bardmand

Lina er i ferd med å ta inn forspranget til den som har hatt flest stemmer til nå. Hun har så langt fått 135 stemmer, mens lederhunden har 164. Det skal ikke være umulig å ta igjen!

Jeg liker ham ganske godt, jeg også, men skulle gjerne sett flere bilder av ham. Lurer på om bildet er litt uheldig, eller om han har så utpreget hjortehals og høyt halefeste/flatt kryss som det ser ut her. Proporsjonene er fine, han er langt fra så lang i kroppen som en del show-whippets er, men moderat brystdypde og lendbue gjør at han ser lengre ut enn han er.

Lina ligger nå på andreplass, og tar innpå lederen! Spennende, spennende! Jeg vet ikke helt hvor mye premien kan være verd i kroner og øre, men klubben har store oppgaver foran seg, så hvert øre kommer godt med. Stem en gang om dagen, og fortell gjerne om det i denne tråden, så den ikke forsvinner helt!

Takk skal dere ha! Man kan stemme en gang om dagen, så gjør det gjerne til en god vane å gi Lina en stemme mens du likevel drikker morgenkaffen din ;-)

Min lundehund Lina vant for ei stund siden en fotokonkurranse på Facebook arrangert av en lokal veterinærklinikk. Premien, til en verdi av 1 000 kroner, donerer vi til Norsk lundehund klubb. I tillegg ga veterinærklinikken 1 000 kroner ekstra til forskning på helse hos lundehund. Vi fikk til og med litt omtale i lokalavisa, Rana Blad. Nå har jeg sendt inn bilde til en ny konkurranse, i regi av Eukanuba og P4. Vi setter igjen pris på alle som stemmer på Lina, og det vi sparer på et års forbruk av for går selvsagt til Norsk lundehund klubb. Man kan stemme en gang om dagen! http://fb.st/fox7pi

Om jeg ikke hadde hatt lundehund, hadde jeg nok kikket nærmere på liten portugisisk podengo.

Det kan vel legges til at det ofte er lagt ned en del pelsstell i de man ser på utstilling, sånn at pelsen blir mest mulig slett med minst mulig krøll: Vask, balsam, børst, føn, you name it. Da ser jo pelsen straks litt mindre voluminøs ut enn til hverdags. I andre land og kulturer tror jeg ikke man kan se bort fra at det er en og annen slettetang i sving heller.

Borzoi og russisk mynde er vanligvis det samme, ja. Det finnes også en korthåret, russisk mynderase, men jeg har aldri hørt om at den finnes her i landet: http://no.wikipedia.org/wiki/Chortaj Det finnes noen polske (har i hvert fall vært) og ungarske mynder i Norge. Kan det ha vært det?

For oss har det fungert å senke ambisjonsnivået. Det vil si at jeg ikke nødvendigvis har som mål å klippe alle klørne på en dag, men heller starte med å klippe ei klo i gangen. Da får verken jeg eller hunden tid til å stresse oss opp, og det blir enklere og mer behagelig for alle parter. Etter hvert kan man jo eventuelt øke til to eller tre tær, eller en hel fot. Men funker det bra med en om gangen, så fortsetter man med det. Og legg gjerne klosaksa på et sted der den er lett tilgjengelig med en gang du kommer inn døra, og så tar du helst noen klør når de er våte, da er de enklest å klippe. Det kan dessuten være greit å ha et system, sånn at man husker sånn omtrent hvor langt man er kommet, f.eks. venstre mot høyre (som man leser), foran først og så bak. Et sånt system er veldig greit når man har flere hunder også, synes jeg. Jeg klipper klør flere ganger i uka, men bare en fot på hver hund om gangen. Blir nesten et hyggelig lite ritual.

Er det lov å la hundene sine angripe andre hunder utenom båndtvangstida? Det virker nesten sånn på artikkelen (og på noen hundeeiere jeg dessverre har møtt).

Rasetypisk eller ikke vet jeg ikke, men det er i hvert fall ganske vanlig at hunder skiller ganske skarpt mellom hvem som tilhører flokken og hvem som ikke gjør det. Jeg ville tro det var en skattet egenskap hos en collie om den holder rovdyr som ikke tilhører flokken på avstand, det være seg mink, rev, eller katt, for den del.

Hva slags farge har egentlig den lyseste her? Er den bare en lys viltgrå, eller er den viltgul? Japaner, kanskje? Dette er rhinsk schecke + noe, ikke sant?

Hvis det er viktig at hunden kan være løs, er i hvert fall min erfaring at lundehunden er mange ganger enklere i så måte enn whippeten. Joda, til mynde å være er whippeten grei å ha løs, men lundehunden er i en annen divisjon i så måte. Sistnevnte er mer en sanker enn en jeger, og veldig opptatt av å være nær flokken. Det er ikke sikkert den kommer med en gang du roper, men den stikker sjelden mer enn 5 meter fra deg. Jeg vet ikke helt hva du legger i kjærlig, men jeg liker at min lundehund liker å være nær, uten at den er klengete og masete (som f.eks. italiensk mynde kan være).

