SandyEyeCandy

Et cacib sier jo noe om kvaliteten på hunden uansett hvor lang tittelrekke den har. Den beste hunden over juniorklasse mottar cacib på internasjonale utstillinger, med mindre dommer velger å holde det tilbake. Nr to får res.cacib, som gjøres om til cacib dersom den første alt er int.uch. Ta imot cacibene hans med god samvittighet, du, det blir riktig for den bak Hampus til slutt likevel.

Fy søren, her var det mye bra! Dere er råflinke!

Men også fordi de ELSKER kooiker-gutter, vel? Forøvrig:

Ja, en bytter over. Opplevde dette i fjor på Mosseutstillinga, da ene tispa i åpen stilte i champion fordi hun tok siste certet hun trengte dagen før.

Jo, men da kan de ikke ha gitt ut ck i løpet av bedømminga.

Joda, men en regel er jo en regel.

Det er jo gjerne en grunn til at valper sover på et eget rom...

Om fire tisper på en utstilling får ck og deretter møtes til beste tispe-finale, og vinneren er champion, og 2BTK får certet, vil da 3BTK automatisk få reserve-cert, eller kan dommer velge å holde tilbake det, til tross for at hunden fikk ck?

Jeg skal, men må vente på lønn som kommer om en uke. Kan godt bestille for deg også, har gjort det for flere her inne.

Det har akkurat gått opp for meg at jeg har sagt ja til å stille hund den dagen shibaene ikke går. Jej, en ekstra dag på Bjerke...

Ny dag, nye muligheter! Og jaggu regna det! Imouto var helt død før vi skulle inn i ringen, i den utstrekning at Monica som sto og så på fniste medfølende. Jeg var kjempenervøs, og det pleier jeg ikke å bli, men når jeg så hvordan dommeren holdt bikkjene i ei skrustikke og brukte absurd lang tid på dem på bordet, tenkte jeg mitt om å stille knertis for henne. Men så begynte det å regne litt skikkelig, så vi klinte til. På bordet sto hun som en banan vendt utover, men samtidig jobba hun så hardt med seg sjøl at det var helt rørende. Hun holdt øyekontakt med dommer hele tida mens kritikken blei skrevet og hodet blei holdt fast og hadde en sånn varme i blikket og en så avslappa mine at det overhodet ikke sto i stil med resten av kroppen. Dommeren syntes hun var kjempeflott, og skrøyt masse av henne. Hun var eneste tispa fra åpen klasse med ck, og i konkurransen vant hun og fikk sitt tredje norske cert og blei BIM! Jeg var så stolt av jenta mi som jobber sånn med seg sjøl og som blir så fornøyd og glad når mamsen griner av glede, skryter og surrer noe voldsomt med rekkefølgen og ikke skjønner at det også blir BIR/BIM-finale!

Imouto fikk excellent og blei andre beste tispe i åpen klasse uten ck. Håper det ikke er sol i morgen, så bikkja kanskje gidder å løpe og oppføre seg på bord. Har snakka med masse hyggelige soniser i dag, og kan vel trygt oppsummere dagen som svært vellykka. Vi er da et team her på Nesbyen! I kveld blir det sjampis for å feire!

Jo, han skulle vel egentlig hete Cash, så Bonus, så blei han bare Dotten, men nå er det bestemt at han skal hete Moody, etter Mad Eye Moody i Harry Potter.

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2:

Jeg synes du bør få deg en shiba, eller aller helst en to-tre stykker. De liker veldig godt å løpe løse rundt deg i skogen, nemlig.

Det er ikke spesielt koselig for en hund å være på utstilling, mtp hvor mye lyd, inntrykk, fravær av intimsone og voldsomme mengder andre hunder som er der (men det betyr ikke at de ikke kan kose seg inni ringen, altså), så jeg kan virkelig ikke begripe hvorfor du skal dra med deg en hund du ikke engang eier sjøl og utsette den for både smittepress og alle disse inntrykkene, når det du egentlig vil, er å ha en koselig dag hvor du kan titte på alle slags raser og prate med folk om hundene deres. Sorry for krasshet, men du får en mye bedre opplevelse uten å måtte drasse med deg en hund, og det virker som du trur det er et must å ha med hund på utstilling. Dersom du har lyst til å prate med folk, så er du mye mer tilgjengelig uten en hund i veien, hehe. Forøvrig er jeg alltid veldig imøtekommende og sosial på utstilling, og elsker å snakke om hundene mine. Men fordi den yngste er et troll i bur, hadde det ikke blitt sånn megastemning om du kom bort med en bikkjeslamp på slep.

Jej, snart vi også få være med på tur!

Haha, jeg døøør! Herlige, pragmatiske mammaen din!

