Siri

Tja, det reservecertet er vel egentlig bare en tulleting uten særlig betydning for de fleste raser . Men nei - man har aldri hatt mulighet til å bli BIR uten å få CK . Ny dag, nye muligheter - i dag slo Yasmine til med CERT, BIR og 3. BIG av alle ting . Litt himmelfallen må jeg innrømme at jeg var, men himla morsomt . Dette sa dommeren om Yasmine (dommer Hanne Laine Jensen, Danmark): Feminin, langstrakt med velformet kropp. Velbalansert hode med prima neseparti, øyne og ører. Korrekt bitt. Fin hals. Sterk overlinje. Velbåren hale. Velvinklet, godt stabil front. Normale vinkler bak. Ulveklør. Lange, lave bevegelser. Fine bevegelser. Og for en trivelig dag altså. Masse trivelige folk å omgås og skravle med .

Hahhahahahah, og han så oss jo også i et særdeles heldig øyeblikk *ler så jeg griner* . Du skjønner hva jeg mener med komplett kaos eller?

Æ'kke dårlig i det hele tatt det nei . Kritikker kan være litt morsomme noen ganger . Har vi en stalker i blant oss???? :lol: Vi snakket om akkurat det der i dag! Jammen er det mange man "kjenner" bare fordi man har sett bilder på internett og er på samme forum

Hun stod da masse, hun? Og løp på alle sine bein også .

Grattis med finingene . Han følte det sikkert verre enn det så ut for oss som stod utenfor og kikket på . Yasmine fikk da sin juniordebut i dag, og hun var riktig flink . Ikke hoppet hun, ikke beit hun i båndet, ikke beit hun i anklene mine - og ikke var hun livredd . Hun er vel ikke akkurat som Willy, men jeg aner et håp om at joda, hun kan kanskje gjøre det ganske bra etter hvert . Hun vant juniorklassen med EXC og CK, og ble 3. BTK med res. CERT . Jeg kjenner at jeg egentlig over hodet ikke har noe forhold til slike reservecert . Dette sa dommeren: Knapt 11 mnd, bra størrelse, feminint hode, saksebitt. Deilig mørke øyne, bra hals og overlinje. Velansatt hale, bra lengde på kroppen. Velvinklet. Doble sporer. Må stabiliseres i bevegelse. Bra pelsstruktur, pels må utvikles.

Trenger ikke trene vøtt - det er bare å gjøre akkurat som i dag, det .

Nevill er jo kjempekult

Awwww

Hei, jeg heter Siri og jeg er et slips.... .

Neida. Har du 4wd så kommer du fram over alt ☺. Det er vel bare de med bakhjulsdrift som er kjelker på vinterføre ?. De siste par årene har jeg kjørt m piggdekk og 4wd fordi jeg bor 4 km inni skogen med litt ymse vintervedlikehold. Aldri stått fast ?

Så dere visste ikke at bedlington har en fortid som kamphund? . Sånn helt sant... den var altmulighunden for fattige bønder, den, både rottehund, løpshund og kamphund .

Yasmine er påmeldt . Også kommer Willys datter som er importert fra samme kennel som Yasmine . Gleder meg veldig til å se henne!

:lol: Kjempemoro *ler*. Det gjør jeg også . Det hjelper lite å sitte som en dronning om bilen står på verksted liksom . Ok - Hi-ace-pushing over .

En av naboene nedi skauen her har fått seg geiter - vanlige geiter da - og de går i en diger inngjerding... eller skulle gått, for her om dagen sykla jeg forbi og da var hele gjengen på tokt langt unna inngjerdingen sin i hvert fall . Jeg har aldri hørt noe lyd fra dem, en det lukter jo ganske stramt, kan man si .

Hurtigkjettinger var standard utstyr når man kjørte en slik bil ... men jeg kom meg alltid fram tid jeg skulle - det bare hendte at jeg omdefinerte hvor "hvor jeg skulle" var noen ganger .

Da er det ikke gitteret, men selve skilleveggen som er flyttet, og DET er dyrt ja . Forresten - mine Hi-acer har vel brukt rundt 0,8 l pr mil under normal kjøring .

Kjører man bakhjulstrekk legger man seg til en ytterst forsiktig kjørestil - både med og uten ekstra vekt baki . Med 4WD så har jeg aldri hatt behov for ekstra vekt bak - den har vært superstødig og fin å kjøre (ta I betraktning at jeg har vært vant til bakhjulstrekk da ). Den burde nok ikke engang vært eu-godkjent uten den ruta . Vito ville jeg også holdt meg laaaangt unna. Har venner som har hatt det og det har stort sett bare vært trøbbel .

Elsker man dem høyt nok, så synes man til og med det bare er sjarmerende når bikkja kommer og gir våte kyss med et skjegg som lukter kvalmt av litt ymse saker og ting... .

Jeg har kjørt Hi-Ace siden 1997 - og har aldri tenkt over at det er dårlig kjørekomfort . Har vært på mange langturer uten problemer . Men bakhjulstrekk er vel ikke å anbefale rent kjøremessig . Jeg har alltid tatt ut plexiglasset mellom førerhus og lasterommet på mine biler - den siste var til og med EU-godkjent UTEN ruta . Men jeg har bare montert et gitter der ruta satt (gitter og karosseriskruer funker fint ).

Næsj... bare de hvite som er dritt der, tror jeg. De jeg har hatt som ikke har vært hvite, har ikke hatt nevneverdig rust. Den jeg solgte nå i vår var 2005-modell og nesten uten rust . Jeg er Hi-ace-fan på min hals - driftssikrere biler får man ikke (og jeg vil ha bil på veien, ikke på verksted), men selvsagt er det ikke all verdens kjørekomfort. Anbefaler også 4-hjulsdrift - da kommer den fram over alt .

Vel - jeg havnet jo brått på krykker med to halvtamme, uvørne hunder i hus, og det gikk faktisk helt fint . Man blir VELDIG bestemt når man er redd for å få vondt eller ødelegge en allerede ødelagt fot, og krykkene er fine "våpen" til å skjerme seg med . Mine hunder bare MÅTTE lære seg at NÅ er jeg forbudt område når det gjaldt hilsing og tull og hopping og dytting - og det lærte de veldig fort helt uten at vi hadde trent på noe som helst på forhånd .

I alle andre settinger - spesielt på jobb selvsagt, så er jeg også det faktisk . Alt som har med faget mitt å gjøre vil jeg helst ha systematisert og alt skal være basert på forskning og statistisk signifikante resultater etc etc - men når jeg skal gjøre noe praktisk, så faller alt sånt i fisk for meg . Da jeg fikk Willy i hus, så hadde jeg bestemt meg for at på innkalling skulle jeg faktisk ha innsitt i front. Jeg var kjempebestemt på det, for jeg tenkte at bikkja blir diger og lang, og vil aldri få noen kjapp direkte innsitt som ser fin og fjong ut. I tillegg tenkte jeg at det sikkert også fort kunne bli belastningsskader dersom han kom i full fart og skulle bråstoppe i svingbevegelse. Så jeg startet da med innsitt i front.... Funket dårlig. Kanskje fordi jeg ikke var så god på å trene det inn også, men mest fordi det faktisk var mer naturlig for hunden å komme i full fart og slenge rumpa si inn på plass . Så da var det bare å endre målet og bare bygge videre på det som åpenbart var mest naturlig for ham . Jeg hadde aldri trent noen hund på direkte innsitt heller, men det funket jo kjempebra når jeg utnyttet hundens naturlige tilbøyeligheter, så han har alltid hatt fin og kjapp innsitt .

... ... og jeg detter ut når folk begynner å snakke om positiv og negativ straff og alle slike læringsteoretiske begreper. Joda, jeg skjønner hva de betyr, men det blir bare ord uten betydning for MEG. Jeg må ha eksempler, jeg. HVORDAN løste man akkurat DET problemet med DEN bikkja, liksom... hvordan lærte man inn DEN øvelsen med DEN bikkja? Da snakker vi et språk jeg henger med på .

