Malamuten

Synes alle kan rulle inn litt og slutte og overdrive, i begge retninger.

Hvor mye mindre for bruker dere egentlig sammenlignet med andre for? Jeg ser på anbefalt mengde, men det er ikke store forskjellen altså, sånn mtp at man sparer inn fordi sekken holder lengre.. dobbeltsjekka nå, og faktisk mener orijen at jeg skal fore det samme eller mer i gram enn på RC sitt adult for... Nei, synes det er avskrekkende priser altså(selv om det forsåvidt er forståelig mtp innhold osv).. Spesielt stor blir jo forskjellen da når feks RC (enten adult eller energi) alltid er og få på tilbud med ganske gode rabatter, betaler aldri mer enn 400kr for en sekk. Får glede seg til fryseplass og vom og hund tenker jeg så får varga bare klare seg i mellomtiden

Jeg tenker at som ung så har den jo enda mulighet til og utvikle seg og bli bedre, uavhengig av antall dårlige premieringer. Kodak kunne jeg stilt 100 ganger som unghund og han hadde ikke fått mye bra utav det, fordi han hadde en lang periode hvor han var en pen hund(typ funksjonabel osv), men ingen pen malamute, hovedsaklig fordi han manglet masse. Og det gjorde han lenge, og hverken mange eller få utstillinger ville forandret det, men så ble han voksen og da ble det plutselig noe helt annet. Derimot så tenker jeg at det kommer an på hva hunden har av feil/mangler. Masse kan komme, men som SFX sa, tegninger forandrer seg ikke voldsomt, lange rygger krymper ikke og vinkler vil ikke forandre seg all verdens det heller (etter en viss alder), så det er jo ikke slik at "alt" nødvendigvis er så lovende, bare fordi det er ungt. Og om man har et godt utgangspunkt da, en unghund som ser bra ut, fine vinkler, god pels, korekt farge/tegninger osv, men som også ser ung og uferdig ut så tenker jeg at det er ok og tenke at det kan forandre seg. Når ville jeg sluttet og håpe, tja, feks rundt normal modningsalder for rasen, la oss si 3 år. Og selv om man slutter og kalle hunden ung og lovende så er det jo ikke for sent og stille den senere om den skulle vise seg og bare være litt treg, eller fortsette og stille uansett og være fornøyd med exc eller ck eller hva man nå synes er ok. Selv bryr jeg meg som sagt ikke så hardt så jeg driter vell i om hunden er ung og lovende eller ikke, jeg stiller 2 ganger etter fylte 2 år og ferdig med det, uavhengig av resultat.

Har jeg lafset til bikkja, nei. Har jeg gjort ting som er feil/urettferdig osv i frustrasjon, ja det har jeg, men det er ikke refleks for meg og sparke hunden for at den sitter istede for og dekke, nei... Driftig hund? Det er jo såvidt det rører på seg jo... Tar seg tid til og veive litt mykt med halen, fekte rolig med ben, dårlig kamp/ingen lyd(bortsett fra i etterbevåkning) , koker ikke akkurat... Det er umulig og si sikkert noe annet enn det som foregår her, akkurat det vi ser, men bra er det ikke. Dyremisshandling? Nja, jeg synes ikke det er noe og lage ramaskrik over om det var et "uhell"(engangstilfelle hvor det ble litt for mye, kan skje den beste), dog bør det bli tatt på alvor og behandlet deretter som sak, for og sette et eksempel og for og formidle at slikt faktisk ikke er greit. For jeg garanterer at det er folk (også i politi og forsvar) som trener sånn, og verre til. og det er greit og sette et eksempel av det ene eller andre slaget.. Tror feks ikke det hadde skadet og tatt en opprensking på treninger feks og se hvordan det faktisk foregår og gjøre noe med ting om det er et gjentagende problem..

