bardmand

Princess Consuela Bananahammock!

For der første må man jo ha klart for seg hva man eventuelt ønsker å bevare. For eksempel mener en del at jaktinstinktet til salukis avlet i Vesten er heftigere og mindre kontrollerbart enn i opprinnelseslandene. For det andre må man jo spørre seg om det er mulig å vurdere hvorvidt man lykkes med å bevare egenskapene. Når det gjelder mynder, har vi ikke lov til å teste bruksegenskapene deres fullt ut. Vi har knapt nok terreng eller byttedyr heller. Og så kan man jo spørre seg om hvor enkelt det faktisk er å faktisk avle bort slike egenskaper i en lukket populasjon. Det krever i hvert fall at mange nok oppdrettere enes om et slikt mål. Lundehunden har ikke vært brukt til jakt på mange generasjoner, men gjett om instinktene er der. Lundehunden er også et godt eksempel på en rase som jeg mener helt fint kan leve med sine instinkter intakt i et moderne samfunn. En snubler ikke over lundeurer i vanvare, og behovet for å undersøke kriker og kroker i omgivelsene i nær kontakt med eieren er forholdsvis lett å få tilfredsstilt. Og når det gjelder raser som tidligere har vært brukt til kamp: Hvor mye er avl, og hvor mye miljø? Vet vi at det ikke fantes potensielt eiegode bulldogger i okse- og hundekampenes storhetstid? Mange av våre raser holdes nok kunstig i live. Men hvem vet når vi kan få bruk for bruksegenskapene deres igjen? Spørsmålet er kanskje hvor mange ulike raser med forholdsvis like egenskaper man trenger.

Engelsk toy terrier? Har ikke mye personlig erfaring med dem, men jeg tror det kan være en rase det er verd å se nærmere på. Fordelen med en så korthåret hund for noen med allergiske tendenser er jo at den er veldig grei å vaske og tørke! Pelsstell på coton har jeg fått beskrevet som "børsting, børsting, børsting, og så litt til børsting" for å unngå floker. For å være helt ærlig kan jeg ikke skjønne at bichonfamilien kan være noe for oss som ikke er glad i pelsstell. Og tibetansk spaniel oppfatter i hvert fall ikke jeg som spesielt lydløs.

Nei, korthåret afghaner er ikke godkjent. Men, om jeg ikke husker helt feil, var det en korthårsafghaner fra Finland som vant et cert en gang. Eieren stilte den bare ut for å vise at den finnes, men dommeren valgte å se pelstypen som en feil som alle andre, og belønnet hunden for dens øvrige kvaliteter. Tøft gjort av dommeren!

Tror ikke det er noe afghaner i dem. Muligens borzoi, og i hvert fall noe gjeterhundblod (sheltie?), ettersom de har en genetisk svakhet til felles med dem som gjør at de ikke tåler enkelte medisiner. Jeg vet at "alle" raser en gang var blandinger, men denne synes jeg ærlig talt er litt unødvendig. Hvorfor skulle man behøve å "pynte" en whippet med pels, liksom? Da hadde jeg mye heller sett at man gjenskapte den strihåra whippeten.

Så bra! Da kan vi avfeie hele saken, og så diskuterer vi person i stedet. Det er forøvrig ikke sant at nær innavl nødvendigvis medfører helseproblemer hos avkommet, i hvert fall ikke etter en generasjon med innavl. Innavl forårsaker i veldig beskjeden grad nye defekter, men fungerer som bare det for å fram dritt som allerede ligger i linjene.

Ifølge den svenske raseklubbens RAS-dokument er den litt over 6 år der borte :-(

Det kan godt være. Jeg har ikke noe behov for verken å tråkke på hunder eller jule opp noen som helst, men jeg har et ganske sterkt behov for å si noe om å avle sykelige hunder. Og så driter jeg litt i om andre synes meningene mine om emnet er trendy eller politisk korrekte, eller hva de nå velger å karakterisere de som. Men er vi inne på noe her? Er dette grunnen til at stadig flere velger å anskaffe seg bulldogger? At de synes synd på hundene fordi de tror det er hundene som får tyn på grunn av sitt utseende, ikke oppdretterne som har lagd de sånn? Kan det være at en del av alle disse nye bulldog-eierne har som mål å ta rasen i forsvar, og bevise at "min bulldog er så frisk og fin, at"?

I den mest bokstavelige betydningen av ordet "fordom" er det sikkert en fordom å konkludere med at Jabba fikk problemer på grunn av sin rase og konstitusjon. Men det er ikke fordomsfullt, for det er mange gode grunner til å anta med nokså stor sikkerhet at konklusjonen er riktig. Det politisk korrekte (om vi nå skal bruke slike klisjéer) ville vel vært å kreve en full granskning og stille flyselskapet til ansvar hvis det viste seg at all skyld lå hos dem. Jeg tror hundeeieren skal lete ganske lenge for å finne en advokat som ville ta på seg å føre saken for henne. I hvert fall basert på den informasjonen som er gjort tilgjengelig via media per i dag. Og så er kanskje spørsmålet: Hva er den viktigste lærdommen å trekke ut av dette? Er det 1) at mange bulldoger har helseproblemer på grunn av sin rase og konstitusjon? 2) at en bestemt bulldog kanskje eller kanskje ikke har helseproblemer av de samme årsakene? Å kalle det "politisk korrekt" å påpeke at noen raser lider for sitt utseende gjør det ikke mindre sant. Tragedien er at det ikke ser ut til å virke det spøtt. Jo mer informasjon som kommer fram om dette, jo flere vil være pleier for en bulldog, og jo mer er de villige til å betale for å bli det. Jeg vet ikke hva slags psykologiske mekanismer det er som trer inn. Det kunne kanskje vært emne for en egen tråd?

Er det evolusjonen som vil gi belgerhandlere sånne ører, for at de skal kunne lokalisere dobbelthandleren sin nøyaktig, ved hjelp av lyd?

Og der styrket du teorien om at det ikke finnes andre raser enn schäfer for schäfereiere ...

Siden litt særere forslag ble etterlyst, kan jeg jo nevne den lille podengoen. Har ikke møtt så mange, men de har gitt et veldig godt inntrykk. Og de som har rasen skryter veldig av den. Jaktinstinkt har de nok, men det skal være håndterbart.

Kan jeg spørre hva som er galt med godbiter?

Norsk lundehund?

tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland#t=53s

Men ikke for å være veterinærer.

Å frakte en bulldog er åpenbart ikke å frakte et dyr, det er å frakte en pasient. Jeg skal ikke si noe om hvem som har driti seg ut, men jeg mener det må kunne forventes av eiere av en så kontroversiell rase at de kjenner til deres svakheter.

Statistikken er åpenbart et resultat av en konspirasjon. Eller fordommer. Eller begge deler. Bulldoggene var neppe så døde som de så ut til, bare litt trøtte. Og en whippet ser jo ut som et vandrende skjelett uansett, så hvem ser om de lever eller ikke? Det er sikkert store mørketall her.

Sikkert en forferdelig opplevelse. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at rase har noe med saken å gjøre her. Kan det tenkes at hunden ble utsatt for varme i en periode som normale hunder ville klart helt fint? Hvis jeg hadde drevet flyselskap, ville jeg nok vurdert å reservere meg for å frakte bulldogger.

Hunder blir normalt ikke begjært avlivet om de stjeler mat fra kjøkkenbenken eller klager fordi de blir forlatt av eierne.

Da er vel egentlig lagottoen mindre, og litt i samme gate?

Ja, sånn som jeg skjønner ordet, betyr "røyting" å miste hår. Hvis det bare hadde referert til håravfall i røyteperioder, hadde vi vel ikke trengt å kalle det "røyteperioder", da hadde det vel holdt å kalle det "røyting"? At pudler, bedlington osv. har hår med myyyye lengre vekstsyklus enn andre raser, og derfor røyter minimalt, er hevet over enhver tvil.

Ja. Nakenhunder røyter selvsagt minimalt, men selv det lille med pels som de har faller av til slutt.

Røytefrie er ingen hunder, men en italiener er liten, og har veldig kort og myk pels, så det begrenser hårmengden en hel del. Allergivennlig kan de nok være på den måten at de pga. liten størrelse avgir mindre allergener enn en større hund, og fordi bad og tørk (som er en fin måte å bli kvitt overskuddsallergener på) er gjort unna på 5 minutter. De er imidlertid veeeeeldig glade i nærkontakt med folk, og det er kanskje ikke ideelt for allergikere. Og så var det det med værbestandighet, da. Der skårer de lavt, ja.

Hvem påstår det?