Skitt... må jeg? . Ja, nei, altså... Jeg skal jo liksom være litt boklærd, jeg da, på en måte, men sannheten er at jeg har lest to hundebøker i mitt liv: Nordenstams "Du er sjefen" og Turid Rugaas "De dempende signaler". Jeg har attpå til vært på kurs hos dem begge . Min hundetrening startet vel da jeg hadde fått min bedlingtonterrier i hus og hadde vært på et lp-stevne i Trondheim og sett på de beste utøverne der. Jeg så egentlig bare hva hundene gjorde av øvelser - og hadde ingen peiling på hva, hvorfor eller hvordan - men det så jo kult ut. Så da dro jeg hjem og begynte å trene bikkja på fvf, apportering, neseprøve og sånne ting. Og bikkja lærte det jo, den, i hvert fall i hage-settingen hjemme . Jeg tror ikke det eksisterte noen hundeklubb på Steinkjer den gangen, i hvert fall ikke som jeg visste om, så jeg trente etter metoden: belønn det du vil ha. Det funka jo, det, så det var jo det jeg gjorde. Når bikkja gjorde det jeg ville han skulle gjøre, så fikk han en godbit. Jeg aner egentlig ikke hva jeg gjorde om bikkja IKKE gjorde som jeg ville - men jeg antar jeg hanka tak i ham og forsøke på nytt. Men jeg dillet nok ikke, det var nok litt sånn: vil du ikke, så skal du... Så fikk jeg min første briard mange år etterpå - og jeg gikk mitt første valpekurs og fikk mange aha-opplevelser - og det valpekurset i 1991 la nok grunnlaget for mye bra, selv om jeg som hundefører var håpløs, bikkja var håpløs og jeg egentlig ikke der og da skjønte hva vi drev med :lol.. Da jeg etter et helgekurs hos Nordenstam så at bikkja var pelsløs på halsen og egentlig ikke syntes det var spesielt kult å trene med meg, skjønte jeg at her måtte jeg snu om på ting. Så i stedet for å være sur og "bestemt" med bikkja, så fant jeg ut at hey - kanskje jeg skal gjøre sånn som jeg gjorde da jeg lærte bedlingtonsaken masse ting? Altså belønne og leke? Ja, så gjorde jeg det. Og det funka i hvert fall BEDRE enn det jeg drev med etter kurset hos Nordenstam. Så fikk jeg det for meg at kanskje jeg måtte høre litt hva denne mye omtalte Rugaas drev med - og meldte meg på kurs der. Jeg tror ikke jeg skjønte så mye av det som foregikk der heller - det funka i hvert fall ikke særlig bra på den bikkja jeg hadde... og den klikkerlignende tingen jeg fikk i hendene var stor og rosa - og jeg ante ikke hva jeg skulle bruke den til . Jeg var også på brukshundkurs med bikkja - ei uke på Sølen med militær presisjon. Jeg tror verken instruktøren eller de andre kursdeltakerne lot seg imponere verken av meg eller bikkja - og jeg ante fortsatt ikke hva vi drev med . Jeg gjorde jo som instruktøren sa, men det var det... Kørka? Ja, litt kanskje . Opp gjennom årene har jeg jo vært på en del kurs (men IKKE lest noen flere bøker) hos ulike instruktører - og jeg har jo lært mer og mer, heldigvis, og forstått mer og mer av hva jeg har holdt på med . Jeg har sett på andre ekvipasjer, sett hva de har gjort for å få bikkja til å gjøre ulike øvelser, forsøkt selv, testet og forkastet, eller testet og fortsatt med enkelte metoder. Sånn grunnleggende trente jeg vel med at jeg belønnet bikkja når han/hun gjorde riktig, korrigerte når det ble feil - og belønnet etterpå når det ble riktig igjen . Og med korrigerte mener jeg mye forskjellig, det kunne være en dytt, et napp i båndet, et napp i pelsen etc. Så fikk jeg Babs. Babs var en snill og mild hund uten særlig drifter, og jeg måtte lære