Siri

Gratulerer så mye med finfine resultater alle sammen . Du vet at det der er skikkelig dårlig konkurranseinstinkt? *ler*. Må jo ikke la være å stille bare for at hunden har "nok" cert . Teita *ler*

Det vil alltid være en fare for smitte dersom man har hatt hunder sammen (og lus lever opptil ei uke utenfor verten den sitter på - jeg testet en gang, jeg *ler*. Plukket noen lus av hunden og puttet dem på glass - ei uke etterpå var det fortsatt bevegelse på dyra *urk*). Jeg har dog opplevd å ha en hund full av lus, mens den andre ikke hadde antydning engang.

*Ler* Jeg ser at lista mi bare kan bli lengre og lenger - det er i grunnen veldig mye det ikke kunne falle meg inn å gjøre, kjenner jeg *ler*.

Bra påminnelse dette! Jeg ringte en gang guttungen som valp hadde ranet ei diger skål med sjokoladebiter, og de tok det riktig alvorlig og beregnet hvor mye han kunne ha fått i seg basert på type sjokolade og greier - og anbefalingen var å for sikkerhets skyld dra til veterinær. Da var dyret hyper og hadde problemer med å roe seg ned.

Gratulerer så mye . Kjempesum det der!!

Ja, jeg så at den hadde kommet etter at du hadde postet linken . Jeg har sett bilder der lukkeren bare har fungert halvveis, og da blir bildet delt - en del som er eksponert og en som er feileksponert - kan gi morsomme effekter da, selv om det kanskje ikke er helt tilsiktet . EDIT: Forøvrig var jo de første kommentarene kostelige *ler*.

Er jo bare å lese forklaringen i kommentarene under: "Denne overeksponeringen er typisk for billige kamera med cmos-sensor. Et troverdig scenario er at kirketjeneren har forårsaket en refleks som har truffet kamera i en halv lukkertid. Med cmos-sensor uten fysisk lukker, og med lange lukkertider, typisk for dårlige lysforhold innendørs kan man påvise spøkelser overalt." Ikke så himla mystisk egentlig

*Fundere på om man skal slette Jeanette fra sin venneliste - hrmpf* DEN er jeg enig i . Finnes det noe verre en nå spy???

Jeg ser døden i hvitøyet når det kommer til fart og høyder jeg ikke har kontroll på selv, jeg *ler*. Jeg kan godt kjøre fort i bil selv, men ikke søren om jeg liker at andre gjør det når jeg sitter på DEN hadde jeg glemt ja... Den burde også stå på lista mi Pfffft Pingle Har vært på tv (om det var så frivillig er kanskje en annen sak) - Dagsrevyen til og med - og overlevde . Tilbragte 14 dager med feltarbeid i Øvre Dividal Nasjonalpark midt i juli - det gikk også fint, det er bare teknikk : Forøvrig drikker man ikke melk - verken på morgenen eller ellers

Inspirert av tråden til Stine om hva må du se å få gjort, tenkte jeg: - Hva ville du overhodet ikke finne på å gjøre? Jeg tror jeg har flere sånne "kunne ikke falle meg inn" å gjøre-ting: 1) Sitte på med Petter Solberg i rallyløypa 2) Hoppe i fallskjerm eller basehopping 3) Rafting i fossefall Nei - fart, høyde og spenning er ikke helt meg, kjenner jeg

Det er vel enkelte ting som er mer realistiske enn andre å få gjennomført, men jeg har i flere år tenkt at jeg bare MÅ få kommet meg til Lofoten på fotosafari, evt dra den litt lenger og ta med Island også. To uker på Island med kun fotografering som mål - DET er drømmen, det .

Jeg aner jo ikke om det noen gang vil skje igjen da . Det var bare i en spesiell tråd det skjedde, men jeg husker jo ikke hvilken selvsagt *ler*.

Jeg opplevde også dette i dag, har aldri opplevd det før, men da jeg trykket multisiter kom den siden opp. Jeg trodde jeg kanskje hadde slurvet og klikket feil, men det skjedde gjentatte ganger selv om jeg var nøye på å klikke multisiter.

Jeg tror kanskje annonsen henvender seg til feil publikum og at de kanskje ikke når de som faktisk kan håndtere henne. Det vil antakelig være, som nevnt over, mange som ønsker seg en "misforstått hund de kan redde", og selv om de som har henne nå er nøye på hvem som får overta henne, så kan det jo hende at de IKKE får henvendelser fra nettopp slike de ønsker å overlate henne til? Nettopp pga utformingen av annonsen...

