bardmand

Ser det er en del som har periodevis godterifri, og gleder seg til de kan spise godteri igjen. Det er jo fint om det funker for dere, men det som har funket best for meg, er rett og slett å slutte å spise godterier. Punktum. De eneste gangene jeg spiser noe med tilsatt sukker, er i sosiale sammenhenger der jeg kjenner det blir for mye oppstyr av å takke nei ... For meg er det mye enklere å fokusere på alt det gode jeg faktisk KAN spise, og en befrielse å slippe å tenke på hvor mye jeg eventuelt skal "unne" meg. Nå ser jeg ikke på godterimangelen som noe tap eller savn lenger, og det gjør ting så himla mye enklere. Søtsuget forsvinner, det er bare å holde ut ei lita stund. Det er faktisk veldig likt nikotinavhengighet.

Takk, takk! Jeg vet i hvert fall om ett par som har både berner og lundehund. Lurer på om det ikke er flere? Kanskje du trenger en maskot, du også? ;-)

Takk til alle som har stemt! Jo, vi håper! Men avstemmingen pågår helt til 11. april, så mye kan ennå skje. Takk skal dere ha! Pen hund og vakker natur, da kan selv en dårlig fotograf med mobilkamera ha et heldig øyeblikk! Også blind høne finner korn, er det ikke det det heter?

Jeg har sendt inn et bilde av min lundehund Lina til en fotokonkurranse som en lokal dyreklinikk kjører på Facebook. Jeg har lovet å donere premien til Norsk Lundehund Klubb hvis vi vinner. Nå vet jeg ikke helt hva premien er ennå, men uansett antar jeg den kan brukes til premie i et lotteri om ikke annet. Dessuten ser jeg på det som en gylden mulighet til å promotere rasen litt. Så, hvis du vil være med å støtte arbeidet for å bevare denne aller mest spesielle av de norske hunderasene, så setter både jeg og Lina pris på om du "liker" bildet hennes på Facebook, her: https://www.facebook.com/115967445114479/photos/a.711608725550345.1073741837.115967445114479/711608748883676/?type=1&theater Du må gjerne dele bildet også, og fortelle om det her etterpå, sånn at ikke tråden forsvinner med én gang!

For meg handler det om å være åpen for at en hund er mer enn summen av sine egenskaper, og at en hund kan ha egenskaper man ikke har tenkt på før man anskaffer seg hund. Jeg er ikke spesielt glad i hunder som bjeffer, likevel er jeg spesielt glad i lundehunden, en rase som langt fra er tyst. Som gammel myndeentusiast hadde jeg aldri tenkt på at et lite utviklet drapsinstinkt skulle være noe pluss hos en hund, men du verden hvor lettvint det gjør hverdagen med en lundehund. Den noe skjøre husrenheten er heller ikke noe jeg har ønsket meg spesielt, men det er noe jeg gladelig tar med på kjøpet for å få lov å dele hverdagen med en lundehund eller flere. For alt jeg vet, er også trådstarter villig til å fire på noen av de mange og strenge kravene sine. Hvis ikke, tror jeg kanskje ikke lundehund er noe for henne. Selv om lundehunden passer bedre inn i vår tid enn mange andre urhunder så er den ikke noen designerhund spesialtilpasset vårt moderne samfunn.

Ja. Og litt nei. Inntrykket mitt at de helst velger å gjøre fra seg ute, men de sier ikke så tydelig fra om at de vil ut. Dermed er det fort gjort å overse signalene, og de gjør fra seg inne. Er man litt i forkant, går det stort sett fint.

Jeg tror lundehunder passer best hos noen som setter pris på dem som de er, ikke noen som velger hund etter en omfattende kravsspesifikasjon.

Jeg tørker torske- og kyllingfilet i en frukt- og sopptørke jeg kjøpte på elkjøp (tror jeg). Holdbart, sunt, forholdsvis luktfritt, populært. Har ikke regnet på pris, men i forhold til kvalitet, tror jeg ikke det blir så ille. Tillegg: Tørker det i biter, ja.

Jeg ville nok vært mer redd om jeg hadde greyhound, ja. Whippets er liksom laget mer for små flater. Dessuten kan man bære dem et stykke om de skader seg. Samtidig hender det jo man har hjertet i halsen med dem også. Og man tenker at det er utrolig at det går godt så ofte som det gjør. Jeg tenker nok litt som deg, at de er nødt til lære seg å være løse. Et helt liv i bånd er ikke noe liv for en mynde.

