Hermes

Ja, underlaget har mye å si.

I racing (for mynder) må man også gjennom kort kurs for å kunne delta. Foreløpig er det ingenting på lure coursing, selv om skadene som forekommer her ikke er på samme nivå som snakkes om i denne forbindelsen. Man skal vite hvordan behandle og ta vare på hundene sine hvis man skal utsette de for fysiske utstrebelser.

Jeg mener det bør være lett i starten, men jeg er veldig forsiktig med å presse hundene mine på noe de ikke har gjort tidligere. Første par turene hadde jeg kun en kilo bak, bare så de skulle bli vant med at det var noe bak der. Jeg har fortsatt ikke mer enn et par kilo, men jeg dobler snart, da de knapt enser at de trekker (særlig ikke på snøen/skaren).

Først og fremst at du har mer frihet med kjetting, du styrer vekten selv. Dekk kommer også i forskjellige størrelser, men jeg vil tro du først og fremst har tilgang til bare ett eller to. Med kjettinger kan du øke vekten etter hvert, slik at hunden har progresjon. I tillegg kan kjetting fint trekkes i skauen, også på mindre stier. Supert underlag for hundene.

Nja, jeg fikk en koffert med smøreutstyr med i en tilbudspakke, hadde vel ikke fått det på Clas Ohlson

Nå skal jeg momse i meg brennheit kyllinggryte mens jeg ser litt på Monsen (Nordkalotten), før jeg skal på jobb. Daff morgen, har så vidt orket å lufte bikkjene.

Hvis noen andre hadde tenkt å gå i Jotunheimen, og er litt som meg, og liker å lese seg litt opp på forhånd, så har jeg fått høre at Leif Ryvarden sin bok kommer på Mammut-salget i mars - noe å se frem til http://www.cappelendamm.no/main/Katalog.aspx?isbn=9788204105196

Jeg bestilte smøreutstyr med smørejern fra XXL. Bestilte egentlig det billigste smørejernet, som koster under 200 kr. Nå fikk jeg mail om at de var utsolgt for dette, men at jeg skulle få et annet i stedet, for samme pris - dette smørejernet koster egentlig tre ganger så mye. Kjekt!

Calle blir overrasket hvis Hermes knurrer på han også, og kan bryte leken litt da, for normalt er det Calle som "viser seg" litt for Hermes mens Hermes veldig ofte demper mellom de to Når Hermes viser sin egentlige side, er det nesten som Calle blir litt paff, og plutselig blir den som er litt forsiktig og demper

Ja, Hermes gjøre det mye, Calle gjør det litt. Hermes knurrer generelt mye under lek, ikke bare jaktlek.

Det er Nix på Hundesport-forsiden, er det ikke?

Jeg spilte alle Civilization-spillene frem til og med fireren. Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av dataspilling, men Civ har det gått sine timer med. Jeg har ikke prøvd det siste, femmeren.

Civilization og Colonization.

Vi hadde et lite myndetreff på Toten før helgen. Calle er klengete når han ikke er helt sikker på situasjonen: Hermes og Soroush: Ble gode venner: Calle syns den greyen var litt skummel, han Men han løsnet litt i strikken han også, med salukivennene sine Ehm, følte ikke for å legge disse bildene noen andre steder