Om man ikke har oppdaget at hunden er fryktaggresiv før hunden er 3 år, så tror jeg kanskje man enten ikke har peiling på hund og adferd, man har lukket øynene for det åpenbare eller ikke ønsket å innrømme at hunden er fryktaggresiv før den viser enda tydeligere tegn på det. Poenget med alder er at hundene gjerne tør å agere mer når de blir voksne i motsetning til når de er valper/unghunder - aggresjonen er der i samme månn uansett. Det der er litt interessant egentlig. Når jeg ser tilbake på en av de store avlshundene innen min rase som rulet utstillingsringen og hadde et utall kull etter seg på slutten av 80-tallet, så er ikke det en type hund man ser mange av i dagens rasetype lenger. Rasen har utviklet seg - jeg vil si til det bedre - og jeg ville ikke for mitt bare liv gått tilbake til linjer som eksisterte da jeg begynte med rasen .

De metodene du nevner der er ikke treningsmetoder, men dyremishandling. Ingen trener hund på den måte (vel - ingen som har peiling på hund i allefall). Jeg er enig med andre her i at det er dumt å henge seg opp i en "filosofi" på forhånd, for man må se an individet mht hvordan man legger opp treningen. Min forrige konkurransehund tålte ikke "vanlige" treningsmetoder som jeg hadde lært tidligere (nei, det gikk ikke ut på "sleng og deng", men hun kunne ikke belønnes med lek og moro f eks. Hun var veldig vár på meg og omgivelser etc). Jeg måtte dermed konvertere og brukte veldig mye klikkertrening, doggie-zen og slike metoder, med godbiter som belønning. Hun lærte usedvanlig fort med slike metoder, men det var vanskelig å få den intensiteten på henne som jeg kanskje kunne fått dersom jeg kunne brukt ball eller drakamp som belønning. Da jeg fikk sistemann i hus hadde jeg bestemt meg for å bruke de samme metodene på ham som med den forrige, altså mye klikkertrening og ekstern belønning etc etc, men da med lek som belønning helst (han er lett å belønne både med ball, drakamp og godbiter, så jeg har mye å spille på her). Etterhvert som han vokste til så ble progresjonen lik null med disse metodene. Han skjønte ikke konseptet, rett og slett, det var også alt for mye annet som surret rundt i hodet hans til at jeg kunne la ham "tenke selv". Dermed måtte jeg gå inn og tenke for ham, dvs begynne med lokking og luring, bli mer aktiv som fører, jobbe mye med forholdet mellom ham og meg og forsøke å overbevise ham om at det var JEG som var kul, ikke nabobikkja . Jeg måtte til og med dytte til ham innimellom for å nå inn dersom vi skulle ha noe som helst utbytte av en trening på klubben (hodet var fullt av grøt, hørsel var fraværende, øya var på stilk og mutter'n eksisterte ikke). Man må være åpen for å finne løsninger når man trener hund, ikke henge seg opp i EN måte å gjøre ting på. Det er også viktig å finne en treningsmetode DU behersker. En metode er ikke bedre enn den som bruker den - så det er selvsagt viktig at man kan å bruke den metoden man benytter, ellers kommer man uansett ingen vei, samme hvor bra metoden i utgangspunktet er.

Det var akkurat min greie da jeg parret Lotta med den unge hannhunden jeg brukte også - hvorfor skulle jeg bruke en hannhund som bare etter mitt syn var nest best når jeg kunne få det beste (vel vitende om at jeg neppe kom til å ha flere kull på tispa også) ?

Ikke helt sammenlignbart det der kanskje? Har man barn får man barnetrygd, barnehager bygges i offentlig og privat regi, det er krav til utdannelse for personell i barnehager etc etc. Jeg ville overhodet ikke tiltrodd mine hunder en eller annen tilfeldig hundelufter ansvaret for mine hunder mens jeg er på jobb.

Men synes du ikke selv at det kanskje er litt tidlig å begynne og omplassere en hund som etter beskrivelsene fra deg som tidligere eier hadde veldig mange issues mht ressursforsvar? Om de som overtok henne har greid å få denne hunden så bra på så kort tid at hun allerede er klar til omplassering, så må jeg innrømme at jeg stiller store spørsmål ved om denne hunden da var så ille som du skulle ha det til i utgangspunktet?

