Malamuten

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på. Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på. Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jeg er organisert ja, og jeg har vært i kontakt med klubben på jobb flere ganger, uten hell.

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt. I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.

Det er ikke uforsvarlig, sett ut i fra et dyrevernsmessig ståsted, og avle frem de rasene vi har i dag, nei. Vertfall er ikke det min mening eller inntrykk. Det finnes mange måter og stimulere hunder som ikke kan løpe løse i skog og mark, og legger man litt innsats i det kan alle få løpe løse. Det finnes gjerder, det finnes områder hvor det er lite eller ingen dyr/vilt hvor selv de med kraftig jaktinnstinkt kan få løpe litt fritt. Det handler om og tilrettelegge og gjøre en liten innsats. De som ikke bryr seg bryr seg som regel uansett, så da skulle jo spørsmålet heller vært; er det forsvarlig og avle hunder når de kan havne i feil hender og kanskje aldrig få gå på tur i det hele tatt? Når de kan bli misshandlet fysisk eller mentalt? Etc.. for slik vil det alltid være, helt uavhengig over hvor kravstore de er og hvilke drifter og innstinkter de har. Edit: jeg tror at problematikken med dårlig hundehold mtp mosjonog det og tilfredsstille fysiske og mentale behov i hunden, er like ille om ikke værre hos moderate raser og såkalte selskapshunder, nettopp fordi folk ikke tror de trenger så mye.

Det er helt normalt og kulen bruker og forsvinne ila 1-2 uker, vertfall på dyret her hjemme

Jeg vet ikke, Norwegian polar var stein hardt frosset, de pølsene jeg hadde fra vom og hundemat var mykere tror jeg. Jeg sleit iallefall mye mer med og dele opp det frosset. Poenget er at det kanskje er forskjell på hva det er, hvor hardt det blir frosset og hvor stor utfordring det blir for hunden og gnage det sundt.

Hva med frosne koteletter eller frossent benfritt kjøtt? Er jo litt og gnage på selv uten ben.

Om du vet hvor hun drar å ville jeg løpt og hentet henne og da gitt henne klar beskjed om hva du mener om den saken. Om hun kommer tilbake på egenhånd hadde jeg ikke røst henne, men ikke kjeftet heller, bare tatt henne inn eller i bånd.

Ikke prøvd det selv, men har ei venninde som brukte det på sine to hunder uten særlig hell..

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Eneste måten og sjekke er vell og få bilsyketabletter og sjekke om det er noe forskjell. Jeg hadde ikke valgt bilsele om jeg ikke hadde vært nødt, for og si det slik, men om man har en hund som du beskriver, så tenker jeg at det viktigste er og få roet den litt, vertfall i første omgang. Så kan man jo håpe at det etter hvert kan overføres til buret også. Du kan jo også prøve om det er noe forskjell om du dekker til buret med et teppe.

Ikke helt typisk adferd, men har du sjekket om hun er bilsyk? Jeg ville startet der iallefall. Har du testet uten bur er hun bedre/værre/likens da? Har det noen effekt om hun er sliten før du putter henne i bilen? Passet en hind en gang som var engstelig i bil, vi var på ganske lang tur, han var ikke vant til og gå tur og på vei hjem sov han som en stein hele veien. jeg tenker at om det hjelper så er det jo en start ihvertfall, og med vane og erfaring kommer kanskje trygghet i bilburet uten tur etc først også til og bli greit. Også selvfølgelig det klassiske, ignorer når den bråker. Piper den når du kommer frem så la den sitte i buret til den er stille også får den komme ut.

Nei..

Selvfølgelig bestemmer hver enkelt hvordan ting foregår hjemme hos seg, og selv om ts spør etter måter og ordlegge seg på så synes jeg ikke diskusjonen rundt tema er ot. Det kan jo hjelpe og vite hvorfor enkelte hundeeiere tenker som de gjør og deretter bestemme hvordan eller om man vil si fra. Jeg har feks full forståelse om noen forteller meg at de ikke vil at hunden skal hoppe på de, stjele mat, tygge på ting etc. Men jeg har liten forståelse for at mine venner synes meg og mitt liv er en så stor belastning så lenge jeg tar hensyn så godt jeg kan uten og sette igjen barn eller hunder hjemme. Det vil nok veriere fra menneske til menneske, men for min del går det på det at hunden er min familie og den skal ikke være alene mer enn nødvendig og at jeg gjør mye for mine venner og jeg ønsker og ha de på besøk, jeg ønsker og treffe deres barn og være en del av deres liv, selv om det betyr en ekstra runde med støvsugern eller at jeg må forholde meg til situasjoner som er ukjente eller mer tungvint enn og bare ha voksne på besøk. Og jeg forventer faktisk ikke noe mindre av mine venner. Vil de ikke ta del i mitt liv så kan det bare være, da er de ikke gode nok for meg. Det er slik jeg tenker. Jeg for min del er ikke så kravstor heller, så lenge det ikke er snakk om heldags eller lengre visitter kan hunden min fint ligge i bur noen timer så lenge den gjør det sammen med oss. Noen timer i bur her og der skader ingen og det er enkelt og gjøre så greit som mulig med og gå tur så de er slitne først. Dog spør jeg alltid om det er greit med mindre det er folk jeg kjenner godt som jeg vet liker hunder godt og som vil at jeg skal ha de med. For jeg vet jo at ikke alle liker det. Jeg har familie som ikke liker at jeg har med hind dit på tross av at de ikke har noe problem med hunder i utgangspunktet, de er bare så opptatt av og være så plettfrie og fjonge hele tiden, Guess what, de ser ikke meg serlig ofte og jeg føler iallefall ikke at det er et stort tap.

det beste du kan gjøre er nok og forklare det for eier slik at de kan ta tak i det selv, vis det feks ikke er det at det er en hund der som er hovedproblemet, men det at hunden ikke oppfører seg så si det til dine venner, du må gjerne ha med hunden Don hit, men da får du jobbe litt med at den roer seg og oppfører seg. Og det beste du kan gjøre på egen hånd er og overse dem, ille hilse engang, overse de fra det øyeblikket de kommer inn døra til de drar igjen. Vis du absolutt bare ikke vil ha hunder i huset må du bare si ifra, tror ikke der spiller noen rolle hvordan du sier det. Sånn generellt sett så drar ikke jeg på besøk på plasser hvor hunden/e ikke får bli med, eneste unntak er folk med gyldig grunn som allergi, redsel etc og det er så enkelt som at jeg forventer at mine venner finner seg i litt på samme måte som jeg ønsker mine venners barn og hunder og hva annet de måtte ha på slep velkommen hjem hos meg, selv om det kanskje betyr litt ekstra prakk, ungen bråker, bikkja røyter, det må ttilrettelegges mellom hunder som ikke er bestisser og ekstra runder med støvsuger etc. Det er liksom slik livet er og om venner av meg har barn eller hund så er det jo en del av livet deres og en del av dem. Dette gjelder selvfølgelig da innenfor rimelighetens grenser, type normal oppdragelse og foreldre/eiere som tar ansvar for det de har med seg hit. jeg har ei venninde hvor jeg ikke tar med meg hund til fordi hun er redd hunder og det er en veldig gyldig grunn, dessverre så kan jeg ikke treffe henne like ofte som før da iom at jeg ikke drar fra hunden min hjemme alene eller i bilen alene i timesvis når jeg har vært på jobb eller hatt andre ærend ila dagen.

Jeg har ingen fasit, men det jeg gjør er at den første uka er det bare små lufteturer så valpen får gjort sitt fornødende og strekt litt på bena. Da går jeg rundt i boligfeltet eller annen liten runde på kanskje 500 m tar det i valpen sitt tempo, lar den snuse, utforske, gå på do osv. Bruker kanskje 15-20 min på en slik runde og går en slik "tur" 3-4 ganger om dagen. Den neste uka begynner jeg og gå litt lengre runder, gjerne med valpen løs så den kan styre selv og begynner nok og nerme oss 1-2 litt lengre runder kanskje rundt 1-2 km hvor vi tar oss god tid og koser oss pluss et par dorunder utenom. Slik øker jeg gradvis og når hunden er 4 mnd så er den med på alt av fysisk aktivitet så lenge den vil. Bruker dog også en del tid på sosialisering og miljøtrening og evt starte og legge grunnlag for bruks og konkurranse så det er ikke nødvendigvis snakk om langtur hver dag.

Her i huset ligger hundene på soverommet, delvis fordi jeg synes det er koselig og delvis fordi jeg synes de blir mye alene om de skal være alene hele natten og mens jeg er på jobb. Der kan de velge mellom gulvet eller hundeseng/pledd og når det er plass har de også tilgang til senga mi. Varga ligger stort sett likens og muse stille hele natten, enten i senga eller på pleddet.

det har jeg ikke sagt noe om. Jeg er stor fan av at alle hunder får det de trenger og enda litt, men det var ikke det det var snakk om nå. Det var snakk om og avle vekk instinkter og rasetrekk for og lage hunder som alle kan ha, moderate hunder med lite jakt, lite aggresjon etc og det er klart egenskaper mange kunne klart seg uten i det daglige, også jeg, men det påvirker også individet andre plasser enn i skogen. Det er stor forskjell på raser og en del er ikke for alle og alle liker ikke det samme, men så heldige som vi er da så finnes det jo hvor mye som helst og velge i at man kan bare la vær og velge de man ikke klarer eller vil ha. Og la de som vil ha mer hund eller annerledes hund få lov til det.

Valper skal være myke og frie. Jeg hadde vært skeptisk til og ta med meg en 8 uker gammel valp med en liste av "skavanker" hjem. J Det er jo vanskelig og si hvor vanlig det er eller ikke er iom at det ikke er så vanlig og sjekke, men så unge og enda ikke utsatt for mye uheldig belastning som kan komme av trening (fvf feks) eller korreksjoner etc så hadde jeg vært skeptisk ja. Hva kommer det av? Hva er valpen utsatt for? Er det følger av arvelige skjelettlidelser som kommer til syne allerede?

Nei, vi trenger ikke kamphunder, men og beholde raseforskjeller synes jeg er viktig. Jeg vil ikke ha en labrador, ikke fordi det er noe galt med de, men fordi de ikke passer meg personlighetsmessig. Man har selv et ansvar for og gi hver enkelt det de trenger, så da foreslår jeg heller at man kjøper en rase man klarer enn og gjøre alle raser moderate og lettvinte. Jeg har null til overs for "utstillings" linjer som avles av brukshunder bare slik at alle kan ha en. Det ødelegger rasen, vil man ikke bruke hunden så kan man kjøpe en av de mange selskapsrasene som finnes allerede.

Jeg gir mine valper 1 uke på og finne seg til rette og i denne uka er vi mye hjemme bortsett fra når vi er ute og lufter oss. Etter det er de med på alt, så lenge det er ting valpen klarer fysisk.

Det er jo et typisk allergi tegn da, kanskje du skal prøve og bytte for/proteinkilde?

Jogging, sykling, lett trekk, svømming. Er jo bare og tilpasse fart og intensitet til hunden

Jeg har en med tynn snor på 8 meter for hunder opp til 25 kg, den er liten og grei.