Gå til innhold
Hundesonen.no

soelvd

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,631
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    14

Alt skrevet av soelvd

  1. Jeg tror det kan trekkes flere paralleller enn du mener i alle fall. Små barn bruker jo hjelpemidlene for å holde seg flytende, ikke nødvendigvis for å lære å svømme. Prinsippet blir jo det samme - det gir en falsk trygghet å putte på hjelpemidler som gjør at de ikke aktivt må holde seg flytende selv. Derfor ser jeg for meg at en del hunder må vel i alle fall få litt panikk hvis du plumper utti vannet som vanlig og plutselig oppdager at de slettes ikke flyter av seg selv lenger. Nå har jeg enda til gode å se hunder som får sånn panikk at de synker når de prøver å svømme, men jeg tviler ikke på at det skjer også, altså, og at en del hunder er utrygge når de svømmer. Men de fleste er da ikke det? Så med TS sin hund, som tydelig liker vannet og bare ikke har forsøkt å svømme enda, så skulle en jo tro at hunden (som fra før er trygg i vannet) antageligvis klarer å svømme helt fint også - uten å måtte ha på seg en vest som, etter min mening, gir en falsk trygghet.
  2. Er ikke det en litt rar tankegang, egentlig? I baby- og småbarnssvømming så lærer vi barna å kun bruke flytehjelpemidler som de aktivt må holde i selv for å holde seg flytende. Passive flytemidler gir de en falsk trygghet og panikk når de ikke har det. Skulle tro hunder synes det er skremmende om de plutselig synker mye lettere. Vi har forøvrig bare plumpa alle våre hunder utti, så har de svømt noen tak og siden har de ikke gjort annet når de er ved vann.
  3. (Håper det er greit at jeg spinner litt videre, TS) Det der har jeg lurt veldig på, kan problemet sitte i hodet på hunder sånn? Monti har kjøledekken fordi han peser så fryktelig på sommern. Det blir mye bedre når han har kjøledekken på, men jeg kan nesten sverge på at problemet generelt blir bedre når jeg bruker det noen timer daglig - selv også når han ikke har på seg dekkenet. Eller er det øynene mine som ser hva de vil se?
  4. Åh, hun er så fin den lille, glade gullklumpen min :wub: https://www.youtube.com/watch?v=2Qki3_CyfOk#t=14
  5. Bra, da får du slappe av også satser vi på at det roer seg. Du vet det selv fra før av, men det er ingenting å ha dårlig samvittighet for. Du har jo ansvaret for en liten mini i magen og nå forteller kroppen din deg faktisk at du skal roe ned. Da kan du med god samvittighet roe ned. Rart med jordmor som ikke kan snakke i telefonen synes jeg.. Her var hun alltid mulig å få tak i (selv om hun noen ganger måtte ringe opp igjen). Men føden var også kjempeålreite. Og mener føden at det ikke er de som er de rette så forteller de deg hvem du bør ta kontakt med
  6. @Pim , enig med de andre. De har lav terskel for å ta deg inn til undersøkelser på legevakt eller fødeavdeling, feks og de vil helt sikkert heller sjekke en gang for mye enn en gang for lite.
  7. Høres ut som en helt vanlig unghund. Ta hunden i bånd, det er båndtvang nå.
  8. Noen forslag og tanker til hvordan bildet kan bli bedre? Kjenner jeg er veldig usikker på klippingen feks.
  9. Mener å huske at barn som får morsmelkerstatning også an introduseres tidligere til andre ting? Kjedelig med svømmebassenget, vi er kjempeheldige. Jeg er jo instruktør og Tuva går på bading en ettermiddag i uken. I tillegg har vi gratis tilgang til samme varmtvannsbassenget en time på lørdager og da er vi nesten alene der alltid.
  10. Grattis, jeg skal bli tante for sjette gang i midten av desember Det kommer jo veldig an på. Nå fikk jo Tuva mest morsmelkerstatning fra hun var tre mnd, men hun kom til et punkt der det IKKE var nok. Hun drakk og drakk og drakk, melk mettet ikke magen nok. Utover det har vel de andre svart godt på dette. Helsesøster her fikk helt panikk når en venninne av meg fortalte henne at babyen på 7 mnd fikk VANLIG smør på brødskiva, ikke smør uten melk. Ellers har jeg kost med en 3 mnd gammel baby i dag og blir veldig Også må jeg skryte av Tuva. Barn er jo litt opp og ned på hvor tøffe de er i vannet, men i dag var hun glimrende. Stuper fra kanten (sittende på kne), kommer seg bort til armen min, snur seg på rygg selv (for å orientere seg om hvor land er, etterhvert). Vi snur henne og hun klarer svømme inn igjen til kanten og dra seg opp. Det er jo ikke langt da, kanskje 30-40 cm, men hun kommer seg fremover. Livberging er gøy!
  11. De eneste gangene vi har hatt trøbbel med soving er når vi har hørt på råd om at "jammen, dere må jo holde henne våken så hun sovner tidligere" eller "vekk henne på morgenen sånn at hun sovner tidligere på kvelden igjen". Hun har fått regulere det selv. Sov gjennom fra hun var tre uker, men var gjerne våken til 21-22 på kvelden til hun var 5-6 mnd. Men det gjorde ikke oss noe, klokkeslettet ble litt tidligere for hver dag. Hun kan forøvrig også sove siste hvilen sin til klokka seks, hun sovner igjen klokka sju allikevel (til tross for veldig stressing fra familiemedlemmer, for om hun sover til seks så kommer hun jo ALDRI til å legge seg sju.. eller... ). Barn er forskjellige, men for oss har selvregulering fungert glimrende.
  12. Hvorfor tar ikke alle bilder i RAW? Er de tingen ulemper? Ikke har jeg et program som kan redigere noe heller.
  13. Åh, så bra det ordnet seg! Ser ut som de har det fint
  14. Takk Men da blir jo hunden for lys også.
  15. Jeg har havnet i en ny verden hva angår fotografering, fikk AF-S 50mm 1.8G i posten i går og testet det på kvelden når det var overskyet og var småmørkt. For det første er det jo en helt ny verden å gå fra 3.5 til 1.8 i blender. I tillegg er fokusen MYE mer nøyaktig med dette og det gjorde det hundre ganger bedre. Så aller mest trenger jeg tips om hvordan jeg kan få bildene litt lysere, eller er det et tapt prosjekt når det er litt mørkt fra før? Stilte jeg ned lukkerhastigheten ble det overeksponert i de lysere partiene på hunden. ISO 400, 1/1600 F 1.8.
  16. Å herlighet, Puttiva, det må være en av de søteste babyene jeg har sett noen gang Til å spise opp!
  17. Det kan godt hende. Og jeg antar det har å gjøre med at hundene blir avlet for enten det ene eller det andre? Altså enten er det jakthunder så apporterer de (++) så er det greit, ellers så er de utstillingshunder og så lenge de har de kriteriene i orden blåser vi i det andre.
  18. Han var kun ment som et eksempel i forhold til størrelse og kropp, ikke at han på noen som helst måte er perfekt i forhold til utstilling (han er forøvrig aldri stilt). Men jeg synes det er trist at denne typen golden blir uglesett pga farge på langt hold - selv om han, etter min mening, har en mye sunnere kroppsbygning enn de lave, kraftige og småfeite goldenene som blir premiert.
  19. For meg er det viktigste bruksegenskapene, eksteriør kommer definitivt i andre rekke. En liten del inni meg strides litt, for du verden så kjekt det hadde vært med en sånn der snerten liten golden-tispe på 16 kg med en spinnvill fart i agility-ringen. Men det er liksom ikke golden for meg, da får jeg finne meg en annen rase. Men det som virkelig, virkelig gjør meg trist er å høre hundreogørten historier om at golden alá min type golden blir uglesett i det hunden entrer ringen, lenge før den har fått vise seg frem. Nettopp fordi man på lang avstand ser at "åja, der kommer en sånn der jaktgolden. Huff!" At en tispe på 16 kg blir sendt ut igjen med elendig kritikk kan jeg forstå, men denne type golden, en stor hannhund på 32-33kg? Nei, det forstår jeg ikke... Fordi den er for tynn, for liten, for mørk i fargen, ligner ikke en golden (!). Jeg synes det er synd at man ikke kan enes om en type. I de aller fleste (alle?) raser må da det være mulig om man hadde samlet seg om et felles mål: En hund etter en rasestandard som ivaretar et eksteriør som er funksjonelt i forhold til hva hunden er skapt til. Heldigvis MÅ man ikke velge enten eller på golden enda.
  20. Ja, akkurat Hvis man gir Tuva to like alternativer (feks brødbiter), så sitter hun veldig, veldig, veldig lenge for å finne ut hvilken av de to hun skal ta Kanskje noen har noen innspill ang mat? Tuva elsker mat og spiser alt som heter mat. Det byr på en del problemer om det blir servert mat borte feks. Hun blir kjempesint når hun kke får mer. Og serveres det kake feks så sluker hun det jo på et blunk. Å avlede fungerer ikke, det er jo ingenting som er mer spennende. Det er nesten som å fortelle en labrador at den kan jo gå og snuse litt i gresset i stede for å tigge etter den store, saftiige biffen på bordet. Så foreløpig har vi jo tre alternativer. Gi etter, spørre om de vi er på besøk hos kan fjerne det de har servert (!), hun kan få skrike alt hun vil eller vi kan fjerne henne fysisk fra rommet. Ingen av alternativene er spesielt gode. Hun forstår jo mye nå, feks sier vi når hun begynner å tulle med maten at "Nå får du en sjans til, spiser du ikke nå så legger vi bort maten og da får du ikke mer", det forstår hun godt. Men vi når ikke inn med det andre problemet...
  21. Kjenner meg igjen! Vi har maur inne for tiden, som krabber på kjøkkenbenken. Og da må jeg jo bare ta de, jeg kan ikke ha de inne sånn. Det er like før jeg setter meg ned og ber en siste bønn for mauren når den er død, jeg synes det er så trist. Ødelagt for lenge siden, ja..
  22. Når du sier det så husker jeg at hun var sånn ja. Men det var vel med oppdelte biter som hun bare stappet inn. Hun har heldigvis sluttet med det. Men vi er nøye med ikke å dele opp maten til henne. Når hun får den oppdelt putter hun den i munnen og svelger rett ned, virker helt ukritisk til hvor stor biten er. Om hun får hele brødskiver og sånn så er det lettere - men det tar lenger tid. Måtte kjempe med svigemor i helgen, hun ville nemlig dele opp jordbærene til Tuva så hun ikke setter noe i halsen. Men sjansen for å sette noe i halsen er vesentlig større for henne når hun får det delt opp (siden hun da dropper tyggingen og svelger rett ned). .) Er det noe jeg har lært så er det å slutte å se på hva alle andre sier og gjør. Forøvrig har Tuva også vært på helsestasjonen i dag, siste vaksine nå frem til skolealder. Vesletuppa mi har rundet 10 kg (10580) og har blitt 78cm lang. Fineste lillegullet til mamma
  23. Det er jo det kynnere er - magen som tørrtrener Men om de kommer jevnlig og ofte så ville jeg vært litt obs - hvis kke det nærmer seg termin da. Jeg hadde jevnlige kynnere (alt fra 4 til 15 minutters intervall) i et par uker før vannet gikk og snuppa kom ut
  24. Ja, men jeg har kjøpt uten autofokus i objektivet 80-200. Ser mange skryter fælt av det til actionbilder og at det ikke har noe å si, andre klager over at det er tregt. Får prøvd på lørdag.
  25. Tja. Jeg prøver å finne noe med de samme egenskapene som jeg liker ved hunden jeg har, men som ikke har de egenskapene jeg ikke liker ved hunden jeg har (helse, eksteriør, hva den krever, +++) . Så bruker jeg en liten porsjon magefølelse basert på individene jeg har møtt. Og en liten dose logikk. Har jeg tid til en sånn rase? Har jeg plass? Vel, ja, det er vel det.
×
×
  • Opprett ny...