Siri

Nå er det uhyre lenge siden jeg hadde chihuahua - var sånn i 1978-80-tallet liksom - men ja, min erfaring er at de bjeffer. De bjeffer mye og på det meste. Iallefall de vi hadde. Jeg tror ikke vi gjorde stort for å få de til å slutte heller da, men... De kan fort være "tøff i trynet"-hunder. Min fikk sjansen til å yppe med en boxer en gang, og det endte med at den trilla bortover bakken fordi boxeren tuppa til den med labben. Det handler ikke om å trene bort ting, men å ta ansvar for at hunden er liten og beskytte den og passe på så den faktisk ikke roter seg opp i trøbbel. Dette gjelder både mht fremmede hunder og din mors hund. Det er DITT ansvar at hundene ikke kræsjer, derfor er det greit å ikke slippe hundene sammen sånn uten videre før dere vet hvordan dette går. Forøvrig er det veldig fort gjort å gjøre hundene hjelpeløse, dvs å ta dem opp, løfte dem forbi det som er skummelt, bære dem innafor jakken etc etc. Det kommer nesten helt naturlig, det, om man ikke er bevisst på det . Mine chihuahuas var dog tøffe og var med på lange turer i skog og mark uten problemer.

Jeg brukte eksternt tastatur på min forrige laptop som hadde fått et glass juice i tastaturet sitt - men jeg hadde ikke deaktivert tastaturet da...

Loff med fenalår....

Superflotte bilder!!! Jeg får skikkelig sug i magen av å se på dem

De doodlehundene jeg har vært borti, har alle vært svært hyperaktive og krevd mye av sine eiere - samtidig som de har hatt pelser som krever sin kvinne med kam, for å si det sånn. Det bør være en selvfølge uansett hvilen hund du kjøper. Får du ikke med veterinærattest - så ikke kjøp. Skygg langt unna garasjevalper - valper skal vokse opp inne og ha masse menneskekontakt slik at de blir sosialisert og vant til hverdagslivets lyder og aktiviteter. Hva med å se på papillon? Små men veldig aktive og sporty hunder. Og med det aktivitetsnivået du skisserer, så er det neppe noe problem med en liten rase. De tåler langt mer enn man tror.

*Stålsette seg for kelpieløøøøøv og kaos*

Hahaha, ja, jeg så det jeg også, Nirm!

Det var da voldsomt til negativitet fra kjerringene der inne også da *ler*.

Det er jo allerede forskjeller der? f eks har de jo kortere spor i Sverige i alle klasser bortsett fra apellklass - og Finland og Danmark har vel heller ikke det samme programmet (derfor det er modifisert under Nordisk?).

Jeg fikk det opp i FireFox . Jeg er også stort sett positiv til det meste her, men jeg ser jo at dette øker tidsbruken i løpet av en dag - særlig ved forlengelse av runderingen, samtidig som det gjør det enda vanskeligere å finne terreng til rundering kanskje? En annen ting er jo at arrangøren blir mer bundet opp av at A-runderingen må gå før B-runderingen i og med at B skal ha en levende fig mer ann A - om jeg forstår dette riktig. Det blir jo litt mer plunder og heft da man ikke får lagt opp dagen slik det passer arangøren best - kanskje? ... ellers liker jeg at det skal legges mindre vekt på lydigheten...

Noen som kan legge ut forslag til endringer her? Jeg får bare feilmeldinger når jeg forsøker å åpne linken...

Det der ligna vel egentlig meg mens jeg satt og spiste *ler*. Duuu - vafler er super middag, det *god og mett i magen*

Herlige bilder - og hun der wannabebriarden er jo bare herlig

Jamen da er det vel bare å gå? Eller si at man dessverre ikke har tid? Hvor vanskelig kan det være? Da lurer jeg veldig på hvor man befinner seg og hvordan man selv oppfører seg? Jeg har hatt hunder i ørten år, men har da aldri opplevd at folk gjør som de vil med MINE hunder? ... sier som Nirm, jeg også...

Elgbiff med viltkrydder, mandelpotetpurè, smørdampet brokkoli, stekte kantareller og viltsaus .

Vel - HILSETRENING gjør man ikke ute blant folk - det gjør man på hundeklubben eller med hundevenner der man avtaler hvordan det skal trenes. Ut over det er det vel ikke verre enn å si at du hilser på egen risiko - hunden hopper (jepp - jeg har en hopper, jeg også, og det har da aldri vært noe prolem liksom - de fleste avstår fra å hilse når de ser at dyret blir hyper - problem solved - og de som ikke bryr seg er det jo ikke noe problem med?).

En hund som fungerer greit blant folk har da vel neppe noe problem med at folk kommer og hilser heller, vel? Da lurer jeg på hva er så himla viktig at man IKKE har tid til å la noen få lov til å hilse noen sekunder på bikkja? Når jeg er ute med hunden min, så ser jeg ikke hva som haster så himla voldsomt at jeg ikke kan avse noen sekunder eller minutter på å glede et annet menneske som ønsker å si hei...

Sånn helt ærlig skjønner jeg ikke at folk skal være så forbanna strikse og sure og innigranskauen bestemmende og avvisende når folk faktisk viser interesse for kjøteren og faktisk VIL hilse. Med mindre jeg hadde hatt en hund som var livredd eller agressiv (og da hadde jeg jo aldri tatt dyret med ut blant folk), så synes jeg da det er hyggelig om folk viser interesse og liker bikkja mi, liksom...

Også med flexi...

Typisk lus, det der.

Jeg tenker automatisk på Serinakaker når jeg hører det navnet, jeg

Hehhehee, nei, hun gjorde nok ikke det altså . Forresten må jeg jo berømme mine foreldre for stor oppfinnsomhet *ler*. Min farfar het Esten, mens min morfar het Jon. Min eldste bror heter Eistein, mens min andre bror heter Jo *ler*. ... også kom utskuddet meg da - som heter Siri... Kunne egentlig tenkt meg å være oppkalt etter min mormor som het Karen Helene - det synes jeg var et vakkert navn (hun ble forøvrig bare kalt Helene).

Jeg synes faktisk det er helt strålende jeg, om en dommer faktisk har rasestandarden tilgjengelig under bedømmelsen. Det viser iallefall at vedkommende er interessert i å gjøre ting riktig og ikke satser på at hukommelsen skal funke... eller at man skal dømme på erfaring og rutine . Hvem har sett en jurist som ikke bruker lovverket liksom? Det er alltid åpent for tolkninger, og da er det greit å se nøyaktig ordlyd noen ganger. ... bare sånn inn fra sidelinjen

Trenger bare å gå tilbake til farmor jeg, så finner jeg favoritten min: Tilnora . Irene Tilnora, faktisk .

Det var det med deg, ja Og bare for å være litt seriøs for en gangs skyld, så tror jeg det er mange som aldri oppdager slike ting hos sine hunder fordi de aldri starter og aldri gir de utfordringer som får fram slike brister (under trening har man lett for å legge ting til rette, kanskje ubevisst, slik at hunden skal lykkes, og da ser man ikke slike ting så godt) - og da lever man i lykkelig uvitenhet om at eventuelle avkom kanskje kan få med seg litt mer ballast enn strengt tatt ønskelig. Var jammen kaldt igjen i morges - da er det håp om at sparkføret varer