Pim

Nei, jeg syns folk generelt er flinke til å ikke tone ned hvordan det er å leve med sine respektive raser, men jeg påstår at det er vanskelig å forstå hvordan det er å leve med disse rasene før man faktisk har prøvd noe lignende. Og du er ikke i utgangspunktet veldig beskrivende for den gruppa jeg sikter til; nettopp pga det jeg har uthevet i siteringen. Du leter etter noe som passer bedre til ditt hundehold enn nåværende hunder, og du relaterer dine ønsker til hva du vil ha mer/mindre av i de hundene du har i dag - og har såpass ulike hunder at du kan begrunne det med hvor godt du takler eller trives med hva som bor i shibaen og dobber'n. Edit: jeg sier ikke at andre ikke gjør det, men at det er forskjell på klatre videre oppover fjellet man er på, i forhold til å ta et kjempehopp og håpe på å treffer et annet fjell som er enda høyere

Men nå går dere begge glipp av det jeg snakker om: jeg tenker ikke på treningen, jeg tenker på det med å leve med hunden. Kan godt tenkes at der man får mest påvirkning er på hundetrening og i det "fysiske" hundemiljøet - men en del påvirkning skjer her inne også. Påvirkning kan være bra, og påvirkning kan være uheldig.

Ah, det der er sånne innlegg som får selvinnsikten min til å gjøre vondt, takk Den setningen der, syns jeg at er helt sentral. Enkelte ting må man lære via efaring. Men: samtidig er jeg skeptisk til at man med en halvvoksen/voksen hund skal måkke på med en superkrevende elitehund, fordi man kanskje er litt utålmodig og uansett ser at hundens krav stemmer overens med hva man tilbyr av tur og trening. For eksempel, jeg kunne fint hatt en dobber nå, utifra aktivitetsnivå og bruk, no problemo! Eller? Trukke det. Det hadde vært veldig, veldig på trynet, for jeg er direkte ukomfortabel med vokting; jeg kan fint lese mange sider om hvordan man håndterer det og skjønne all teorien bak og føle med veldig komfortabel når jeg ser andre fikse sine hunders vokting - men idét jeg skal jobbe med min egen hund, i mitt eget hjem, 24/7, blir det et ubehagelig hundehold. Kanskje om mange år, med mer erfaring og mer trygghet, ved å ha hatt og lært av hunder med noe vakt. Poenget mitt er: dette hadde jeg ikke visst om meg sjøl, dersom jeg ikke hadde bodd med en vokter, og hatt ansvar for den over tid. Skal nok ikke ha belger med det første, nei Husker hvor deilig det var da jeg innså at jeg forhåpentligvis skal leve minst 40 år til, og at jeg helt sikkert fikk tid til å ha en hel rekke hunder og lære masse på veien. Kanskje det fører til at jeg en dag kan ha en krevende rase - eller kanskje det fører til at jeg innser at mops er tingen for meg. Jeg tror ikke alle på sonen lar seg påvirke av "suksess-/ekspertpresset" i like stor grad. Og du kan godt kalle presset inspirasjon, som flere gjør. Spørsmålet mitt er om dette presset, eller inspirasjonen, kan bli usunt - og hva som kan skje da. Hvorvidt det er usunt eller ikke kommer ikke bare an på pressets (eller inspirasjonens) styrke, men også på pressets påvirkningskraft på individet. Jeg, for eksempel, er lettpåvirkelig, og kunne lett hatt en skikkelig dustebikkje nå - hadde det ikke vært for at jeg er bunnskeptisk. Haha! Nei, forresten, jeg hadde fort hatt en helt dum hund for mitt hundehold, hadde jeg ikke hatt en grunnleggende negativ og treeeeeig hedmarking som samboer For ham er glasset aldri halvfullt eller halvtomt; bare veldig, veldig snart helt tomt Nå føler jeg at jeg må komme med soniske forbehold: dette er ikke ment som et sutreinnlegg, eller et fy-på-dere-se-hva-dere-kunne-ha-gjort-sonisene-innlegg, eller "haha-dere-duster-som-vil-ha-allt-for-heftig-hund-innlegg" (som sagt, jeg kjenner ingen av de som har hatt rasetråd godt nok til å diskutere eller kritisere deres valg/ønsker) men som innspill til videre debatt gjennom et eksempel på at sånt kan skje. Og sannsynligvis har skjedd, i varierende grad. Egentlig kan det jeg prøver å få kommunisert kokes ned til én ganske håndterlig setning: Jeg syns jeg ser en tendens til at uerfarne hundeeiere søker etter rase og tenker at de skal tilpasse hundeholdet til rasen (uten å nødvendigvis vite hva det innebærer), i stedet for å søke etter rase som passer til hundeholdet, eller som vil utgjøre en gradvis endring av hundeholdet. Radikal innovasjon er vinn eller forsvinn, hvorfor ikke kjøre inkrementell innovasjon når man har tid? Og da tenker jeg ikke på hvilke krav rasen stiller til mengde og type aktivitet, men hva slags hundehold rasen fordrer. Har ikke noe problem med at folk ønsker seg grizzlybjørn og kanskje vurderer å, hmm, trene agility med den kanskje. Så lenge grizzlybjørn er rett for deres eh bjørnehold, liksom.

