Malamuten

Stress tenker jeg, vertfall om det virker som litt manisk slikking på ting. Og når du nevner jukking, som også ofte kommer som en overslagshandling av stress så holder jeg en knapp på det. Stress forårsaket av hormoner og ting som foregår i kroppen. Jeg ville stoppet henne da det kan være litt selvforsterkende.

Ikke så veldig overraskende egentlig. Som Raksha sier, ikke så overaskende med riesen på listen iom at skader er med i beregningen. De er bulldosere, mye fart og lite tenking, løper helst gjennom ting istedet for rundt etc

Tror du har skrevet riktig Men det er kanskje viktigere og pressisere hva du skal bruke den til heller enn hva dere ikke skal gjøre

forsåvidt, men det er mange av de snille gode hundene som gies bort også, evt selges for en tusenlapp eller to.

Hmm, jeg har møtt en del og alle har vært stødigheten selv. Gode, bamser med kort radius og godt gemytt

inspirert av HeraHiromi, om du liker sch godt, kanskje du skal ta en titt på hvit gjeterhund. Samme type hund utseendemessig, bare annen farge, og mye av de samme egenskapene, men i mye mildere format

Maria: Jeg har dessverre ingen gode tips, men sliter med det samme selv, det eneste som har berget meg fra voldsom overvekt er at jeg hele livet har vært veldig aktiv. Det er slitsomt. For min del så har jeg opplevd perioder hvor motivasjon har kommet og jeg har over lengre tid ikke hatt lyst på snop, og ikke engang tenkt på det. Tror det har med mer og gjøre enn at jeg bare har blitt avvent, det har nok med hvordan jeg har det med meg selv og gjøre også i stor grad, så uten at jeg skal fortelle deg hvordan (siden jeg ikke klarer og fikse meg selv heller) så tror jeg det er som du sier, første bud er og rydde opp i hodet og tanker, rundt mat, men også rundt andre ting om det er noe som ligger og gnager som fører til overspising/over fokus på mat.

Jaggu ble det ikke en joggetur også Kanskje jeg har fått snudd litt nå da etter ei dårlig uke. 4 km, kroppen er tung, dog ikke fullt så ille som sist jeg var ute, pusten er fin da, så der har det virkelig vært fremgang. Må forsøke og se litt på det positive også Ny pers på gjennomsnittsfart, men Varga må vell få litt av æren for det, ettersom hun trakk litt mer enn normalt, men sånn som ståa er så er jeg fornøyd med at jeg hang på, at det kjentes forholdsvis greit ut og at jeg spurta på litt ekstra helt for egen maskin den siste km Klarer jeg 2 km i morgen så har jeg klart ukesmålet mitt også, og det hadde jeg ikke trodd etter mandagens tur. Kveldsmat: Banan og peanøtter

Sutre ivei om det hjelper deg Mange her inne vet vell hvor stressende det kan være og ikke ha en A4 hund. Det ordner seg nok skal du se.

Nå vil jeg helst ha valp da, men om jeg skulle hatt en ren familiehund og ikke valp så går det liksom like mye på at det er så mange der ute at man ikke trenger og betale 6000 kr eller mer for en allright kompis. Både med helsetester og godt lynne. Så det er ikke det at de ikke er verdt det, men for min del at det rett og slett ikke er nødvendig. Og om jeg står med to kandidater fremfor meg med ca lik forutsetning hvor den ene koster ingenting eller litt og den andre koster 4-5-6000 og jeg ikke har et personlig forhold til noen av de så velger jeg jo den billigste, ettersom jeg ikke driter penger Som med Varga, jeg føler at hun er verdt både pengene og de timene som er lagt ned i arbeid, og jeg kunne ikke fått meg til og levere henne tilbake nå som jeg kjenner henne og er blitt glad i henne, men hadde jeg gjort det igjen om jeg viste hvordan det ville blitt, neppe, ikke økonomisk og ikke tids/stressmessig.

Jurbetennelse gjør vondt, om hun ikke har vondt ville jeg sett an, de kan jo få veskefylte patter uten at det er jurbetennelse inne i bildet.