En fordel med og faktisk kutte ut raseavl er jo at man kan blande inn det man vil for raskest mulig forbedring både i sykdomsbilde, fysikk, mer eller mindre drifter osv, alt etter som hva man føler man mangler. Men for min del vil rasehunder alltid være å foretrekke, dog kunne jeg gjerne sett mer utkryssing i mange raser, bare godkjent og dermed også både litt nye gener der det trengs OG få rasehund. For rasehund for meg er ikke 100%rene blodlinjer osv, det er stambokført, oversiktlige linjer, med et visst utseende og egenskaper. Kunne ikke brydd meg mindre om det var andre raser bak i stamtavla så lenge de er brukt med et formål og hunden ser ut som og oppfører seg som den skal(hvertfall etter noen generasjoner). Jeg vil bare ha mulighet til og ha størst mulig sannsynlighet for og vite hva jeg får, både av sykdommer, bygning, utseende osv.

Nja, jeg er ikke helt uenig med han jeg.. Noen sykdommer er både genetiske og menneskeskapte(i den forstand at vi fremelsker det feks ekstreme fysiske trekk) og jeg grøsser når jeg tenker på enkelte raser og hvordan ståa er, og det er i aller høyeste grad menneskeskapt. Og det fortsetter, selv i 2013 i opplyste Norge er det ufattelig mange som ikke vet, ikke tenker eller bare ikke bryr seg, og så lenge den gruppen består av mange nok vil utvikling i riktig retning ta tid, vertfall når ikke nkk, raseklubber, dommere gjør en helomvending og virkelig går inn for og påvirke der de kan... Helt horribelt. I tillegg har man jo en del sykdommer og skavanker som mange med viten og vilje avler på, noen fordi de ikke mener det er så farlig, noen fordi det eneste som betyr noe er om foreldre dyret er uch eller jobber bra, noen plasser rett og slett på grunn av linjeavl/innavl, og det verste med det er at det i mange tilfeller ikke er pga liten bestand... Blandingshunder er jo et produkt av raseavl de også, opprinnelse forsvinner ikke på en generasjon liksom. Det sagt så hadde det selvfølgelig ikke løst alle sykdomsproblemer med og kutte ut raseavl og bare avle blandinger, det kunne nok hjulpet på noe, men det eneste som er riktig på sikt er jo at man strammer inn på krav, opplyser folk og virkelig får til en endring i tankesett, både oppdrettere, dommere, kjøpere, klubber osv.

Ja, jeg ser det, men at den demper trenger ikke ha noen sammenheng med hvor den blir truffet. Spiller ingen rolle uansett, bra er det ikke, det er for mye for hunden. @2ne kom igjen da, kan du ikke begrunne istedet for? Hva er det du vil frem til når du snakker om at det er det samme for hunden om det er uhell eller med vilje? Hvor er sammenhengen mellom det og denne diskusjonen? Jeg lurer oppriktig på hva du mener og hva poenget ditt er ifht det som diskuteres. For utover det at det er vondt uansett (det er vi enige om alle sammen i den tråden her tror jeg) så skjønner jeg ikke hva som var galt i tabris sin påstand og hvorfor du flere ganger mener at det er det samme, uten og utdype mer? Diskusjon og kverulering er ikke det samme, beklager om jeg tok feil da jeg følte det som kverulering. Jeg komenterte ikke videoen av deg og Nora fordi jeg ikke ser sammenligningen.. 1. hun virker ikke i nærheten av så stresset/dempende/krypende som politihunden. 2 hun kontrollerer ikke deg 3 hun ser ikke ut som hun går og venter på at du skal denge henne når som helst. Det var oppførsel. I tillegg til det så er ikke Nora en skarptrent politihund, og hun slipper og bli presset på den måten og i den tilstanden som politihunden er i og bli korrigert med spark i tillegg. Utover det igjen så er dette feil uansett. Om den hunden er trent så hardt og derfor oppfører seg slik så er det hverken pent, greit eller bra. Om det ikke har noe som helst med treningsmetoder og gjøre, kun "mentale brister" så er det ikke det spøtt bedre. Det er ikke snakk om en lp ekvipasje. Det er snakk om en hund som blir utsatt for press i en allerede presset situasjon toppet med korrigering. I tillegg til det så er det absolutt ikke bra for samfunnet, om bikkja er så skral så burde de holde seg langt unna skarptrening, den takler det jo ikke. Det er jo skummelt og slike tilfeller som kan føre til bitt og ekle episoder. Og hundetrenere på det nivået der burde være i stand til og forstå hund, lese kroppsspråk og signaler osv, allikevell valgte denne mannen og først trene med hunden, så fysisk korrigere en allerede veldig stresset og redd hund, som antagelig ikke burde vært på trening i utgangspunktet, både for hans og andres del (om vi går utifra at hunden har mentale brister).