Men hvorfor ikke bare få seg en hyggelig, førerorientert potethund når det viktigste er å ha det gøy sammen? Og så heller up'e med en mer spesialisert hund når og hvis man har behovet?

Uten at jeg ønsker å referere direkte til noen av emnene som har blitt opprettet de siste dagene, da jeg ikke kjenner noen av trådstarterne godt nok til å diskutere deres sak (selv om jeg har hilst på en! ), hadde det vært interessant å fått en generell diskusjon på dette. Min analyse av hundesonen er slik: sonen er i all hovedsak preget av to typer soniser: den uerfarne, kunnskapssøkende førstegangseieren, og den engasjerte, kunnskapsrike "hundeeksperten" (jada, jeg kaller dere det!). Mens denne uerfarne førstegangseieren kommer til sonen for å få hjelp/støtte/råd til praktiske utfordringer, finner "hundeeksperten" sonen interessant pga det høye kunnskapsnivået som gir en utmerket arena for avanserte diskusjoner - og dette påvirker de mer uerfarne eierne i aller høyeste grad. Og uten å påberope med noen ekstrem kunnskap og erfaring med alle slags raser (kanskje heller en naturlig sterk skepsis), syns jeg at jeg ser flere og flere rasevalgemner hvor jeg tenker "hm, vet denne personen egentlig hva h*n snakker om?", hvor vedkommende bruker avanserte uttrykk og begreper og gjerne skal ha sin første brukshund. For å være dønn ærlig, så kjenner jeg meg selv igjen i min egen "kritikk". Hundesonen har i aller høyeste grad vært avgjørende for valg av min neste rase, og mitt engasjement for hundesport. Og det er jo på mange måter bra, men den emnetittelen her kan godt beskrive meg da Nansen var rundt året, altså. Selv om jeg sjøl aldri ville våget meg ut på et sånt prosjekt, så var det det jeg ønsket meg, innerst inne. Tenk å bli Marthe 2, liksom, med kjempefrakke ipomaller! Eller Benedicte 2, bare med enda større og enda flere og enda heftigere hunder! Eller kanskje jeg skulle blitt en ny borderen, bare at jeg selvfølgelig skulle gjort det bittelitt bedre. (yeah right, god plan for meg, det hadde garantert gått rett i dass med et brak!) Jeg hadde alle de avanserte uttrykkene og begrepene inne, og kunne sikkert snakka ganske avansert med feks en malleoppdretter i timesvis før de gjennomskuet at jeg ikke hadde noen tydelig formening av hva uttrykkene innebar. Jeg visste at en belger kan være skarp og impulsiv, men jeg visste ikke hvordan det ville utarte seg, og hvor fatalt det ville blitt med meg som også er skarp og impulsiv, ikke særlig autoritær og stødig (ævve, selvinnsikt gjør vondt), og kanskje hadde blitt stressa og fyrt opp av en sånn hund som i gjengjeld hadde blitt enda mer impulsiv og skarp og det hele veldig, veldig utrivelig. ("Dette må vi selvfølgelig øve på", ville tulle-Pim sagt, "jeg gidder ikke en hund som vokter alt og alle så det kommer jeg ikke til å tillate. Lzm." Teite, teite tulle-Pim) Heldigvis har jeg, som sagt, en altfor sterk naturlig skepsis til å innlate meg på et sånt prosjekt, og er altfor redd for å ta meg vann over hodet. Jeg har gått mange, mange runder med ulike raser både oppover og nedover på krevende-skalaen, og har til slutt funnet en hund som passer min bruk, mitt liv, og min personlighet - håper jeg - og jeg har en plan for hva vi skal. Men hvem vet. Kanskje jeg er på vei til å gå på trynet. Det var romanen, her er det jeg lurer på: Er dette fenomenet en usunn effekt av et intimt miljø med mange flinke utøver i ulike hundesporter, blandet med uerfarne førstegangseiere som kom til sonen for hjelp/råd/støtte - og som blir påvirket til å ta på seg krevende hunder - og kan det være en slags reaksjon for å oppnå større anerkjennelse på sonen? Har sonen blitt en slags støpeskje for hundesportsutøvere, og kan det gi negative effekter? Hva skjer når denne støpeskjea blir så, tja, hva skal jeg si, intens, at enkelte begynner å ønske seg den ultimate hunden for å bli kjempeflink i en sport - uten å vite hva den ultimate hunden er, hva et slikt hundehold vil innebære eller kreve av deg som person, - eller hva sporten skulle være?

