SandyEyeCandy

Dette tok jo en spennende vending. Jeg skjønner godt at du vil operere bort øyet på bikkja om det stadig er tilbakevendende problemer i en sånn skala som du beskriver, @Sirius. Jeg skjønner bare ikke hvorfor det skal puttes noe inni der for at det skal se ut som hunden har øyet intakt, dersom den kan leve godt med et gjensydd øye. I mitt ukyndige hode virker det vesentlig mindre komplisert å bare sy det igjen enn å stappe noe inni der. Jeg skjønner også at du har lyst til å konkurrere med hunden når det er en positiv greie dere har sammen, men å putte inn proteste for at den skal framstå som "hel" og dermed kunne omgå evt regler, det er jo regelrett juks.

At mennesker velger å operere inn fremmedlegemer i egen kropp fordi det gjør at de kommer nærmere det som akkurat nå er kroppsidealet er nå en ting. Men å stappe fremmedlegemer inn i kroppen på hunden sin for å tilfredsstille egen estetisk sans, det skjønner jeg ikke at noen vil gjøre.

Hvis det er sosialantropologi og ikke medievitenskap, så bør jo empirien være basert på deltakende observasjon. Hva har du sett som du synes er spennende? Tenk på et populærkulturelt fenomen det er mulig å observere følgene av. Hvordan lever folk i det, med det, pga det, nå i forhold til fenomenets spede begynnelse, feks? Hvis jeg skulle skrevet oppgaven, ville jeg kanskje fokusert på noe med SoMe, som har tatt plass som det mest omfattende populærkulturelle fenomenet som eksisterer per dags dato. Det er så gjennomgripende at vi nærmest har slutta å tenke på det som populærkultur. Basert på personlig interessefelt ville jeg kanskje skrevet noe om "Facebook-aktivisme", eller internett som kamparena eller arena for engasjement, kontra tidligere tiders demonstrasjoner, streiking osv. Jeg har tanker om å utarbeide noen artikler basert på egen forskning sett i lys av dagens ganske harde debattklima på Internett, spesielt mtp menns hat mot kvinner og hvordan skjermens anonymitet ikke lenger skaper forbindelser mellom mennesker (som var det store internettmantraet på slutten av 90-tallet), men bidrar til avstand fordi folk ikke trenger å stå til ansvar for uttalelsene sine. Det kan jo være et skikkelig spennende tema å si noe om for deg også.

Nei du, det der nok så langt fra bodyshaming som en kommer. Var på yoga igjen i morges. Begynner å føle meg ganske "namaste, bitches", og klarer å puste meg gjennom ting og bare gi meg hen. Stikker til mamma i Rælingen resten av uka, og har faktisk meldt meg på noen saltimer i Lillestrøm mens jeg er der. Ivrig type, skasi.

@Caroline, du er ikke aleine om å bli forsøkt bodyshama for størrelsen din når den blir mindre: http://girltalkhq.com/ashley-grahams-new-hm-campaign-important-turning-point-mainstream-fashion/ "Body shaming isn’t just telling the big girl to cover up. It’s trying to shame me for working out. It’s giving “skinny” a negative connotation. It’s wanting me to be plus size, or assuming I’m pregnant because of some belly bulge. What type of example are we setting for young girls and their self-esteem if grown adults are on Instagram calling other women “cowards” for losing weight, or “ugly” for being overweight?”

Neste gang noen kommenterer noe, så kan du stryke hendene nedover drakta/klærne sånn de fine damene på 60-tallet gjorde for å liksom rette ut drakta, smile og "ja, det hjelper å røre litt på seg og kutte godis!" og anta at de sier det fordi de er fulle av beundring. Da viser i alle fall du at du er fornøyd med resultatet, og da spiller det etterhvert ikke så stor rolle om andre har tilbakemeldinger.

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale.

Det er ganske ille hvordan kvinners kropper er tilgjengelige for kommentarer på den måten der, som et offentlig skue, ofte innpakka i falsk omsorg. For nei, ingen kommenterer at folk legger på seg med mindre de er veldig nære mennesket det gjelder og det skjer veldig brått. I tillegg er det veldig negativt at en nærmest føler på en slags skam over å ta ansvar for fysikken sin, som du sier, fordi det er lettere å føle medynk med noen som fysisk viser at de "ikke har det bra" (som er den sedvanlige tolkninga av overvektige), enn med en som viser at de får til noe andre ikke klarer, men kanskje går og ønsker seg, som å legge om kostholdet og trene. Samtidig synes jeg at det største problemet er at det er innafor å kommentere andres kropper. Uansett om folk er tynne eller tjukke, stygge eller pene. Jeg skulle ønske det var mer utbredt å kommentere prestasjoner eller personlighetstrekk framfor framtoning på små jenter.

Jeg veit det. Men om du veldigveldig vil, så har jeg ei trollbolle du kan slepe på!

Du har jo Vom Dogrun på Ekeberg 25. september (den skal vi løpe), og Bygdøymila i oktober i alle fall.

Okej, folkens. Jeg er tilbake i siget igjen etter at jeg hadde alle deiligbuksene mine til vask og måtte nærme meg olabukse-rekka, eller det forgjettede land, som den delen av skapet har blitt omtalt som det siste året. Jeg har jo tynne bein, så jeg fikk dratt den ene opp, men hadde ikke SJANS til å lukke den igjen over magen. Vi snakker ei glipe på 10 cm! Endte med at jeg måtte gå på kino i blå treningstights. Så nå har jeg meldt meg inn på Elixia og ut av Fitnessroom, og skal ha min første time med PT i kveld. Har jækla vondt i høyre bein (kne og lysk), men håper det går seg til i kombinasjonen styrke og yoga. Jeg går alt for mye tur i forhold til mengden styrke, og det kjennes i kneet.