Har sett den 5 ganger nå og det er nok hardere enn jeg syntes det virket som den første gangen jeg så den. Lyden virker og komme fra klirr i halslenke? (ikke at det er noe bedre og sparke hunden i halsen altså, men det er jo en forskjell på om en slik lyd kommer fra sparket som treffer hunden eller klirr i metall lenke.)

Noe kan jo være fordi folk ikke intereserer seg for det, noe kan være at man føler seg dårlig, jeg hatet feks løping, typ coopertest osv fordi jeg ikke liker og løpe, jeg har ikke løpekondis og blir da hengende etter, og det er ikke gøy, og kanskje spesielt i en alder der man gjerne skal være både perfekt og ikke skille seg ut eller noe som helst (ikke alle som er helt over det på vgs heller), noe går nok på typ dusjing osv, at noen synes det er ubehagelig. Det er jo vanskelig og komme med fasit, da det vil være så utrolig individuelt. Jeg har alltid vært fysisk aktiv, spilt både fotball, håndball, drevet turn, konkurransesvømming, riding mm, så hos meg var det på ingen måte at jeg misslikte fysisk aktivitet, dårlig på løping over lange distanser var jeg uansett (og er enda). Men tenker at aktiviteter hvor det er lett og skille seg ut (helst da i negativ retning) fort kan bli en slik som enkelte missliker. "ekstreme" prestasjoner vet jeg av erfaring funker dårlig i en gym time, feks hadde vi joggetur i skogen flere ganger på videregående, ingen ekstremsport, men for de som aldri jogger, eller er spesielt fysisk aktiv utenom gymmen i gang i uka så er det ekstremsport og mange missliker det. fordi de misslykkes, men også fordi det blir for tungt. Noen er litt forsiktige av seg og liker ikke ballspill med harde baller feks, i frykt for og få de i hodet osv. Husker favoritter hos oss har vært innebandy, kanonball og et eller annet jeg ikke husker hva vi kalte. Det gikk iallefall ut på og bygge en løype av ringer, madrasser, tau osv også var det ikke lov og trå på gulvet også leke "sisten" oppå der og unngå og bli tatt eller trø på gulvet.

Skjønner ikke at det ikke skal gå an og finne en som fatisk vet hva h*n snakker om når man skal lage slike artikler..

Nei, vet du hva, det er ikke fordi du mener noe annet som gjør at jeg (kan bare snakke for meg selv) føler at du kverulerer. Definisjonen av vold, er 2 ting påførelse av smerte, stress, ubehag (dette er faktisk hunden som avgjør hva som er hva), det er på ingen måte opp til meg og definere at varga ikke tar skade av at jeg poker henne i siden, viss alt annet tyder på at hun gjør det, sant? Det som selvfølgelig kan defineres er jo hvor mye stress som er greit, men det tror jeg de fleste av oss klarer og ha et fornuftig syn på. At du utsetter dillehunden din for ubehagelige ting som feks og dusje da, som hun må, kan jo være misshandling, pr definisjon, men nå tror jeg faktisk at du er såppas oppegående at hadde hunden din vært så sart at du måtte misshandle henne vær dag, så hadde du avlivet istedet. Ikke torturert henne gjennom alt mulig rart bare fordi du vil ha henne her. Men, ja. dagligdagse ting kan også være misshandling om det gjøres med vilje, holder man liv i en hund som har det vond bare av og leve og gjennomføre dagligdagse ting i stor grad, ja så er det dyremisshanding og det faller inn under definisjonen om og påføre stress/smerte osv med vilje. Altså er det ingen motsetning i de to. Og siden jeg tillegger deg den egenskapen og ikke misshandle dyret ditt så forstår jeg ikke helt hva du prøver og si helt, utenom det som vi andre sier allerede? Og tråkke på hunden ved uhell osv er ganske ut av kontekst, så jeg vet ikke helt hvor du vil med den. Poenget til Tabris var jo bare og poengtere at det ikke er opp til hundeeier og avgjøre hva som er lite, passe og for mye VISS hunden sin reaksjon og kroppsspråk sier noe annet. Feks: Jeg kan jo unnskylde meg så mye jeg vil med at Jeg poka jo bare i hunden, det må hun tåle, eller jeg heva bare stemmen litt, det dør hun ikke av, men viss alle signaler fra hunden tyder på noe annet så er det jo ingen unnskyldning? Fordi det er ikke min oppfatning av hva hunden bør tåle som er relevant for hvordan hunden tar ting, det eneste som er relevant der er hvordan hunden opplever det, og det vil variere på nervefasthet, drifter, tidligere opplevelser osv, ikke hva jeg mener. Også, du gjentar og gjentar at jammen, hva så om det er uhell, hva er forskjellen for hunden osv. Nei, hunden får antagelig like vondt, det er vi nok enige om. Mentalt kan det være en forskjell, det er en mye større mentalbelastning og gå konstant og være redd fordi man forventer, har trusler hengende over seg osv, men det kommer an på settingen. Men hva mener du med utsagnet ditt forøvrig? Ja, hunder får vondt uansett, også? Er det da greit og utsette hunden for vold med vilje feks i en treningssituasjon fordi det ikke er verre (nødvendigvis) enn om man tramper på den? Jeg ser hva du sier liksom, men jeg klarer ikke forstå sammenhengen med diskusjonen forøvrig eller hvor du vil med det?

Samme tenker jeg. Tror de fleste av oss er fysisk borti hundene våre en eller annen gang (og det synes ikke jeg er noe galt i utgangspunktet, fysisk korrigering er ikke nødvendigvis vold uansett om det gjøres med bånd, hender eller føtter). Men det kan man jo ikke si høyt...

Tja, nå er det sjelden jeg tenker på det over hodet så akkurat når jeg bruker begrepet skal jeg ikke svare på, men det er ikke uvanlig for store raser, spesiellt hannhunder, at de ikke får bredde og tyngde før 3 års alder (+-). Så det kommer jo veldig an på rase, dessuten så har man jo den at når man kommer over i åpen klasse så får man sjelden "fordeler" av ung hund lengre, så en hund på feks 1 år vil kanskje få lovende i kritikken eller noe annet som antyder at den er i vekst og vil forandre seg litt, det får man ikke like mye av når hunden er 2,5 liksom.

Nå setter du jo igjen runddansen igjen sikkert Selvfølgelig er det hunden som avgjør, i den forstand at hunder er forskjellige og det en tar som en korreksjon blir misshandling for en som er litt veikere. MEN, kriteriet for vold er, uavhengig av styrke, at det påføres med vilje. Så det er to ting som avgjør, om hunden opplever det som stressende/det er skadelig/det er vondt OG at det er påført med vilje.