Så lenge hunden(e) er friske og ikke har urinveisproblemer eller dårlig mage, så er nok bimmelim og bommelom det minst vesentlige mht å ha dårlig samvittighet for at hundene er hjemme alene - etter min erfaring . Så lenge hundene er rolige når de er alene produserer de ikke så mye urin som må ut, ei heller settes avføringssystemet noe særlig i gang - det er først når de kommer i bevegelse dette blir viktig ser det ut for (iallefall hos mine).

Kjenner man rasen og linjer er det svært forutsigbart hva man kan forvente av en 1 år gammel hund, spesielt hva angår mentaliteten, men også mht eksteriør. Det eneste usikkerhetsmomentet - stort sett - er helseaspektet, men om man også her kjenner linjer og utvikling og rasens helsestatus er det neppe noen store overraskelser som vil dukke opp på en 5 åring. Men da er man tilbake igjen på raseaspektet og det å kjenne til hvilke sykdommer som faktisk kan dukke opp. Jeg er overhodet ikke bekymret for kloløsning når det kommer til min rase, ei heller PRA f eks. Dersom oppdrettere skulle fulgt opp all den politiske korrektheten som florerer inne på slike diskusjonsfora, ville det ikke blitt produsert valper som vi kunne kjøpe.

*Ler*. Men du er jo inne på noe veldig vesentlig her. Det er forskjell på raser mht hvilke sykdommer som er utbredt i rasene også, og jeg ville nok vært mer skeptisk til å bruke en ung hannhund av en rase som har stor utbredelse av sykdommer som først dukker opp ved 3-6 års alder, enn jeg ville vært dersom rasen stort sett var frisk uten de helt store helseproblemene. Jeg hadde egentlig glemt det, men da jeg parret Lotta, mamma'n til Babs, så brukte jeg jo også en ung hannhund som ikke hadde så mange meritter å vise til (men han var frisk og hadde bestått k-test og hadde en LP1-tittel liksom *ler* - i tillegg til at han hadde gjort det bra på utstilling og generelt var en veldig trivelig hannhund og jeg likte ham umiddelbart da jeg traff ham). Kullet ble født på hannhundenes 2-årsdag forøvrig. I årene etter dette ble han både KORAD med da rekordhøy poengsum for rasen, han startet i LP kl 3 og i Eliteklasen i spor. I tillegg fortsatte han også sin suksess i utstillingsringen, så denne hannhunden viste jo senere at han hadde alle de egenskapene jeg la vekt på - og potensialet for det så vi jo tidlig . Årsaken til at jeg valgte den unge hannhunden var rett og slett at han var den eneste som falt i smak innen rimelig avstand og mulighet (han holdt til i Stockholmstraktene), og han hadde nettopp de linjene jeg ønsket meg.

Joda, hunder kan HD-røntges og mentaltestes allerede ved 12 mnd alder, og det er ikke umulig å bruksmerittere dem i løpet av noen mnd etter fylte ett år heller . Min hannhund gikk MH da han var 1 år og 1 dag gammel (samtidig med sine kullsøsken og halvsøsken), et par uker etterpå var han HD-røntget (også hans kullsøsken) - og utstillingsmerittene var i boks allerede før fylte 1 år (ja, rent bortsett fra kravet til raseklubben om at hunden må ha to ganger førstepremie for to ulike dommere etter fylte 15 mnd). Jeg skal innrømme at jeg var veldig i tvil om jeg skulle si ja til parring med min hannhund da han var 18 mnd (han var akkurat 18 mnd ved parringstidspunkt). Jeg ante ikke hvordan dette ville påvirke ham, hva om han utviklet seg i negativ retning mentalt når han vokste til? Hva om han utviklet noen arvelige lidelser etterhvert? Mye usikkerhet ute og går når man anvender en ung hannhund selvsagt. Jeg tok dog sjansen, jeg, og det påvirket heldigvis ikke hunden på noe negativt vis iallefall. Ikke har han utviklet seg i negativ retning mentalt, ikke har han blitt noen kjønnsfrosk av å få parre, ikke har han utviklet noen arvelige lidelser heller (enn så lenge, nå er han 3,5 år). En årsak til at noen vil benytte en ung hannhund er jo at de liker linjene godt og kanskje har ei tispe som begynner å dra på årene og gjerne vil gjennomføre den kombinasjonen før tispa er for gammel...