Hihi, litt av noen damer å slekte på. Også rødstrømpe-Talli, da; krangler så puppene dingler til alle kanter Hun ser liksom så deilig frigjort ut

Liker enda litt mer. Liker masse. Hjertens enig!

Aller viktigste kriteriene for å kunne starte med kløving er at hunden er voksen, minst 2 år gammel og fullt utvokst, ikke har noen skader (særlig rygg og ledd i forparten av hunden er viktig da det er her vekten ligger), er røntget fri på albuene, og at du gradvis trener opp hunden til å bære kløv. Det tar gjerne en sesong eller to før en fullvoksen hund kan bære opp til sitt potensiale i kløven. Laika og Seleverkstedet har de beste kløvene, syns jeg. Seleverksted syr vel etter mål på bestilling, så vidt jeg vet.

Personlig gutser jeg innenfor min komfortsone Det blir en ganske real overgang fra samojed til hunden som kommer i hus om aaaaaltfor lenge (sukk); det blir jo faktisk en skikkelig brukandes hund av forholdsvis heftige linjer Men jeg har samtidig safet med å velge en rase jeg kjenner, er komfortabel med og er sikker på at jeg kan håndtere og trives med selv om det i perioder blir mindre tid, energi og lyst til å trene med hunden. Da samboer og jeg endelig valgte rasen, og fant linjene, så ble jeg med ett rolig, fornøyd, glad og ekstremt utålmodig Jeg ville ikke valgt noe jeg følte meg utrygg eller utilpass med, altså, og vil på ingen måte anbefale andre det heller. Jeg vil gjerne utvide komfortsonen min og utfordre meg med en spennende hund som ikke begrenser meg i trening og konkurranse - men jeg vil ikke gå og smågrue meg og være bekymret for om jeg vil takle hunden heller. Finn en rase og en kombinasjon som gir deg sommerfugler i magen og ro i sjela Haha, sikkert et helt håpløst råd! Men jeg er forelsket i hunden jeg skal få allerede jeg