Jeg har vært litt flink i dag synes jeg, uka her har gått litt trått og det har blitt mye dårlig mat. Tenkte og lage noe lettvint i dag også, men så fikk jeg ånden over meg og tenkte at en gang må man jo begynne så hvorfor ikke i dag, så da ble det i det minste skikkelig middag Og ikke så alt for ille lørdagsgodt heller, kokesjokolade og peanøtter Også er planen og ta en joggetur i kveld, men vi får se hva jeg orker, har gjort mye i dag.

Jeg tenker at det kan bli litt for mye, altså at de girer hverandre og dermed presser seg mer enn de kanskje bør fordi de ikke så lett kjenner at de er slitne.. La de for all del leke, men kanskje ikke hele tiden. Jeg ville iallefall tatt noen timeouter.

Leietur? Klikkertrening/triks? Ha høyet i nett e.l. så det tar lengre tid og spise? Mindre kraftfôr (om han får det) og mer høy for aktiviseringen sin del.

Jeg ville tatt hensyn til det i avl, men ikke satt fysiske begrensninger på individ, nei.

Er da vell bare og ta en rast det og sitte der til han har avreagert

Tenker det samme som tinkie, spøkelsesalder, evt bare en generell usikkerhet som gir utslag når det dukker opp ting som ikke skulle vært der, ting som er rare etc.

Jeg ville ikke sendt ut barn alene med hund, nei, med mindre vi snakker om gå tur i skogen bak huset hvor det ikke finnes andre folk eller dyr. Og det er i hovedsak pga hva annet som måtte befinne seg utendørs. Et barn skal slippe og oppleve og ta ansvar for ekle situasjoner som kan oppstå på tur med hund. Det kan jo også gå hardt for seg om det blir bråk og fort gjort og bli bitt om man er i nerheten.

Er det ikke generelle regler som sier at hunden skal være forsvarlig sikret når den ikke er under tilsyn? Så sånn egentlig har man ikke lov og gå fra en hund i bånd.

For min del er det ikke alder i seg selv som har noe og si, men mer det at man ikke vet hva man får. Hvor mye det har og si kommer jo an på hvilken hund og hvilket bruksområde man ser for seg. Skal man ha turkompis og familiehund så holder det i massevis at den er stabil og enkel (noe som ikke alltid er tilfellet dog, noen ting kan også komme først en stund etter at hunden er tatt ut av sitt vante miljø), men skal man ha en brukshund så er man litt avhengig av at hunden er trygg og stabil, men også at den har fått et godt grunnlag mtp utvikling av lek og treningshode, jo eldre den blir jo mer viktig vil det være. Aldersmessig så blir en brukshund mindre verdt for meg, spesiellt om den ikke selges ferdig utdannet, fordi den blir eldre, den har færre år igjen av glansdagene sine og skal jeg ta sikte på og utdanne en redningshund feks så begynner jeg ikke med en 4 år gammel hund, rett og slett fordi jeg vil ha mest mulig igjen for de timene jeg legger ned i hunden. Sett bort ifra sosialisering, miljøtrening og pregingsbiten så hadde jeg ikke hatt noen kvaler med og kjøpe en 1 år gammel hund feks, men det er vanskelig og ikke se bort ifra noe så viktig også. Også er det noe med forholdet man får til de man har fra starten av kontra det man får til en voksen hund, jeg har et kjempeforhold til varga og hun til meg, men vi kommer aldri til og få den samme kontakten som jeg hadde med malamutene mine(og da tenker jeg ikke på at jeg ikke er glad i henne på samme måte for det er jeg, men det er noe mellom oss som ikke er helt der, jeg får ikke helt tak på henne). Jeg kommer til og få jobbe hard for og få vekk sårene hennes som henger igjen etter harde treningsmetoder, manglende sosialisering og miljøtrening og manglende stimulering som unghund. Så for min del så er det kanskje ikke så mye verdien i hunden, men mer usikkerheten på hva man får. Usikkerhet er det med valper også, men der har man jo da muligheten til og påvirke mye selv både mentalt og fysisk. Jeg kommer alltid til og foretrekke valper og da valper som er så små at de fortsatt ikke har lukket vinduet for sosialisering. Jeg skal kjenne både hund og fører godt før jeg betaler mye for en brukshund.