henne omtrent alt hun skulle lære skritt for skritt. Jeg fikk ikke noe gratis der i gården. Jeg begynte å trene henne slik jeg hadde trent alle mine hunder før - belønning og korrigering, men jeg fant jo fort ut at det ikke var noe å korrigere med henne. Hun var veldig vár på omgivelsene, og jeg måtte gå små museskritt for å få henne trygg i øvelser. Alle øvelsene ble trent inn på stuegulvet UTEN forstyrrelser, så tok jeg dem ut i hagen der hun var trygg, og så kunne jeg forsøke dem på treningsbanen (men jeg måtte da ha full kontroll på hva som befant seg hvor - f eks kunne jeg ikke trene innkalling MOT bilen min - der satt jo den andre bikkja mi og da ble det skummelt å løpe i mot). Jeg kunne heller ikke belønne henne "tradisjonelt" med ball eller dralek. Godbiter var tingen, men det ga jo lite fart og spenning. Løsningen med henne var jo da klikkertrening (hun var også vár på meg og min sinnsstemning) og ekstern belønning. Jeg lå mange våkenetter og tenkte ut løsninger for hvordan jeg skulle få henne til å lære det ene og det andre . MEN - det var ingen enkel vei å gå - det ble mange omveier til målet, for alt måtte jo læres inn med museskritt. Da jeg fikk neste hund så tenkte jeg jo forsåvidt at jeg skulle fortsette med den metoden på han også. Jeg så jo at Babs fikk utrolig bra presisjon i øvelsene. Jeg forkastet tanken fort. Bikkja var ikke helt mottakelig for den måten å trene på (joda, jeg forsøkte flere ganger men det ble bare tull og tøv fra ende til annen - sikkert fordi JEG ikke behersket metoden godt nok og ikke hadde tålmodighet OG fordi bikkja ble superstressa og gikk inn i en merkelig passivitet...). Så Willy er trent med belønning for riktig adferd, men også korreksjoner når han har vært veldig Willy *host*. Og med det mener jeg: når bikkja overhodet ikke har noe som helst inni hodet annet enn å se på de andre hundene, så fikk han et napp i øret for å følge med, og fikk belønning når han fulgte med . Nå hadde jeg mye mer å spille på med Willy enn jeg hadde med Babs - jeg fikk mye gratis med ham fordi han hadde futt og fart naturlig i seg, han var ikke redd for å gjøre feil - det var mest tut og kjør og armer og bein . Han er en sånn som jeg må ha stålkontroll på fra jeg tar ham ut av bilen, ellers er han helt ute og kjører treningsmessig. Jeg har alltid brukt godbit da, for å ha kontrollen på ham, for så snart jeg lar ham "velge" hva han vil gjøre, så skal han bort til en eller annen lukt som er mye mer interessant enn jeg er. Han har også vært en utfordring, nettopp fordi han kanskje ikke har vært så interessert i å samarbeide, så jeg har brukt mye tid på lek og belønning med ham - MEN jeg har vært nødt til å gå inn og snakke til ham innimellom - og da har han skjerpet seg og vært super å trene med . Og hvor ville jeg liksom med alt dette da??? HHAHAHHAHAHAA.... Nei, altså - jeg har vel funnet ut at det er vanskelig å henge seg opp i EN metode bare av prinsipp - det er nok viktigere å finne ut både hva en selv behersker som hundetrener OG hva som fungerer på bikkja . ... Sorry @madammim - du putta 150 kr på meg .

Den siste rasen er cairnterrier . Dog er både eier og jeg litt i tvil om dette er alt, for hunden er ganske stor og kraftig - og ikke minst laaaang i kroppen - større, tyngre og lengre enn alle rasene han er blandet med, det kan nesten se ut som om han også har et snev av dachs i seg, men...