SandyEyeCandy

Jeg satte buret oppå kofferten som jeg la på bagasjetralla (stedet for å støtte den mot "ryggen" av tralla), og hadde Imouto i bånd ved siden av. Da vi skulle tilbake til Norge ville hun sitte i buret mens vi sto i innsjekkingskø, så da fikk hun det. Det er ikke tillatt med hjul på buret i flyet, så jeg som på forhånd hadde forbanna meg sjøl fordi jeg aldri hadde rota meg til å kjøpe hjul, var brått ganske fornøyd med det. Da slapp jeg nemlig å styre med å ta dem av ved innlevering av hunden, da du har mer lyst til å være oppmuntrende og kjærlig. Imouto var knapt 9 mnd da hun fløy til Frankrike. Turen gikk over all forventning, og jeg har bare gode ting å si om bakkepersonale og øvrige. Knertmonsteret sjøl tok det hele med knusende ro.

Ja, men Marie blir sikkert MINST like glad for å se meg, sant?

Det er på Bogstad!

Jeg gikk inn i tråden igjen for å foreslå denne! Min drømme-kose-selskapshund.

Tja, nå kan ikke Imouto så veldig mye, men hun pleier å kunne "legge seg", spesielt når jeg peker med fingeren ned i matta jeg vil hun skal ligge på for å tørke av seg etter tur mens jeg kler av meg. I går ville hun ikke eller skjønte ikke helt hva jeg mente eller skjønte ikke hvorfor hun skulle, så da sto hun bare og så lei seg ut mens jeg til slutt blei ganske irritert og prøvde å trykke baken hennes ned for deretter å dra ut frambeina (ja, megapedagogisk, jeg veit). Til slutt blei hun så betutta at hun tok to skritt mot meg der jeg satt på huk og pekte sint på matta, og la hodet sitt mot mitt. Så da blei vi sittende der og kose da, i stedet for at hun var lei seg og jeg var sinna. Ganske lurt, sånn egentlig. Aiko lager frustrasjonslyder og prøver mange fine ting med poter som klasker både hit og dit, og så har hun en ganske så karakteristisk "kaste på hodet"-bevegelse når hun prøver å få meg til å avsløre hva jeg vil at hun skal gjøre. Edit: Føler for å legge til at Aiko kun gjør dette når hun er ivrig. Stort sett sitter hun og ser på meg og snur hodet vekk dersom hun finner ut at hun ikke gidder.

Hvor er det treffet hen?

Sjekk gjerne ut shibaen, ja, men ta med i betraktningen at dette er en jakthund, med svært store individuelle forskjeller hva gjelder aktivitetsnivå. Min yngste er en fysisk maskin med en motor få andre shibaer kan matche (bortsett fra nær slekt), mens den eldste er en skikkelig kosegris som "alle" kunne hatt. Men begge jakter på absolutt alt. Jeg bodde de første 3 årene av mitt hundehold i en bygård i Oslo, og det gikk helt fint, men det er først nå hvor vi har kjempestor hage og skogen rett utenfor døra at jeg føler jeg kan gi dem det livet de fortjener. En shiba er ekstremt tilpasningsdyktig, og kan fint leve et godt og tilfredsstillende liv i en leilighet og turer i bebygde strøk, så lenge den innimellom får litt vind under magen og kan kjenne naturkreftene kalle. I tillegg til at de er ekstremt vakre, tåler alt av vær og vind og er skrekkelig underholdende å leve med, er de urhunder med instinktene utenpå kroppen. De er dønn ærlige og kan være ganske territoriale, men også her er det individuelle forskjeller. Har ei venninne med ei shibatispe som uten problemer slipper hvem som helst av andre hunder inn i huset sitt, men så er også den tispa den mest sedate shibaen jeg kjenner. Mine to kan ikke få besøk av fremmede hunder inne, men hannhunder og noen tisper går greit etter at vi har gått tur sammen (nå er dette for det meste et problem med den eldste hunden). Mange shibaer er gode sporhunder og liker å trene triks og lydighet, men bestemmer sjøl når de vil vise fram sine kunster. Les gjerne mer om rasen på hjemmesidene mine og på norsk shibaklubb! Hvis du bor i Oslo-området kan du gjerne komme og hilse på de røde farer også. www.kennelokurimono.com www.trollbolla.com www.norskshibaklubb.net

Har sendt e-post til NKK nå for å spørre om knertis kanskje kan få et reservecert, hehe.

