soelvd

Tusen takk, jeg tror jeg håper på svar og forklaring jeg og :) @Marie : Tusen takk

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning.

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Nei, det ble kum røntget og tatt ultralyd, så fikk vi beskjed om å slå oss til ro med at han var ung og at det sikkert var stress og hormoner. Hva kan være galt der?

Ville ikke det blitt avdekket på røntgen? Vi røntgen hele brystkassen.

Takk for at du deler erfaringen. Ja, det er skrekkelig ekkelt. Og jeg vet jo at hunder med visse hjertefeil bare kan falle sammen og dø, så panikken tar meg jo skikkelig. Jeg også synes det høres ut som oksygen-mangel på en eller annen måte. Ofte er det ikke bare intens pesing, men mer nesten gisping etter luft, høres liksom nesten ut som det tettetr seg.

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før..

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren. Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen. Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg. De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker. Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove. Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Monti, golden retriever: 8 uker: 6,3 kg 3 år: ca 33 kg Dill, lancashire heeler: 4 mnd: Rett under 4 kg 9 mnd: 6.7 kg - håper veldig på at han kan holde seg såpass lett at han kan være med i kabin, men det ser ikke så bra ut

Jeg har muligens en liten gærning som trenger pass på onsdag om du kjeder deg for mye og fremdeles er alene da Hvordan går det med småttingene i varmen? Her har det gått greit helt til i dag. Ikke sovet ett minutt, bare sløvet ute i skyggen. Men sovna som vanlig på kvelden. Hardt å være liten i varmen.

Aller først tror jeg at jeg ville reist til dyrlegen og sjekket at ikke det er noe galt og den har smerter noe sted. Jeg har hatt en sånn hund. Sterkt ressursforsvar, trodde aldri hun kom til å bite. Hun beit, var fullstendig uforutsigbar og passet på de rareste ting. Hadde jeg hatt barn da håper jeg at jeg hadde vært fornuftig nok til å avlive. Det er ikke ok å utsette barna for en tydelig potensielt farlig hund. Hadde det vært i dag, når vi har barn, hadde det vært avliving med en gang. Man gambler ikke med barns trygghet. Som andre sier så kan man alltids trene på det, men man har absolutt ingen garantier. Og tar du sjansen? Tar du sjansen på at fordi det som regel går fint etter trening så kommer det alltid til å gå fint? Klarer du stole på hunden igjen? Antageligvis ikke. Vi valgte omplassering, hadde griseflaks og hun lever i dag på et hundesenter der hun fungerer godt. Men vi hadde kjempeflaks. Hadde jeg valgt om igjen uten å vite utfallet hadde jeg valgt avliving. Det er altfor stor sjans for at hunden havner i feil hender, blir kasteball eller biter og skader enda flere. Og har hunden det godt når den føler den må passe på alt og til og med føler den må bite? Nå er ikke vårt eksempel nødvendigvis svaret eller fasiten, men ting har blitt veldig tydelig for meg i ettertid. Ja, vi dro det for langt, nei, hun hadde det antageligvis ikke så godt når hun var så nevrotisk og nei, det var ikke rett å gamble på at hunden fikk det rette hjemmet bare fordi JEG ikke orket tanken på å ta henne med til dyrlegen for å stoppe galskapen. Lykke til med avgjørelsen, tenk deg godt om. Noen hunder blir skrudd sammen feil og det er lov å innse at dette går ikke og at dette takler dere ikke.

Jeg lurer litt på om jeg er hårsår og helt unødvendig irritert En del i svigefamilien har fått det for seg at de skal kalle Tuva for Tuvaluva.. Jeg synes på ingen måte det er fint, nødvendig eller spesielt hyggelig å gi henne sånne tullekallenavn og vet det ikke hadde falt i smak hos de. En ting er en gang i blant, men når det konsekvent blir brukt og ungen til hun ene på 2 år faktisk TROR hun heter det så får jeg litt noia..

