Puttiva

Jeg syns det å være på farten en hel dag med en snart ett-åring er veldig greit bortsett fra mat. Det syns jeg er skikkelig styr. Hva er deres erfaringer, og hva GJØR dere?

Det vil nok ikke virke med en gang, siden maten er så lite viktig for han. Det kan ta tid. Men en kombinasjon av å gjøre maten bedre (mer variert?) og fjerne den raskere kan nok være lurt. Da blir maten dobbelt-eksklusiv, og sannsynligvis vil han hive i seg maten raskere og raskere. Jeg ville nok egentlig fjernet matskålen så fort han går vekk fra den etter å ha spist litt. Gi han én sjanse. Lærer veldig mye fortere av det. Men jeg er også en kald jævel Uansett, dette er en vurdering du selv må ta utifra hvor mye (lite) han spiser på første forsøk og hvor fort han raser i vekt. Ville nok hvertfall gradvis tatt det kortere og kortere økter før maten er borte, og til slutt fjernet den med en gang. Lykke til! Og som @JeanetteH nevner, kattemat er bra å blande i. Ofte mye mer smaklighet enn hundemat fordi katter er jevnt over særere enn hunder. Bozita er en type kattemat med mye forskjellige smaker, ganske billig (sammenlignet med det meste annet) høy smaklighet og ikke minst veldig bra mat. Det er en god del dyrebutikker som har dette.

Men hva om du fjerner maten etter ti min istedenfor? Det er jo ikke snakk om at han skal gå uten mat, men det KAN bli mindre mat i en periode fram til han innser at maten forsvinner raskere og raskere. Men det er en litt mer risky måte å få han til å spise mer på, sammenlignet med om man skal gjøre maten superawesome. Men jeg syns - stort sett - det er en mer effektiv måte. For diller man for mye med maten, blir hunden bare mer og mer kresen, og man får til slutt et enda større problem, fordi det ikke finnes noe som er enda bedre.

Hvor fort fjerner du maten etter at han har spist? Jo fortere maten forsvinner, jo mer eksklusiv blir den. Ser han ut til å miste interessen, nei, da forsvinner maten, og den blir borte til neste måltid. I starten vil det nok bli til at han får i seg enda mindre, og kanksje går enda mer ned i vekt, men på sikt vil de aller fleste hunder bli mer ivrige på maten fordi den blir mer eksklusiv, og dermed vil han spise mer.

Ister fra frysedisken er det mange som blander i maten for å fôre opp hundene. Fett hjelper for opptakligheten næringen, men målet bør ikke være å polstret hunden i fett. Muskler er mye bedre, og da trengs det en proteinrik kost, samt muskelbygende mosjon. Prøv gjerne høyenergifôr, men orijen er jo ganske høyenergisk det og. Hvorfor ikke sette henne på det som funka sist? Evt kan du øke smakligheten på fôret hun har nå med å f.eks. blande i rått av noe slag (v&h, mush, etc) for å få henne til å spise litt mer. Men jevnt over vil jeg heller anbefale å bygge muskler enn å fete opp for å fete opp.

EndNote <3 Det er mulig å endre stilsettet. Husker ikke i farten hvordan, men jeg vet det er mulig. Har du prøvd å google?

Jeg har. Vil på det sterkeste anbefale pleksiglass-beskyttelsesfilm. Sånn ekstra glassplate på forsiden. Skjermen knuste raskt på min, uten god grunn, og ble umulig å bruke. Det var heller ikke mulig å få byttet skjermen på det tidspunktet fordi leverandøren var tom. Resultatet ble til at jeg kjøpte en ny mobil. Bittre penger, men men. Den nye mobilen er godt polstret med ekstra pleksiglass på skjermen og etui. Tastaturet er helt ok syns jeg. Bildene blir så-som-så innendørs. Jeg er ikke helt solgt, men vet ikke om man kan få bedre med mobil. Eneste jeg har å sammenligne med er speilrefleksen min, og det er en urettferdig sammenligning. Jeg bruker kameraet mye, så SÅ dårlig er det ikke. Og utendørs blir det upåklagelig. Batteritiden er god nok til at selv med heftig bruk, så har mobilen alltid holdt fra morgen til kveld, og jeg har ikke trengt å lade i løpet av dagen. Dersom jeg nesten ikke rører mobilen, holder den fint tre dager. Edit: la til noe

Åååh. Monti får meg til få lyst på Golden Flotte bilder!

Hipp hurra for alle mammaene og ikke minst de kommende mammaene her inne

Ved behov. Noen ganger er det hver dag, andre ganger kan det gå uker i mellom. Prøver på så sjeldent som mulig egentlig. Men nå er han ikke så skrekkelig hårfager at det gjør noe enda

Oi så moro. Dette vil og bør jeg være med på. Impulskjøpte meg nytt kamerahus (eos 7d) og objektiv (sigma 10-20mm) for et par uker siden (demovarer tilsammen satt ned ca 12.000 kr, slike tilbud kan man ikke la gå). Men nå må jeg jo lære meg å bruke utstyret. En helt massiv forbedring fra mitt gamle eos 350d, så nå er det bare fotografen det står på Flott initiativ!

Relativt vannavstøtende, men ikke vanntett. Det er ikke et regndekken, men bikkja blir ikke våt av litt duskregn eller snø. Det meste preller av.

Jeg syns det gikk kjempelett! Sydd på én to tre. Mønsterstoffene er fra ebay, av type jersey. Og stoffet i livet og beina er ribb, og kjøpt på stoff og stil. Vil tro de fleste tekstilbutikker har det inne.

Jeg har begitt meg ut i symaskinens verden. Kjempegøy! Sålangt tre babybukser. Neste blir å lære seg gensere og bodyer.

Endringen var da kynnerene, som jeg jo hadde veldig mye av, begynte å gjøre vondt i korsryggen og. Ikke hver kynne, men stadig fler og fler. Var ikke veldig vondt, men varte hele dagen. Ved 8-9 tiden ble det mer regelmessig, føden ba oss se an til midnatt. Ved 10-tiden gikk vannet, litt vann for hver kynne, aldri noe plask eller store mengder vann. 11-tiden var vi på sykehuset. Vi fikk bli der, så de målte ikke noe åpning før ved ett-tiden. Da var det 4 cm. 0322 var han ute. Termindagen.

Nei, kikkhull heldigvis. Så er så godt som frisk igjen nå, kjenner det bare litt om jeg går veldig mye, eller bruker magemusklene på annet vis. Den kjipe natta vi hadde førte til at det ene såret begynte å blø igjen, så det var en liten wake-up-call på at jeg burde være mer forsiktig. Det er noen heftige blåmerker igjen på magen, og deler er ganske øm fremdeles. Så de har tydeligvis herjet en del med meg sevom jeg slapp åpen operasjon. Men det var på høy tid å få ut den galleblæren sa kirurgen til meg etter operasjonen Og takk!

Jeg har mye på hjertet nå. Skjedd en del siden sist, så da ramser vi opp Først kan jeg fortsette på sykehushistorien min. Jeg ble jo innlagt på sykehus og fjernet en gallestein som satt fast OG fikk utvidet gallegangene for å forhindre fremtidige problemer. Det ble satt time for operasjon til å fjerne galleblæren, og datoen for det er i morgen. Men. I forrige uke slo kroppen seg vrang, jeg fikk betennelse i galleblæren og ble hasteinnlagt og hasteoperert. Så galleblæra er ute, og yay for det. Har fått løfteforbud de neste to ukene, og det er sånn ca helt umulig å gjennomføre. Men men. Prøver å gjøre det til et minimum, og krysser fingrene for at jeg ikke får brokk i operasjonssårene. Pga sterke medisiner, sykehusinnleggelse, osv så gikk det en uke uten at Brage ble nattammet. Første natta var et styr, andre natta sovnet han med litt vann, tredje og fjerde natta sov han hele natta gjennom i egen seg (whaaat?!) fjerde natta ville han ha vann, femte natta var det ramaskrik og død på jord. verste natta vi har vært borti. Sjette natta kastet jeg håndkle inn og ammet han igjen, og nå er vi tilbake der vi var før sykehusoppholdet. Så så mye for å benytte seg av muligheten. Nei, jeg gidder ikke å la han skrike seg blå bare for å trumfe igjennom at han ikke skal få den puppen. Ellers er permisjonen min ferdig, og det er faktisk superdigg syns jeg (frihet!), og pappaen har tatt over. Han gjør en formidabel jobb, og de ser ut til å kose seg veldig sammen. Ellers hadde dere mange interessante diskusjoner for mange sider siden som jeg egentlig ville være med på, men som jeg ikke "rakk" fordi dere skrev for mye Nå gidder jeg ikke å bla opp alt, så da får det bare være.

Menneh... Er det ikke bedre å bruke ordet "advarsel" fremfor trussel? Gjør samme nytten, bare ikke like negativt ladet

Fysj. Vi må trolig ty til dagmamma e.l. Gruer meg allerede. Skumle greier.

En vakker dag skal jeg ha en berner

Har tatt en del kurs via nordbys, og erfaringen er at det kommer en del av på kurslederen. De er ikke slaviske på å gjøre alt likt, men felles er at de er flinke til å hjelpe på individuelt nivå. Ikke klikkersk eller snillisme på høyeste plan, fokus på å sette krav på hverdagslige ting, ikke bare motivasjon og forsterkninger. Positiv innlæring. Jeg har ikke noe problem med å anbefale dem. Men som sagt, en del variasjon i kursene fra kursleder til kursleder.

Du skulle hatt en katt som min Afro, evt broren hennes Ares som tilhører @Banshee . Der snakker du fryktfrie katter med masse bein i nesa. De er utrolig kule, de to Proppet fulle av personligeter og, fra ende til annen. Da Afro var liten, klatret hun opp på ryggen til fremmede hunder og la seg til å sove der. Litt som en geit

Jeg vil fortelle litt om katten med stor K. Lilo. Hun var ungen min, og selv etter å ha fått barn har jeg ikke noe problem med den sammenligningen. Hun var HELT spesiell, og alle som møtte henne sa seg enig. En vanvittig stor personlighet som viser hva rasekatter kan være - på godt og vondt. Hun gav gaver. Hver dag fant hun noe hun kunne gi. Det kunne være en lue, en sokk, en skinkebit hun fikk servert osv. Tok det i munnen, startet et hyleorkester uten like, og løp for å finne meg for å avlevere gaven. Hun kunne godt komme med en munnfull tørrfôr til og med. Hun hadde en tilstedeværelse som var helt unik. Kunne ha lange samtaler ved å bare se på hverandre. Eller prate sammen. Annen hver gang. Hun skillte veldig på folk hun likte og ikke. Eksen min, som ikke var det hyggeligste mennesket på denne jord, kunne hun ikke fordra. Hver gang jeg kom hjem måtte hun gi meg kos. En labb på hver skulder, og stryke kos på hver siden av kinnet. Hvis hun ikke fikk det, fotfulgte hun meg til hun fikk kompensert. Jo lengre tid det gikk, jo lengre måtte vi kose, og da lå hun som en boa rundt halsen på skulderne mine. Jeg kunne fortsatt med slike historier i det uendelige. Personligheten hennes (og utseende) var så veldig spesiellt at jeg vil aldri møte maken. Once-in-a-lifetime-katt, uten tvil. Men helsen hennes gjorde at vi fikk bare littt over 4 år sammen før kroppen var helt oppbrukt. Heftig tannkjøttbetennelser fra hun var 4-5 mnd gammel, som endte med store mengder medisiner og til slutt tanntrekkning av alle tenna, utennom hjørnetenna. Tannløs og spesialfôr klarte vi å holde det i sjakk, men da hun var 4 år fikk hun kronisk nyresvikt, sannsynligvis delvis pga sykdomshistorien. Til slutt måtte jeg la henne gå. Det er det verste jeg har vært med på. Det er 4 1/2 år siden nå, og jeg griner fremdeles av tanken. Jeg savner henne så ubeskrivelig mye, og hadde gjort hva som helst for å få henne tilbake - frisk. Men ja. Hennes fantastiske egenskaper er et resultat av hva man kan oppnå av raseavl. Men den dårlige helsen er prisen av dårlig avl. Slik må det heldigvis ikke være.

Det blir nok noe slik, ja Blir bra!

Vi skal lage stek med uvisst tilbehør. Blir trolig bare sambo og jeg, så begrenset hvor mye styr vi gidder. Men en stek er alltid veldig bra!