- Hvor mange har du? Samme rase? Jeg har to av samme rase og samme kjønn. - Gammel var den første når nestemann kom? Aiko var ca 15 mnd da Imouto kom i hus. - Hvordan taklet h*n det? Vi hadde vært oppe hos oppdretter hver uke fra valpene fylte 4 uker, så den helga hun blei 8 uker, dro vi bare opp "som vanlig" og hang der, og når søndagen kom gikk Aiko og jeg og den av valpene som hun tilfeldigvis hadde lekt mest med (og som jeg tilfeldigvis skulle ta med hjem) bare inn på toget og dro hjem sammen. Et par ganger snakka Aiko i litt store bokstaver, men denne fantastiske hunden som tidligere hadde hatt et skyhøyt ressursforsvar, lot det lille knertmonsteret plukke ting ut av munnen på henne, og var aldri sjalu eller slem. Aiko tok veldig ansvar for Imouto, og viste henne vår verden og var veldig stolt. Ingen fikk tulle med lillesøster, men den lille fikk gjerne være sammen med andre så lenge de oppførte seg ordentlig, og det toppa seg den gangen hun jagde en storpuddelhannhund som prøvde å voldta Imouto, 5 mnd gammel. Aiko er populær! Første kveld hjemme: Etter at Aiko fikk sin løpetid nr to, blei hun over natta et troll mot yngre tisper. Hun har alltid vært en heftig hund, men ikke vært idiot. Dette gikk gudskjelov ikke utover Imouto, før Aiko fikk sin tredje løpetid og Imouto sin første. Da var det rett og slett ganske ****** i heimen, fordi Aiko var helt ekstremt kontrollerende. Imouto fikk overhodet ikke noe slingringsmonn, og sjøl om Aiko aldri fløy på henne, var det veldig mye terror hver gang Imouto så mye som våga å vippe litt på halen (sånn shibaer logrer), slik at jeg måtte løfte Aiko vekk fra Imouto som bare la seg flat på gulvet. Dette gikk utover livskvaliteten til Aiko også, hun var konstant sliten av å passe på hele tida, trakk seg unna og ville egentlig bare ligge og kose med Imouto (de var fortsatt like nære forutsatt at Imouto var rolig) og ikke forholde seg til noen andre hunder i hele verden, og der vi bodde var det ganske vanskelig. Ordentlig hormonforstyrra. Aiko blei kastrert, og jeg fikk tilbake den glade og morsomme hunden min, og det har siden aldri vært noe tull mellom jentene. - Hvordan presenterer man en valp for den gamle? De færreste har jo mulighet til en så glidende overgang som jeg gjorde med mine, og den neste valpen jeg tar inn i hus, vil bli introdusert på følgende måte: Jeg har med hundene når jeg henter valpen, og tar den på armen mens vi går en tur sammen. Setter oss ned og titter på verden mens de voksne får snuse på den lille, og lar den tusle litt på bakken sammen med dem, før vi drar hjem. Jeg vil tru at Aiko bruker et par dager på å finne ut at valpen er "hennes", og at Imouto trenger adskillig mer tid. Jeg kommer derfor til å måtte styre interaksjonen i stor grad, sånn at den lille er trygg og glad, mens de voksne fortsatt føler at de har like stor plass hos meg som før. Jeg har veldig tru på det å bare forvente at ting skal gå greit, og at bikkjene bare har å oppføre seg. - Er det samme kjønn? Fordeler eller ulemper? Nå har jeg to av samme kjønn, og har jo skissert mulige problemer som kan oppstå for tispeeiere. Det skjer ganske ofte at shibaer i flokk braker sammen om de er for tett i alder og er kjønnsmodne, så dette bør en tenke på. Noen cavalierer er jo til tross for det tilsynelatende uskyldige utseendet, noen skikkelige kjønnsfrosker, og jeg veit om svær mange som sliter med samkjønnsaggresjon. God lydighet og tillit til eier er fine grunnpilarer for å unngå slikt. Den neste hunden jeg tar inn i huset er en hannhund, men han er ikke en 8 uker gammel valp. Det blir spennende/utfordrende/lærerikt å ha han i hus med to tisper som vil få løpetid på et tidspunkt (jeg bor sammen med ei venninne med to hunder), men vi er gode på å skille av bikkjene, så det tipper jeg vil gå greit mtp parringsmuligheter, den mentale helsa er et annet kapittel.

Asti minner meg om knertis på det "i ferd med å falle i søvn men stritter imot det han kan"-bildet i stolen.

Så flott at dere har den muligheten for henne. Og jeg tipper "valpene" er dritsøte!

Hans Majestet Kamar!

Haha, jeg tenkte akkurat det samme! Den som trur at livet med kelpie og AH består av å nitrene LP i tre timer etterfulgt av to timers kickbike-tur, kan ta en titt på EFIT'en til Hanne!

Nå også MED bilder, folkens!

Jeg liker dagene dine!