bardmand

Erik er en krysning av islandsk fårehund og norsk lundehund. Lundehunder er i dag alltid en eller annen nyanse av sobel med hvite tegninger, samt urajiro-lignende tegninger (urajiro står forklart her: http://www.doggenetics.co.uk/albino.html#urajiro). Islandsk fårehund kommer i mange farger, men mora til Erik er svart og tan med hvite tegninger (tricolor). Erik selv er sobel og hvit, men uten urajiro-lignende tegninger. Det forteller meg at genet for urajiro-lignende tegninger må være recessivt. Er det noen som har shiba eller akita her inne som har noen formening om det? Som kanskje har sett krysninger etter shiba eller akita uten urajiro? En annen sak jeg har lagt merke til, er at lundehunder har mørkt pigment inne i ørene, mens Erik fremdeles er ganske lys ved fem måneders alder. Hvordan ser deres soble hunder ut inne i ørene? Collier, sheltier, shibaer osv?

Akkurat nå tror jeg at en krysning av islandsk fårehund og norsk lundehund er det aller peneste jeg kan tenke meg. Sånn helt objektivt, altså.

Har dessverre samme opplevelse som deg. Jeg har ærlig talt mine tvil om hvorvidt det lar seg gjøre å få noen reell bedring. Jeg har for eksempel aldri sett en fransk bulldog med åpne nesebor, så jeg skjønner ikke riktig hvor de skal få endret på det.

Takk for hyggelige kommentarer! Ja, han er fin - og alltid like stilig

Du verden som tida går. Erik er nå fem måneder. :-) Han var ikke helt enkel å få stuerein, men nå er det veldig lenge siden sist han hadde et uhell inne. Det er fremdeles en del lyd i ham når vi møter fremmede hunder (og noen mennesker), men vi jobber på og begynner å se framgang :-) Målet er vel ikke at han skal bli helt tyst, men vi håper å dempe det noe, i hvert fall. Jeg tror egentlig ikke han er spesielt redd eller sint, bare veldig taletrengt ;-)

Bilde fra i dag. Her synes jeg man ser ganske godt forskjellen i hode og uttrykk på de to.

I dag var vi ute og prøvekjørte kaninleken fra Stina. Har ikke så mye erfaring med å bruke leke som belønning, men tror denne kan bli en hit :-)

Man bør absolutt gjøre forarbeidet og gjøre det man kan for å unngå å tilføre flere defekter i rasen gjennom krysning med andre raser. Samtidig er det jo ikke sånn at man skal begynne å linje- eller matadoravle på krysningene, så risikoen for at man skal introdusere nye problemer i rasen er sånn sett ikke så stor som motstandere av krysningsprosjekter ofte later til å frykte.

http://www.svd.se/dags-att-forbjuda-avel-av-vissa-hundraser/om/debatt Er det forresten noen som vet hvilke raser denne defekten kan gjelde? • För lång nos gör att den inre ögonvinkeln och ögonlocket här inte ligger an mot ögat. Detta ger ökad risk för inflammationer då ögonlocken inte kan fullgöra sin funktion.

Italiensk mynde, men husk at de kan være krevende å få stuereine (og at man må passe godt på tennene deres). Så spørs det om de synes de er søte nok, da ... De fleste lar seg ikke overtale av bilder, man må møte dem for å skjønne sjarmen.

Erik har faktisk fullt sett ekstratær på alle fire labber. Nå var det bare han og broren Frøy i kullet, og broren har bare én tå mindre framme. Islandske fårehunder skal ha doble sporer bak, men det hender at de har enkle, og det hender at de har ekstratær foran også. Mora til Erik og Frøy har doble bak. Genetikken for ekstratær er ikke helt klarlagt, men så langt har alle krysningsvalper minimum hatt doble bak.

Erik hviler ut etter bytur. God helg!

Og jeg har en sutrete whippettispe. Ikke hele tida, men det skal heller ikke mye til før det blir veldig slitsomt. Nå er hun så gammel, at jeg har rett og slett gitt opp håpet om å bli kvitt det. Så når Gullet piper, styrter husse til for å legge pledd eller dyne over henne (selv om hun utmerket godt vet å komme seg under selv). :-( Den nye valpen reagerer forresten nokså tydelig på pipinga. Han kan finne på å bjeffe når hun piper, eller også styrter han bort til henne og slikker henne i munnvikene.

