bardmand

Så moro å se Tore og Ori sammen :-D Er jo rene babyboomen i prosjektet for tida :-)

Er ikke den lapske mer typisk brukshund? Med en del lyd, den også? Har både whippet og lundehund selv, og synes vel begge kunne passe deg. Sistnevnte er selvsagt litt mindre, og varsler mer, men den er til gjengjeld mer værbestandig og mindre sutrete/pipete enn det whippeten min er, som piper når hun er kald, når hun er sulten, når hun vil ut, når hun vil inn, når hun vil ha teppe, når hun er utålmodig og vil videre på tur ... Hun er dessverre ikke det første pipedyret jeg har hatt av rasen heller, og sist jeg sto ved en whippetring på utstilling fikk jeg inntrykk av at hun ikke er alene, dessverre. Joda, jeg har prøvd å overse det, men det er en grense for hvor lenge man orker å høre på gnålet.

Jeg har bare hatt små hunder (maks 13-14 kilo), og tror kanskje ikke det kommer noen stor hund i huset her. Trives for godt med å ha flere hunder, og da spiller størrelsen helt klart en rolle rent praktisk (og økonomisk). Ser noen nevner at de er redd for skader på små hunder. Jeg ville vært atskillig mer redd for skader på en stor hund. Både fordi jeg har inntrykk av at de skader seg verre når noe først skjer pga. vekt og fart, og fordi jeg ser for meg hvordan det ville være å bære 30-40 kilo hund med seg ned fra fjellet eller skogen ... Jeg bærer heller ikke på mine hunder i tide og utide, men av og til er det både praktisk og litt koselig, og det innrømmer jeg glatt. Noen ganger tror jeg Lina setter pris på det også, hun kommer opp i høyden, får litt overblikk og slipper å stå på bakken og kjede seg.

Har ikke hatt rasen selv, men blitt kjent med en del eiere og hunder gjennom mitt arbeid med krysningsprosjektet til Norsk lundehund klubb. Etterspørselen etter valper er større enn tilbudet, så det er for det første vanskelig å få tak i valp. I Norge er det veldig lite oppdrett på rasen. De fleste oppdretterne (i alle land) er også veldig opptatt av å bare selge til jegere. Noen er mer opptatt enn andre av å bevare rasen som en ren fuglehund, mens andre jager både villsvin og elg med norrbottenspets. En av grunnene til at rasen er ideell for krysningsprosjektet, er at den har overraskende stor genetisk variasjon. Det betyr også at det vil være store forskjeller på aktivitetsnivå og personlighet, i tillegg til utseende. Raseentusiastene sammenligner den gjerne med finsk spets, siden det er den rasen som er nærmest i slekt og bruksområde. Jevnt over er nok norrbottenspetsen mildere og rundere i kantene enn den finske, men begge er jo aktive og kvikke jakthundhunder. Den er jo avlet for å bjeffe på fugler, så noe lyd vil det være i dem, men hvor mye de bjeffer i andre situasjoner enn på jakt, vil variere en hel del. Men generelt opplever jeg dem som mindre bjeffete enn både islandsk fårehund og buhund. Jeg opplever dem også som temmelig sosiale og omgjengelige, men på utstillinger i Nord-Sverige har jeg sett enkelte "sure" tisper og også et par sky hunder som har snappet etter dommeren. Hvor mye som skyldes manglende sosialisering og miljøtrening, er selvsagt vanskelig å si ut fra sånne enkelttilfeller.

Da har nok et kull prosjektvalper kommet til verden :-) Denne gangen et andregenerasjonskull, med masse tisper :-D Hurra! https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=1304132046304684&id=269261363125096

Erik har definitivt en del islandsk fårehund i seg :-)

Joda, det er noen kritiske røster som lar seg høre både titt og ofte, men mitt inntrykk er faktisk at det i dag er langt flere som er positive, både i og utenfor lundehundmiljøet.

Da håper vi på enda flere krysningsvalper :-) Kunna har ekstratær foran, så vi er litt ekstra spente på dette kullet i så måte:

Jeg har ikke noen tall foran meg nå, men det høres ikke sånn kjempestort ut, i hvert fall ikke for et kull med bare to valper :-) Ved 8 uker pleier de vel ofte å ligge mellom 2 og 2,5 kilo, mener jeg.

Fantastisk fine :-) Er ikke mye som skiller dem fra lundehundvalper på samme alder, altså.

Veldig betimelige spørsmål :-) Skal prøve å svare på dem. Det er for det første ikke bestemt på forhånd hvor mange generasjoner som må til før etterkommere av utkrysningene kan registreres som lundehunder. Det blir vurdert delvis individuelt, delvis på grunnlag av en vurdering av om man har oppnådd den helsemessige gevinsten man ønsker. Her må veien nødvendigvis bli til mens man går, vi jobber parallelt med å finne bedre metoder for å finne ut hvilke hunder som er disponert for sykdommen intestinal lymfangiektasi. Vi foretar ikke bare en utkryssing, men seks. To av hver av de tre utkryssingsrasene. Sånn håper vi å beholde en del genetisk variasjon, til tross for at vi krysser tilbake til lundehund. Dessuten har vi i dag fordelen av å kunne benytte DNA-analyser for å forsøke å sikre at vi ikke mister for mye på veien. Vi tar også sikte på å tappe og lagre sæd fra hannene fra første generasjon, slik at vi om nødvendig kan ta et steg tilbake uten å rykke tilbake til start, om du skjønner? ;-) Hadde lundehunden hatt åpenbare søskenraser med lignende bakgrunn og funksjon, hadde jeg vært enig i at utkrysning lik det man gjør med støverraser hadde vært fornuftig. Men sånn er det ikke. Vi vil gjerne beholde lundehundens spesielle anatomi og ikke minst atferd og instinkter, som er nokså ulike de man finner hos buhund, islandsk fårehund og norrbottenspets. Og ikke minst er vi helt avhengige av oppdrettere og ildsjeler som vil bidra til prosjektet, og da må vi sikre at det gjennomføres på en måte som gjør at flest mulig kan føle en trygghet for at rasens særpreg blir ivaretatt.

Sånn ser altså andregenerasjons lundehundkrysninger ut :-) Foreløpig veldig like lundehundvalper på samme alder, men vi får se hvordan det blir. Det kan fremdeles være hannvalper igjen i dette kullet. Fine og tilpasningsdyktige familie- og selskapshunder som jeg antar vil ende opp på 8-10 kilo i størrelse. http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/1002-ruskas-valper

Veldig, veldig fine! Og Ori ser ut til å ha masse svart pigment allerede. Er litt spent på om han får pigment rundt øyet på den hvite siden. Han er selvsagt like stilig uansett :-) Får han en egen tråd snart, kanskje?

To fine plugger, ja!

Det kommer jo litt an på hvem de slekter mest på. Buhundblandingene er ikke så veldig bjeffete, og heller ikke broren til Erik. Men mens Erik bjeffer mest på sånn som beveger seg ute + fremmede hunder, vil lundehunden Lina være den som varsler først her hjemme. Og jeg tror vel kanskje at bjeffingen fra islandshundssiden vil roe seg litt i kommende generasjoner. Det er mange som faller for Erik, ja. "Han ser jo ut som hunder så ut før," er det noen som sier :-)

Lyd kan de ha, kanskje spesielt min Erik, men det får han nok helst fra den islandske siden. Lundehunder går ofte veldig greit med andre dyr. Min Lina bryr seg verken om sau eller rein. Men Erik stoler jeg ikke helt på, nei. Han vil nok jage om han ser dem, om ikke så langt. Men normalt har han ikke særlig stor radius heller, og jeg opplever ham normalt som mer førerorientert og lærevillig enn Lina lundehund. Jeg opplever prosjekthundene som sosiale og omgjengelige. Erik hadde en liten disputt med broren sin da de møttes som "tenåringer" i sommer, men det ble raskt enige igjen, og ingen sure miner etterpå. Ett av kullene som nylig er født nå, er ikke så langt unna deg, da ;-)

Tja, tror du ikke de kan være det, da? Hva er det du tenker ikke passer deg? De burde i hvert fall være vel så godt tilpasset klimaet i Nord-Østerdalen som de du har ;-)

Takk for alle hyggelige kommentarer! Ja, nå er det nylig født to andregenerasjonskull, det kommer forhåpentligvis snart ett til + en ny førstegenerasjonskrysning. Vi kommer til å trenge en del valpekjøpere etter hvert, og jeg hadde jo syntes det var fryktelig moro om flere fant veien til folk på Hundesonen :-) Det står mange nyheter her: http://lundehund.no/ Og de som ønsker seg valp, kan lese mer og registrere seg her: http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet/onsker-du-krysningsvalp

Erik har nå fylt 14 måneder. Etter høstens felling begynner voksenpelsen å komme: Han begynner også å få voksne interesser ;-) Heldigvis er samboeren Lina snart ferdig med løpetida si nå, men litt godt lukter hun ennå: Og han begynner å oppføre seg en aaaanelse mer voksent i korte glimt ...

Tja, du kan jo ta en titt på hvor lenge kappløpsgreyhounds springer aktivt? Og hvor i all verden har du lest at "alt var så bedre før" [sic]? Er det ikke egentlig du som generaliserer her? Jeg skriver at grunnen til at dagens whippets kan synes "sunnere og vakrere" til "en viss grad" kan skyldes en endring i typen som jeg synes er uheldig. Jo, jeg har spissformulert endringen, men såpass regner jeg med at folk skjønner. Og jeg holder absolutt åpent for at enkelte endringer kan ha vært til det bedre, f.eks. frontkonstruksjoner.

Jeg har vel inntrykk av at det er dagens utstillingswhippets som forherliges av de fleste i denne tråden? Det er ikke tvil om at disse tidlige champions hadde sine feil og mangler. Men at alt er så mye bedre i dag, vet jeg ikke om jeg vil være med på. Det kommer an på brillene man tar på seg. Og nei, vi vet lite om helsa på disse hundene. Og vi vet vel strengt tatt heller ikke om belastningen på kroppen til dagens lange, tunge whippets med sine ditto underlår er så mye mindre enn på de lettere, mer kompakte whippetene man så før. Ei heller vet vi vel strengt tatt hvor lenge eierne forventet å ha whippeten sin i aktiv bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Funksjonell er ikke alltid synonymt med lang levetid eller brukstid.

Det er vel til en viss grad fordi de ser mer ut som litt gammeldagse schäfere i dag, og det er vel det formatet og den konstruksjonen som har festet seg som "sunt og pent" for de fleste raser i utstillingsringen. Uansett om det er funksjonelt med tanke på det opprinnelige bruksområdet til rasen.

Ifølge helseundersøkelsen for whippet er visst gjennomsnittlig levealder for whippet 8 år, men jeg må jo si jeg forventer at de skal leve atskillig lengre enn det (de to jeg har mistet ble 12, hun jeg har nå er 11,5). Gjennomsnittlig levealder for norsk lundehund er 9 år og 3 måneder, men her er spredningen stor.

Man kan jo også ta en titt på det som kalles "working bedlington", de er ikke fullt så friserte: http://tinyurl.com/zfruo9x

Du har muligens allerede tatt en titt på RAS for de tre rasene, hvis ikke, kan det jo være noe å hente der: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/ras/ Det er dessverre ikke laget noe RAS for whippet ennå. Vet ikke riktig hvor det stopper opp hen, men så vidt jeg har skjønt, har det vært mye støy rundt dannelsen av ny raseklubb. Det er jo en rase som er atskillig større i antall enn de to andre, og det er vel både på godt og vondt. Det bekymrer meg litt at den gamle, om ikke så gode, tradisjonen med matadoravl synes å være høyst levende i whippetrasen. Det kan kanskje ikke virke så viktig for den som "bare" skal ha en selskapshund, men jeg vil nå likevel oppfordre til å støtte oppdrettere som velger litt andre hannhunder enn de mest trendy for øyeblikket.