Snickers

Nå må jeg meddele at jeg har gjort mye "fy-fy" i dag. Jeg tenkte som så, at nå har vi trent med denne passeringen i nesten ett år, og trent med utageringen i et halvår. Han har skjønt at man ikke skal fokusere eller utagere mot andre, men av en eller annen grunn bare klaaarer han ikke å la være... Så jeg tok på meg øreplugger og guffet på med musikk, koblet Timmi med skinnstrupen, og gikk tur i nabolaget. Han går nogenlunde fint i bånd, og jeg pleier å veksle mellom kort og langt. Så går vi gjennom en skog, og plutselig snur han seg mot høyre, jeg ser mot høyre, og vi ser en setter i bånd 20 m fra oss. Han rekker nesten å bjeffe et bjeff før jeg løfter han opp så forbeina ikke har bakkekontakt lenger, og sier høyt nei-lyden. Han blir selvfølgelig litt kvelt av strupen og blir stille, men det er bare i et halvt sekund. Jeg slakker kobbelet og marsjerer demonstrativt framover. Han drar litt, men forblir stille og ser seg IKKE bakover. Så ser vi en joggende eier med hund, han løper på skrått forbi oss ca 15 m fra oss. Timmi strammer kroppen og spisser ørene, drar litt men forblir stille, og vi går etter dem. De løper selvsagt fra oss. Deretter kommer en dame med en slapp labrador inn på veien vi går på, ca 30 m fra oss. Timmi ser hunden men klarer å slappe av, nistirrer ikke på den. Vi skal samme veien som damen, så vi går etter dem. I boligfeltet svinger de en annen vei. IKKE ET PIP. Så har jeg vært flink og tatt han i kort tau før en bakketopp. Plutselig, over bakketoppen, kommer shibahannen han hater så inderlig (de har glefset etter hverandre en gang), og den senker på hodet og nistirrer på Timmi. Timmi ser på den, spenner seg, og på 2 meters hold (TO METER!) bykser han de 20 cm han kan og rekker et bjeff før det samme skjer, som skjedde når vi møtte setteren. Vi strener videre i kort bånd, han ser seg ikke bakover og går pent i bånd.. Ca 20 meter etterpå gir jeg han langt kobbel, og han lunter rimelig rolig av gårde mens han snuser litt i grøften.. Tar kontakt når jeg ber om det. HVA I ALLE DAGER! (vanligvis et det pip-pip-bjeff-knurr-bjeff-bjeff fra det sekundet vi ser en annen hund og til de er laangt borte)

Takk for et langt svar Fint å høre fra noen som har hatt/har det samme problemet.. Tror det er mye i det du sier, samtidig som jeg føler at vi har prøvd mye av det, og over så lang tid. Rotrening rundt andre hunder hadde han hatt kjempegodt av, slikt har vi nemlig aldri øvd på, fordi vi ikke kjenner noen her i Bergen med hund. Kanskje man må finne ut hvor det pleier å være trening, og gå dit og sitte litt. BAT har vi aldri prøvd, kanskje vi skal sjekke det ut Jeg tror kanskje at det blir litt feil, dette med å snu. Han er veldig "på", og speider etter hunder hele tiden.. Så han ser som oftest hunden samtidig som oss. Så da føler jeg at han tenkter "Shit, matmor synes hunden foran oss er skummel, best å stikke. Hvis den kommer nærmere, skal jeg forsvare deg så godt jeg kan!" Eller, det er noe sånt jeg er redd for. Tror kanskje det er bedre å opptre selvsikkert og passere.. Eller?

Hmm, det kan godt være.. Vi er ikke klikkerguder, hehe, han skjønner et nei altså. Huff, kjipt å høre at flere har den oppfatningen.. Jeg opplevde det som om hun hadde lest teorien i en bok, men ikke hadde prøvd det i virkeligheten/hadde angst for å demonstrere. Teorien kan jeg fint lese selv, liksom Helt enig! Takk for det Jepp, skal skrive til de i dag. Tusen takk for langt og velskrevet råd. Skal ta det til meg, prøver det ut i ettermiddag.. Han liker egentlig at man er bestemt, og at jeg "ordner". Det er stor forskjell på om jeg eller hunden er nærmest den andre hunden ved passering, og bare det sier jo sitt. Men får se på reaksjonen. Dette tviler jeg ikke på, Simira Det er jo derfor vi har prøvd alt annet FØR vi eventuelt blir "streng". Jeg tror jeg skal prøve å si ifra til han uten å nøkke i båndet. Siden det er så mange som kommer med gode råd, føler jeg for å utfylle saken litt. Det begynte altså med at vi flyttet fra en liten bygd til Bergen. I bygden var det kun løshunder; det var sjelden kost at vi møtte på noen som hadde hunden sin i bånd. Så Timmi lærte seg jo at de som kommer i møte, kommer for å hilse. Man ignorerer altså IKKE Alle løshundene kom alltid høflig bort for en kjapp hilsen, det gikk alltid kjempebra. Så flyttet vi hit, og her var det motsatt: ALLE "ignorerte" han. Først ble han ivrig når han så en hund komme i mot oss, type "Jaa, nå får jeg hilse på gittt!", bare ivrig kroppspråk. Etterhvert som han begynte å skjønne at de ikke kommer bort, begynte han å klynke og dra i mot de når de gikk forbi. Her skulle jeg vel allerede begynte å trene, men jeg tenkte at han skjønner vel til slutt at i Bergen er alle ignorante og uhøflige Så jeg prøvde bare å få fokuset hans over på meg. Men det eskalerte til små bjeff, type "Hallo, her er jeeeg! Se på meg da, hører du meg ikke??" Her sa vi nei, og fikk han med videre. Så begynte utageringen (stiv i språket, bjeffer infernalsk, knurrer og bykser aggressivt mot den andre). Først ETTER at de hadde passert, så I DET de passerte, så LITT FØR, og nå: med én gang han ser de.. Noe har definitivt gått feil. Men samtidig; Når vi var på besøk hjemme i bygden i påsken, gikk alle møtene mye bedre igjen, selv om jeg kunne se at han er påvirket av Bergensoppholdet. Noen med innspill?

Skal holde øynene åpne!

Det var akkurat noe sånt som dette vi hadde tenkt oss! Hørtes veldig bra ut. Dette hørtes jo fantastisk ut Hvilken hundeskole var dette på? Har dere fått noe fremgang etter kurset? Nesten så man vurderer å ta seg en tur til Oslo!

Synes det var helt unødvendig ja. Hun hadde jo absolutt ingen intensjoner om å håndtere/observere hunden, uansett. Nei det var kun for konsultasjonen.. Tusen takk! Grime høres lurt ut ja! Vår kan fint sitte og ha nogenlunde god kontakt, og la den andre passere. Av og til prøver han å reise seg og knurrer/bjeffer. Men problemet er jo det at vi ikke klarer å få noe mer fremgang enn det. Hvis det kommer noen plutselig, rundt et hjørne feks., da utagerer han, og det er jo vanskelig å unngå på en effektiv måte.. Når han først kommer bort til hunden så vil han på en måte hilse, så det er ikke farlig i den forstand, men veldig slitsomt. Irriterer meg grønn og blå for at hun ikke ville se han/oss i aksjon. Er det normalt at man i en atferdskonsultasjon "bare snakker hund"?

Det skal jeg gjøre! Føler at de pengene var veldig bortkastet ja.. Takk for tips Kanskje jeg skal sende de en mail.. Sjekker de opp, tusen takk for tips! Ja, jeg glemte en ting til jeg reagerte på, som jeg også sa direkte til henne. Hunden kan kun samiske kommandoer, og hun mente vi skulle lære han norske kommandoer, det var jo såå lett å lære han, og såå mye bedre.. Frekt, synes nå jeg. De samiske kommando-ordene er jo bedre til og med (synes jeg ihvertfall!), da de alle har to stavelser og har veldig ulike lyder. Hvorfor skal vi på død og liv bytte til norsk, liksom?

Ja, tittelen sier vel sitt. Vi var på konsultasjon på en anerkjent hundeskole her i Bergen, og FOR noe tull! Hun brukte 30 av våre 90 min på å granske bakgrunnen hans (vel lenge synes nå jeg), så 30 min hans usikkerhet for barn, selv om vi prøvde å si at det er ikke et problem i vår hverdag (det var ikke dette vi kom for å få hjelp med akkurat) og resten om alminnelig passeringstrening, som å begynne langt fra den andre hunden, og nærme seg sakte. Jeg hadde på forhånd informert at jeg har mye kunnskap om hundetrening, men at vi ikke kommer oss framover fra stadiet "sitte med kontakt i grøften mens andre passerer". Hun ville IKKE se på hvordan hunden ter seg ved passeringer. Grunnen til dette var at da ville han få enda flere negative opplevelser, "Enda mer bagasje å drasse på". Prøvde å si at han gjør jo dette på ukentlig basis, og en gang til vil ikke skade. (Vi ønsket at hun skulle prøve å se om det kunne være fryktaggressivt eller selvboosting...) Som "oppsummering" hadde hun på forhånd skrevet ut 2 ark med info om passering til oss. Alt det samme kan jeg lese i "100% positiv hundetrening".. Nei altså, føler meg oppgitt, og lurt.. 1650 kr for 90 minutters alminnelig hundeprat.. Noen ganger får jeg bare lyst å TA han skikkelig hardt når han begynner å tulle, en gang for alle liksom. Men nei, det tør jeg ikke heller, i fare for å ødelegge mer! Noen som har gode hundeskoler å anbefale i Bergen, eller noen de ikke anbefaler? (Kan taes på PM) Evt. om noen her med kunnskap om dette problemet vil prøve å se på han, og hjelpe oss mer enn hun gjorde. Edit: Noe av det første hun sa, var at vi måtte prøve Adaptil halsbånd. Greit det, har bestilit det nå, men å begynne med det? Dårlig stil synes jeg.