Jo, det er det faktisk!

Det er jo noen uker siden nå, men jeg var vel neppe den eneste som stilte ut? Jeg dansa til kl 03 dagen før, men sto opp duggfrisk kl 07 og satte meg på toget med begge jentene for å jakte CACIB. Heldigvis henta @MaritaS meg på stasjonen, for på det tidspunktet begynte jeg å bli litt sliten, kandusi. Etter at jeg hadde sovet ei stund under ei bru oppe på stadion, dukka resten av shibagjengen vår opp, og Imouto bytta mellom å være drage og ville parre seg med dem. Stas å være høyløpsk på utstilling. Til tross for strålende solskinn viste hun seg nydelig og blei 2BTK, bare slått av hun ekstra fine som vinner alt om dagen. Med tanke på at jeg meldte på til utsatt frist og tok toget, så blei det en ganske dyr utstilling for et reserve-CACIB, men det var en deilig dag med fine venner og TIDENES roadtrip hjem i mini-elbil fylt av 5 hunder og fire voksne + bagasje. Kritikken: Lovely expression, very nice bitch, excellent bone structure and feet, good tail set, very nice mover, good pigmentation.

Svigerfaren min var der for 50 år siden og snakker fortsatt om hvor vakkert det var, så bare gled deg!

@simira, siste reisebrev fra sommerferien i Kroatia er ute. Og jeg lengter tilbake...

Jeg har ei kastrert tispe på 7 år som blei ekstremt sulten og lat etter operasjonen. Hun har jeg omsider klart å få i fint hold ved å rett og slett blande inn raspa gulrot i maten. Hun får hovedsakelig vom, med noe tørrfôr innimellom. Acana light and fit er et tørrfôr jeg har sansen for: Mye proteiner og lite fett, sånn at hunden ikke mister muskelmasse til tross for et fettinnhold jeg ellers ville skydd unna. Pelsen er fin (så bra den får vært på en kastrert spisshund) og hun liker maten.

Så flotte de er! Håper du kommer over nervene og finner ut at du skal stille. Livet er ikke bare konkurranse, men om en har en bruksrase gone selskapshund som fortsatt funker, så er det jo fint å være seg sitt ansvar som raserepresentant bevisst og vise dem fram. Heier på dere!

Jeg leser alle blogginnlegga med stor iver, og skulle så ønske du bodde litt nærmere meg! Tenk å få tilbringe en dag med flokken din og ikke minst valpene når de begynner å bli litt mer livate!

Grattis med master! Jeg foreslår at du tar deg en studieveiledningstime med studiekonsulenten på programmet ditt, jeg. Hvis måten du innhenter info om rettigheter og studier på er representativt for studenter generelt, så skjønner jeg hvorfor det blir så mye feil og "jeg har hørt at"-utsagn hver gang vi som faktisk jobber med studieadministrasjon prøver å rydde opp. Jeg kan jo svare på alt du spør om, men det er fordi jeg jobber med sånt på UiO. Jeg håper alle i denne tråden benytter seg av kontaktpersonen sin på studiet heller enn å stille såpass vesentlige spørsmål til tilfeldige (og ukyndige) folk på et forum. Frist for å søke om tilrettelegging og redusert studieprogresjon er forøvrig 1. september på UiO (hvis det fortsatt er der du går), så snakk med noen før det. Så gøy, hvor da? Hva heter emnet? 8. september er det første samling på etterutdanninga. Jeg har ikke hatt fulle skoledager (eller "skoledager" i det hele tatt) siden vgs i -99, så jeg er mildt sagt spent. Håper det ikke er gruppeoppgaver hele veien, men skal en dømme etter dere som har studert på høyskoler her, så er det knapt annet, og det vil jeg helst ikke.

Så kult! De tre siste innlegga er fra Kroatia, og jeg har et innlegg til "på lur" om to andre steder vi besøkte også. Må gjøre det sånn, ellers blir det så himla mange bilder.

Sånne bruker jeg også, fordi jeg knar vommen. Jeg reagerer forøvrig ikke på å berøre gulrot, men på det som frigjøres i lufta og om jeg spiser det. Hvis jeg tar meg i øyet etter å ha raspa gulrot, så har vi det gående.

Har vært på et par nydelige reiser i sommer, og i siste blogginnlegg er det tilogmed en helt ekte dalmatiner fra Dalmatia! https://hoderynkekrem.wordpress.com/2016/08/13/vi-var-pa-hvar/

Haha, jeg er så allergisk mot rå gulrot at jeg går inn i anafylaktisk sjokk om jeg spiser det, så jeg kan ikke si noe om effekten på folk i forhold til hund, altså. Når jeg rasper det oppi til Aiko, så gjør jeg det så raskt jeg kan med hodet vendt vekk og skynder meg å skylle av alt og blande det inn, for også det å behandle gulrot reagerer jeg på. Aiko får ca 60/40 kjøtt/gulrot, og da fylles i alle fall den konstant sultne magen hennes litt mer opp enn om jeg bare skulle gitt henne samme mengde kjøtt. Er ikke så greit å være kastrat, gitt. Jeg gir forresten en del fisk også, også det rått.

Jeg fullfôrer med v&h, men har oppi raspagulrot i Aikos porsjoner, så hun skal føle seg mett til tross for små porsjoner. Jeg har aldri sekker med tørrfôr stående lenger, men det hender jeg kjøper med små prøveposer for å variere litt for Imouto, som liker tørrfôr og vom blanda best.

Vi har vært med båten fra utgangspunktet som heter Dalen, og gikk av på neste stopp i Lårdal. Ikke mye erfaring med strekninga, med andre ord, men veldig, veldig vakkert. Ligger noen bilder her: hoderynkekrem.wordpress.com