Jeg har en rase som gjerne har lett for og svare på tiltale, og min er intet unntak, vertfall ikke når det gjelder samme kjønn, men (heldigvis) er jeg ikke redd for at han kommer til og skamfere noen. Han er egentlig ikke ute etter bråk, han bare finner seg ikke i og bli dominert/bestemt over av andre, spesielt ukjente hanner. Men det betyr ikke at han er ute etter bråk. Hadde jeg sluppet han sammen med en haug andre hunder hadde han gått og gjort sine ting og ignorert alle han ikke vil 'snakke' med. Hadde noen kommet og startet bråk så ja, da hadde han nok svart, men da mener vell jeg at de som har den andre hunden har minst like mye ansvar for og unngå bølleoppførsel og bråk, uansett rase. Hadde det blitt bråk da så tar han tak og holder og gir seg når den andre er rolig, og hittil har det iallefall aldrig vært skade på den andre hunden. Poenget mitt er vel at det er vell ikke nødvendigvis den som svarer som har en problemhund.. Har man en hund som ypper eller kommer stiv bort til andre så burde man vell passe på litt selv også og ikke forvente at alle godtar det? Uansett så har man ansvar for og passe på sin egen hund, uansett rase, kjønn og størrelse
Nå har jo min blitt angrepet ved flere anledninger, og listen her er dominert av BC'er, og det av typen som angrep bakfra og helt uprovosert. Men jeg skylder ikke på rasen, jeg skylder på eieren!