mens amerikanerne vil ha "alt" større, lengre, elegantere og mer flashy... Susanne

Utstillingsmiljøet er en såpass vanlig del av mine hunders liv forøvrig (er vel på rundt 20 i året), så de tar hele den "galskapen" relativt på strak arm. Personlig synes jeg det er deilig å slippe å ha de med - så av den grunn så lar jeg være å ha de med når de ikke skal stilles. Men DE syntes nok det bare er råttent gjort... Er rimelig sikker på at de alle ville langt heller vært i klubbstanden, hilse på masse folk og hunder, fremfor å ligge hjemme 9-10 timer alene de to dagene (som de gjorde den helgen). Susanne

Jeg tror det har noe med pris å gjøre, ja. Og at hvis man vel skaffer seg en rasekatt (kjøper for dyre dommer) så behandler man den mer som en hund på en måte.. Det finnes jo de som slipper ut hundene sine og lar de løpe villt også, men det er veldig få. Jeg tror IKKE det har noe med hvor glad man er i dyret sitt å gjøre - for man blir såklart akkurat like glad i en ute- som en innekatt. Men man tar likevel en helt klart større risiko for å miste dyret sitt ved å la det løpe fritt ute med alle de farene de utsettes for. Jeg tror at "folk flest" tror ikke at en katt får et fullverdig liv hvis det ikke får være ute, jakte og streife rundt. (Men det finnes jo også folk som fremdeles tror at det er sunt for både katter og hunder å ha et kull) Men tidene endres, og det er absolutt ikke noe værre for en katt å bo innendørs enn for andre dyr, og mye kan tilrettelegges for dem så de får et supert liv selv om de aldri får jakte på en fugl eller en mus! Men "folk flest" innstilling til husdyr er ganske merkelig.. TENK på alle små burdyr/gnagere som lever på minimale flater inne i leilighetene til folk - hva med de, liksom? Alle de ensomme undulatene som er skapt for å leve i flokker på titusenvis av individer.. Kaniner som virkelig behøver plass å bevege seg på.. Rotter som er omtrent like smarte som hunder, likevel er de lett ignorert i sine bur.. Hamstere som ikke får grave eller noe annet de er som skapt for. Gullfiskboller, etc.. Men menneskeheten blir litt bedre år for år. Vi lærer med om hvilke behov dyrene våre har, og prøver så godt vi kan å gi dem det de trenger. Susanne

Sjelden eller aldri noe tema, da mine ikke "må" være med i bilen på vinteren annet enn til en eller annen utstilling. Men de få gangene det forekommer så har jeg en "plan" likevel. Jeg har en Hiace, så varmen fra varmeapparatet virker jo bare foran skilleveggen - baki er det utetemperatur bestandig. Boston'ene får bur foran i passasjersetet (eller, når jeg kun hadde èn - sikkerhetssele og pledd å ligge på) - da er de i alle fall varme mens vi kjører. Ellers har jeg dekken, heldress (til èn), potesokker, etc, hvis jeg har med passasjer (så de må ligge baki). Beardisene får ekstra pledd i burene sine (vetbed, ullpledd, etc), den/de eldste/med minst pels får dekken på seg (har både vinter- og fleecedekken liggende). Bilen varmes opp i garasjen før vi reiser til utstillingen, så strengt tatt blir det kun på hjemreisen de kanskje får det litt kaldt. Selv synes jeg det er grusomt å fryse, og jeg prøver virkelig å la hundene slippe dette... Susanne

Etter to vintere med boston terrier (frysepinner av rang!), så er det helt klart veldig viktig å sette på sokker! Min Moxy er med og "plumser" i snøen sammen med beardisene mine, og jeg har prøvd det meste av dekken, genser og sånt - men det var et HAV av forskjell når jeg skjønte at frysingen hennes så absolutt hadde med føttene å gjøre. Fleecesokker ble innkjøpt - og hun løp som villmann igjen, leeeenge.. (Og med litt "oppvarming" innenfor jakken med jevne mellomrom så er hun så absolutt klar for lengre snøbadesesjoner igjen) Susanne

Neppe 9 av 10 som dør av kennelhoste - i så fall ville man neppe sett en eneste av slike raser sammen med noen annen hund, noensinne... Men ja, noen hunder blir skikkelig dårlige, noen dør, andre hoster 4-5 ganger om dagen et par/tre dager og så er det over. Hunder med nedsatt almenntilstand, veldig gamle eller unge er helt klart mest i faresonen. Ang. vaksine - hvis du leser på vaksinasjonsattesten din kan du (ofte) se hvilke sykdommer hunden er vaksinert mot. På den vanlige kan det stå DHPPi . Da er D - distemper (valpesyke), H - hepatitt, P - parvovirus og Pi - parainfluensa (kennelhoste). Hvis man bruker denne skal den ha denne hvert tredje år, og kun influensavaksinen de to årene imellom. Unntaket er at de får "full pakke" ved 3 mndrs alder og så igjen når de er rundt 1 år (etter dette kommer 3 års intervallene). Det er anbefalingen fra produsentene av vaksinen, og i tråd med NKKs vaksineregler for deltakelse på stevner. Men NKK har kun krav om valpesykevaksinen, da - de andre tar man "for egen del". Susanne