Jeg er fan, ferdig snakka.

Jeg har alltid bytta mye sveiser (pga jobb), både farge, frisyre og lengde, og hver gang jeg får kort hår (korteste jeg har hatt er litt sånn hipp bolleklipp) slår det meg at jeg ALDRI skal ha langt hår igjen. Og så gror det, og blir plutselig langt. Uansett hvor fornøyd eller misfornøyd du blir, så gror det fryktelig raskt ut, for du merker det brått så mye bedre med kort hår. Foreslår at du stoler på frisøren du skal gå til for tips til sveis og hva som passer deg, jeg.

Gud hjelpe meg, for en vanvittig opplevelse sånn utstillingsmessig! Gratulerer så masse! Jeg elsker jo Bali, men skjønner at lillesøster også må følges litt med på, altså!

Et cacib sier jo noe om kvaliteten på hunden uansett hvor lang tittelrekke den har. Den beste hunden over juniorklasse mottar cacib på internasjonale utstillinger, med mindre dommer velger å holde det tilbake. Nr to får res.cacib, som gjøres om til cacib dersom den første alt er int.uch. Ta imot cacibene hans med god samvittighet, du, det blir riktig for den bak Hampus til slutt likevel.

Fy søren, her var det mye bra! Dere er råflinke!

Men også fordi de ELSKER kooiker-gutter, vel? Forøvrig:

Ja, en bytter over. Opplevde dette i fjor på Mosseutstillinga, da ene tispa i åpen stilte i champion fordi hun tok siste certet hun trengte dagen før.

Jo, men da kan de ikke ha gitt ut ck i løpet av bedømminga.

Joda, men en regel er jo en regel.

Det er jo gjerne en grunn til at valper sover på et eget rom...

Om fire tisper på en utstilling får ck og deretter møtes til beste tispe-finale, og vinneren er champion, og 2BTK får certet, vil da 3BTK automatisk få reserve-cert, eller kan dommer velge å holde tilbake det, til tross for at hunden fikk ck?

Jeg skal, men må vente på lønn som kommer om en uke. Kan godt bestille for deg også, har gjort det for flere her inne.

Det har akkurat gått opp for meg at jeg har sagt ja til å stille hund den dagen shibaene ikke går. Jej, en ekstra dag på Bjerke...

Ny dag, nye muligheter! Og jaggu regna det! Imouto var helt død før vi skulle inn i ringen, i den utstrekning at Monica som sto og så på fniste medfølende. Jeg var kjempenervøs, og det pleier jeg ikke å bli, men når jeg så hvordan dommeren holdt bikkjene i ei skrustikke og brukte absurd lang tid på dem på bordet, tenkte jeg mitt om å stille knertis for henne. Men så begynte det å regne litt skikkelig, så vi klinte til. På bordet sto hun som en banan vendt utover, men samtidig jobba hun så hardt med seg sjøl at det var helt rørende. Hun holdt øyekontakt med dommer hele tida mens kritikken blei skrevet og hodet blei holdt fast og hadde en sånn varme i blikket og en så avslappa mine at det overhodet ikke sto i stil med resten av kroppen. Dommeren syntes hun var kjempeflott, og skrøyt masse av henne. Hun var eneste tispa fra åpen klasse med ck, og i konkurransen vant hun og fikk sitt tredje norske cert og blei BIM! Jeg var så stolt av jenta mi som jobber sånn med seg sjøl og som blir så fornøyd og glad når mamsen griner av glede, skryter og surrer noe voldsomt med rekkefølgen og ikke skjønner at det også blir BIR/BIM-finale!

Imouto fikk excellent og blei andre beste tispe i åpen klasse uten ck. Håper det ikke er sol i morgen, så bikkja kanskje gidder å løpe og oppføre seg på bord. Har snakka med masse hyggelige soniser i dag, og kan vel trygt oppsummere dagen som svært vellykka. Vi er da et team her på Nesbyen! I kveld blir det sjampis for å feire!

Jo, han skulle vel egentlig hete Cash, så Bonus, så blei han bare Dotten, men nå er det bestemt at han skal hete Moody, etter Mad Eye Moody i Harry Potter.

...og svaler, og blader, og mus og rotter og elg og rev og katter og rådyr og skygger og vanndråper og -bobler og frosker og vepser og humler og fluer og lemen og kaniner og harer og høner og mindre hunder og og... :rolleyes2: