Malamuten

Jeg tror litt av poenget mitt forsvinner, for det første så spørs det jo hvilket fokus man har i avlen, jeg ser absolutt at man kan bruke bærere med fordel på noen punkter og med rett fokus videre vil det jo på sikt kunne lukes ut på den måten også, isåfall er jeg helt med på det. Som jeg sa til å begynne med er jeg bare ikke helt med på at det skal bli så greit at man overhodet ikke tenker over det lenger og man på sikt ender opp med flere og flere bærere. Jeg vet absolutt at det ikke er et problem i seg selv og pare bærer/fri, og i så måte er det ikke noe jeg er totalt i mot eller dømmer hos de som velger å gjøre det, jeg bare synes ikke det skal bli så greit at man ikke en gang gidder å se etter alternativer. Fordi viss man faktisk har mulighet til å bli kvitt det(noe man i teorien har mulighet til ganske enkelt med recessive gener) så er jo det uansett et mye bedre alternativ og da vil man jo på relativt kort sikt slippe å ta den faktoren med i beregninga i det hele tatt og dermed kunne legge enda mer fokus på andre ting. Så kan man si at svensk har et problem nå fordi de valgte å avle bare på frie, men det sier ikke noe om hvordan de tenkte gjennomføring, for jeg sier ikke at bare å avle på frie er løsningen i seg selv, det spørs jo hvordan man gjør det. Om man har en hund som er interessant som avlshund på en linje, men den hunden er bærer, velger man da å utelukke den linjen å se andre plasser etter frie hunder fordi ingen av søsknene har hevdet seg like mye feks og dermed ikke har titler i huet å ræva eller velger man heller et søsken av denne hunden som har stort sett samme gener, bare ikke bærer av prcd-pra?

Ikke at jeg vet, men kanskje man kan gå ut i sånn omtrent den tiden det er leggetid, ta med barnet i vogn/bæresele og la det sovne der også bare legger man det over i sengen sin når man kommer inn? Ellers så er man vell nødt til å ha barnevakt rett og slett.

Jeg hadde lukket burdøren til wachtelen en periode og prøvd igjen senere.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville prioritert (ihvertfall de fleste dager), men det er jo ingenting i veien for å ta kvalitetstiden med barnet ute? For min del handler det ikke mest om hundene, men jeg har også godt av å komme meg ut litt. Tur er liksom min rekreasjon. Og det er jo uten tvil noe barna også har godt av tenker jeg så lenge det ikke er et individ som er helt utslitt etter barnehagen e.l. At turene må tilpasses litt regner jeg med, og i hvor stor grad er nok veldig individavhengig, men jeg tror det finnes mange muligheter for å kombinere barn/hund/friluftsliv om man er litt kreativ, som gjør at alle parter kan få litt utav det. I de fleste tilfeller ihvertfall. Nå har jeg jo forsåvidt også vært heldig med jobb som er ferdig tidlig og håper å få fortsette med det når jeg skal ut i jobb igjen, så lenge det løser seg med levering i bhg, så da har man forhåpentligvis igjen en del av dagen også, og god tid til litt forskjellig Hundene klarer seg fint de samme om det blir kortere i tid eller mindre krevende aktivitet og blir det veldig lite så er det jo ikke verre enn å ta en halvtime på sykkelen et par kvelder i uka så de får løpe av seg i tillegg til rusleturene ellers, men det er viktig for meg å komme meg ut litt. Og noen dager blir det nok tur ut uten barn også, som enna sier så tenker jeg og at det er viktig og ta litt vare på og tid til seg selv også underveis så man har mer å gi på hjemmebane ellers. Men selvsagt ikke daglig som jeg spøkte med i forrige innlegg. Man vil jo være sammen med barna også Det er sant @2ne barnevakt var mest en metafor i denne sammenhengen Jeg tar det som en selvfølge at far tar sin del av ansvaret både for barn og hjem

Nei, holder på å tar gymmer sakte men sikkert så jeg kan kjøpe bag uppgrade etterhvert

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd

Du beskriver jo helt tydelig en hund som ikke vil være alene, og med ikke vil så mener jeg ikke at hun ikke har lyst, men en hund som antagelig har separasjonsproblemer i en eller annen form og er utrygg alene akkurat nå (samme hvordan den har vært tidligere). Slike hunder kan ikke være alene. Ja det er en stor ulemepe, det tror jeg de aller fleste forstår enten man har opplevd det selv eller ikke, for som du sier så kan ikke hunder være med over alt, men det er fortsatt et problem som må håndteres på et eller annet vis, for det er ikke ok å sette igjen en hund med slik angst alene med angsten sin. I dette tilfellet så kan det godt hende at det er en periode bare nå pga hormoner som herjer og skaper usikkerhet, det gjør jo ting litt lettere da ihvertfall siden man i det minste kan ha et håp om at det er midlertidig I mellomtiden må man jo da prøve å finne en løsning på prolemet, noen hunder med separasjonsangst er bedre i bilen enn hjemme og man kan løse problemet med å ha hunden i bilen når man må ut (men det høres jo ikke ut som deres er det), hundepass er jo et alternativ, enten av kjente eller av firma eller av privatpersoner som vil passe, evt prøve å starte hjemme alene treningen på nytt om man har mulighet for det. Antagelig så vil det ikke hjelpe all verden, men det kan jo være verdt forsøket med Adaptil eller iharmoni (google det), kanskje det roer ned hunden litt å gjør ting enklere. At dere er lite borte fra hunden er neppe problemet, som regel har det motsatt effekt, hunder som er lite alene og får god tid til å modnes i trygge omgivelser blir trygge og fine, også når de må være alene. Ofte så er det nettopp dette som er løsningen hos hunder som har problemer med å være hjemme alene fra starten av, og med tid, trygghet og modning så blir det bedre for mange. Mine hunder er alene hjemme en gang i mnd kanskje, ingen av de har problemer med å være alene, sammen med hverandre eller uten hverandre selv om vi aldri har trent noe spesielt på det heller. Dessverre så kan dere ikke gjøre så mye mer enn å se hva som skjer, pass på at hun føler seg trygg så problemet ikke utvikler seg, la henne gjerne få en pause nå hvor hun over hodet ikke trenger å være alene samme hvor kort det er snakk om (altså ikke start treningen på nytt heller nå med en gang) for å bryte adferden og for å la henne få en sjanse til å komme over det som skjer i kropp og sinn akkurat nå, gjerne en 3-4 uker om dere får gjennomført det(evt til dere merker at hunden blir seg selv igjen og da kan anta at det som plager henne nå er over) deretter begynn en ny gradvis tilvenning til å være alene. Er dere heldige så er problemet ute av verden for godt da

2x10 min runder ila morgen og formiddag Kjørte ut i ettermiddag og syklet ca 8 km med varga også ca 4-5 km med vims, deretter fikk varga en 20 min godbitsøk og vims fikk en god lydighetsøkt med apport på flatmark, apport over hinder og apport over møne. Dvs vi prøvde ihvertfall, men hollenderen fungerte ikke helt i dag. Spørs om det var litt i tyngste laget mentalt å sykle alene Men syklingen går fremover da, 2 gang alene og stor fremgang allerede så er vell ikke lenge til hun har dreisen på det heller. Varga har for 2. gang på 3 turer vært halt på slutten av turen, håper ikke det er noe som begynner å bli galt inni kroppen der :/ Sist gang gikk det bra, men da syklet vi også litt kortere. Positivt at det går over med en gang da så kan hende hun bare har tatt i litt hardt. Halter ikke etter pause i bil og ikke dagene etter. Lang dag i dag så kveldslufting tror jeg blir begrenset til å ut å tisse på baksiden her.

Om det er bare magesyre så vil jeg anta at der er fordi det er for lenge siden sist måltid. Jeg har hatt flere hunder som har vært litt sensitive ifht sånt og selv om de får for til samme tid hver dag så kan det godt variere litt, noen ganger går det bra, andre ganger ikke. Og i perioder så kan det være flere dager på rad og andre perioder lenge uten noe som helst, så det kan godt variere litt. Hva får hun til mat på kvelden? Jeg ser ihvertfall her at vom/råfor tydeligvis fordøyes mye raskere og det går mye kortere tid fra sist måltid før Vims begynner å kaste opp syre enn om hun får tørrfor. Det kan jo være at hun er litt uggen i magen av andre grunner også, men da er det litt rart at det bare skjer på natten tenker jeg. Derimot så er det jo veldig klassisk at det er kun på natt/morgen de kaster opp om det er pga tom mage da det gjerne går lengre mellom måltidene da enn på dagen (ihvertfall på valper som antagelig får mer enn 2 måltider pr dag?)

Tja, jeg betaler hhv 1000 og 1500 kr i forsikring pr år på mine to hos agria, det er vell i snitt ganske nøyaktig 100 kr mnd pr hund, det er ikke dyrt synes jeg, men klart, hunderaser med mye sykdom koster også en del mer å forsikre, men ifht tema i artikkelen ang råd til å ha hund så har man jo da valget om å velge en rase man har råd til å forsikre da. Det kan du synes, og du har jo da også valget om å benytte deg av en klinikk som har et dårligere tilbud, jeg personlig setter pris på at vi har et tilbud vis at om vi skulle trenge det, selv når det gjelder ting man kanskje sjeldent har bruk for, men som likevell er kjekke og ha om man skulle havne i en situasjon hvor det er nødvendig(snakker da om nødvendig behandling for å redde liv e.l., ikke "fancy ting" og ekstratjenester utover medisinsk behandling/utstyr. Da synes jeg heller de kan ta ekstra for stempel i pass til reisende osv(som ikke er livsnødvendig) om det hjelper dem å holde bedre kvalitet på utstyr. Og jeg støtter gjerne "min" klinikk også når det gjelder vaksiner og slikt selv om det kanskje finnes noen som er rimeligere. Det koster ikke så mye tross alt. Her oppe er det noen få som tar helt syke priser, men her er det gjerne ikke prisene i seg selv som er ille, det er bare at de skal gjøre så mye ekstra når de holder på og dermed går prisen i været også. Men det går vell mer på direkte svindel enn prissetting. Om å gjøre å skvise mest mulig ut av kunden (eller aller helst forsikringen). Men her har man jo valget om å ikke oppsøke disse og som forbruker kan man skape konkurranse mellom de forskjellige aktørene og være med på å presse prisen ned også. Også gjelder det å finne balansegangen da mellom pris og tilbud, for de fleste har sikkert noe å gå på, men en plass går jo grensen for hvor lite de kan ta for sine tjenester før det faktisk må gå utover noe av tilbudet.

Helt i orden, jeg delte bare min personlige mening

Linjene kan vell føres videre med andre enn hannhunden og. Nei, alle går ikke videre i avel, men som det går igjen her da så kan det være vanskelig å velge akkurat den man vil og den/de som skal i avl kan jo like gjerne være de som er bærere som de som er fri. Som sagt, med en plan på det hele så hadde jeg sett på det annerledes, men når det avles bærer mot fri i einingen uten noen mål om å prøve å unngå det der man kan en gang da er det feil for meg, selv om det finnes enda verre alternativer. Som sagt, jeg har aldri sagt at det er noen krise, men jeg mener at det finnes et alternativ nr 3 som er enda bedre enn de to første. Og evt et alternativ nr 4 for de rasene som er så rammet at alternativ 3 ikke er et alternativ.

Nå sier jeg ikke at det er helt krise å gjøre en slik kombinasjon eller at det ikke kan føre noe godt med seg. Det kommer jo selvsagt også an på hva man gjør videre, men jeg ser jo at mange avler på bærere uansett. Det er liksom bare greit og godkjent så da trenger man ikke en gang prøve å finne to fri så man utelukker hele problemet. Jo flere som avler fri mot fri jo mindre inflytelse i negativ grad har det jo også at noen avler bærer/fri, for da vil man jo ha så mange flere fri å velge i mellom. Også er det jo som man ser det. Parer man fri/bærer så vil jo mange av valpene mest sannsynlig være fri, så da spørs det jo også hva man gjør videre sant. Her var det jo en av de som ble vurdert som avlshund som voksen fri, da kan man jo starte der da og ikke blande genene inn igjen så blir det jo akkurat det samme. Forøvrig så vil jo ikke eksempelet ditt være noen motbevisning på det jeg skriver, ville de ha genene videre så kunne de jo faktisk jobbet for å brukt et fritt søsken også. Men når man ikke har noen videre plan og fortsette å pare bærer/fri, bærer /fri, så vil det på sikt bare ende opp med flere og flere bærere. Hvorfor ikke? Flere bærere vil også bety vanskeligere å finne fri og pare mot. Bærer mot fri paring gir jo både fri og bærer til avkommene, jo flere slike paringer man gjør jo flere bærere får man. Som sagt over, det trenger ikke være sånn, men som jeg ser det så er det mange som ikke har noen tanker om å bli kvitt dette over hodet og de fortsetter å avle på bærere også når det finnes andre alternativer bare fordi det er så greit, og da vil man bare få flere og flere. Om man derimot i det minste velger fritt mot fritt der man kan og har en plan om å bevege seg i den retningen på sikt når det er mulig så vil det jo antagelig bli færre og færre etterhvert.

Nemlig, og derfor er det jo dumt og skape enda flere bærere (og dermed enda mindre avlsbase på sikt) om man ikke må. Neida, syk var kanskje dårlig formulering, men bærer av recessive gener eller affisert hd hund(klinisk syk eller ikke) osv, det er vell få raser som er så syke og som testes for så mye (fordi det er noe man vet er et problem på rasen) at man ikke finner noen i et kull/på en linje som ikke er fri for kjente plager/gener/sykdommer. Jeg sier heller ikke at de farer med løgn og tull, som sagt så vet jeg at man parer bærer og fri for å ha en større avlsbase å velge i og at avkommer av disse overhodet ikke lider under det valget fordi de selv ikke blir syke, jeg er bare ikke helt enig i at det nødvendigvis er det beste alternativet, men så er jeg over gjennomsnitlig åpen for kryssavl osv også da så sånn jeg ser det så finnes det bedre alternativer enn å avle på affiserte individer i raser som er veldig hardt rammet av mye forskjellig. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er enkelt heller, for jeg forstår at oppdretter ikke bare kan velge en hvilken som helst valp fra tidligere kull å avle på, men jeg tror man kan komme langt med litt endringer i praksis da, flere forhunder, delfor hunder, deleie etc så man har mer å velge i, ifht recessive gener så er det jo tross alt ikke så fryktelig lenge man trenger å ofre litt ekstra for det iom at disse er jo borte fra linjen på en generasjon om man parer fri mot fri. Og som sagt så er det ikke alle som tester og da er det absolutt ikke noen fordel med flere bærere, selv om det kanskje ikke er så farlig for de som tester iom at de faktisk vet. Men på sikt så vil det jo uansett snevre inn genpoolen ytterligere fordi paring av bærer/fri gir flere og flere bærere. Jeg tenker fortsatt at et enda bedre alternativ for en del raser ihvertfall hvor ikke alle individer har "noe" å beholde samme avlsbase, men velge søsken istedet for bærer og da få i pose og sekk istedet for enten eller, selv om det kan være litt vanskeligere å gjennomføre, men til gjengjeld er det også bare et kortvarig problem i første generasjon. så finner man løsningen på det i en generasjon så er man jo over kneika.

Selvsagt må man se på helheten, men de ferreste raser har det vell så dårlig stelt at man bare har en potensiell avelshund pr linje? Eller at man ikke har noen som er helt friske? Men om så er min mening at man bør vurdere andre tiltak enn å avle på de minst syke hundene.