Du har vel hørt med oppdretteren, antar jeg? Om navn/adresse til valpekjøperne? Susanne

Det er klart at det er større risiko å få med seg slikt hjem fra utstillinger, og jo større utstillinger jo større er jo sjangsen, selvsagt. Men jeg tenker litt sånn at det er jo faktisk tilstrekkelig å treffe EN hund med kennelhoste så kan ens egne bli smittet. Og den ene hunden kan man jo også møte på tur i dagliglivet, eller at den bor nabo med oss så hundene treffer den nærmest hjemme... Smitterisiko er noe de dessverre bare utsettes for uansett hva man gjør. "Bank i bordet" - til nå har jeg ikke hørt noe hosting på noen av mine. Og til tross for at venninnen min sine hunder har hatt en skikkelig "luseepedemi" (og vi har reist på turer sammen rett før dette ble oppdaget) har jeg også unngått disse små uhyrene. Så i bunn og grunn er det vel egentlig bare snakk om flaks/uflaks om man får slikt... Og jeg håper i det lengste! Susanne

Min lille Messi klinte til med både cert og BIM i dag - så både juniorvinner og Norsk vinner-tittelen var da i boks! En fantastisk nydelig hann som ble BIR, så dèt var også greit. Som eneste beardis med tre plasseringer på NKKs rasevinner, så ble den også hennes - utrolig moro! Jeg sitter med utregningen av Årets utst.hund i vår klubb, men har ikke oppdatert listen på leeeenge, så jeg er ikke sikker på hvor høyt hun kommer der (men er nr 1 eller 2 er jeg rimelig sikker på). Tøfft gjort av en liten dame på 17 mnd. Susanne

Takk igjen for gode forslag! Probl. med reg.nr. er jo at jeg vil mistenke at de med de med kanskje mest interessante data (dvs de med hunder som har levd lenge og kanskje dødd av alderdom eller sykdom) ikke har peiling på hundens reg.nr. lenger.. Hundeeiere som hadde en hund på 90-tallet - sitter de og sparer på reg.bevisene, liksom? Vi skulle veldig gjerne se sånn ca levealder på rasen - da vi jo nå bare "antar" sånn ca hvor gamle de blir. Det hadde vært fint å kunne fremvise en statistikk som sier det samme. Ergo vil vi gjerne ha svar også fra eiere med hunder som er født på 80-90 tallet. Men med disse så trenger vi eg. ikke mer info enn akkurat det - da deres sykdomsbilde ikke er såååå relevant for rasen pr i dag. Men for hunder på 2000-tallet er det jo (forhåpentligvis) en langt større andel som faktisk fremdeles er i livet - og data fra disse er mest interessant mht til helsen, ikke levealderen. Også med tanke på at det er faktisk DE hundene som går i avelen akkurat nå. Så jeg ser for meg en undersøkelse hvor man starter med å skrive inn hundens fødsels år, og hvis det er før en gitt dato - så hopper man bare videre til en kort undersøkelse om det vi ønsker å vite. Mens yngre hunder blir det mye mer spesialiserte spørsmål for... Teit forklart, men, ja... Men jeg ser at det lure er jo at ikke folk kan svare "ørti" ganger for å manipulere resultatet, da... Og jeg leste igjennom Bernerklubbens sp.undersøkelse der og den var jo veldig bra og passe omfattende. Hmm... Tenke - tenke.. Susanne Edit - med "noen tusenlapper" - snakker vi om 3-4 eller 20? Noen som vet?

Salgsstandsene finnes det oversikt over på hjemmesiden til Norsk Varemesse - samt at du ser navnene deres på halloversikten som NKK har lagt ut. Ang. adgangskort - hvis raseklubben sier at de bare har fått 3-4 adgangskort så mistenker jeg noe "muffens" - vi fikk nemlig 10 stk (gjelder for begge dager) og vi har minste mulige stand uten noe som helst ekstrautstyr (lys, tepper, etc). De ble sendt ut for et par uker siden. :-) Susanne

Takk for svar! Surveymonky ser jo ut som om den har det meste, da.. Ang. Lingså - Hvis det er den som Vet.høgskolen har så har vi oppfattet det som om den krever hundenes navn, reg.nr. og sånne ting - og da tror jeg det er færre som er helt ærlige... Og at endel av den undersøkelsen virket å være en sånn "standard-sak" som skal brukes av vet.h.s. selv til annen studie. Forsåvidt helt greit, men vet at det er vanskelig nok å få folk til å bruke tid å svare på slike - så jo kortere, mer konsis og direkte rettet mot det vi behøver - jo bedre. Men jeg vet virkelig ikke nok om den (heller), da.. Susanne

Noen som har laget en slik? Kikker rundt, men tenkte bruke Sonenoraklet til å høre om det er noen som vet hva som funker eller ikke... Det skal være en spørreundersøkelse som er åpen for alle (ang. beardise, deres helse/levealder - materiale til RAS). Sånn at det bare er en link på klubbens hjemmeside - klikk der og svar på spørsmålene, liksom.. Materialet skal så samles sammen i tabeller/grafer, såklart. Tenkte også hvis det er mulighet for at visse svar gjør at enkelte deler av undersøkelsen bortfaller - hvis du skjønner hva jeg mener.. Noen som vet om disse gratisversjonene som finnes faktisk funker til det jeg tenker på? Susanne