Gå til innhold
Hundesonen.no

Snickers

Medlemmer
  • Innholdsteller

    553
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Snickers

  1. Ja, det virker som en tibbe kunne ha passet. Men jeg vet ikke, de er så laave og små.. Liker best hunder med "vanlig" kroppsform
  2. Hmm, kanskje jeg skal vise samboer kortisbilder, da Men er det ikke endel slik generell stress i rasen, eller tar jeg helt feil? Skal uansett lese mer om dem. Det virker absolutt fristende! Hmm.. Kanskje jeg skal treffe på noen whippser med sheltien? Bare for å se litt hvordan kjemien er Ja gode klær er jo en selvfølge, samt bevegelse. Vinteren hadde jo kanskje blitt litt styrere, men sommeren derimot der oppe hadde j vært herlig for en whippet. Lundehund hadde sikkert vært på topplassering hvis ikke helsen hadde vært så dårlig Er skeptisk til raser der det er så liten effektiv avlsbase. Takk for svar! Jeg troor kanskje det kunne gått bra med whippet, jeg.
  3. Takk for alle svarene folkens! De hadde jeg faktisk ikke tenkt på, med tanke på at vi denne gangen ønsker en hund som ikke krever så mye mentaltrening. Men de krever altså ikke det? Sheltien får ikke så ekstremt mye, men vi klarer å tilfredsstille han. Men jeg liker både væremåten og utseendet til kortisen, ja Whippeten er den rasen jeg har tenkt mest på, ja. Det virker som om den skulle gli rett inn i kriteriene. Dessuten liker jeg utseendet veldig godt. Har møtt på noen få i bånd, og vært på besøk hos en oppdretter, og de virker som fantastiske hunder. Dog har jeg ikke sett de i lek, og som noen sier, så kan det jo hende at en whippet ikke hadde lekt så godt med en sheltie? Men det skal sies at sheltien vår er tøff av seg, og ingen pingle. Han elsker også å jage og bli jaget av andre hunder under lek. Men hvis whippeten blir for brutal, er jo det som Blida sier, ikke rettferdig for sheltien. Er alle whippeter generelt veldig røffe under lek? En annen ting er jo at vi antakeligvis blir å flytte nordover igjen etter studier, og da må jo en eventuell whippet kles veldig godt på, med tanke på at det er vanlig å ha 20-25 minusgrader hele vinteren der oppe. Kulde tåler jo sheltien veeldig godt Så de blir litt forskjellige der. Men Finnmark hadde nok vært et whippetparadis sånn ellers. Masse masse åpen mark å springe tulling på! Jeg vet jo at man ikke skal skue hunden på håret, men dessverre så appellerer ikke utseendet til Cairn til meg Mjoo.. Har lyst å prøve noe nytt! Naboen vår har faktisk en tibbe som Timmi leker med jevnlig. De går veldig flott i lag, og tibben er jo fantastisk søt.. Kanskje jeg skal tygge på det? For mye pels! Har nok med en pelsball
  4. Ja, som overskriften sier så vurderer vi å skaffe oss en til hund. I dag har vi en sheltiehanne på litt over 3 år. Vi elsker han og han er på mange måter en flott hund for oss, men vi vil så gjerne ha en til. Sheltien er, som rasen skal, veldig "på" hele tiden. Han er energisk, på nippet til stresset. Han er bra å trene med, og vi trener freestyle med han. Men han bikker lett over til stress, og dette er ikke noe vi ønsker i en fremtidig hund. Vil vil altså ha en hund med "ro" i seng. En som ikke er så intens. Ønsket om en hund nr. 2 har jeg alltid hatt, da jeg synes det er fantastisk å se hunder i en "flokk". De får så utrolig mye ut av hverandre. Og for å være ærlig, så vil vi prøve å ha en byhund! Den blir jo på en måte en maskothund, som voksen vil den få det samme av tur som sheltien, dvs. minst en times sammenhengende tur om dagen, noen ganger mindre, noen ganger mer. Liker å gå i skogen, og vi går i skogen ca. 1 gang i uka. Kriterier: - Størrelse: Ikke større enn ca. 55 cm i mankehøyde, ikke mye mindre enn sheltien. Altså ikke Chi, det blir for lite igjen - Vi ønsker en rase som er lett å leve med, ikke en rase kjent som er kjent for å ha mange diller. - En stødig og avbalansert en. - Den skal kreve ingen til lite mentaltrening, vi har nok med sheltien! Ergo, den trenger ikke være veldig lett å trene/motivere. - Må ikke være for vanskelig å lære den å være løs. - Lite bjeffing. Sheltien er stille av seg (bortsett fra i lek), men lar seg hause opp hvis andre bjeffer. - Gjerne omgjengelig med mennesker og andre hunder. - Gjerne lite pelsstell. Sheltien børster vi hver 2.-3- uke, og det er helt greit altså. Men gjerne kort eller semilang pels. - Det skal være en tispe, hvis det skulle ha noe å si. Tror jeg husket alt.. Fyr løs! Har ikke noe i mot at folk foreslår sine egne raser!
  5. Så fin mamma-mage! Nå har vi funnet ut at vi flytter til en annen leilighet til høsten, som ikke har noen begrensninger på dyrehold.. Farlig å henge på denne tråden!
  6. Sheltien her hopper opp og hilser på folk som skal hilse stående. Han er så lav selv, og om folk ikke skjønner at han synes det er mye mer koselig å hilse på en litt mer lik høyde, so then be it Skjønner godt at han synes "De-bøyer-seg-ned-og-klapper-på-hodet" ikke er like gøy som hvis de går ned på huk. Altså, han tar sjeldent initiativ til å hilse på mennesker selv. Det hender bare med mennesker han av en eller annen grunn bare digger med én gang Men hvis de roper på han, så kommer han som oftest for å hilse, veldig ivrig! Jeg lar han få lov å hilse som han vil, jeg. Liker at han er imøtekommende mot folk! Store hunder som hopper opp og bumper så hardt med forlabbene at man får vondt, er IKKE like greit synes jeg Edit: Hjemme pleier vi å FÅ han til å hoppe opp hvis vi ikke gidder å bøye oss ned, hehe..
  7. Stekt kylling, stekt biff (gir han ikke dette ofte, men han blir helt gal hvis han får smake!), stekt bacon, stekte kjøttboller. Tydeligvis alt kjøtt som er stekt
  8. Ååh, så fin film! Fikk IKKE lyst på basenji altså, ikke i det hele tatt Tror ikke du blir å mangle valpekjøpere, altså Kamar er spesielt nydelig syns jeg
  9. Nå er ikke situasjonen din helt lik min, men: http://hundesonen.no/forum/topic/69157-adferdskonsultasjon-for-noe-tull-bergen/ Les denne tråden
  10. I går snakket jeg med en mann som sa at de engelske linjene med sheltie og collie har så små smale skaller at hjernen får et unaturlig trykk, som presser hjernen på plasser som får de til å bli bråkete, lage grevlinglyder, bli ulydige, få problemer med andre hunder og bli "dritthunder". Han sa også at hundene fra amerikanske linjer har en annerledes hodeform som gjør at mentaliteten deres er veldig mye bedre. Dette sa han etter at jeg sa at jeg hadde sheltie. Selv hadde han en staffe, som var perfekt Han sa at han hadde studert mentalitet og avl i mange år... Jeg synes hele greien virket merkelig, jeg. Noen med info om dette?
  11. Du Alzenas, NEI, vi ser IKKE på kullet ditt og og NEI, vi venter ikke i spenning! Neineineei.. (Vi får ikke lov å skaffe oss flere hunder.. av husverten..) Nydelige foreldre Whippet... sukk..
  12. Noen flere bilder: Onkelhund - hannhund Onkelhund - tispe Bygdehund Bygdehund
  13. Selvfølgelig finnes det eiere som ikke bryr seg like hardt, som alle andre steder. Har selv sett mange slike hunder.. At hundene får gå løs betyr ikke at de ikke er elsket - folk nordpå(eller samer, da) har bare et annerledes syn på hundehold. Jeg synes ikke det nødvendigvis er en uting, når man ikke bor i et tettsted. Pga. at politiet har begynt å fange inn hunder som går for langt fra husene sine, har mange begynt å ha de fast nå, og da er de fast utenfor hele tiden de ikke er med eier på fjellet(eller inne i huset, da. Mange har de inne på natten f.eks).. Jeg synes selv at dette er bra - det er ikke meningen at skal lufte seg selv, heller, men holde seg rett utenfor huset. Men heldigvis har de aller fleste hunder som er tilknyttet reindriften det veldig bra, et MYE bedre liv en noen byhund, vil jeg tørre å påstå.
  14. Kan se om jeg finner Ja, det er det nok helt sikkert. Eller for å si det slik, jeg tror de de lapske rasene kom fra hunder som dette. De ble bare selektert. Men reindriftssamene i Kautokeino kjøper IKKE rasehunder, hehe..De synes det er oppskytt. Men nå er det jo blandet inn masse raser fra folk sørpå, så nå kan det være elghund, bc, buhund, schäfer og alskens rare raser blandet inn i "kautokeino-blandingen".
  15. Så koselig film! Virkelig stemningsfull. Gjett hva jeg vil gjøre i morgen da..
  16. Jeg fikk plutselig lyst til å fortelle om mine onkler i Kautokeino, de har virkelig noen fantastiske hunder - og de er ikke trent i "noe". Disse hundene er altså blandingshunder, en bygdeblanding som har eksistert leeenge. Det foregår litt planlagt avl, ved at man krysser en god gjeterhund med en annen, men noe mer enn det er det ikke. Disse valpene selges for 500-2000 kr vanligvis, så noe fancy "rase" er det ikke. Det fantastiske er at disse hundene er kjempeflinke i gjeting av rein. De er ikke opplært med noen som helt treningsmetode eller opplegg, de bare blir flinke, i hendene på onklene mine. Disse onklene er veldig rettferdige og snille mennesker. De slår ikke hundene sine, straffer de sjeldent med kjeft el.l., men roser heller aldri, men hundene bare adlyder dem og VET hva som kreves, og respekterer det. De kommer ALLTID på innkalling, de driver flokken frem og bjeffer på "kommando", de hopper opp på skuter/firehjuling samt løper ved siden av på signal og blir der til de får en annen beskjed. De legger seg ned om eier ber om det og blir der. De er rolige inne, og aktive utendørs, uten noe stress. De kan legge seg ned rett ved siden av flokken og bare chille. De er veldig førervare og har liten radius, går alltid løse og holder seg rett ved eier. De er altså LØSE hele tiden, husene de bor i ligger 50 m fra en hovedvei - aldri har noen hunder blitt påkjørt. De er med til flokken fra de er ca 3-4 mnd gamle, og de har et fantastisk hundespråk. De varsler om noen kommer på døren, men gir seg med en gang eier så mye som kremter... Jeg er og har alltid vært imponert.. Disse onklene (og noen søskenbarn) mine får det til uten å prøve, med hund etter hund.. De feiler aldri. Og her strever så mange mennesker med å få en god hund... HVA ER DET DE GJØR? Slik ser en typisk Kautokeino bygdeblanding ut. De kommer i alle verdens farger, men formen og pelsen er som oftest den samme. De kan dog være langhårete også.
  17. Ja det er sant Monstergutten, jeg fikk nada ut av timen. Hadde jeg ikke fått hjelp her fra sonen og problemet på magisk vis løste seg, hadde jeg nok sloss for å få pengene tilbake. Men nå føler jeg meg bare oppgitt - håper andre ikke går i samme felle. -- I dag har samboer gått tur med Timmi i nabolaget, de passerte 3 hunder med 3 m avstand, og NULL reaksjon fra Timmi. Han så på de, men reagerte ikke. Ikke et knurr. Fantastisk
  18. De skrev: Hei! Atferdskonsultasjoner ved --- hundeskole inneholder kartlegging, observasjon og eventuelt praktiske øvelser. Når du bestiller time hos hundeskolen, ber du samtidig om vår tilnærming til utfordringer vedrørende hund. I den grad det kommer fram opplysninger som omhandler frykt/usikkerhet i forhold til relasjoner vedrørende barn, informerer alltid hundeskolen om eventuelle risikofaktorer og gjeldende lovverk, med tanke på å forhindre uønskede situasjoner. Med denne bakgrunnen kan vi ikke finne grunnlag for refusjon på timeprisen. Med vennlig hilsen -- & --- ___ Vi fikk hverken observasjon eller praktiske øvelser..
  19. Det hadde nok ikke vært så dumt. Men på en måte føles det ut som mye arbeid for de evt 800 kr jeg får tilbake. Jeg skulle gjerne fått det ut til folket, så ikke flere gjør det samme som meg.. For den timen var svindel, i mine øyne!
  20. Jeg har fått svar av de, og de vil ikke gi noe refusjon. Nå vet ikke jeg om det er lov å poste en "privat" e-post? Men jeg er fristet til å kontakte media, gitt..
  21. Så nydelige hunder! Har du en hjemmeside?
  22. En treningsmetode, kan ikke det jeg, men du kan jo søke på det -- Oppdatering, for de som er interessert: Vi har gått turer i nabolaget i går og i dag, og Timmi har utagert på 2 av 8 hunder Den ene var goldenen som står ute i et gjerde rett ved veien, som angriper gjerdet(!) aggressivt når vi går forbi. Da sa jeg ifra til Timmi, og deretter gikk vi fram og tilbake foran gjerdet. Ingen utagering lenger, kun knurring, samtidig som han prøvde å distrahere/dempe (snuste i bakken, se en annen vei). Vi ga oss der gitt, syntes det var kjempebra mtp. den andre hunden. Nr 2 han utagerte på var en hund han absolutt ikke liker, og som han pleide å være veldig ille på å skulle angripe (Bykset så kraftig at han nesten slo kollbøtte, mens han flekket tenner og "klapret" med dem). Altså veldig aggressivt, helt fra han så den, til den var langt bak. Denne gangen klarte han å holde seg til den andre hunden utagerte mot han. Da svarte han, men veldig avmålt, ikke bananas, liksom. Han tenkte seg faktisk om... Neste gang vi møter den, skal jeg rope til mannen og be han holde hunden sin fast, mens vi passerer. De andre har vi bare gått forbi, enkelt og greit! Wihuu! Sonen, altså!
  23. Det virker som om det er noe sånt han tenker, ja. Første gangen ble han dog litt, "Oisann! Hva skjedde akkurat? Mener du at jeg ikke trenger å passe på deg lenger?? Går vi bare videre? WHAT?" Han er jo egentlig lydhør, bare veldig stresset, og dermed også litt usikker. Tror han kanskje er mer usikker på situasjonen med passering, enn den andre hunden. Han var jo ikke borti dette med passering før ett år siden, så er vel kanskje ikke så rart.. Så når får jeg og samboer ta ansvar, gitt! Tusen takk for skryt, det føles godt. Han stoler veldig på meg, ja Takker! Hehe, det var egentlig mest selvironisk, for min del Men, hele greien er jo litt komisk, da vi har holdt på med positiv trening i ca 8 mnd, med kun eskalering. Og så prøver vi noe som ikke alltid er rett, litt "skumlere" enn positivt: Korrigering. Og det fungerer over all forventning, gitt. Jeg føler at de 8 mnd var liiiittegrann bortkasta, ja Kanskje litt Har jo fått så mange gode tips om hvordan man kan gjøre det med positiv trening, tips til trenere osv. Og så bare tar jeg saken i egne hender og sier nei til han.. hehe Ja, altså, jeg er egentlig veldig for positiv trening. Det er derfor vi har prøvd det i 8 mnd. Jeg tror at korrigering ikke er bra på alle hunder, i alle situasjoner. Men for oss fungerer dette ypperlig. Jeg korrigerte han "hardt" de 2 første gangene, og har ikke trengt det flere ganger, til nå. Det har holdt med et lite napp og et nei (når jeg ser at han begynner å tenke på å utagere). Jeg er sikker på at vi ikke trenger å gjøre det for evig, heller. Han viser stor framgang på bare 3 dager. Han er absolutt ikke en veldig myk sheltie, som kryper sammen hvis man kremter, liksom. Han er ivrig, frampå, og stresset. Han tok absolutt ikke korrigeringen negativt, det så jeg på språket Heldigvis. Jeg tror han kommer til å få det mye bedre, når det begynner å demre for han at "mor" plutselig er blitt så selvsikker Vi var på besøk hos Emilie og hundene hennes i dag. Siden jeg og Emilie ikke møtte noen hunder på tur, så tok hun Cujo ut (som Timmi ikke hadde hilst på), og vi passerte de. Det gikk kjempebra. På slutten den korte turen gikk vi side om side med hundene. Med en 1,5 m mellom dem. Litt flate ører på Timmi, men null utagering! Ikke et bjeff. Flinke gutten, han som aldri har opplevd dette med å gå så nært en annen hund før, uten å hilse.
  24. Nei, tydeligvis ikke! Det er leenge siden vi har passert en annen hund uten noe lyd. Fantastisk. Ikke var han redd heller - gikk ikke og ventet på en korreksjon, liksom. Det er jo gjerne noe sånt man er bekymret for. Det vil vi gjerne, men tror det er bedre å vente litt. Ikke kreve SÅ mye riktig enda.
  25. I dag passerte vi en gordon setter, rolig og behersket. Vi bare gikk forbi, uten noe mer. Hundene passerte hverandre med 3 meters mellomrom.
×
×
  • Opprett ny...