KristinR

Jeg syns det burde være to medlemspriser i klubber. En for de som ikke er "aktive" og som ikke har interesse eller tid til å stille opp i parkeringa på utstillinger eller jobbe dugnad, og en rimeligere pris for disse som bruker store deler av sin fritid på å få klubben til å gå rundt. Jeg hadde gjerne betalt en hundrelapp eller to eller tre mer i året for å betale meg vekk fra slikt arbeid.

Jeg blir mest matt av å lese folks kommentarer under saken!!

Fikk omtrent samme svar jeg da jeg gjorde de oppmerksomme på at mange av bildene har de tatt: Bildene vi har på våre sider får vi enten tilsendt, hentet fra nettsider til oppdrettere som har gitt samtykke til dette eller hentet fra nettsteder som tillater dette. Vi bestreber oss på å ikke benytte beskyttet materiale, men erfarer at dette ikke alltid er like enkelt. Vi sletter selvfølgelig bildene dine, men vi må vite hvilke det gjelder. Det står et tall på venstre side av bildegalleriet som vi trenger for å gjøre dette. Ønsker deg en fin dag.

Nei nå tror jeg du misforstår meg med vilje. Hun kan da en hel masse. Gudskjelov for det. Jeg tror salukien min er ganske rasetypisk. Å stille krav på det viset at jeg hever stemmen og forlanger at hun skal gjøre noe så kan jeg love deg at hun iallefall ikke gjør det. Når jeg trener lydighet med henne må det være ytterst lystbetont, i ørsmå doser og hun må virkelig føle at det lønner seg for henne. Ikke er det veldig enkelt å rose henne heller. Lek, hopp og sprett og jippiaye så blir hun engstelig. Jeg har da hatt hund i flere tiår og trent egne hunder. Men enkelte hunderaser kan være meget vanskelige og spesielle å trene med. Jeg er ganske sikker på at mange av dere som mener det kun kommer an på føreren bare har hatt såkalt enkle trenevillige raser. Men jøss, unntak fins. Det er et par salukier som går lydighet og agility og i Sverige er det vel en som er ettersøkshund for vilt. Men da er det ikke kun føreren som har vært dyktig. De har nok også hunder som ikke helt "følger boka" i forhold til hvordan de skal være.

Jeg er 95% sikker på at jeg ikke hadde hatt noen ting hos Nordenstam å gjøre med salukien min. De siste 5%ene setter jeg av i tilfelle Nordenstams instruktører er magikere eller kan trylle.

Boxer?

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk. Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger. Så ja, HD er vanskelig!

Takk for svar :-) Ting går mye mye bedre. Eieren av hunden tok tak i dette samme kvelden som hun snakket lenge med meg. Vi fant i lag frem til en del "regler" hun skal følge stramt. De går på mye av det samme som dere skriver. Lek og aktivitet får han nok av. Eieren er veldig glink til å aktivere han både mentalt og fysisk. Så nå krysser vi fingrene for at en litt tydeligere leder var det som skulle til. Hunden har hun bestemt seg for å beholde

Jeg vil vel tro at disse som er blitt øyelyst har hatt plager. Jeg kan ikke vite men tror basert på lang erfaring i rasen at om vi gjprde det obligatorisk med øyelysing ville vi få få med diagnose. En annen ting jeg vil nevne i samme farta er at vi har så mange tester på rasen at vi kan faktisk ikke innføre flere uten å fjerne noen vi allerede har. Vi utelukker allerede så mange i avl at vi ikke kan utelukke flere. Da måtte vi ha prioritert annerledes og fjernet et av kravene vi har fra før.

Jeg har ikke peil på øyesykdommer bare så det er sagt. Men det jeg vet er at det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer. Jeg tror jeg ville vist om det om de burde øyelyses. Ikke minst tror jeg det er noe avlsrådet i klubben ville gjort noe med i såfall. Øyelysere skal vel tjene penger de og, kan det ligge noe der?

Ja man gjør det. Det vil si. De fleste røntges i 1-årsalderen. Da er nærmere 60% fri. Ved 4 års alderen har nærmere alle utviklet spondylose. Så det at en hund på 4 år med tre år gamle frie røntgenresultater går i avl, sier lite om den hunden har spondylose eller ikke. Jeg vet ikke om jeg gjorde meg forstått? Forklarte kanskje dårlig. Med de avlesingsmetodene vi har så har omtrent alle boxere over 4 år spondylose. Så vi lurer oss selv ved å avle på frie individ. Det beste ville vært å røntge senere og kanskje da brukt kun de med svak grad i avl. Enn å bruke de som er fri ved 12 mnd og som vi ikke aner hva har når de går i avl senere.

For å kaste litt brannfakkel i diskusjonen så kan det til og med hende den bør avles på selv med HD og spondylose. 4 år gammel er sjansene over 90% for at den har spondylose. Har den da svak er den antagelig bedre enn gjennomsnittet. Og når det kommer til HD så regner vi på index så den kan godt ha C og likevel ha en index som sammen med avlspartner blir minst 200.

Hos boxeren er lytting "godt nok" .

Vi øyelyser ikke boxerne normalt sett da. Og TS skrev vel at bortsett fra røntgen (som da dekker det andre) så er han frisk. Jeg regner med at veterinæren har lyttet på hjertet hans ved en helsesjekk også.

Men siden Molly er 6 mnd. har du ikke fått stamtavle allerede? Er hun ikke registrert pr dags dato?

Om hunden din har bra gemytt, er frisk og ikke har noen storeeksteriøre feil så ser jeg ikke noen grunn til å ikke si ja om du får spørsmål fra en oppdretter. Ingen linjer/familier er feilfrie så noe vil du nok finne om du leter blant slekta hans. Men virker det å være greit så hvorfor ikke:)

Det skal nå sies at det å treffe en 4 år gammel boxer som er frisk ikke akkurat er noe som skjer kun hvert skuddår. Så ille står det ikke til med rasen. Hvis disse du har truffet er oppdrettere så burde de jo spørre om å få bruke han i avl da. Har man en hanhund så er det ikke en selv som velger å bruke hanhunden i avl. Det er tispeeiere som spør deg om å få bruke han. Man bør også vite litt mer om slekta rundt den aktuelle hunden og ikke bare hunden selv. Hjelper lite om din er frisk som en frisk hvis søskene er dø av kreft liksom. Men det er ikke i tvil om at mange hunder er friske og lever lenge uten å ha blitt brukt i avl. Noe de kanskje burde blitt ser man i ettertid.

Jeg tror dette kan forekomme. Ikke ofte og blant de få. Er man vitne til slikt så får man forsøke å dokumentere det og sende klage. Er det så åpenlyst som TS og et par andre gir inntrykk av så burde det gå an.

Lang vei er i slik som jeg fra Bodø som stiller på NKK i Trondheim, Harstad og Tromsø. Reiseveien er på hhv 12 timer, 5,5 timer og 9 timer. Og ja, da hopper man lett over en gruppedømming.

Kan jeg lime inn en diskusjon fra Canis her? Eller, jeg kopierer bare TS sitt startinnlegg og limer det inn her i stedet for. Dette er altså min venninne som har fått seg en to år gammel gjeterhundblanding. Hun har hatt den snart i to uker. Da den ble husvarm dukket det opp noen problemer. Hun skrev innlegg på Canis og fikk noen svar. Maj Brit Idèn har også skrevet noen gode tips til dene typen atferdsproblemer. Venninnen min trener som bare det og det ser ut til å gå rette veien. Likevel så limer jeg inn startinnlegget hun skrev. Er det noen her inne som har andre tips og råd å komme med? Her er hva hun skrev i sitt første innlegg: Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd. Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert. De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-) Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg. Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over. Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill. Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg. Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til! For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette. Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot. Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han? Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere.

Jeg har hørt begrepet labradorisering mangeganger og føler at det folk legger i det er en slik "dum og deilig"-hund. Det er kanskje ikke helt det "dere" mener, men det er litt det som blir beskrevet. En hund som er glad lykkelig, fullstendig ufarlig for alle to og firbente, litt slik lykkelig i sin egen lille verden. De skal ikke protestere på noe som helst og ikke ha noen form foregen vilje eller stahet. Jeg kan tenke meg til at en del labradoreiere føler seg litt "tråkket" på av at rasen deres blir brukt som eksempel på dum og deilig.

Mine er pyton i bånd. Iallefall om jeg skal gå med de sammen. Jeg har slitasjegikt i fingrene og får sykt ondt av å holde de igjen når de vimser og trekker hit og dit. Og særlig salukien min blir overhodet ikke fornøyd om hun ikke får løpt fra seg. Hun har ofte langline og sele på. Men jeg vet ikke om jeg vil påstå at jeg har mer kontroll på henne med line enn uten. Hun løper fort og ikke helt nært meg. Jeg er mye ute på jorder der det senere vil bli sluppet løs sauer. Det er ikke annet vilt de kan ta der jeg går med de løs nå. Blir ltt verre senere når det er sauer og kyr overalt . Jeg overholder ikke båndtvangen, men forsøker å ta hensyn. Og så klarer jeg faktisk ikke å trimme mine uten at de får være løs i det hele tatt.

Mulig jeg spør dumt nå, men hvorfor vil dere ha toller igjen? Etter selv å ha hatt en mentalt dårlig toller og det som det har ført med seg, i tillegg til at du sier at det du leser om rasen er skremmende. Vil du "ta sjansen" på ny? Hadde jeg vært dere så ville jeg iallefall gjort meg veldig kjent med mijøet slik at jeg viste hvem jeg kunne snakke med og stole på av eiere og oppdrettere.

Jeg tror det er Rørosburet http://www.rorosprodukter.no/hundebur

Hadde jo gått an og spurt hver enkelt av de da. På veggen deres eller på melding. Mer arbeid ja, men mer redelig!