Har alltid vært opptatt av naturen og omgivelsene rundt meg, var lenge speidergutt, teltet regelmessig i oppveksten, fisket mye, elsket å være på sjøen med morfar eller venner, osv. Jeg hadde en periode - vi kan vel kalle det studentperioden - hvor jeg var mer "urban", og foretrakk café fremfor skog, men etter vi fikk hund har det å oppleve skog og mark, fjell og sjø, kommet mer i søkelyset igjen. Jeg husker mange små ting, men det er sjelden det var noe spesielt som skjedde der og da, det var bare det å være ute og borte fra hverdagen. Naturen gir meg en følelse av trygghet og bedre utsikter. Jeg er ganske melankolsk av meg, reflektert og innadvendt, og har vært det siden barndommen. Når jeg var ute i naturen, eller på sjøen, følte jeg meg knyttet til noe, noe som har vært en god følelse. Kanskje fordi jeg ellers har vanskelig for å knytte meg til andre. Fjellet, stjernene, leirplassen. Det var noe vi hadde sammen. Følelsene jeg hadde som barn og "alltid beredt" er de samme følelsene som titt og ofte dukker opp når jeg er ute og går alene i skogen i dag. Den kommer plutselig. Det behøver ikke å skje noe spesielt, eller at jeg er ved et spesielt "pent" sted i naturen. Den kan komme midt i skauen. Eneste forutsetning er at jeg har funnet en eller annen ro, en slags meditasjon. Den finner jeg ofte med bikkjene, men jeg finner den sjeldnere og sjeldnere når jeg går sammen med folk. Det er vanskelig å beskrive disse følelsene. Det er en klisjé, men følelsene er rett og slett ubeskrivelige - i hvert fall er ikke jeg en dyktig nok forfatter eller dikter til å sette ord på disse følelsene. Men jeg tror det har noe med å kunne se ting med barnets øyne, med en åpenhet som i hverdagen er lukket, fordi hverdagen i hovedsak består av vaner. Å gå i naturen, selv om det er en sti du har gått på tusen ganger tidligere, åpner for å se ting på nytt, se nye ting, hver gang. Å se det nye, til tross for at du har vært på stedet mange ganger før, er en utrolig opplevelse. Den kan sammenlignes litt med opplevelsen av god musikk, som du kan høre på igjen og igjen, og likevel oppdage nye detaljer, nye sider, blant annet fordi du bringer deg selv inn i opplevelsen (selvsagt, hvis ikke ville det riktig nok ikke vært noen opplevelse, men men), og dermed din bakgrunn, din erfaring, noe individuelt, tidsmessig, relasjonelt. I tillegg syns jeg naturen er den perfekte scenen for nysgjerrighet - menneskets, og noen andre pattedyrs, aller beste side. Det å være nysgjerrig åpner også for å se noe nytt, for å lære, og i naturen er det alltid noe å lære. Hva heter denne blomster? Hvordan har dette landskapet blitt til? Hvorfor oppfører ekornet seg slik? (Min interesse for naturen og naturopplevelse er derfor knyttet sterkt til en interesse for biologi, atferd, geologi, osv. - plutselig kjøper jeg en feltbok om den norske floraen, eller en bok om hjort i Norge, osv.) Refleksjon og nysgjerrighet, det er det som kjennetegner mennesket, og disse sidene ved oss - hvilken herlige sider! - undertrykkes i det vanlige, i hverdagen, av vår andre side som vanedyr. Selv i dagens vitenskap, som burde være selve nysgjerrighetens uttrykksform, kan vanene og skjematilværelsen ta fullstendig over. I naturen brytes hverdagen opp, særlig hvis du tør å bryte ut av den merkede og opptråkkede stien, og lager din egen sti. Det slår meg at jeg ikke har beskrevet en eneste naturopplevelse her, men jeg har ingen å komme med akkurat nå. De opplevelsene jeg har hatt er små øyeblikk som er vanskelig å fange, og de er ikke mye å skrive om i seg selv. Derfor heller disse generelle betraktningene.

Underteksten var noe om at salukien ikke skjønte vitsen med å trekke Er nok fra kurset, ja.

Mildt sagt... kommer til å gå med relativ lang strikk også, så om det kryr med de er de ikke sikre! Jeg ser på en bok om Jotunheimen. Liker å forberede meg på den måten, så skal notere ned mens jeg leser i den, og se hvilke plasser, stier, og topper som kunne passet på veien.

Kremt, har bekjente som jobber i Cappelen (som forlaget er under), og fikk den til innkjøpspris Du får den i hvert fall her: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8292708170

Ja, syns den er trivelig. Mye jeg vet fra før og som man lett kan finne ut av uten å lese en bok, men syns det er en kjekk bok å lese som inspirerer til lengre turer med hundene

Morsomt! Sitter og leser Nina Skramstad sin På tur med hund, og på side 122 dukker det opp et bilde av tøfflus og hennes Qui

Kan ikke se at den er til salgs!!

Jeg ser jeg har skrevet "Norge på tvers" i mitt første innlegg, men det var ikke bokstavelig ment. Jeg går på tvers av landet, men ikke fra svenskegrensen til kysten, som Norge på tvers helt riktig er Det finnes sikkert flere Norge på tvers-ruter, og jeg vil tro det "jeveste" er å gå der Norge er "bredest", omtrent der Villmarksjenta gikk. Min tur er ikke ment som en "Norge på tvers"-tur, mer en "tur hjem til Bergen fra der jeg bor nå"-tur

Kan dere se denne? http://www.lommekjent.no/ruter/1763904 Det er omtrent turen jeg ser for meg. 323 km. Jeg bør beregne i hvert fall 15 dager, med et litt snilt estimat (3 km/t - 7-8 timer gange hver dag, avhengig av terreng - det blir 21 til 24 km å gå per dag). Jeg kan gå raskere, men tror det er lurt å estimere forsiktig når man skal gå såpass mange dager i strekk. Jeg har selv kun erfaring med 4-5 dagers turer, så dette blir den lengste turen jeg har gått. I tillegg skal jeg jo ha tid til en eller to toppturer underveis.

Ehm..... er det bestemt, blir hun? (wild guess)