Tja... rhodesian ridgeback, kanskje? Leonberger?

Takk, takk! Jeg synes også han er flott. En nokså annen type enn Banzai og søsknene, og ganske mye større og kraftigere enn broren også. Hadde jeg bare sett sporene i snøen etter ham, vet jeg ikke hva jeg hadde sett for meg, de er svære! Ingen konkrete planer om noen tur til Trondheim akkurat nå, men det blir nok! Skal si fra, jeg! :-)

Vi rakk en liten luftetur etter jobb før mørket falt på. I dag viste Erik forresten at han kan akkurat samme lek som lundehunden Lina, nemlig tampen brenner for én. Den lekes slik: Finn en skatt i skogen. Bein og klover etter elg, f.eks. Bær skatten et stykke, triumferende. Gjem den og gå videre. På vei tilbake leter du den opp igjen. Repeat.

I dag har det vært aldri så lite mildere i været, så tante whippet ble med ut og lekte masse med Erik. Så sliten blir man da ? Sent fra min E5823 via Tapatalk

Og alle gleder seg

Jeg er en håpløs fotograf, men jeg klarer ikke å la være å dele ... Prøver å få tatt bilder av Erik sammen med de andre hundene, men jeg får være glad om jeg får én hund til å se normal ut i gangen ;-) Og det er ikke riktig tid til lange fotoseanser i denne kulda.

Jeg har i hvert all inntrykk av at de som har valgt å gå inn som eiere har vært veldig fornøyde så langt. Det gir en ekstra dimensjon til hundeholdet å være med på en sånn dugnad, synes jeg. Nå vokser det ikke prosjektvalper på trær, selv om det i kommende generasjoner nok blir en hel del flere valper som trenger dedikerte eiere. Man kan melde sin interesse via et eget skjema på klubbens hjemmeside, og der kan man også antyde når det eventuelt passer best å få valp: http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet/onsker-du-krysningsvalp

Det har du jammen rett i ;-) Og selv om ikke det er noe mål i seg selv, så tillater i hvert fall jeg meg å nyte synet av den fine valpen min :-)

Gradestokken viser -15. Vi har vært ute en sving, men det er nå godt inne :-) Sent fra min E5823 via Tapatalk

Takk! Tja, jeg synes det er litt vanskelig å si. Har egentlig aldri hatt lundehundvalp i den alderen han er nå selv. Jeg fikk jo også oppleve de to brødrene sammen på Island, og det var en viss forskjell på de to. Broren orienterte seg nok litt mer mot mennesker, mens Erik er en litt mer selvstendig type, som også er veldig, veldig glad i andre hunder ;-) I lek med de andre hundene mine minner han veldig om valpene i kullet min lundehund hadde i 2014. Han leker mye med labbene, litt som en katt, og det er ikke så uvanlig for lundehunder. Og så er det dette med forventninger da, de har jo en tendens til å bli selvoppfyllende profetier ;-) Jeg er forberedt på at han vil få litt mer motor enn den jevne lundehund, og så langt kan jeg vel se tendenser til at det stemmer. Men han har absolutt en avknapp også, og den skal vi ta vare på ;-) Islandske fårehunder kan og skal ha en del lyd. Det kan lundehunder også, men i litt andre situasjoner, og foreløpig kan det se ut til at han arvet litt fra den islandske siden, men så er han ung, og han har vokst opp blant islendinger. Vi har allerede begynt å jobbe med å holde det på et akseptabelt nivå, så får vi se hvor godt det lykkes. Spesielt fremmede hunder vil han gjerne "snakke" litt til :-(

Skulle ønske Erik ikke ble større, det er en veldig hendig størrelse. Men med sine 8 kilo ved 4 mnd. må jeg nok innse at han ikke kan bæres under armen til evig tid... Sent fra min E5823 via Tapatalk

Flotte Banzai! Og den gode vinterpelsen han har nå, da :-)