Tror det kan lønne seg å sette seg inn i miljøet, ja; har som sagt inntrykk av at det er mye variasjon innad i rasen. Alt fra aktive familiehunder til nærmere brukshunder (jeg kunne tenkt meg den siste kategorien hvis det skulle vært ). Hører at det kan lønne seg å se til Finland om man vil ha en slik en, da

Argh nå gjentar jeg meg selv igjen Men det kan finnes en lappsk vallhund for dere. Røyter noe inn i granskauen to ganger i året. Ikke fullt så mye pels i leverposteien ellers. Sporty, rimelig førerorientert familiehund. Mye variasjon innenfor rasen, mind you.

Men for å gjøre det enkelt for brukeren (for det er tross alt designerens oppgave å hjelpe brukeren...) kunne det kanskje vært greit med en boks som gjør det enklere å åpne boksen fra bunnen (og ikke minst: helle fra bunnen) enn å åpne/helle fra toppen.

Hadde aldri blitt sivilingeniør uten sonen, jeg

Du veit, de hulla oppi der som gjør at ikke hele kjøkkenet oversvømmes når man skal fylle vasken med vann og har i proppen, og så går man på do uten å skru av vannet? Ja, for nå sitter jeg og skriver designstrategirapport og prøver å beskrive hvordan de dingsene er utforma og hvordan dette er et design feature som bedriften muligens ikke er bevisst men som bidrar til å kommunisere deres kjerneverdier over hele porteføljen, da, og det hadde jo vært litt ålreit å kunne slå i bordet med en bedre formulering enn "ja, du, veit, den dingsen oppi der liksom som vannet forsvinner ut fra når det blir for fullt"... Plis?

Et lite blogginnlegg om menneskeavlen Og her kunne det like gjerne vært skrevet om dobling av sykdommer og masse annet snacks, altså Åh. Nå ble jeg inspirert...

Jeg hadde alvorlige planer om å sterilisere meg da jeg var 13 Jeg ønsker meg ikke barn. Det er både veldig rasjonelle, og mer emosjonelle grunner til det. Dessuten blir jeg alvorlig sint og ugrei når jeg er trøtt, noe som fungerer dårlig med å være mor. Det kommer til å bli et hel-vete. Selv om jeg anerkjenner at den kjærligheten man vil føle til et barn er noe jeg, dersom jeg opplever det, vil gi alt mening - tenker jeg at så lenge jeg ikke har kjent den kjærligheten, så går jeg ikke akkurat glipp av noe. Den dagen jeg får barn (og jeg tror det skjer) er det fordi jeg ikke kan nekte kjæresten min å oppleve det han har drømt om siden han var 18 år Men jeg håper jeg bare får gutter.

Det spørs hva du vil Jeg har ca samme farge i øynene mine som deg, kanskje litt mørkere og mer blått. Ser blå ut når det er mørkt og mer sjøgrønne i lys. Rødt er komplimentærfargen til grønt, og rød øyeskygge får dermed fram grønt. Men ettersom dette er blågrønt, er lilla fint for å framheve gulfargen i øynene (lilla er komplimentærfargen til gult) og dermed blir det gule mer synlig i forhold til det blå og øynene framstår som grønnere. Jeg kler ikke lilla, eller rødt, og har generelt lite farger i trynet, så til hverdags bruker jeg en slags ferskenrosa; den skriker ikke i trynet mitt og jeg får får jeg fram noe av den effekten. Det ser ut som om du har mer farge naturlig, og derfor kan tillate deg å gå prøvde feks plommelilla som LilleZara foreslår Jeg også skal prøve Globoidtrikset! Merker det kan være greit midt i alt stresset som foregår for tida

Sånn hud er helt vanlig, fikk jeg vite av frk. Hudpleier. Går du med alt for tørr hud, så blir den "talgete". Når huden er tørr, blir den stram og uelastisk, slik at porene ikke lukkes. Samtidig produserer huden mer talg for å prøve å gjenopprette fuktbalansen. Så da blir det mer talg i porene, samtidig som den uelastiske, stive tørre-huden ikke klarer å stoppe alt slags drit fra omgivelsene i å hope seg opp i porene -> talgete hud, tørr utenpå. Så den talgen er en blanding av fett som skulle ha holdt huden fuktig + døde hudceller fra den tørre huden + forurensning fra verden rundt som huden ikke klarer å beskytte seg mot når den er tørr. Finn en god krem som gir deg nok fuktighet (etter mange år med svinedyre merker er jeg helfrelst av Ren, som selges på apoteket), vask ansiktet morgen + kveld (morgen viktigere enn kveld dersom du ikke sminker deg til daglig, når du sover skilles avfallsstoffer ut fra kroppen og det gjelder også ansiktet. Bort med det ), og smør gjerne flere tynne lag med krem dersom huden trekker inn alt. God krem før pudder, feks sånn ID pudder, gjør at huden blir smidigere og porene mindre allerede før du begynner å dekke over noe

Navnefest er det religionsuavhengige alternativet til dåp, i regi av HEF, så i utgangspunktet er det samme normer som gjelder. Men vi har ikke helt sansen for sånne typiske dåpsgaver, og jeg tror nok foreldrene til poden er enige i det Takk for alle tips! Sonen er god å ha, og nå er gaven klar: bok + hoppedyr og jeg er skikkelig misunnelig

Hoppeku! Hvor lang leveringstid er det på sprell.no? Har jeg dingsen på lørdag hvis jeg bestiller i dag? Småen burde jo få gaven på søndag...

Yey! Takk! Bøker passer jo utmerket, med min litterære bakgrunn og greier edit: og hvorfor i huleste pinnebrød klarte jeg ikke å komme på det sjøl? Hadde liksom bare sølvbestikk og sølvsparebøsser på hjernen jeg, og det føltes veldig uaktuelt...

De har den gamle boligen til juni, slik jeg forsto det, men vil gjerne flytte før den tid pga muggsoppen. Står ingenting om at de vil bo begrenset tid det nye stedet

Eller, det vil si, navnefestgave? Vi er invitert i navnefest på søndag, av et vennepar som fikk småttis i fjor. Vi har lyst til å gi noe koselig til småen, men er helt blanke på hva! Det eneste vi tenker, er at det burde være noe guttungen kan ha en viss glede/nytte av når han blir eldre. Beste forslaget vårt så langt er medlemsskap hos det lokale boligbyggelaget Nevøen min fikk et vakkert, vakkert tresnitt; men pengebeløp med så mange nuller er liksom helt uaktuelt når ikke halve slekta spleiser Vi tenker 500 kr +, vet ikke hva som er vanlig, jeg?

I følge norsk lov og rettspraksis, er det nærmest umulig å kaste ut noen for dyrehold, dersom dyreholdet ikke er til ulempe for utleier eller naboer - og det holder i massevis å bare ønske seg en katt/hund for at det skal gå for "særlig grunn". I følge rettspraksis. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis verdt det å stå i en konflikt med utleier fordi du har lyst på hund nå og ikke kan vente til du har funnet et sted hvor utleier er mer positivt innstilt. Dessuten kan en slik konflikt kreve en del økonomiske ressurser. Har du ikke råd til å ta opp kampen (eller lyst til å bli uglesett av naboer/utleier), er det like greit å vente til du bor et bedre egnet sted.

Fungerer dårlig i safari, i alle fall. Banneret overlapper fanene, og jeg får kun åpnet de fanene som ikke er overlappet av banneret. Dvs, jeg får bare åpnet "home", Guestbook (som ikke staves guetsbook ), Links og Pictures