bardmand

Hvor har du det fra? Det står ingenting i standarden om øyefarge?

Postet disse bildene et annet sted også, men kom på at det kunne være greit å poste dem her også. Disse er altså tatt av whippeten min i dag, med bare minutters mellomrom. Synes de viser ganske godt hvor mye bilder kan lyve når det gjelder formen til disse pinnedyrene våre:

Nå er det minimale sesongvariasjoner på pelsen til en whippet ... Men det kan likevel være store forskjeller fra det ene bildet til det andre. Disse bildene ble begge tatt i dag, med minutters mellomrom. Sammen synes jeg de viser ganske godt hvor mye et bilde kan lyve:

Jeg som er mest vant med whippet, blir beint ut fascinert av hvor forskjellig en hund kan se ut med full pels og "helt uten".

Vet ikke om det finnes noen slik tråd fra før - dere får gjerne si fra, i så fall. Jeg synes i grunnen Lina har fått mye av pelsen tilbake etter at hun mistet alt i forbindelse med sommerens valpekull. Men da jeg tok bildet til høyre av henne i dag, måtte jeg finne fram bildet jeg tok av henne på sitt nakneste og sammenligne. Og jammen har hun forandret seg en del på to måneder! Er det andre som har lignende før-og-etter-eksempler de vil dele?

Ja, det skal nok pares tilbake med lundehund i flere generasjoner før man kan vurdere om man skal ta avkom etter de første krysningene inn i stamboka igjen.

For å si det sånn: Det skal en del til for at førstegenerasjons-krysningene skal tas ut av avl. Nå er jo valpene i dette første kullet veldig like hverandre, og det er vel som man kan forvente, ettersom alle har fått halvt om halvt med buhund- og lundehundgener. Hvilke av disse genene krysningene gir videre til sine avkom, vil derimot kunne variere. Forskjellene innad i andregenerasjonskull vil nok være større Selv om neste generasjon i teorien kan sies å være 75 % lundehund, så kan det strengt tatt variere ned mot 50 og opp mot 100, alt etter hvor mange (og hvilke) lundehund- og buhundgener den enkelte valp arver fra sin "blundehund"-forelder. (Det er nå forresten noe å tenke på når man ser valper annonsert som så-så mange prosent den-og-den rasen).

Jeg synes ikke han er blitt mindre lik en lundehund, i hvert fall. Nå er det jo i og for seg bare et par uker siden jeg så ham, men det går fort, altså. Fine bilder!

For min del handlet det om å bidra til å bevare den lille genetiske variasjonen som er igjen i rasen.

Jeg har ikke så mye erfaring med verken buhund- eller lundehundvalper på den alderen. Likevel tenker jeg at kanskje både bevegelser, holdning og utstråling kan skille seg litt fra hverandre i tillegg til det utseendet man kan fange på bilder. Så dere som har ham rundt dere til daglig ser nok litt annerledes på ham enn oss andre!

Ikke så veldig fornøyd lenger, ettersom den slutta å virke etter tre-fire gangers lett bruk.

Jeg tror ikke jeg skjønner helt hva du mener?

Joda, men jeg vet ikke helt om jeg synes det er greit å bruke f.eks. whippets med myostatin-mangel i avl likevel, jeg. Selv om de som bare har ett gen blir veldig, veldig raske, så er da whippets uten myostatinmangel raske nok.

Lurer litt på hvor bredt den lyser? Den jeg linket til er på 4000 lumen, mens denne er på 350, så jeg lurer litt på hvor forskjellen ligger.

Jeg kjøpte nylig denne på XXL og er så langt veldig fornøyd: http://www.xxl.no/sykkel/tilbehor-til-sykkelen/kraftige-multisportlykter/white-pro-4000-multi-sykkellykt-4000+150-lumen-ny/p/1104904_1_style Litt over 1000 kroner, men sammenlignet med det andre de hadde i butikken, tror jeg det er god valuta for pengene. De som var med meg på tur og hadde sine egne hodelykter, var i hvert fall imponert over min.

Jeg har ikke så mye personlig erfaring med rasen, men det virker som en kjekk liten hund. Når det gjelder helse, vet jeg at det har forekommet calvé-legg-perthes på rasen, men er usikker på hvor utbredt det er.

Det bor noen i det området med saluki og spansk galgo, tipper det kan ha vært det.

Han er veldig, veldig fin, og jeg er så glad for at han er kommet til dere som er så flinke til å dele ham med oss andre!

Dette er min favorittsang akkurat nå. Skjønner knapt et ord islandsk, men det gjør ikke noe.

Jeg vet ikke helt om "mild" eller "skarp" er kategorier som riktig fungerer for sånne primitive hunder som lundehunder vel må sies å være. Så lenge de føler seg trygge og i kontroll over situasjonen er de stort sett omgjengeligheten selv, mens usikre lundehunder nok kan finne på å vise en "surere" side. God sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunder, men ikke minst viktig for primitive raser. Min gamle Shiba var først litt redd for kaninene mine, men etterhvert gikk det bedre:

Jeg vil si lundehunden er mer en sanker enn en jeger. De beste lundehundene skulle verken drepe eller skade byttet, og det er nok noe som sitter i ennå. Smågnagere skal dog ikke føle seg for trygge! Men de gikk jo løse i bygda, så hunder som jagde sau ble nok neppe gamle. Mine lundehunder har i hvert fall ikke dratt i vei etter verken rådyr, elg eller hare, selv om de har hatt muligheten. Noen boff, muligens. Uansett har de nokså liten radius, er min erfaring. De kommer kanskje ikke med en gang, men de stikker normalt ikke langt. Nå har jeg bare hatt tisper. Hannhunder kan jo ha litt større rekkevidde uavhengig av rase. For ja, de kan ha lyd. De fleste vil nok varsle om man får besøk, men ut over det varierer det en hel del hvor mye de føler behov for å "kommentere" omgivelsene. Hun jeg har nå er atskillig mer snakkesalig enn den forrige jeg hadde, men også hun lar seg som regel avlede og bestikke. Jeg er mest vant med whippets, og sammenlignet med dem er hun nokså gneldrete - men det går rette veien, spesielt nå som hun ikke har valper å passe på lenger! Renslighet kan visst være en utfordring for noen. Begge mine har vært omplasseringer som har vært rimelig stuereine. Men ja, signalene de gir om at de vil ut er temmelig minimale. Det lønner seg å være i forkant og få inn gode rutiner, men da fungerer det aldeles utmerket. Trening? Vel, med positive metoder kan man få til en hel del, men jeg tror ikke jeg ville satset på lundehund om lydighetstitler var førsteprioritet. De er jo avlet for å jobbe nokså selvstendig, om enn i nærheten av eieren, og de har vel en viss naturlig skepsis som nok var hensiktsmessig i lundeura - dumdristighet lønner seg ikke i sånt terreng! Det er veldig vanskelig å sette ord på hva det er med lundehunden som gjør den så spesiell for oss som har oppdaget den. Den kom litt tilfeldig inn i mitt liv, men den blir nok værende! De har så mange uttrykk, og samtidig som de kan leses som en åpen bok, er det noe uutgrunnelig ved dem som er veldig fascinerende. At de er en levende del av vår kulturarv gjør det bare enda mer meningsfullt å dele livet sitt med dem.

Det er så utrolig hyggelig å lese om Liam. Det er et privilegium å få leve med en lundehund, det er helt sikkert! En viss skepsis til fremmede hunder av merkelige raser og alt annet nytt må man nok forvente hos primitive raser, men nettopp derfor er det jo kjempeflott at du sørger for at han får oppleve alt sånt. Å, som jeg savner Linas valper!

Hva forer du med? Det er noen som mener at hunder spiser mer avføring dersom den inneholder dårlig fordøyd materiale, da spesielt korn etc. som det finnes mye av i tørrfor. Hvis du ikke allerede gjør det, kan du prøve å fullfore på Vom og hundemat en periode og se om det hjelper.

Så flott å se Balder her også!

Sender deg PM!