Jeg har hatt whippet i 25 år, og det er absolutt en rase som kan passe. Italieneren også, som jeg opplever som hakket mer kjærlig og på grensen til klengete. Men jeg har nå tapt mitt hjerte til norsk lundehund, og den tror jeg også kan passe deg. Neida, den blir ikke nødvendigvis stille og frimodig uten litt sosialisering og miljøtrening, men det høres jo ut som du har gode muligheter til og intensjoner om å gi din hund. Den er tilpassingsdyktig når det gjelder aktivitetsnivå, og den har en pels som gjør at den tåler inneklima like godt som de fleste utevær. Pussig og rar, men kjærlig og personlig så det holder.

Ehm... Jeg tillater meg å svare på denne. Jeg har nemlig hatt en av hver. Nå skal det kanskje nevnes at jeg er vant med whippets, så mitt toleransenivå for bjeffing var i utgangspunktet temmelig lavt ... Nå var begge mine to lundehunder i utgangspunktet omplasseringshunder, men jeg tror forskjellen handler mer om medfødt disposisjon enn miljø når det gjelder akkurat dette. Den første jeg hadde varslet bare om det kom noen, og bare til hun så dem. Jeg tror egentlig ikke hun helt visste at hun var spisshund. Hun jeg har nå, er ei skikkelig gneldrebikkje. Ja, vi jobber med saken, og hun viser enorm framgang siden jeg fikk henne, men du og du det er vanskelig å ti stille enkelte ganger. En suspekt stubbe er av og til nok, og av og til bare må hun skjelle ut fremmede hunder som ser spesielt underlige ut. Det merkelige er at det er hun jeg har nå jeg opplever som tryggest på folk og mest miljøsterk av de to. Heldigvis, holdt jeg på å si, jeg tør nesten ikke tenke på hvordan hun kunne vært. I det store og hele synes jeg man skal oppdra og håndtere enhver lundehund som en potensiell gneldrebikkje. Unngå å sette dem i situasjoner som utløser bjeffing, belønne dem når de er stille osv. Kom uvesenet i forkjøpet. Og husk at de blir verre i flokk.

Lina vant! Takk til alle som hjalp oss fram! Oppslag i lokalpressen fikk vi også: http://www.ranablad.no/nyheter/article7292081.ece

Da er vi inne i den siste uka av konkurransen, og nå er det mer vår enn vinter her. Vi leder med ganske god margin nå, men det hadde vært hyggelig med enda litt flere Sonen-likere!

Kanskje du kan finne din indre finne, og gi det navnet til hunden? http://www.visitfinland.com/ Redigert: Linken funka ikke. Prøv nå, klikk på "Finngenerator"

Mankehøyde er nå en ting, type og størrelse en annen. Personlig foretrekker jeg nok en whippet av i mine øyne korrekt type som er noen centimeter for høy foran en whippet som er av korrekt høyde, men altfor lav på bena, lang i ryggen og overvinklet (schäfertypen). Sistnevnte har kanskje standardhøyde, men kan likevel være den største av de to i volum og vekt. Tenk på en italiensk mynde og en basset. Italieneren er kanskje høyest, men den er jammen ikke størst!

En kan fint være lugn, samlet og bestemt, også om man har bestemt seg for å bare klippe en klo eller en fot om dagen. Det har funket fint for meg og mine (bl.a. en omplasseringshund som visstnok var helt umulig å klippe klør på). Da får verken hunden eller jeg riktig tid til å stresse oss opp, uansett hvor tilbøyelige vi er til denslags.

Klart korthåra hunder røyter. Ellers hadde de jo vært langhåra! Til gjengjeld får man en tove-, sørpe-, snø-, strøsand- og gjørmefri hund.

Den fungerer dessuten utmerket til hunder med underull også, om du noen gang skulle få deg det, sånn som lundehund (som jeg også har). Har den liggende i bagasjerommet på bilen, så drar jeg over dem når vi har vært på tur, så ofte jeg kommer på det. Bading (som noen har allerede har nevnt) er også et veldig godt råd. Lykke til!

Det ser ut som et torturinstrument, men både jeg og whippeten min foretrekker denne framfor gummibørste - mer effektiv og øyensynlig mer skånsom for hunden: http://www.hundsomhobby.no/index.php/nettbutikk/hundeutstyr/pelspleieutstyr/borster-og-kammer/lawrence-shedder-royteskrape-detail

Beklager dobbelposten, men dette er kanskje et bedre eksempel (ikke en staffe, da, men i samme slekta):

Har hunden din lekt med en whippet noen gang, sånn at du vet at han blir for voldsom? Hvis ikke, ville jeg kanskje prøvd. Jeg mistenker at de kunne satt stor pris på hverandre. På øvrige punkter tenker jeg at en whippet av rette sorten kunne passet ganske bra. Se nå bare: