Malamuten

Her gikk det ikke helt som forventet gitt tung "fødsel" som endte i keisersnitt etter nesten et døgn med heftige rier. Ikke så veldig kjekk opplevelse, men utrolig godt å være ferdig. Alt bra med lille som kom til verden 29.9 kl 20.42, 3660 g ca og 50 cm. Mor er sliten og mørbanket, men etter forholdene bra og far er nok sliten, men stolt og fornøyd ?

Jada, snart 13 timer siden riene plutselig eksploderte 30 min etter jeg la meg. Rett på et min i mellom og kraftige. Har gått tregt da så nettopp fått epidural og tatt vannet for å få fart på ting. Meget tung natt med sterke rier hvert 30 sekund, ikke fått i meg mat osv, men nå er det jo rett å slett hyggelig her. Ikke vondt, fått i meg næring osv. Jordmor regner med at mini er ute nå før hun går av vakt kl 4 ?

Kanskje dirty door matt er litt kjøligere stoff?

Voldsomt merkelig faktisk, funket ikke å spise, ikke drikke, minimalt med svak respons om jeg poket i magen lenge nok, ikke noe aktivitet etter at jeg har vært å gått meg en tur, ingen verdens ting, bare helt stille i nesten 12 timer eller noe. Men heldigvis som vanlig nå

Takk, ja veldig ekkelt faktisk Det river godt og regelmessig akkurat nå ihvertfall så kanskje det er noe på gang?

Hadde min første pregnancy scare i dag, voldsomt glad for at jeg ikke er så nervøs av meg vanligvis så jeg ikke har hatt flere sånne runder ila graviditeten altså for det var ikke noe gøy. Mini har jo vært meget aktiv hver eneste dag siden jeg først begynte å kjenne bevegelser, ingen unntak, i dag har det plutselig vært bom stille, nr kl var 3 så hadde jeg ikke kjent noe aktivitet siden i natt en gang, og virket sikkert litt ekstra dødt siden jeg ikke har hatt noe særlig kynnere i dag heller, noe jeg har hatt mye av de siste ukene. Kun noen svake bevegelser om jeg dyttet litt på mini. Så da ble det tur på føden for å registrere aktivitet og puls og slikt. Har ikke tenkt over sånt heller siden han alltid har vært så aktiv, men fikk bare en sånn rar følelse tidligere i dag som det tok litt tid å plassere hvor kom fra. Mini var litt stresset når vi kom inn (høy puls), men det var antagelig fordi jeg var litt stresset, roet seg fint etterhvert og både kynnere og liv i mini tok seg opp igjen mens vi var på sykehuset så nå er det tilbake til normalen igjen heldigvis. Spørs om han bare var sliten etter alle kynnerne som har vært i det siste å prøvde å ta seg en hvil mens det var stille, helt til vi kom å forstyrret igjen JM trodde kanskje det var noe på gang snart når hun så kynnerne på den utskriften fra målingen, men vi får se, de har nå vært der en stund så jeg vet ikke jeg om det betyr noe nødvendigvis.

Om en løpsk tispe skal starte ag da så har den jo lov å være på området ihht reglementet og da har den adgang.

Det er vell ikke noe mer hokus pokus om det er kombinert med andre ting? Hunden må vell da luftes andre steder enn på stevneplassen og når det nærmer seg dens tur og den har fått adgang til området så har den adgang til området samme hva som skjer ellers

Gratulerer med en fin BPH Elsker twiggy altså, helt siden hun var valp har hun vært "min type" staff. Så balansert å fin i eksteriøret virker hun, kraftig og tydelig bull , men ikke overdrevent. Også nydelig farge og tegninger i tillegg. Skikkelig voksen å flott begynner hun å bli Og fineste Aida med den grå barten sin

Det er ikke sikkert det blir noe problem, det er godt mulig den vil gjøre fra seg i nærheten av bilen (det blir jo da på en måte det samme som hagen, nært det som er kjent og trygt). Selv om dere stopper på nye plasser så er det ikke nødvendigvis det samme som å begynne å gå å hele tiden komme lenger bort fra det man kjenner En gang var jo ikke hagen deres kjent heller, men valpen gjør jo fra seg der

Sånn apropos vaksiner http://www.nordlys.no/mattilsynet-slar-alarm-svart-smittsom-og-dodelig-sykdom-pavist-blant-hunder/s/5-34-490366?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

Her har det vært stille gitt så får vell ta en liten oppsummering. Ble et ganske rolig år på oss, vært lite trening etter konkurransedebutene på vårparten pga graviditeten og formen den har ført med seg. Stort sett bare fokusert på å kommet oss på tur og få utløp for litt energi og noe sporadisk trening/mentalstimuli her og der. Men lite målrettet. Ble en liten opptur nå i innspurten hvor det faktisk har blitt litt trening, ting ser bra ut så nå gleder vi oss allerede til neste sesong og hva den vil bringe Mye nytt blir det jo både for meg og de 4 bente med nytt familiemedlem. Spent på hvordan det går både i hverdagen og hvordan det lar seg gjøre med hundetrening innimellom, men det får vi vell bare vente og se. Noe skal vi vell få til uansett om vi vil Varga er seg selv lik stort sett, elsker å løpe foran sykkel og ski, gå tur og spise mat, alt annet er mindre interessant. Har hatt et par skavanker i år, vært litt halt i et fremben etter et par sykkelturer nå i høst, virker å være muskulært bare så håper det går over igjen etter behandling og hadde noen nerve greier i ryggen som også ser ut til å ha forsvunnet igjen etter en runde med laser og litt fysio Blir litt trist av å se sånne ting som kan tyde på at hun blir eldre og skranter litt, men hun er blid og fornøyd, og i god form så får vell ikke ta sorgene på forskudd heller. Positivt at det forsvinner såpass raskt igjen med et par behandlinger. Ellers som regel lite å utsette på når vi er inne på sporadiske sjekker hos fysio til tross for relativt hard brukt og et eksteriør som ikke akkurat er veldig fordelaktig. Vims har antagelig bare hatt godt av en pause, og vi har fått mye ut av de siste ukenes trening så her begynner noe av det vi har slitt med å løsne, nye ting begynner å sitte og vi har plutselig kommet en del lengre enn jeg hadde trodd og forventet. Det er gøy I vinter blir det nok mest pause uansett, da er det ski som gjelder og jeg greier ikke å trene når det er kaldt Men vi skal prøve å få på plass noe småpirk og sånt som er fint å trene på hjemme sånn at vi kanskje, forhåpentligvis er mer eller mindre klar for start til våren både i LP2 og i SL1 (evnt IPO1). Gleder meg veldig til kommende sesong, alt avhenger jo av hvor mye jeg får trent og slikt, og det er jo veldig vanskelig å forutse ettersom jeg ikke aner hva jeg går til med barn og det som følger med der, men forutsatt at vi får trent så tror jeg vi kan komme godt i gang med våre mål og spennende ting vi ikke har gjort før og det skal isåfall bli veldig gøy Vims har hatt sin 2. løpetid, den ga ikke like store resultater på modningen som den første hadde, som jeg hadde håpet på Men hun er inne i en periode nå, proppfull av hormoner, så håper hun kommer ut som en ny hund i andre enden av den. Lei av hormoner nå altså, og litt lei av fryktelig umoden hund, så håper hun snart blir litt mer voksen Dagens bilde: Vims har surret tauet på leka rundt foten så det låste seg der og skjønner ikke hva som foregår Foten blir med opp hver gang hun drar i leka å prøver å få den løs. (fryktelig dårlig bilde, men.) Pappakos Hytteliv God natt <3 Sliten etter sykkeltur Venner igjen, gikk raskt etter denne "fighten" heldigvis. Varga og Tai leter etter mat i skogen. Klar for tur Ute å rusler

Luftetur i morges på ca 30 min før de måtte vente i bil mens jeg var på akupunktur og lunsj, deretter ble det sykkeltur først med Vims ca 4-5 km, går stadig bedre. Også Varga ca 8 km. Deretter fikk varga godbitsøk og Vims fikk en god lang og intensiv økt med lydighet. Må vell være fornøyd med innsatsen når man avslutter økta liggende over vannskålen ?

Takk Heldig du da Jeg holder meg stort sett opptatt så overaskende lite utålmodig enda altså, selv om jeg gleder meg stort til å få tilbake innsiden av kroppen min til ting som egentlig skal ha den plassen, bedre søvn (om det ikke blir noe mer av det, så ihvertfall å kunne ligge mer komfortabelt igjen), ingen kynnere og en mage som ikke er iveien over alt, og forhåpentligvis litt mindre vekt igjen etterhvert. Gratulerer så mye

Gratulerer til Ask Håper du føler deg litt bedre nå @Krilo Siste jordmor time i dag, 4 dager til termin Hvor ble tiden av liksom. Fortsatt ikke så veldig stresset, men det er vell fordi jeg ikke skjønner det helt Veldig spent på hvordan jeg kommer til å takle det og hvordan det føles når det setter i gang og blir skikkelig virkelig. Spent på når han har tenkt å komme da, mor til E kommer oppover til helgen så hun hadde nok satt pris på å fått hilst på barnebarn når hun først er her, men det er vell sånn typisk som gjør at han ihvertfall ikke kommer til helgen..

Så lenge du gir vom og hundemat så vil jo kjøttinnhold være relativt høyt samme hvilket tørrfor du velger. Jeg hadde valgt den typen vom og hundemat med høyest kaloriinnhold også ville jeg prøvd et høyenergitørrfor til boxeren og et vanlig tørrfor til rottisen. Du kan jo selvsagt kjøpe acana, orijen e.l. personlig hadde jeg prøvd rc 4800 eller eukanuba sitt høyenergifor (husker ikke navn i farten), ihvertfall så lenge du forer med vom i tillegg. Enkelt å få tak i og er man litt smart og handler inn flere sekker på sensommer/høst når de kjører jakttilbud så får man de riktig så billig også (350 ish pr sekk).

Her har du jo flere valg. 1. vent til hun roer seg igjen. Siden hun blir litt kreativ så kan det jo være greit å få satt opp noe slags stengsel eller noe som begrenser plassen hun har til rådighet og dermed også hvilke muligheter hun har til å gjøre ting dere ikke vil så dere slipper å reagere på det. 2. Stå opp og stopp henne, men uten å gjøre noe mer utav det enn nødvendig. Her kan du jo feks ha et bånd liggende, eller et bur stående klart sånn at du bare enkelt kan gå å hente hunden, uten å si noe, å sette den fast i båndet eller putte den i buret for en timeout. Oppmerksomhet får den jo selvsagt på et vis, men minimalt med reaksjon og i tillegg så fører det jo bare til noe kjedelig. 3. En mer aktiv tilnærming, be henne kutte ut og gi henne et alternativ, feks "legg deg". Ja, de får oppmerksomhet, men jeg har enda ikke vært borti hunder det ikke virker på. Jeg har ikke tålmodighet til å sitte å ignorere sånt, spesielt ikke om morgenen, og alle mine har blitt sovebikkjer av dimensjoner til tross for litt lopper og uro i starten. De lærer av det også så lenge man er konsekvent og ikke lager masse "morro" utav det. Bare kort, rolig og greit beskjed om hva som ikke er greit og hva som er greit. 4. Du kan selvsagt stå opp før hun blir urolig, men her har du jo faren for at hun bare vil våkne tidligere om du begynner å stå opp tidligere. Da hadde jeg nok heller tatt et par morgener med bråk/uro som måtte ignoreres og heller på den måten forsøkt å tøyd klokkeslettet hun forventer å få ut til senere heller enn tidligere.

Jeg er nok overbevist om at det er en viss porsjon arv inne i bildet siden jeg har sett stor forskjell på mine som har samme foringsrutiner. To har vært veldig sensitive på det, spesielt som valper/unghunder, men også til en viss grad i voksen alder selv om det bedret seg litt, og tre har det aldri vært noe sånt med. Men jeg tror nok kanskje også det har litt med vane/tilvenning å gjøre. Varga var vant til et måltid der hun kom fra når jeg fikk henne, uten at det var noe problem, her i huset har hun fått to siden jeg liker at de har jevnt påfyll gjennom dagen da det passer mine rutiner bedre ifht trening og slikt. Hun har ikke noe problem med det så lenge hun får to måltider om dagen, selv om det går lang tid imellom, men hopper hun over et måltid så kan hun også finne på å spy opp magesyre nå. Men igjen, hopper hun over et måltid så er jo ikke det det samme som at hun får mat en gang om dagen, for hadde jeg foret bare en gang så hadde hun jo spist mer i det måltidet og kanskje hun da ikke hadde spydd fordi om det går lengre tid til neste måltid. Også ser jeg jo at fordøyelighet på foret helt klart har noe med saken å gjøre, får de bare vom og hundemat så er det tydelig at magen blir fortere tom og det går kortere tid før det evt blir spying kontra når de får tørrfor (eller begge deler). Ulven spiser vell helst både større mengder og mat som ikke er kvernet opp eller prossesert på noe vis, så det blir vell en forskjell der også, dessuten så kan det jo godt hende at de kan spy opp magesyre om magen blir for tom også. Det er jo ubehagelig med tom mage, men ikke noe farlig så det er vell ikke noe som er spesielt viktig ifht overlevelse og det å få spredt genene sine videre eller ikke.

Det betyr nok at den har stor utholdenhet i arbeid. Hvilken type arbeid kommer vell litt an på hvilken rase det er snakk om og hva den er avlet for. Det betyr ikke at den er på hele tiden og ikke kan slappe av, men det kan jo bety at det er en rase som krever litt aktivitet for å være fornøyd. Og det kan jo bety at det er en hund som alltid er klar for å gjøre noe. Som ikke er vanskelig å få igang liksom. Men den skal jo likevel være istand til å skru av når det ikke skjer noe rundt den. Dog kan slike hunder virke litt intense på folk som ikke trives med sånne og i noen tilfeller så har de jo også litt problemer med av knappen fordi oppdrettere drar strikken litt for langt ifht stress og sliter med å skille på stress og motor.

For det første så spørs det vell hvordan generasjon blanding det er, er det første generasjon eller få generasjoner siden så er det jo veldig uforutsigbart og man kan ende opp med nesten "hva som helst" både utseende og gemyttmessig. Altså mye mindre uforutsigbart enn en annen rasehund i en velletablert rase, selv om det også der kan komme overaskelser. Men av de jeg har hørt om så er det vell hunder som har arvet mer fra de polare hundene/spisshundgruppa enn fra schæferen, både i utseende og i egenskaper/væremåte. Altså en selvstendig hund som ikke er voldsomt førerorientert. En del jaktinnstinkter og en hund som er skapt mer for fysisk fostring og tur enn lydighet og bruksarbeid. Men er nok heller ikke den hunden jeg hadde valgt om jeg hadde tenkt start i finnmarksløpet liksom. Litt "sære" hunder som nok krever en spesiell type eier for at man skal kunne trives optimalt med en.

Nydelig liten fluff Gratulerer med valp Edit: Har dere noen planer med valpen eller "bare" familiehund/turkompis?

Akkurat det jeg tenker.

Helt forferdelig Over hodet ikke sikkert at saken hadde vært noe annerledes om voksne hadde vært med, men en ting hadde vært annerledes, og det er at barnet hadde sluppet å stå alene å evt føle seg ansvarlig for det som har skjedd. Altså for barnets del. Det ene og alene er grunn til at jeg ikke synes det er greit at barn er ute alene med hunder. Ikke fordi dette er greit eller noe altså, for det er det absolutt ikke og det er bare tragisk, og ikke fordi det blir noen andre sitt ansvar enn den som var ansvarlig for den hunden som angrep, for det er det over hodet ikke. Men fordi man vet at uhell skjer innimellom og barn bør slippe å stå i slike ting alene. Trenger jo ikke å være snakk om drap heller liksom, ille nok bare det blir en slosskamp, og ikke minst kan jo barnet komme i veien og det kan jo også gå ille.

Nei, jeg leser akkurat hva du skriver og sier ikke noe om at hunden deres ikke får det den trenger eller at dere ikke er ute. Jeg bare gjentar poenget mitt fra mitt første innlegg som du siterte meg på og virket å være uenig i at var spesielt gjennomførbart. Jeg gjentar jo også at det helt sikkert blir tilpasninger, at det er individforskjeller osv, jeg bare sier at jeg ikke tar "sorgene" på forskudd, at jeg ser for meg at vi skal komme oss en god del ut selv med barn (men er selvsagt klar over at det blir som det blir og har ingen konkrete planer lagt for akkurat hvordan hverdagen vår skal se ut), at jeg tror man kan komme langt med litt kreative løsninger og at jeg er vant til å slutte tidligere på jobb og dermed ser for meg at det fortsatt er plass til en god luftetur ut etter barnehagen, for vår del ihvertfall. Noe annet har jeg ikke sagt noe på. Når folk velger å gå tur med hunden sin var jo ikke tema her, og det spiller jo ingen rolle. Tonje sa at det så ut som det spøkte for de lange markaturene hennes i hverdagen når det evt ble barn der og da er svaret mitt at det trenger det jo ikke å bli. Kanskje må man gå på litt større stier/veier for å få med vogn/sykkel, kanskje må man regne med å gå kortere distanse (men ikke nødvendigvis mindre tid), kanskje må man finne seg i at det blir litt annen type friluftsliv med litt at barnet går selv i snegletempo, litt vogn, eller bare gå inn til en plass man kan rigge seg opp en liten camp å bare være ute osv, men det betyr ikke at man ikke nødvendigvis kan komme seg ut på totimersturer, bare at turen endrer karakter litt. Også sier jeg bare at det blir bekreftet av mange i min omgangskrets med lik livsstil, at det absolutt er gjennomførbart i mange tilfeller. Men selvsagt må man være åpen for at det ikke blir sånn, barn er individer, vi er individer og det er selvsagt vanskelig å vite på forhånd hvordan det blir. Kanskje er barnet helt kjørt etter barnehage, kanskje er jeg helt kjørt etter jobb/husarbeid/barnelek, hvem vet. Kommer til å ta ting som det kommer og absolutt åpen for at det over hodet ikke blir som man ønsker eller håper, men jeg velger jo å tenke at livet mest sannsynlig kan fortsette relativt som vanlig ifht slike ting selv om man får barn, frem til jeg ser at det evt ikke går. Det tror jeg er viktig for hvordan utfallet blir også, selv om det ikke nødvendigvis er avgjørende.. Men her observerer jeg stor forskjell hos folk som tar det som en selvfølge at de skal fortsette sitt liv også etter at barn er kommet inn i bildet, og de som ser mulighetene istedet for alle begrensningene, de får gjerne til mye mer av det de ønsker også, selv om de ikke har kontroll over alt..

Nei klart, er man ikke hjemme/klar for tur før kl 17 så blir det verre, jeg er vant til å være hjemme 14.30 senest liksom, så da har man jo en del timer ekstra. Ifht å gå å sånt så er det selvsagt litt alders og individavhengig, men som sagt så ser jeg mange i min omgangskrets som er glad i å være ute og slikt som absolutt får til å fortsette med det i mer eller mindre like stor grad etter at det har kommet barn til verden og permisjon er ferdig. Noen tilpasninger blir det jo selvsagt, men med vogn, sykkel(til barnet), bæresele/meis e.l. så får de til mye også, ikke bare 500 m på en time(om de vil). Og det er utrolig hvor tidlig disse barna som er vant til å være med ut faktisk begynner å gå ganske brukbare distanser for egen maskin også, og for det meste så liker de å være med og løper rundt frivillig. Men nå tror jeg hundene får litt utav sånne tuslerunder også jeg da, om ikke fysisk så får de jo være med ut, lukte litt på ting, se seg rundt osv, og det er jo det viktigste, ikke nødvendigvis hvor langt man går. Mentalt sett så har de nok mer igjen for å gå 2 km på en time enn å gå 2 km på 20 min også inn å legge seg igjen.