Ja, men ikke med vilje. Man kan ikke alltid styre alt som skjer, dessverre. Hunder kan også være uheldige og påføre seg selv smerte og ubehag, eller andre. i verste fall så får man jo da ta et standpunkt om hunden har det bra i livet om den bryter sønder og sammen av et lite uhell, viss ikke må det bare gå på tabbekvota. Det er uansett en stor moralsk forskjell og påføre hunden ubehag MED VILJE. Og ikke i nødverge eller noen ting, men som her i en treningssituasjon, med en hund som allerede er ukomfortabel. La oss si at denne hunden ikke er trent hard, den er bare utrolig miljøberørt, vell da burde den for det første ikke bli skarptrent, det er skummelt og den burde for det andre slippe og bli utsatt for situasjonen, som hverken er nødvendig eller smart (om hunden er så nervesvak). Det er også en forskjell på det mentale stresset. En hund som er i en situasjon, hvor den for det første kjenner seg igjen (tidligere erfaringer lærer hunden og gå og være på vakt, gå og vente på at det smeller og det er stress) og for det andre ser at den kommer, når eier blir sint. Jeg hadde uten tvil foretrukket et uhell fremfor en person jeg er redd for som står og truer meg og jeg vet (evt tror jeg vet) at nå får jeg juling, blir drept etc. Vondt blir det uansett, men det mentale stresset i den siste er ikke godt. Du kan kverulere så mye du vil, men jeg tror ikke hverken du eller noen andre her inne ikke forstår eller mener at det er forskjell på og bevisst forårsake smerte/stress og det og være uheldig en gang i blant, selv om hunden vil få vondt okke som.

Det synes jeg også. Så jeg reagerer mer på helheten, at hunden hele tiden nervøst går og kontrollerer eier, antagelig fordi den har blitt trent hardt, selv om denne ene som kom på film ikke ser spesiellt ille ut. (Tar høyde for at videoen er dårlig da og at det er vanskelig og si)

@Ane Varga kan gjøre det samme, dvs hun klatrer/holder ikke, men hun kan nafse. Aner ikke hva som er grunnen til Nora, men hos Varga er det iallefall et snev av usikkerhet. Mens de er ved henne gjør hun sjeldent noe (men jeg kan se på kropsspråket at hun er en smule ukomfortabel), men med en gang de reiser seg/rygger/snur ryggen til etc, altså med en gang de tar vekk presset så blir hun "tøff" nok til og gå etter og markere seg/varsle. Hun gjør det dog ikke på folk hun kjenner til vanlig, møter vi folk på tur som vi kjenner kan hun gjøre det (har nok noe med settingen og gjøre, sistnevnte synes hun er mer stressende enn hjemme eller på trening). Men som hos deg så er det ikke et stort problem, for det er ikke så mye alvor i det, men selvfølgelig noe jeg gjerne skulle hatt vekk da folk kan bli skremt/synes det er ubehagelig. Jeg gjør med det problemet som jeg gjør med alt annet, stopper henne og sier nei når hun gjør det, prøver og unngå at hun får mulighet til og noen gang gjøre det og ellers så jobber jeg med det som egentlig er problemet, stress og usikkerhet. Og jeg jobber med det i alle settinger og på et veldig generellt grunnlag. Det hjelper. Feks som jeg skrev i akkurat nå her om dagen. Varga bruker og løpe og bjeffe på folk vi møter i skogen, om hun går løs. Jeg får ikke til og stoppe henne da. Det har vi ikke trent noen verdens ting på, da det er litt vanskelig og trene på uten og skremme folk og påføre andre ubehagelige opplevelser. Derfor har Varga gått i bånd eller langline der det er folk (hun gjør det ikke i line, bare når hun er løs) og løs der det ikke er folk. Har ikke trent noen ting på det. Her om dagen møtte vi en man i et ubevoktet øyeblikk, hun var ganske langt unna meg og ganske nære mannen, og mannen hadde staver med seg noe som fyrer henne ekstra. Kanskje et halvår siden sist, da gikk det ikke så greit, denne gangen tok det 2 innkallinger før hun kom og før jeg fikk kalt henne til meg var reaksjonen hennes mye mindre og mildere enn før. Poenget mitt, det skader ikke og trene på enkelt ting, men det er ikke alltid at den enkelttingen er det egentlige problemet.

Mtp hvordan saker i politiet bruker og bli løst, hvor lite prioritet dyremisshandling har og etter og ha lest uttalelsene i NRK sin sak så ser jeg ikke for meg det helt store, men man kan jo kanskje bli positivt overasket.

Slutt helst før du blir det da, så du slutter positivt

Ingen direkte forslag, men et generelt tips, ut.no appen (evt nettsiden) er genial, masse ruter samt info om lengde og vanskelighetsgrad.

Det jeg personlig reagerer mest på er at det er dumme uttalelser fra en "ekspert". Dvs folk leser det han sier, folk er muligens litt lettere og påvirke også når det kommer fra "fag folk".

Jeg hadde ikke giddet det, men det finnes jo ting man kan gjøre, se på tv samtidig, strikke, sitte på sonen, etc evt om hunden holder på selv så kan man jo finne på andre ting. Men et kvarter trav (kan jo være så mye som 3 km) i 15% stigning er jo faktisk litt, ikke noe voldsomt, men nok til og gjøre en forskjell om man gjør det annenhver/hver dag i tillegg til det man gjør ellers. Og dobler man det så begynner vi jo og snakke, 6 km bakkeløping er faktisk en del trening. Sånn mtp muskler og kondisjon.

Det kan være mange grunner til at de forandrer seg, alder, modenhet, hormoner/ubalanse i kroppen, usikkerhet, trøst(kanskje han har en dårlig dag eller periode feks forårsaket av hormoner). Forøvrig ikke noe mer logisk at han begynner og dominere om han ikke har gjort det før enn at han forandrer preferanse på nærhet, begge to er jo forandringer som må skje

@Ane Du skal jo ikke ignorere, du skal jo gjøre noe, bare ikke bli sint/frustrert/irritert (det hjelper ikke) og jeg sier ikke det på en dømmende måte, jeg har hatt to dillehunder selv og vet at det både er frustrerende og irriterende noen ganger, og noen ganger så mye at man gjør feil, det hender. Og at hun ikke hører på komandoer er jo ikke så rart, det er jo der man må jobbe. Det kan ta lang tid og det kan kreve mye arbeid, men det vil hjelpe. Til slutt. Du kan jo bruke bånd til og fysisk hindre henne i og forlate plassen sin, men samtidig ta deg tid/ork til og trene selvkontroll, altså ikke bare fysisk hindre henne, men begge deler. Båndet hindrer henne om hun bryter, i tillegg så går du og legger henne igjen hver gang hun forsøker og bryte. Jeg ville ikke trekt meg fra en slik hund og la henne vinne på knurring o.l. nei, men kanskje forandret fremgangsmåte, kanskje er det bedre for denne hunden at du er sta heller enn sterk og heller bare holder stand. Pek i gulvet/buret og si legg deg og hold det mentale presset til hun legger seg, uten og poke henne eller noe annet fysisk. Det kan ta litt tid, men er du konsekvent og ikke gir deg så vil hun jo etterhvert skjønne tegninga. (snakker ikke om mental misshandling her altså, men bare at du er der og ikke gir deg før hun faktisk legger seg, uten og bruke fysisk korreks). Og selvfølgelig viktig at du holder deg rolig, er du forbannet så vil hun merke det selv om du ikke tar det ut på henne. Redningen her har vært gode rutiner, og det å være litt smart med når, hvor og hvor lenge man trener. Feks ikke trene når man er irritert. Da gjør man noe annet, feks setter hunden ut når man vet man skal bruke maskin, så man slipper hele problemet den dagen. Skrur av lyden på snap chat etc. Ikke trene for lenge i gangen, det vil mest sannsynlig bare føre til at man blir frustrert og ender med og ødelegge mer enn man fikser. Hender det noe når man har en dårlig dag og man kjenner at man ikke takler det serlig bra så bit tenna sammen og ignorer den ene gangen istedet for og lage en negativ greie utav det. Og selvfølgelig må man jobbe med seg selv og huske på hva som er rasjonelt og lurt, selv om det ikke er så lett alltid, men gode rutiner hjelper mye der. Er det vanskelig og huske så går det an og sette en lapp ved kjøkken maskinen feks som en påminner

Om hunden din faktisk skulle forsøke og dominere deg så tror jeg ikke du har behov for og spørre, da hadde du nok merket det. Han sitter nok bare der fordi han liker det