Ja, så var det det jeg sa om at jeg ikke synes å ikke teste er noe alternativ. Alternativet som jeg ser det er jo å avle på feks søsken av bærer så man kan få fri mot fri paring istedet. Om alternativene er enten pare testede hunder fri mot bærer eller pare i blinde så er det klart det er best å teste å pare fri/bærer, men så lenge man parer bærere så får man flere nye bærere som også på sikt vil snevre inn linjene. Om en forelder gir 3-4 nye bærere pr kull så sier det seg selv hvilken retning det går i. Og så kommer man jo da inn på det andre jeg skrev, om at kanskje tester vi her, men om de ikke tester andre plasser og vi også er med på å få frem flere å flere bærere så vil jo sannsynligheten øke for at de som ikke tester treffer på to bærere og får syke valper etterhvert. Tenk så raskt man kunne vært kvitt hele greie når gentester er tilgjengelig og man kan velge å avle på frie hunder. Man trenger ikke å forkaste linjer og på et par generasjoner kan det være borte så slipper man å tenke mer på det i det hele tatt.

Er den egentlig det? Det er jo noe som ikke er livsnødvendig, noe man i aller høyeste grad kan velge og ta seg råd til eller ikke. Akkurat den tjenesten er vell hverken tidskrevende eller krevende på annet vis, så timesbetalingen for å stemple pass å dele ut ormkur er kanskje høy om man ser sånn på det, men prissetting kommer jo an på helheten av tilbudet dyreklinikken har å tilby. Dvs at de kan jo godt overprise en ting for å tjene inn til noe annet, ekstra utstyr/kompetanse/tilbud som tross alt er kjekt å ha om man skulle ha behov.

Ting koster, selvsagt, det er vell få av oss som synes at dyrlege generelt er billig, men det har jo ikke så mye med artikkelen å gjøre. Har man råd til å reise så mye og ha flere hunder (regner jeg med når det blir 1000kr i markkur?) så er det vell ikke snakk om å ikke ha råd til å ha hund lengre. For det er jo ikke akkurat sånn at reiser og ormekurer er noe man må gjøre for å kunne ha hund eller livsnødvendig behandling som man må kunne stå for når man har valgt å ta ansvar for et dyr.

Bare for å sette ting litt i perspektiv, selv med bur av den største str og en hund som er relativt liten, som en whippet, så er det ikke akkurat tumleplass der inne. Hunder er tilpasningsdyktige og de er vanedyr, ergo går gjerne hunden i buret å legger seg om den er vant til det (på samme måte som de går å legger seg i sengen sin om det er der de er vant til å ligge). Men uansett, la oss si 8 timer i buret pr natt? kanskje mer? Det er ganske mye i seg selv, i tillegg så skal man da ut på dagtid ofte i x antall timer.. Det blir veldig mye tid på veldig liten plass. En liten hund i et stort bur vil jo fortsatt ikke ha brøkdelen av tumleplassen en hamster har i noen av de minste burene man får, og det sier litt. En ting er nå å ha hunden i bur når man ikke får til andre løsninger når man ikke er hjemme, men når dere er hjemme så kan den vell få være sammen med dere og om dere absolutt vil ha buret som hundens plass så la den i det minste ha døra åpen så den kan gå ut å strekke litt på bena om den skulle ha behov for det i det minste. At hundene sover til det skjer noe betyr ikke nødvendigvis at de er fornøyde, mine sover både dag og natt de om de må og det ikke skjer noe annet, men det er jo fordi de vet at det ikke skjer noe da og godtar at det er sånn, ikke fordi de er så himla fornøyde. Dessuten er jo hunder flokkdyr, å være alene i så mange timer både dag og natt er det ikke alle som takler og optimalt er det vell ikke uansett med mindre man har flere hunder som har selskap i hverandre. Hundene her er også nederst på rangen(om man vil bruke den termen, selv om det strengt tatt ikke finnes rang mellom menneske og hund), men de må jo fortsatt få dekt sine grunnleggende behov, og det er jo min jobb som hundeeier å sørge for at de får. Dvs trim, selskap/nærhet, mat, mulighet til å være komfortabel osv. Hunder er hunder, men hunder har sine behov de også, samme hvor på "rangstigen" de er. Forøvrig så beskriver du jo en hund som utviser tydelige stressymptomer, så da nytter det ikke å snakke om trass, rang, hund som prøver å bestemme eller som er bortskjemt. Og du beskriver jo selv hvorfor, det er greit når dere er i nærheten, ikke ellers. Og ang skader så skal du være obs på at nettingbur kan gi forferdelig stygge skader veldig lett. Spesielt på hunder som har litt panikk og prøver og komme seg ut (henge fast og evt knekke kjeven/tenner når de biter på buret, ødelegge seg når de står å skraper/graver, sette fast føtter som igjen kan knekke eller rive seg opp om/når de får panikk), men også ellers, har feks vært borti hunder som ligger å sover på ryggen i buret, en fot har kommet imellom sprinklene og henger fast når hunden snur seg og skal reise seg opp.. Stygge skader kommer av sånt.

Tja, forsikring koster ikke mange hundrelappene pr mnd for mange raser, og her har man jo da mulighet til å velge en rase som ikke er kjent for å være veldig syk og dermed koster mye mer å forsikre. I tillegg kan man jo sette av noen få hundrelapper pr mnd til en egen bufferkonto til hunden siden forsikring også har egenandel, eller i verste fall, om man er dårlig på å spare, ha et kredittkort liggende tilfelle krise. Jeg skal ikke bagatellisere dårlig råd, men det er nok ikke veterinærene som er problemet om folk ikke har råd til å ha hund, da det finnes muligheter som gjør at det er koster minimalt.

Hviledag på oss i dag, tok sjansen på å gå med begge bikkjene sammen i dag og det gikk helt fint så da ble det bare tur i dag. 20 min i morges, times tid før middag og sikkert en liten runde i kveld.

To kasseroller fårikål på komfyren, snart ferdig

Det er faktisk ikke så stor forskjell på valpefor og voksenfor og det skal helst mye til før hunden blir så feilærnært at det går utover vekst eller noe sånt, så bare prøv voksenfor du. Alle mine har fått voksenfor før det som blir anbefalt fra produsentene, og mange bruker jo bare voksenfor hele tiden. Feks er det jo en del som forer på norwegian polar (de har ikke valpefor) og er jo ikke så lenge siden vom og hundemat kom med eget valpefor, før det hadde de ikke noe. Sist valp her fikk halvt om halvt med valpetørrfor og vom og hundemat med laks frem til sekken med tørrfor var tom litt før hun var 6 mnd, etter det så gikk hun over på halvt om halvt med høyenergitørrfor og vom med laks. Har ikke lidd noen synlig nød hun ihvertfall. Pote og øreproblemer er jo litt sånn klassisk allergisymptomer, men det kan jo like gjerne være enkelte proteinkilder hunden reagerer på i maten som lagermidd. Om det i det hele tatt har noe med maten å gjøre. Isåfall må man jo finne ut hva og dermed styre unna den proteinkilden. Ellers så kan det jo også være at hunden reagerer på husstøvmidd, det er det en del som gjør, og det har jo isåfall ikke noe med foret å gjøre. Dessverre finnes det ingen enkel måte å finne ut sånt på, man må nesten bare prøve seg frem, en ting i gangen, å se hva som funker/ikke funker.

Du beskriver jo en tydelig ukomfortabel hund, en hund som stresser veldig og ikke har det bra. Det har ikke noe med at hun er bortskjemt å gjøre. Selv om hun har vært trygg hjemme så er hun enda ung, både kropp og sinn holder fortsatt på å utvikle seg og de kan oppleve vanskelige perioder akkurat som vi mennesker kan. Eller det kan ha skjedd noe som hun har opplevd som ubehagelig mens hun har vært alene. Å "ta" henne for å vise henne at dette er uakseptabelt synes jeg blir veldig feil. For det er vell ikke uakseptabelt adferd om en usikker hund prøver å komme seg ut i panikk? Det er bare en naturlig, instinktiv reaksjon og selv om hunden evt slutter å bråke så vil den jo være like ukomfortabel selv. Det kan være en periode forbundet med hormoner eller noe, isåfall så er det godt mulig det går over av seg selv etter en stund så lenge dere finner et alternativ til å være alene i mellomtiden. Om hunden derimot bare blir plassert i buret og får stå der å stresse så vil den nok mest sannsynlig bare bli reddere og faren er at den da vil fortsette å være redd/ukomfortabel også etter at denne perioden er ferdig. Alternativ to, start hjemmetreningen på nytt, korte økter, legg opp til mestring og trygghet.

Anmeldelse er kanskje litt drøyt, men personlig så synes jeg avl på "defekte" hunder er en uting uansett hva det gjelder, med mindre det virkelig er siste utvei feks typ liten rase uten nok friske avlsdyr. Forøvrig så burde man jo da kanskje heller vurdere andre tiltak enn å avle på syke dyr, for jo mindre genpopulasjon jo vanskeligere er det jo å komme seg bort fra slike arvelige defekter igjen også(men det er jo en annen diskusjon). Og ja, jeg sier syk, men jeg mener jo ikke at en hund med c hofte nødvendigvis er syk(mest sannsynlig er den ikke det), men ifht avl så har den en defekt som er arvelig. På samme måte som noen av valpene etter en slik hund ikke vil arve dette genet og dermed vil få frie hofter, så vil noen mest sannsynlig få det og de hundene vil jo like gjerne kunne få d eller e som en c. Graden av hd arves ikke nødvendigvis videre, derfor er det i mine øyne ikke nødvendigvis noe bedre å avle på en hund med c hofte som er klinisk frisk og uten forkalkninger enn det er å avle på en hund med d eller e som ikke er klinisk frisk. Og dette tenker jeg egentlig om all sykdom/defekter som kan føre til lidelse for dyra samme hva det er. For min del er det litt det samme med avl på hunder med recessive sykdommer der man parer bærer mot fri, jeg synes det er bedre enn å avle på hd, fordi man vet jo at valpene ikke blir syke, men smart er det jo ikke å gjøre veldig mye da det vil gi flere og flere bærere noe som på sikt igjen vil snevre inn valgmulighetene i avl betraktelig og kanskje også øke sannsynligheten for syke individer da ikke alle land nødvendigvis har samme avlskrav, så i et land kanskje det ikke er utbredt med eller krav om testing, hvor man da kanskje ikke vet om man har syk hund eller ikke og jo flere bærere jo større sannsynlighet for at to slike blir paret. Oppdrettere skal jo sette seg inn i sånt selvsagt, men det er ikke alltid det blir sånn. VI har akkurat et eksempel om det på hollender nå, i Norge og Sverige er det ikke hverken vanlig eller krav om å teste for DM, og hverken raseklubb, vanlige hundeeiere eller oppdrettere her virker å være klar over at det er noe de burde ha tenkt på. Jeg vet ikke akkurat hvor utbredt det er, men vet det er mange som tester andre steder i europa. Og nå er det et kull på vei hvor ihvertfall en av foreldrene kommer fra DM linjer (her har det vært forsøkt skjult også, ikke fra de som har kull nå, men fra der hunden kommer fra), så det er fort gjort at sånt straffer seg også, heldigvis blir det satt fokus på nå da. Å ikke sjekke ting så man kan avle i blinde synes jeg heller ikke er et alternativ, alt kan man ikke vite/sjekke, men er det ting som forekommer relativt ofte hos en rase så burde det være krav om å avklare status på disse tingene og deretter burde det være fastsatte krav om hva som er greit å bruke i avl. Edit: Forøvrig så er jo genmangfold et litt dårlig argument ifht å avle på syke hunder, for disse har jo som regel søsken,tanter, onkler osv så det burde jo være mulig og både føre disse genene videre om de er verdt å avle på og samtidig gjøre det via friske individer.