Hvorfor ikke?

Skulle jeg hatt begge deler, hadde jeg nok forsøkt å finne et "feriehjem" for hannhunden mens løpetida sto på. Mest sannsynlig foreldrene mine.

Du verden! Ja, da er det nesten utrolig at denne bedlingtonen fra 1898 overlevde så lenge at den lot seg avbilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Bedlington_Terrier.PNG Jeg holder fast ved at frisyrene deres gjør dagens bedlingtons til en karikatur av den opprinnelige rasen.

Aner ikke. Men dette er sikkert et greit sted å begynne: http://www.naaf.no/no/subsites/minguide/voksen/tilskudd-rettigheter/hjelpemidler/eksempler/

Vinner de virkelig med så uttalt ektropion?

Jeg må jo si at dere kanskje har gyldig grunn til å anskaffe robotstøvsuger også, da. Han er ikke tilfeldigvis en sånn gadget-kis han typen din? ;-)

Med gradvis tilvenning kan sikkert hundene venne seg til å være mer for seg selv. Men uansett er det sikkert lurt å gjøre så mange andre tiltak man kan for å begrense samboeren din sin eksponering for allergener. Jeg lurer litt på om pyjamas for innebruk kan fange opp noe? Google "greyhound pajamas", det er utrolig hva man kan finne!

Jeg har ikke lagt ut bilde av noen bedlington. Jeg bare påpeker at hvordan man leser standarden er avhengig av hva man er vant til å se. Hvis man aldri hadde sett den karikaturen av en bedlington som vises i utstillingsringer i dag, så hadde rasestandarden passet temmelig godt til de bedlingtonterrierne som er avbildet i denne tråden. Det står forresten ingenting i standarden om at de skal klippes. Mener du også at de setterne vi ser i Norge er mindre korrekte enn engelske og amerikanske show-settere?

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan bedømme stoppen så skråsikkert ut fra disse bildene (hvorav bare ett er i profil). I hvert fall synes jeg det er vanskelig å påstå at showfriserte bedlingtons er så mye bedre på det punktet - da må man i så fall ta på dem. Og hva er en "naturlig lendebue"? Og hvordan skal man bedømme den? Med riktig klipp og oppstilling, er jeg sikker på at disse jaktbedlingtonene kunne oppvist mye mer markert lendebue, uten at det hadde blitt mer korrekt for en arbeidshund av den grunn.

Jeg vet ikke hva en Mozza er, men med sammenlignet med den skrevne standarden ligner de absolutt. Og ser man på gamle bilder av bedlingtons, så de jo faktisk sånn ut. Strengt tatt er det vel dagens utstillingsbedlingtons som har beveget seg lengst vekk fra standarden, spør du meg.

Fikk ikke til dette, jeg :-(

Jeg måtte lese bedlingtonterrier-standarden, og egentlig synes jeg vel disse svarer ganske godt til den, muligens unntatt farge og lengde på hårtopp og ørespisser - men det har kanskje like mye med trimming å gjøre?

NZR og sachsengold har ikke helt samme farge heller. Sachsengold er rødorange, mens new zealand red er reverød. Begge fargene er rødforsterket viltgul, men sachsengold er i tillegg brun. Nå skal vel ingen av dem ha for mørke tupper (sot), men om de har det, vil sachsengoldens tupper være brune, NZR svarte.

Men målet med dette prosjektet er ikke å "slå sammen raser", slik emnet for denne tråden lyder. Målet er fremdeles å avle rasetypiske lundehunder, men med større genetisk variasjon. Prosjektet skjer også i regi av klubben. Det er altså ikke åpnet for at den enkelte oppdretter kan blande inn verken Norrbottenspets eller andre raser og få avkommet registrert. Det kommer til å ta flere generasjoner med avl og avkomsgransking før det *eventuelt* er aktuelt å registrere etterkommere etter krysningene som lundehund i NKK.

Alaskan klee kai er ikke godkjent av AKC.

Krysset er fra hofteknølen til sittebensknoken. Jeg mener at din hund ikke faller spesielt mye fra hoftebenet og bakover, men hele veien fra midt på ryggen, omtrent. I forhold til mange andre raser skal faktisk whippeten ha nokså bratt kryss, men det er det visst ikke alle dommere som har fått med seg i dag. Her er en hund jeg mener har bratt kryss: http://thewhippetarchives.net/details.php?id=1004