Det er ingen hunder som skal angripe uprovosert, ikke schæfer og ikke andre, problemet kommer jo da når mentaliteten kanskje ikke et helt på plass, derfor er valg av oppdretter og linjer veldig essensielt. I en så stor og populær rase vil det være mye rusk også, fordi folk får solgt valper uansett og det åpner for mindre seriøse oppdrettere. Om schæfer egner seg som førstegangs hund kommer egentlig an på hvordan du er som person. Vi mennesker er jo forskjellige, noen er harde, andre er myke, noen er hands on andre litt mer konfliktsky, noen er konsekvente andre mindre. Og schæfer er i utgangspunktet ikke noen vanskelig hund, så om du bare evner og holde den i øra og fortelle hva som er rett og galt når det kommer til vakt så burde det være uproblematisk. Kpnsekvensen av og ikke være egnet resulterer neppe i at en stabil hund blir agressiv, men det kan resultere i et mindre trivelig hundehold, med stress, lyd og utagering.

Jeg for min del vil ha tispe, uansett. Jeg har hatt begge deler og funnet ut at jeg går best sammen med tispene. Og skal jeg ha 2 hunder skal jeg vertfall ha 2 av samme kjønn, for og slippe stress med løpetid etc. Om du vil ha labrador og sch sammen så tror jeg ikke det spiller så stor rolle hvilket kjønn du velger. Hunder som bor sammen og vokser opp sammen går stort sett bra sammen også. Sch og labb vil jeg ikke si er mye like nei. Sch er førerorientert labb mer selvstendig. Sch har litt vakt, labb har ikke noe vakt. Etc, men på ulike måter er de begge fine og forholdsvis enkle familiehunder.

Mine tanker: schæfer, kan ha en del stress/usikkerhet/lyd og litt varierende hvordan de er med andre hunder. I tillegg må man gjøre gode forundersøkelser da det finnes mye rusk når det kommer til helse, men finner du en som er bra så.kan det være en fin hund til ditt bruk. Noe jaktinnstinkt men som regel kontrollerbart. Mitt inntrykk er at det ikke er så stor forskjell på tispe/hannhund. Ingen hunder trenger hundegård eller stor plass, de trenger fysisk aktivitet og stimulering ute så kan de fint være rolige inne. Staff, trivelige og gøyale hunder, dog ikke nødvendigvis så trivelige mot andre hunder av samme kjønn. Har inntrykk av at tisper er bedre enn hannhunder på det punktet, men at det generellt er en rase som ikke lar seg pelle på nesa og går på heller enn og gi seg om det er noe. Sikkert fin til ditt bruk, dog ville jeg passet på og fått en som ikke er for ekstrem i bygningen, ser en del nå med korte snuter og hjulbente som fy og de sliter litt med fysisk aktivitet. Regner med disse er som alle andre får de utløp for sin energi og har regler og forholde seg til så er de rolige inne de også. Labrador, litt selvstendig, men trivelige enkle hunder stort sett. Kan ha mye energi og kan bli for glad i folk og dyr så man må regne med litt jobbing når det kommer til og ikke overfalle i hilsesituasjoner og passeringer. Finnes en del overhormonelle hannhunder, ellers har jeg inntrykk at det ikke er så voldsom kjønnsforskjell på labb, størrelse da. Samojed. Fine trivelige hunder, dog må du regne med og få en hund som ikke kan gå løs. Ikke så voldsomt mye pelsstell, men mye støvsuging i røytetida. Tror alle her kunne passet deg godt, så det kommer jo egentlig bare an på hva du vil prioritere av egenskaper og utseende. Labrador er nok det safeste valget.

De blir pakket inn i buret og blir med dit jeg skal. Den første jeg hadde ula alltid når vi kjørte, okei, når jeg kom dit jeg skulle så gikk jeg bare også fikk hun ligge til det var stille, da fikk hun også komme ut. Er det snakk om "oppbevaring" så har jeg gjort det enkelt slit ut valpen og legg den i buret da er det stort sett stille en stund, og etterhvert så blir det jo en vane bur=avslapping

Også må du jo huske det du sa selv, det er snart løpetid og det kan påvirke. Litt værre nå, men om en mnd så kanskje det er tilbake der det var forblitt siden