Takk for svar alle sammen, da er vi vel enige om at det er ganske så normalt hos hunder, pjuh! Begynte jo å lure, da "alle" vi møter på synes han er så sær, en hannhund skal jo ikke "by seg frem", mente de! Neei, er det sant? Æsj, hihi

Et tips: Bløt et håndkle skikkelig godt med lunkent vann, og spray på med leave in hundebalsam før du gnir han våt.. Fungerer sikkert på din som er så kortpelset! Kanskje det fungerer som nødløsning.

Takk for svar, så fint at det finns flere slike, hehe. Er vel bare jeg som er så hønemor Alle vi treffer syns han er kjemperar når han gjør det! Vi er jo blitt så vant til det at det nesten er merkelig når andre hunder ikke vil det samme. Foreldrene er jo røntget fri, så det er jo ganske liten sjanse for at han har det, da. Edit; Siterer maange gutter som har kost med han: "Er han homo, eller??" Hehe

Ja, teit som det er, er at jeg lurer på om det kan være tegn på noe galt når hunden alltid vil bli klødd på rumpa(eller krysset blir vel rettere å si). Liksom over hoftebeinene. Han liker veldig godt å bli klødd der, og snur seg alltid med rumpa mot oss når vi/andre mennesker koser med han Tenker på HD/AD? Han vrir seg og koser seg, men hvis det blir for "hardhent" så kan han hoppe og kveppe litt, spenne seg og snu hodet bakover. Hmm... Er han bare snodig? Det dukket opp ved ca. ett års alder. Har sett én hund gjøre det samme da.

Jeg tror at du kan begynne nå, ja. Kooikeren er jo ikke så stor heller Bare begynne forsiktig, ikke mer fart enn trav, og ikke så lenge om gangen. Prøv å sykle mest på jordveier, eller grus/sand. Asfalt er naturlig nok ikke så bra i lengden. Anbefaler springer

Munti ,eller på engelsk, Merry - Fra Ringenes Herre

Så fin!

Husverten vår skrev navnet på dyrene i kontrakten på punktet "Lov med husdyr?". Egentlig skulle hun bare krysse av, slik at det kom fram om det var lov eller ikke. Men på denne måten fikk hun begrenset oss til én hund og én katt.. *argh* Tror det er lurt å klargjøre dette før man skriver under på kontrakten, ja!

Så nydelig! Timmi syntes hun var riktig så lekker

ÅH så nyydelig! *skule på husleiekontrakten hvor det står "kun 1 hund tillatt"* ..

Vi leier enebolig med hage, i utkanten av et boligfelt. Skogen er rett utenfor huset. Her var allerede satt opp løpestreng før vi flyttet inn, så ja, sheltien står i løpestreng når vi er ute og f.eks røyker. Som oftest blir han med inn når vi skal inn, men noen ganger vil han være ute lenger og det får han lov til. Da holder vi øye med han, og han vil som oftest inn etter en halvtime ca. Noen late morgener slipper vi han bare alene ut i løpestrengen for å lette på blæra Fungerer ypperlig for oss! Vi har festet en flexi på løpestrengen da, så han surrer seg aldri inn Han bjeffer hvis han en sjelden gang ser en hund, men da blir han ropt inn med en gang.

Dere har ikke møtt hannhunder akkurat den dagen det lukter, da?

Hva med sjømat? Er ikke så veldig glad i det selv, bortsett fra laks ( ), men scampi synes jeg er kjempegodt! Spesielt hvis de er frityrstekt! Lett å fikse hjemme også, og tror det har et greit næringsinnehold. Ikke like godt for miljøet som det er for kroppen, da.

Frisørdamen

Så nydelig! Ser ut som barndomshunden min Han var forøvrig en bygdeblanding, men liknet veldig på Mezzi!

Har nylig snakket med en dame som har en stor rigdeback hannhund. Den vil "ta" alle hunder den ser. Hun sier det ikke nytter med noe annet enn å slenge den ned i bakken, og holde den der, når de passerer andre hunder. Dette for at den skal vise undertrykkelse. Noen ganger er hun føre var, og kakker hunden i skulderen eller et napp i båndet hvis hun ser at den spenner seg, når den ser en annen hund. Hun har gått på passeringskurs med den, og til og med instruktøren sa at her nytter ikke noe annet, enn å legge den ned i bakken. Meninger på dette..? Kjenner jeg er tvilsom, men så har jeg aldri hatt en stor hund, og lurer på om dette er vanlig..

Katla, Nemi:)