SandyEyeCandy

Jeg ville ikke gjort det, men jeg er farga av å ha en hund som pga handicap med mer som tåler usedvanlig lite narkose. Hun slutta feks å puste under en operasjon, og dersom jeg skal tannrense henne, så må det være med bare vanlig beroligende slik at hun ligger rolig og er våken (ekstremt håndterbar, tar feks røntgenbilder uten noen medikamenter), for jeg vil aldri noensinne legge henne under igjen uten at det er helt livsnødvendig.

Så morsomt, lykke til!

Du er så flott og fresh!

Jeg hadde i ene nippelen i mange år. Hinsides smertefullt idet han stakk, og jeg var ekstremt uvel de neste par timene, og måtte støtte meg langsmed husveggebe nedover gata på vei hjem. Bytta til barbel med bittesmå kuler så snart jeg kunne, og elska den! Tok den ut da den aldri grodde skikkelig etter å ha blitt revet delvis ut i lidenskapens hete. Edit: Hadde i øyenbrynet som tenåring også. Midt i verste grunge- og garagebandtida.

Nå er jeg ganske fornøyd med å være en enkel jente fra Rælingen! Bor ikke langt unna sjøl, men satser på å sove hos mamma mens dette pågår, og varme opp til utstillinga med å spasere bort. Det er en 45 min lang tur langsmed vannet. Alternativt kan vi ta bussen, det tar 5 min.

Takk, midt i kraken-hårperioden er det et velkomment kompliment.

Det tar jeg som et kompliment, er ikke mange som kan rocke den fargen og få beskjed om at den en er født med ser rar ut. Motsatt: Du var forøvrig veldig fremmed med rødt.

Jeg gir dere den skjønneste søvnklukkeren i verden: :wub:

Haha, hun høres dritkul ut, og jeg elsker at du gjengir henne med så mye kjærlighet! Mine ligger på sofaryggen for å ha utsikt ut, så ryggputene ser deretter ut. En gang har jeg også kommet over knertisen sittende med den største selvfølgelighet på stuebordet hos moren min, for da kunne hun se ut i skogen, noe som ikke gikk fra sofaen. Stemmer for at du bare stenger unna sofa og bord og gir henne en egen godstol i høyden (sånne his bort på Finn), sånn de andre skisserer.

Jeg sendte e-post til arrangør og NKK da jeg opplevde å ikke få ført opp res.cert på en utstilling en gang, og det var helt uproblematisk. Fikk ikke den lyseblå sløyfa, men det står iaff på DogWeb.

Jeg gjengir bare hva sure hundeeiere som får avslag hos Agria oppgir som en hovedårsak til å bytte over til Gjensidige.

Nei, de har selvsagt ikke "flat rate" helt bokstavelig, @, men de har neppe den samme inngående rasekunnskapen som Agria, trur du ikke? Jeg trur forresten jeg også fikk tilbud etter at de innførte sånn pluss-opplegg hos Gjensidige, mulig det er grunnen til at prisen var hinsides høy i sammenligning med Agria.

Jeg ville ikke stilt hund for en person jeg har kjøpt bikkja av, også fordi jeg antar at denne ikke ville ønska det heller. Jeg ville definitivt stilt hund for en dommer jeg kjenner, da det er så lite rasemiljø i Norge at dersom du skal unngå det, så blir det vanskelig å finne noen å stille for dersom du som jeg er veldig aktiv og også er med på å arrangere utstillinger. Jeg stoler på integriteten til vedkommende jeg stiller for uansett om jeg spiser middag med denne kvelden før utstillinga. (Når det er sagt, så er det kun en oppdretter/dommer på shiba jeg har et personlig forhold til, og han har bedømt knertis en gang og ga henne VG. ) Jeg stiller mine egne hunder, men stiller ofte andres hunder, og har også vunnet både titler og cert og oppdretterpriser med andres hunder. Jeg er ikke prominent nok til at jeg kan ta æren for de resultatene utover at jeg er ganske vass på å stille shiba (og et par andre raser), så at folk ønsker at jeg stiller hundene deres for dem så deres nervøsitet ikke smitter over eller fordi jeg håndterer tull i ringen bedre enn uerfarne eiere, det skjønner jeg godt.

Ja, det finnes jo ganske få shibaer i Norge, og de færreste er hos veterinær for annet enn å vaksinere.

Jeg ba om tilbud fra Gjensidige, og holdt på å svime av da de i fullt alvor skulle ha dobbelt så mye som Agria. Jeg trur det som er bra med Agria også er det som er bakdelen, nemlig utstrakt rasekunnskap. Gjensidige opererer etter hva jeg forstår med mer enn flat rate for hunder, ferdig snakka. Jeg har brukt forsikringa et par ganger på Aiko, har aldri vært noe tull. Jeg har en del tilleggsforsikringer på Imouto, og betaler litt over 3000,- i året for to hunder.

Er ikke dette er veldig i tråd med hva Turid Rugaas mener? Jeg mener å huske at hun er særs lite begeistra for fysisk stimuli (iaff på problemhunder) fordi alt som kan trigge stress skal unngås.

Først: Kom på besøk en dag og klin med sirkusjentene, da vel! Jeg trur egentlig ikke at noen av eksemplene dine kan overføres til den "typiske" shiba. Det er greit å huske på at rasen ikke er spesialisert, den kan formes til det jaktbruk en ønsker, og jakter også med alle sanser, noe som innebærer at en shiba stort sett er ganske "på" og våken. De vil stort sett alltid fange ting som rører på seg, små blader, mus og fugler, slepeleker og baller i tau, men hvor stor radius de har og hvorvidt de faktisk tar etter ting varierer veldig. Beagleradiusen har jeg derimot ikke hørt om, det en kan lese mye om på diverse amerikanske forum etc med at de stikker av er mer sånn "prøv å fange meg, da vel!" Det er ofte mer sånn at de spisser ørene og tar seg en sveng, og så kommer de tilbake litt sånn "og så fant jeg det! Og så så jeg det, vøtt!" Jeg skjønner at det virker fremmed med dette jaktinstinktet, men det er vel det som er minst utfordrende av trekkene til rasen, synes jeg.

Gratulerer så masse!

Avreagering betyr rett og at en hund blir fort ferdig med noe som har påvirka den på en eller annen måte. Eksempel: Etter at min eldste tispe hadde fått jakte haren to ganger (og jeg nesten ikke fikk tak i henne igjen, fordi hun stakk til skogs for å finne flere), var hun urolig under det påfølgende ro-momentet på MH, fordi hun ikke klarte å slippe henrykkelsen fra harejakt. Dårlig avreagering på DET. Alle andre momenter, både håndtering av situasjonen og avreageringa er superb, uansett rasesammenligning. Min yngste hund blir så fort ferdig med ting hun merker seg visuelt, at hun ofte ikke engang trenger å undersøke. Ekstremt bra avreagering, sjøl om det på MH framstår som at hun feks unngår å oppsøke kjeledressen, fordi hun er uinteressert etter at den har blitt dratt opp. Hvis du brøler til hunden din og den kryper langsmed bakken resten av dagen vil jeg også si at den har dårlig avreagering. Hvis den hører et smell, skvetter og blir dritredd der og da, men fortsatt er kontaktbar og kanskje tilogm vil leke videre, er den skuddredd, men har god avreagering.

Jeg synes det er både provoserende og lite innsiktsfullt å uttale seg så dogmatisk som noe så varierende som aktivitetsnivå og hva ulike raser får ut av ulik stimuli. Det føyer seg pent inn i rekka over instruktører som enten ikke evner eller ikke gidder å se at det som kanskje "burde" være normen, ikke er det. (Jeg har feks nylig diskutert følgende påstand med en instruktør: "Hunden din vil alltid være sammen med deg, så det å ha den i hagen eller hundegård er slemt". Ærlig talt!) For det første er ikke rusleturer i nabolaget hvor alle tisseflekker skal besvares normen for hvordan en ålreit tur arter seg. For det andre er det ikke sånn at alle raser responderer likt på mentalstimuli eller har det samme behovet for det. For det tredje er det for meg helt innlysende at dersom ikke den fysiske biten er på plass, vil heller ikke hodet klare å yte slik en kanskje forventer eller ønsker. En trekkhund eller en jakthund har ikke samme behov mentale utfordringer enn feks en høyaktiv gjeterhund. Og dersom en skal være redd for å gi hunden sin godt med fysisk aktivitet fordi den da alltid vil kreve mer, vil jeg si det mentaliteten på bikkja det er noe i veien med, ikke treningsformen.

Dette snakka vi en del om da det dukka opp en oversikt over de sjeldneste hunderasene, og det for det meste var den her splittnesa færrest hadde vært borte i. De kommer vel fra Italia elns? Som andre raser med framelska/avla ekstremiteter, er det særs tvilsomt at dette er spesielt ålreit for bikkja. Hvorfor er to neser bedre enn en når inntrykkene prosesseres i samme hjerne, mener jeg? Bare tull.

Selvsagt finnes det også hunder som røntges unge og som avleses igjen etter 6 mnd og har fått enda verre hofter. Også greit å ha i mente.

Og så er det nok lurt å se an rasen før en uttaler seg om store eller små kull. På shiba er feks et normalt kull 3 stk, et stort 5+.

Hvis du med "de" mener alle hunder, så kan du få komme hjem til meg og hilse på sirkusjentene som med stor nytelse kan ligge og sleike og smånibble på ting de får før de kanskje etterhvert spiser det. De koser seg masse. Hvis jeg kunne valgt, så ville jeg nok faktisk heller vært Imouto enn meg sjøl. Fy flate, den bikkja har det bra og nyter virkelig livet, altså. Alltid glad, alltid på, alltid full av kjærlighet, gjør stort sett som hun vil, tar inn hele verden hele tida og ser på den som sin lekeplass og antar at alle mennesker finnes for å være sammen med henne. Og så har hun verdens beste storesøster, og en eier med et hjerte som strekker seg mot henne bestandig. MEN! For å svare på TS sitt spørsmål: Jeg kan lese bøker. Jeg kan ha sex i timesvis. Jeg kan danse til musikk. Jeg kan bety noe for andre mennesker. Jeg kan velge å fortsatt ha kontakt med familien min.

Som bidrag til tråden, ikke for å henge ut bikkja: Samme hund ødela også ei diger stålampe og gnagde på et gulvlistehjørne.