Vi har tatt opp lån sammen. Lånet er altså begge to sitt selv om min mann står som hovedlåntaker og vi eier like mye. Nå har vi uansett ikke separat økonomi, alt går i samme "potten", men vi fikk tilbudet om å sette opp en kontrakt der vi fordelte det ut i fra inntektene våre. Da ville i så fall overskuddet ved salg også deles på samme vis.

HUn er så fin

Vi har jo 30 sekunder å trille til barnehagen, så vi vil jo helst bare kunne bruke den vi har. Om ikke de har sånn som @Martine sier, da.

Hvordan funker det der med barnehagevogn, kan vi bruke den vi bruker til vanlig og ta den med hver dag?

I dag sendte en venninne jeg ikke snakker så mye med en melding til meg bare for å si at Tuva var den søteste ungen hun hadde sett Tuva i barnehagen i ettermiddag: Lillesøsteren min for mange år siden, så like!

Ja, men tenk deg da, de har jo gått og spekulert i når vi skal kvitte oss med bikkja fordi det er aaaltfor mye med hund og barn. Også kjøper vi en til Tørr ikke tenke på hva folk tenker om deg Godt vi ikke bryr oss

Jeg skjønner heller ikke hvor dere møter folk som spør om sånt Har dog hatt veldig mange som lurer på hva i alle dager vi skal gjøre med hundene. Dere skulle sett ansiktsuttrykket på alle de som spurte når vi noen mnd senere fortalte at vi skulle ha en hund til

Så bra Også har jeg bestilt leilighet lørdag til søndag, om noen vil dele rom så gi meg et pip!

Er det veldig trangt der? Har meldt på Dill lørdag og søndag men vurderer å ta turen for sosialisering fredag. Men da må jeg ha med barn og barnevogn også.

Vannkopper, joho.. Men like greit å bli ferdig med det. @Gro , det er sant som de sier, alle er forskjellige. Jeg syntes det var så utrolig hyggelig med de som kom på besøk og vi syntes generelt det var litt kjedeig at ingen ville komme og se på nurket vårt fordi de var så redd for å forstyrre oss Hadde mamma, pappa og søster på besøk en langhelg når Tuva var 8 dager, det var så fine dager. Så alle er virkelig forskjellige. @ , herlige bilder! Og ellers så tenker jeg kanskje at @Mud og @Mari og sånn kan fortelle meg at det er ok å bare ha ett barn, for det frister ikke med gjentakelse Tuva er det beste som har skjedd meg, men jeg føler så veldig at det er nok med henne. Har mye mer lyst til å eventuelt ha et fosterbarn, noen som virkelig trenger noen som bryr seg og elsker dem. Mannen er jo ikke enig i det hele tatt. Men hvem vet, plutselig ombestemmer jeg meg kanskje. HIlser på en del små babyer for tiden og er IKKE babysyk, får heller lettere panikk

Hvis noen har forsøkt å ringe deg, ringer du de opp igjen? Eller forventer du at de ringer igjen? Eller forventer du at de legger igjen telefonsvar, hvor vanlig er det egentlig å gjøre det i dag?

Vi har veldig lyst til å være med om det lar seg gjøre, men foreløpig er høsten veldig lite planlagt.

HELT enig. Det er liksom to helt forskjellige ting. Når jeg tenker på barn i familie og venne-krets så er det en ting som slår meg. De som har passe antall (varierer litt, men noen har tydelig tatt seg vann over hodet) barn og tid til barna sine har faktisk utrolig mye mer harmoniske barn. Altså, alt varierer, alle har trassaldere, kan slå seg vrange, etc. Men jevnt over så opplever jeg det sånn at de foreldrene som prioriterer ungene masse og velger bort internett, tv, og lignende har unger som i mye mindre grad utagerer, går bananas eller gjør alle mulige ting for å få oppmerksomhet. Jeg prøver å tenke litt på det hver dag Selv om det neppe er så lett